Stabilisert tre

Hei hei, jeg er ganske grønn med knivmaking. Og som dere ser, ny på forumet her også....

Er det noen her som kan svare på hva som menes med "stabilisert" tre emne, og hvordan dette gjøres....?

Og eventuelt hvilke oljer som passer seg til behandling av ferdig skaft.

(hvordan laster jeg opp bilder på siden her forressten? Vet en kan klikke på "Img" knappen, men ikke hva jeg skal skrive der.....)

Fant ut det siste.....

Den nederst til venstre lagde jeg på skolen for ca 10 år siden(bursdagsgave), øverst til høyre lagde jeg til guttungen,

den under er nevøen min sin, han hadde en gammel morakniv som trengte en ny slire. Nest nederst til høyre var også en gave.

Øksa lagde jeg i sommer sånn fort og "gærli" etter å ha kommet over et damask hode. Den øverst til venstre lagde jeg til slutt til meg selv etter å ha gitt bort alle de andre knivene jeg har laget. Og den har blitt godt brukt.....

Ser nå etter et bra damask blad med eggstål i for å lage en litt "finere" brukskniv

Stabilisert tre er trevirke som er impregnert med acrylmasse under høyt trykk.

Etter denne prosessen trekker ikke fukt eller olje inn i trevirket.

Synest desse knivane ser svært flotte ut, trur du har taket på dette med knivmaking.Kan gjerne være ein tanke å snakke med feks.Bache-Wiig om prosessen med å stabelisere trevirke.Han har iallefall flotte og slitesterke skaft.Er sjølvsagt mange andre som kan dette og, berre eit tips.

Stabilisering fører til at treverket blir sprøere, og det er mindre behagelig å bearbeide. Spikking funker dårlig bl.a.

Får å få til en ordentlig stabilisering trengs vakuum og trykkammer.

Ved vanlig skaftbehandlig er "danish oil" mest bruk. Denne er linolje basert, og du må være obs på at oljefiller kan selvantenne.

Diverse blandinger av kokt og rå linolje er også endel brukt.

Takker og bukker for svar, ser ut til at "gjør det selv" stabilisering ikke er aktuelt(selvom jeg har trykkammer)

Har faktisk brukt en del linolje, fikk tak i en liter "hjemmelaga" fra skolen i ås

Stabilisering fører til at treverket blir sprøere, og det er mindre behagelig å bearbeide.

Istemmer vedrørende det siste utsagnet, men lurer litt på hva du mener med sprøere treverk etter stabilisering?

Man stabiliserer for å få et "dødere" materiale med bedre hold. Som eksempel kan nevnes at det ikke er mulig å lage knivskaft av hardt røtet virke med mindre det er stabilisert, og at tverrved lar seg benytte til knivskaft om det er stabilisert.

@Goat: Flotte kniver!

Du kan lese en mengde artikler om stabilisering her:

http://www.svenskkniv.se/forumet.htm

Stabilisering fører til at treverket blir sprøere, og det er mindre behagelig å bearbeide.

Istemmer vedrørende det siste utsagnet, men lurer litt på hva du mener med sprøere treverk etter stabilisering?

Stabilisering fyller igjen porer i treverket, dette fører til at treet blir hardere og sprøere da det har mindre mulughet å gi etter ved belastning, som f.eks. ved slag og press fra niter/tange.

Man stabiliserer for å få et "dødere" materiale med bedre hold. Som eksempel kan nevnes at det ikke er mulig å lage knivskaft av hardt røtet virke med mindre det er stabilisert, og at tverrved lar seg benytte til knivskaft om det er stabilisert.

Tverrved blir også brukt uten stabilisering, og det blir ikke så mye sterkere med stabiliseringen.

Grunn til man må stabilisere røtet trevirke er at det blir for mykt ellers.

Stort sett all hobbystabilisering er ufullstendig, og sliper man bort nok av klossen kommer man til områder som trekker vann.

Om man vil ha stabile materialer som aldri sprekker eller trekker vann er det bedre å gå på kompositter eller plaster, som micarta, G-10 og de mønstrede plastene jeg som regel refererer til som "dasslokk".

Men god oljing holder tradisjonelle treskaft mer enn godt nok så lenge man ikke får for mye vann på de.

Da konstaterer jeg bare at dine erfaringer med stabilisert trevirke er diametralt motsatte av mine. Er det epoxystabilisering eller akrylstabilisering du har erfaring med?

Har testa fra forskjellige leverandører. Har ikke stabiliserings materiale tilgjengelig, men ikke noe problem å finne ut.

Hvordan er dine erfaringer diametralt motsatt? Blir treverket mykere, seigere og tåler mer slag?

At trebiten blir hardere (eller rettere sagt får høyere densitet) når den er mettet med epoxy eller akryl er også min erfaring, men trevirket er ikke lenger bare trevirke. Det er en kombinasjon resin og tre. Emnet blir ikke sprøere enn epoxyen eller akrylen er, så trevirkets sprøhet der det ligger omsluttet av resin burde kun være av akademisk interesse. Min erfaring er at kombinasjonens sprøhet (resinen og trevirkets) ikke øker.

Jeg lager ikke kniver med gjennomgående klinket tange (kun kniver hvor tangens ende er skjult i skaftet, fastlimt med epoxy), derfor ville jeg aldri ha forsøkt meg på skaft laget av ubehandlet tverrved (kanskje med unntak av visse treslag). Har lest andres erfaringer med dette, hvor resultatet av sideslag eller sidekrefter mot skaftet, er at skaftet brytes der hvor tangen ikke lenger avstiver trevirket. Men jeg har aldri opplevd at press fra tangen (limt med epoxy) i et stabilisert knivskaft har sprukket skaftet. Det kan selvfølgelig skje med stabilisert trevirke også, men som du beskriver over er porene fylt med akryl eller epoxy, om tangen er fastlimt med epoxy er det sprøheten på stabiliseringsresin og epoxylim som eventuelt må overkommes.

Stabiliseringgjennomtrengning/kvalitet varierer veldig med henblikk på hvor gjennomstabilisert og mettet produktet blir, og dette beror nok mye på resinviskositet og trykk/vakuumkammer som benyttes (hvor sterkt trykk og vakuum man klarer å fremstille), samt fuktigheten i emnet (hvor mye fuktighet som må fortrenges i virket).

Er det mange lufthull i materialet (porøst treverk, f.eks hardt røtet virke), eller sprekker i treverket kan det være behov for å fylle ekstra akryl eller epoxy i emnene. Sort & Schou i Danmark kaller dette dobbeltstabilisering (har ingen tilknytning til nevnte virksomhet).

Ved å fylle luftlommer i strukturelt svakt trevirke vil det oppnå tilstrekkelig stivhet til å benyttes som skaftmateriale, men dette gjør ikke nødvendigvis skaftemnet sprøtt, det er resinegenskapene som avgjør dette. Sprø resin, sprøtt stabilisert emne.

Resinene kan lages slik at de er fleksible eller stive, og de stiveste kan sikkert oppfattes som sprøe, men jeg har ikke kommet over slike enda.

Må likevel innrømme at jeg er svak for "varmen" og "livet" i ustabilisert materiale...

Nå er akryl og de fleste epoxyer ganske sprø. Det burde være mulig å bruke seigere epoxyer, men tviler på at de gjør det.

Når man bruker epoxyer i kompositter trenger man fibre som hindrer epoxyen å sprekke.

Det er også sånn at epoxyen kan ligge i "øyer" og dermed ikke lager et gjennomgående nettverk, og vil hjelpe lite på sprekkforplantningen.

I tillfeller med tverrved ligger fortsatt treets fiber på tvers, så om styrken øker noe med stabilisering vil det ikke være mye.

Man trenger ikke gjennomgående tange for å bruke tverved i skaft, men greit å bruke tre som har grei styrke i den retningen.

Valbjørk er mye brukt som tverved uten gjennomgående tange blant annet.

Nå er akryl og de fleste epoxyer ganske sprø.

Nei, en slik genralisering kan du ikke gjøre. Det blir som så si at de fleste ståltyper er seige, eller at de fleste ståltyper er sprø...

At akryl er sprøtt er det ingen tvil om.

Det finnes forskjellige egenskaper på epoxier, men i de fleste tilfeller ønsker man høy styrke og da går seigheten ned (som med stål). Det som er interessant her er egenskapene på de materialene som blir brukt til stabilisering av tre.

Om du har informasjon om en leverandør som får til en god stabilisering som gir et seigt resultat, hadde det vært interessant å få testa noe.

Siden jeg er fornøyd med de egenskaper "vanlige" stabiliserte trebiter har, har jeg dessverre ikke vært spesifikt på utkikk etter stabiliserte materialer som er seigere enn det jeg vanligvis benytter, men heretter skal jeg ha øyne og ører oppe etter stabilisering som er ekstra seig og sterk.

Jeg trodde jeg hadde spart på et bokmerke til et amerikansk nettsted (ikke en av de store), som hadde noe som kunne vært interessant (epoxy-basert), men jeg finner ikke bokmerket (byttet PC nylig, så det kan ligge på fil i eksporterte bokmerker, skal lete litt på en ekstern hard-disk). Fant heller ikke nettstedet når jeg søkte nå, men jeg fant en lenke til en som har stabilisert med polyuretan. Formoder at det ikke er like sprøtt som akryl? Her er i alle fall lenken:

http://content.penturners.org/articles/2004/polyurethane1.pdf

Kanskje det kan være noe for deg?

Så lenge skaftet er relativt rundt og ikke blir utsatt for strekkspenninger fungerer nok vanlig stabilisering bra, men vær forsiktig med å ha presstilpassning for tangen. Med vanlig tre bruker endel knivmakere å lage hullet litt på undermål og banke skaftet på tangen, men det vil ikke stabilisert treverk tåle. (Dette spesifiserer blant annet Nordell i katalogen sin, og han er nok den som leverer mest stabilisert materiale i Norge.)

Om man skal stabiliserer selv er det en fordel å grovforme skaftet først, for å få best mulig gjennomtrekking av plast.

Tror egentlig vi er enige om det meste, men vi har nok forskjellig utgangspunkt når det gjelder preferanser vedrørende tilvirkningsmetodikk. Jeg har til nå ikke anvendt hverken klinking eller presstilpasning, derfor er nok det mye av årsaken til de ulike erfaringer vi har gjort oss. Om jeg kommer over en leverandør som potensielt egner seg for mer "røff" behandling tipser jeg deg, Metallurgen