Shadob Posted March 11, 2008 Share Posted March 11, 2008 Dachs er tydeligvis ikke rasen jeg har vært heldigst med (ser bortifra jakt-/prøveresultater). I -90 kjøpte jeg meg en strih. dachs tispe. 3 år gammel - fikk hun sitt første kull, og jeg holdt av en. 5 år gammel - fikk hun sitt andre kull, og jeg holdt av en. Moren til disse hang seg fast i et eller annet, og ble kvalt 6 år gammel. Eldste hvalp sovnet inn uten forvarsel når den var 5 år. Den siste som ble 11 år - satte seg foran bakdekket på bilen min i går når jeg skulle kjøre og hente eldstedatteren. En halvtime etter påkjørselen - reiste hun seg - og stavret seg på alle 4 noen meter, og jeg ante en stort håp. Turen opp til et bestemt sted i skogen (hvor flere av mine hunder ligger begravd) ble følgelig utsatt. Iløpet av de siste 24 t. hadde hun ikke rørt seg, men spist og drukket normalt - uten å ha noen avføring, og håpet var ikke grønt lengere. Men for å være helt sikker - dro jeg til dyredoktoren, og hun kunne fortelle meg at om alle odds slo inn - kunne hunden kanskje bli oppegående. Oppegående - ville ikke være et liv for denne hunden - så nå er jeg i samme modus som alle de andre gangene jeg har overlevd hundene mine: Overhodet ikke lyst på ny hund - da det er like trist hver gang. Nå får jeg håpe at min strih. vorsteh på 11 år - som har mistet endel pels oppe på ryggen - men som er sprek som en unghund - kan serve ennå et par jaktsesonger for meg. Jeg burde selvsagt skaffe meg en hund igjen - så den er klar (det tar tross alt noe tid å få til en bra hund ) når vorsteh`n tar sitt siste sukk - men som sagt: Lysten til ny hund er ikke til stede ikveld. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jaktlykke Posted March 11, 2008 Share Posted March 11, 2008 Uffda - det var trist lesning om hunden din - kondolerer Uhell skjer fort og det er dessverre ikke alltid liv laga selv om man får en slags "halvveis-god diagnose". Du gjorde det rette i forholdt til å avlive henne - selv om det er fryktelig leit (gjorde det samme for noen måneder siden og det sitter sterkt i enda). Er du på leit etter ny hund med tid og stunder - er det lurt å begynne leitinga nokså snart. For den gjenlevende er 11 år og det tar jo tid å bestemme seg for valp og trene den opp. Kan være greit å ha en overlappingsfase i forhold til at eldsten blir pensjonist? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Shadob Posted March 11, 2008 Author Share Posted March 11, 2008 Har de siste 25 årene - alltid hatt 2 (eller flere hunder) - slik at jeg har hatt overlappingshunder som du foreslår. Neste rase vil nok bli en tysk jaktterrier (tispe) - da jeg ikke skal ha flere store hunder. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Skautussa Posted March 11, 2008 Share Posted March 11, 2008 Kondolerer til deg og din famile shadob..... Jeg kjenner igjen følsen du beskriver, enda er det sårt å tenke på Mira som døde i januar 2006 . Jeg har brukt laaaaang tid på å få lyst på hund igjen...... men...... I Mai reiser jeg til Frankrike å henter hjem en ny valp, som forøvrig ble født for 1 uke siden....... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Posted March 11, 2008 Share Posted March 11, 2008 (edited) XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX Edited October 23, 2010 by Guest Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
son Posted March 11, 2008 Share Posted March 11, 2008 Dette er utrolig leit. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal skrive men jeg forstår hvordan du har det. Dersom det er verdt noe. For min del så nytter det ikke å vente til lysten kommer tilbake. Den kommer bare ikke. De gangene sånt har hendt for meg så har sorgen bare ett seg videre innover til det har vert ny hvalp på plass. Den trenger jo oppfølging og trening og mat og lufting osv osv uansett hvor trist man er. Resultatet for min del er ialle fall at mye av det jeg brydde meg om den som er borte blir flyttet over til hvalpen. Responsen fra hvalpen har vert utrolig. Gleden over responsen hos hvalpen har tatt fokus bortifra sorg til glede. Man glemmer uansett aldri og av og til så kommer den kniven inn i brystet når man tenker på den gamle kompisen sin. men det blir enklere å bære når man har et par andre brune øyne som ser på deg og lurer på om du har noe godt eller om man skal ut å gå en tur. Sett deg ned å se på hvalper .. ring oppdrettere og se på hvalpene .. du MÅ jo ikke ta med deg noen med en gang. men det er en begynnelse. Lykke til Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.