Dachs med prostataproblemer?

[Mikkel]

Min 10 år gamle dachshann har den siste tia blitt hoven under analåpningen. Ser ikke ut som han klør eller har vondt. Har mistanke om at det er prostataen som begynner å krangle. En kompis som har sett på han mener også at det er dette som feiler han.

 

Er det noen behandling mot dette, og hvor mye må man evt. regne med at noe sånt kommer på?

[jaktlykke]

Hva slags symptomer har han foruten hevelsen?

Prostataproblemer medfører som regel vannlatingsproblemer - dårlig stråle, småskvetting osv. Kjertelen sitter rett utenfor urinblæra og vises ikke utenpå. Så for meg høres det litt rart ut at det skal være den som krangler.

Analkjerlene derimot sitter ved endetarmsåpningen og det er mange hunder som får problemer med at de tetter seg til. Kløe, hevelse, smerter er noen av symptomene da. Det hjelper å tømme dem (som en stor kvise...).

[Guttapåskauen]

Jeg er enig med jaktlykke. Analjertlene skal gi en liten sprut med "godlukter" sammen med avføringen. Mange hunder får problemer med at denne væsken ikke tømmer seg. Spesiellt dersom de er plaget med løs mage kan dette problemet oppstå.

 

Dersom problemet er hovene analkjetler kan problemet løses hjemme. Ta på deg gummihansker. Løft på halen til hunden og finn punktet litt under og på hver side av analåpningen. Press forsiktig . Dette skal ikke være smertefullt for hunden. Forholder hunden seg rolig kan du presse litt hardere. Dersom analkjertelen ikke er helt tett skal det sprute ut et illeluktende sekret.

 

Dersom man ikke er helt fortrolig med dette går man selvfølgelig til vet. De kan også kirurisk fjerne kjertelen dersom problemet vedvarer.

[Mikkel]

Han har egentlig ikke andre symtomer enn hevelsen. Var derfor jeg tenkte at det ikke var analkjertelen, siden jeg ikke har sett noe "aking" eller andre tegn til kløe. Hvis det er slik at evt prostata-problemer ikke er synlig utenpå, kan eg vel egentlig forkaste den teorien. Hørselen begynner å svikte på den gamle krigeren. Er ikke noe å si på almenntilstanden ellers, bortsett fra at han har blitt om mulig enda særere og egenrådig i det siste. Før har han alltid gått løs på gården, uten å stikke til skogs. Nå i det siste har hans jaktlyst dømt han selv til en hundegårdtilværelse, siden han ikke er helt til å stole på lenger. Har blitt noe tjuvjakting på han i våres, til min store irritasjon.