Jaktdagbok med bilder (rådyr og bjørnejakt)

For mange jegere er jakten for fullt i gang, ikke alle som venter til 10.09 eller 25.09 selv om disse datoene også selvskrevne datoer.

Jeg begynte den 15.08 på bukkejakt på Vega, 2 fine bukker ble felt i blandingsform av drevjakt og snikjakt. Begge var sekstakkere, en som er på retur (merkbare spor etter harde kamper) og en som var på opptur.

Ellers har jeg noen meget gode bilder av to ungdyr som kommer mot meg på post, dette var utrolig morro! Må takke fotografen (min bedre halv del!) for at hun klarte å holde kjeft he he Fra spøk til revolver hun er en dyktig fotograf!

I farta!!!

Her begynner de å bli ganske nærme!

Her er dyrene på 4-5meter og får øye på meg...

Bjørnejakt

Så gikk turen over til Vemdalen i Härjedalen, (Jämtlan) her skulle vi jakte i 3 fulle dager etter bjørn. Kursing, trening av hund og personell ble unnagjort i Sverige tidligere på sommeren, hos Calle Ekstrøm og Rasmus Bostrøm som lærte bort litt tyvtriks når det gjelder jakt med drivende hund.

Jeg har en russer (russisk støver) som ble 1 år den 24.06, færsk så det holder men virket stødig når vi testet den på bjørn. Godt sporarbeid gjorde den så Calle mente at den og en spisshund skulle gjøre sitt i en eventuell bjørnesituasjon.

Første dag og første drev endte ikke i mye for min egen del, men kammerater som jaktet på andre siden av dalen hadde bjørnelos med en kareler og en blanding schweiser/kareler... den losen gikk flere km og kom nært postrekken men uten hell. Dag 2 skulle bli mere spennende for min og hundens del, bjørn ble observert på post, etter mye om og men fra jakleder fikk jeg endelig slippe hunden, det endte i los som gikk rett oppover fjellsiden uten at noen fikk skutt på bjørnen.

Etter dette drevet var over samlet troppene seg for en felles lunch og ny strategi ble lagt, jeg som måtte vente på hunden ble litt sen på denne samlingen og det neste drevet var mer eller mindre satt, jeg spurte hvor jeg skulle gå? Nestlederen trakk på skuldrene og sendte meg alene med hund opp i en ås, dette skulle jeg ikke angre på!! Nå ble det action!

Bilen var parkert og postene på plass da jeg akkurat har kommet meg over en "hygge" (hogsflate) slapp jeg hunden. ca 100m inni skogen braker det løs i full los, losen gikk stygg fort og temmelig rett frem så tenkte at det var et stort dyr. (vært hissig på hare/rev og til dels elg denne hunden) Nå har jeg fått en god del loser med hunden på "omentrent" alt som er i skogen, etter at jeg begynner å studere kartet på gps-peileren og så hvor hunden tok veien utelukket jeg det ene dyret etter det andre, konkluderte med at det enten var gaupe eller bjørn som sprang opp den bratte og steinete åsen.

Losen var nå ca 1,5km i fra meg og dreide over på andre siden og signalene begynte å bli svake, jeg hadde ikke annet råd en det Rasmus fortalte meg på kurs, løp!! jeg løp det jeg hadde opp åsen, men sikkel som bare Bjørndalen får til og blodsmak i munnen kom jeg endelig opp. Fremdeles kunne losen høres ca 400m nedi dalen/juvet.

Nå sto jeg over en kjempeutfordring! Sikten var nemlig 10-15m, tette einebusker og gran/furtrær samt at det var til dels kuppert terreng gjorde sitt til at jeg IKKE gikk etter hunden der. Hadde ingen andre skytter som kunne støtte meg hvis det spratt opp en bjørn på det holdet.

Etter noen minutter fikk hunden tap, den begynte strak å lete etter spor.

Jeg studerte gpsen nøye og så hunden gjorde et virkelig godt stykke arbeid, den sikk sakket og ringet åsen ved siden før den fulgte nøyaktig bakspor, har dyret snudd tenkte jeg? ligger det i tetta rett foran meg?

Hunden var på tur mot meg uten å skjelle, men jeg sto klar i tilfelle det plutselig skulle komme noe... ingenting skjedde (følte meg litt lettet samtidig, var ikke høy i hatten!) og jeg skrøt og klappet hunden før jeg sendte den ut på nytt, nå har det gått ca 15 minutter uten at den har loset.

Jeg fulgte spent med på gpsen om hvor hunden var på tur, nesten rett i fra meg i en meget betenkelig rett linje? Der!!, ikke før tenkt tanken begynte hunden å lose, nå var den ca 300m unna, og losen gikk skrått i fra meg mot den siden jeg gikk opp.

Gode råd var dyre, jeg hadde ikke annet valg en å forflytte meg så raskt som jeg både turte og var fysisk kapabel til. Jeg måtte smått stoppe og lytte for å gjøre noen strategiske forflytninger etter hvert som losen pågikk. Jeg merket at losen ble sterkere, enten vind eller så er hunden på tur i mot meg tenkte jeg. (hunden er ca 5-700m unna)

Jeg tar utgangsstilling, sjekker sikring på våpen samt en kjapp titt på kikkerten for å sjekke hvilken gange den står på. Losen blir sterker og sterkere!! Intense sekunder dette!

20 sekunder senere ser jeg plutselig noe brunt som kommer løpende bak ei gran, avstanden er ca 20m!! Jøss det er en bamse!!! Den kommer rett mot meg for den har enda ikke oppdaget meg. Trådkorset følger brystkassen på bjørnen hele tiden, jeg holder og holder, helt til den er på 10 meters avstand!!! Da får vi øyekontakt, husker det som om det var for 1 minutt siden! Den prøver å tverrvende skrått opp til høyre fra meg, da får jeg en 3/4 dels slagside på bamsen, noen hundredeler senere forlater den første blyklumpen munningen på Tikkaen, stjernetreff!!! Bjørnen gjør en delvis kollbøtte og et slags dødsbrøl høres, (det sitter i ryggraden!) Jeg repeterer og smeller en til, da først har jeg kontroll på situasjonen. Bjørnen ligger enda og spreller mellom noen steiner da jeg gir den nådestøtet i nakke/rygg.

Her ser dere avstanden til meg og hunden, bilde er tatt med mobilkamera så ikke den beste kvaliteten men dere får et inntrykk av hvor nært det er! (legg merke til blodet på steinene, der skjøt jeg den!)

Hunden fornøyd!!

Eier fornøyd!!

Bjørnen var heldigvis ikke stor, 1 1/2 år var den og 40-45 kg. Bjella ringte med en gang!! Fan kan det være flere her? (ofte at de slike bjørner går sammens med søsken, evt sammens med binna!) Losen går jo og kommer fremdeles i mot..jeg står intill ei bjørk av god dimensjon, sekundene virker jo som minutter!! der får jeg et gledelig gjennsyn med hunden, den beste forsikringen jeg kan ha!!!Hunden snuser på betryggende avstand til bjørnen før den begynner å bjeffe, virkelig morro å se at hunden jobber slik man ønsker. Til slutt begynner den å blir så tøff at den "buster", driver og biter og sliter i bjørnen. Verdifulle minutter dette tenkte jeg.....(etter mengder med timer i skogen med hunden)

Det jeg kan takke høyere makter for er at det nettopp ikke var en 300kg bamse som kom, hva har jeg gjort da? ikke minst hva har den gjort?

Jeg tar hunden vekk i fra bjørnen og kommanderer den ned i liggestilling, glemmer helt av å koble hunden i alt virrvarre som var på radione osv. Etter ca 10 minutter finner hunden ut at dette var kjedelig. Jeg ser plutselig at hunden er vekk, hva i alle dager tenker jeg? hvor er hunden? Peileren var raskt oppe og konstanterte at hunden var på avveie, ca 700 meter lengere nede i dalen. Hva styrer den på med nå? Går han baksporet på bamsen? VOFF VOFF! Ny los!! hunden fortsetter på en til bamse til, enten er det binna eller så en jevnaldrende bamse. (mistenker det for å være to like gamle bjørner)

Til min store beigeistring går denne losen rett mot postrekka, det er så vidt jeg får pratet litt inni mellom på radioen for svenskene har gått bananas på radioen. Kan samenlignes med et irakisk bryllup! Jeg må til slutt be dem om å holde kjeft for at jeg får forklart dem hva som skjer.

Jeg bare dirigerte etter hva hender på peileren og alt så 100% ut, jeg bare talte sekunder til smellen. Men våre søta bror får ta skylden for hvorfor det ikke datt en bamse til, 100-150 meter før posten vinkler bamsen av 90 grader og drar langs med postrekka i stede for å "bryte den". Tydlig preget av lyder av radiostøy og samtaler, folk som byttet post under losen, (du hørte rett! De prøvde å bytte post!!!) drar denne bamsen rett fra postene. Noen hører til og med kvister knekker osv, det var det siste vi så eller hørte til denne bamsen... trist...

Hunden mistet sporet etter ca 2 kilometers los, da var han helt utpeist etter å ha fulgt bamsen(e) i ca 1 times los. Har det vært fuktig i marka ville nok hunden hengt på litt bedre vil jeg tro, 18 graders varme og stekende sol er ikke det beste jaktværet for en hund. Men slik er livet..

Dette var et utrolig jaktøyblikk!, godt hundearbeid, heldig jeger, fint vær, hærlige kammerater - hva mere kan man ønske seg?

Mvh

bobbcat

...

AAAAAAHHHH. Holdt pusten helt til jeg var ferdig å lese. Skjønner godt at du hadde veldig lyst å få lagt ut bilder. Phuuuu:-)

Knallbra fortalt... Gratulerer med bamse

Edit; Likte godt bilde av rådyret "I farta"

Gratulerer!! Flott skildring av jakten!! For en hund du har.. den håper jeg vil gi deg mye glede fremover.

Fantastisk historie!

Godt hundearbeid, heldig jeger, fint vær, hærlige kammerater - hva mere kan man ønske seg?

Man får det ikke bedre

Takk takk alle sammen, vel jeg prøvde så godt jeg kunne å skildre bjørnejakten, for det var utrolig spennende!

Til sporfinner, jo jeg tror jeg har fått et bra emne når det gjelder denne hunden. Han er jaktidiot og da gjelder det bare å korrigere og veilede den etter beste evne så blir det nok hund av den til slutt.

Gleder meg som en unge til gaupejakta!!! (har allerede avtalt med fotografen min, hun skal være med slik at vi kan få laget en liten reportasje der i fra kanskje)

Vi snakkes alle sammen

korsen går det me den her hunden, har vel fått noen år på ræva no bra historie fra bjørnejakta. Har det blitt flere bjørner for den?