Jump to content

Morten Vinje

Members
  • Posts

    4,060
  • Joined

  • Last visited

Posts posted by Morten Vinje

  1. Jeg mistenker at flatespenningen mellom de friksjonsutsatte delene forårsaker at smørefilmen kolapser når flatene ikke beveger seg i forhold til hverandre. Når flatene settes i bevegelse, gjenopprettes smørefilmen - jeg kommer ikke på noen bedre forklaring i farten enn at dette omtrentlig tilsvarer en "plane"-effekt. Til verktøymaskiner finnes såkalt "vangeolje", som skal tåle forholdsvis høyt statisk trykk uten at smørefilmen kolapser, men denne er forholdsvis tynn. Vedheftegenskapene kjenner jeg ikke, og vet derfor ikke om den egner seg godt til formålet ditt - men det kan være verdt et forsøk. Videre tror jeg at et molybdenbasert fett kan være greit å prøve, men jeg ville sett nøye på bindemiddelets viskositet ved ulike temperaturer. Et annet fett verdt å prøve er et basert på PTFE (Teflon) - men også her vil bindemiddelets egenskaper være avgjørende for temperarturegenskapene og dermed hvorvidt det kan brukes i praksis til smøring av en DA-mekanisme. Litt kjipt om man i selvforsvar mot isbjørn oppdager at hanefallet tilsvarer åpningen av en gassfjæret bakluke på en bil.

     

    Jeg vil tro at både Molybdensulfid og PTFE i seg selv tåler de statiske trykkene mellom de aktuelle flatene uten problemer - kunsten er å få stoffet til å bli der det skal være...

     

    Pro-Long Marine-grease kan også være verdt et forsøk. Har 1 kg av dette stoffet hjemme - kanskje jeg skal forsøke å blande det litt tynnere med vangeolje...

     

    kanskje jeg skal sende deg en liten mengde av hver?

  2. En sånn diger dælj ja. Da ville vel jeg tro at det ikke er snakk om å lade så store mengder at smøring av hylsehalsen skulle være et spesielt stort drawback :-)

     

    villmann; jeg ville smurt hylsehalsene ørlitegrann før pressing, og Imperial-voksen (for eksempel på http://www.sinclairintl.com) anbefales på det varmeste. Smøring gjør materialbelastningen i hylsa minimal, og bidrar dermed til bedre levetid på hylsene dine.

  3. .35Whelen:

    Har heller tro på at det kan variere med fabrikant, og i en del tilfeller innenfor én fabrikants ulike produksjonslot-er. Utvidelse av hettelommen har med trykk, materiale (eller legering ettersom det stort sett alltid er snakk om messing) og godstykkelse. Dersom vi betrakter standardiserte trykk, vil produsenten sannsynligvis forsikre seg mot variasjoner innenfor disse faktorene, og derfor safe seg i riktig retning - altså å standardisere et trykknivå som ligger under det selv den svakeste hylsa som forlater produksjonen tåler.

     

    Forskjellen på hvor høye trykk ulike hylser tåler ligger i hvordan de er konstruert/dimensjonert. I mindre til middels store hylser, vil du typisk finne at de med små hetter tåler høyere trykk enn tilsvarende med store. Nyere patroner, som for eksempel de kompakte magnumene (WSM, RSAUM og denslags) er ofte konstruert for høyere arbeidstrykk enn sine tilsvarende forgjengere, men har fremdeles store hetter. Dette er kompensert for ved tykkere gods i hylsebunnen og noe oppover veggene.

     

    Men som sagt; også her er det variasjoner mellom produsentene - det er akkurat dette man må ta høyde for; at man plutselig en dag sitter med en ferdigladd "svekling".

  4. Dette tyder nok på at du ligger litt for tett opp mot rødstreken i forhold til mine preferanser. Siden fenomenet oppstår i alle patroner du lader for, er jeg redd det reflekter noe av "ladefilosofien" din ;-)

     

    Jeg tror jeg ville revurdert ladningene, var jeg deg...

  5. Du Bamrud - jeg har veldig lenge tenkt at det må lønne seg å gløde før førstegangsskyting/skyteforming - spesielt om hylsa allerede er kaldbearbeidet såpass mye som det tross alt er å utvide halsen fra 308 til 358. Jeg har aldri ført erfaringene mine på papiret, så jeg har ikke annet enn synserier å komme med. Men at det er en forskjell, er jeg sikker på. Jeg tror den er ganske stor også, faktisk.

  6. Levetid på hylser avhenger av en rekke faktorer - ikke minst som du selv skriver; hvordan hylsene i utgangspunktet er behandlet. Første gangs ompressing kan i hovedsak avgjøre levetiden på hylsene, omtrent like viktig er om hylsene helpresses eller halspresses. Ved ompressing av hylser, er det avgjørende for levetiden at materialet er mykt, ellers vil det oppstå sprekkdannelser i materialet - og da er levetiden allerede rdusert. Sprekken i halsen på den ene hylsa du nevner her har nok vært der siden du presset den om, så har den vokst seg større hver gang hylsa har blitt belastet; under avfyring og pressing. Gløder du før ompressing og halspresser deretter, får du hylser som holder lenge. Jeg har noen 300Whisper-hylser som er skutt over 15 ganger, og de er presset om tilsvarende dine 30-06-hylser (221 Rem Fireball utvidet til .30). Jeg glødet før ompressing...

  7. Fabrikknye hylser er naturligvis stive som bare det. klart de må glødes før ompressing (andre også, for den sakens skyld). Til sammenlikning har jeg presset 221 Rem Fireball fra både 222- og 223-hylser med godt resultat, og det er en enda heftigere operasjon å få til. Det må selvfølgelig gjøres riktig.

  8. Har sett stadig flere bemerke at hylser til .222 Rem har blitt dyre, og kom til å tenke på et alternativ som bør funke utmerket. Langt, langt bak i hodet svever noen minner om at jeg faktisk har prøvd det også, men husker ingen detaljer rundt det. Nuvel - tanken er som følger:

     

    .223 Rem-hylser smøres godt, presses i .222 Rem FL-die og trimmes til riktig lengde. Og vips; har man 222Rem-hylser fra en kilde som er billigere og vesentlig mer tilgjengelig. Det gjør heller ingen ting at 223-hylsene er spec-et 5000 psi høyere enn .222-hylsene heller; 55 000 psi mot .222-ens 50 000 psi - da skulle det være mulig å lade dem litt sprekere enn vanlig.

     

    Jeg tror ikke at en eventuelt tykkere hylsehals skulle by på problemer, og det begrunner jeg med at jeg presser mine .300 Whisper-hylser fra .223-hylser - uten behov for dreiing av hylsehalsene. 300 Whisper er basert på .221 Remington Fireball-hylsa, som igjen er en nedkortet .222 Rem, så dermed skulle det gå helt fint. I verste fall må man dreie ned halsen en smule, men slik jeg ser det er dette bare fordelaktig ettersom man får rettere hylser og dermed bedre presisjonspotensial.

     

    Det man derimot skal passe litt på, er hylsevolumet. .223 har mer gods i baken og noe tykkere vegger i den nedre delen av hylsa. Dette skal man selvfølgelig ta hensyn til, og ikke bruke .222-ladninger direkte. Her bør man absolutt begynne lavere og heller jobbe seg opp. Men det er jo gammelt nytt for hjemmeladere.

     

    Noen som føler for utfordringen, gjør noen forsøk og poster resultatet her?

  9. Joda - den faglige forståelsen av hva som skjer er på plass. Det jeg egentlig etterlyser er den praktiske tilnærmingen - erfaringene om hva som virker og ikke vil jeg tro har kostet noen år med prøving og feiling. Det er akkurat dette hjulet jeg ikke har lyst til å finne opp på nytt. Meeeneeh - når jeg først har et komplett sett, blir det ikke allverden å lage saker og ting for andre kalibre.

     

    Men akkurat nå er de fleste praktiske detaljene rundt dette med kulepressing uklare og en del sikkert fraværende, derfor håper jeg på en rekke oppklarende postinger i denne tråden. Får jeg bra resultater med hjemmepressede, mantlede kuler, kommer jeg til å skaffe meg en eller annen 6mm riflepatron for mengdetrening.

  10. Har vurdert å begynne å presse kuler selv, men mangler en del info på hvilke muligheter som finnes, og hvem som leverer utstyr til dette. Jeg har hørt om Corbin og sett ei presse derfra, og det ser bra ut - men finnes det noe annet? Kan man bruke ei vanlig, kraftig enkeltstasjons ladepresse - og i såfall; hvor stort kaliber kan presses? Hvordan er det med hulspiss - finnes det løsninger for dette?

     

    Hvordan er det med mantling av hjemmepressede kuler? Jeg har hørt at .22lr-hylser kan brukes til mantler på kuler opp til 6mm - stemmer dette?

     

    Noen informative linker ville vært supert :-)

  11. Det er mye mindre arbeid å nappe ut pipen.

    Denne brakte frem en gammel traume:

    I hine hårde skulle jeg bytte pipe på ei låskasse, og den satt noe hel innerst inn i gamperæva godt fast. Jeg hadde låskassenøkkel, hydraulisk pipestikke og det hele - alt var rigget opp etter boka og vel så det. Men løsnet den? Neida - pipe og låskasse satt som om de skulle vært laget i ett stykke. Så kom forlengelsesarmen fram (et drabla langt rør) på låskassenøkkelen, så heiv jeg meg på. *DINK* sa det, og jeg kjente den ga litt etter, men så bråstoppet det igjen. Mens jeg sto der og klødde meg i hodet, kom en gammel baneskytter inn og mimret ettertenksomt; "Krag Jørgensen ja, det er vel ingen som lager låskasser med linksgjenger nå lenger..."

     

    Krag? - tenkte jeg. Å f*en - KRAG! - konstaterte jeg! Og slik sprakk jeg min første (og hittil eneste) låskasse i rent fravær av fokus på hva jeg egentlig holdt på med :oops:

  12. Det er mye mindre arbeid å nappe ut pipen.

    Og skal du først ha gjenger på enden, ville jeg ikke godtatt noe annet...

    Men dette er gammel etterkrigsmauser - ingen garanti for at løpet er konsentrisk. Jeg ville spent opp og rettet av - om ikke annet så for å ha et sylindrisk og konsentrisk parti å spenne opp på igjen...

  13. Du har i all hovedsak oppsummert det som skal til: Drei en pilot som entrer munningsenden av løpet med sugepasning, spenn opp på roterende senterspiss og drei et sylindrisk stykke for fastbrilla, så har du ordnet det for det du skal gjøre. Ikke noe hokus pokus dette her.

×
×
  • Create New...