Spathi skrev (16 timer siden):

Skal ikke det lenger være akseptabelt å ha en utblåsning grunnet i frustrasjon med den norske våpenlov, i fylla, uten å bli kritisert 

 

Jo, det er både akseptabelt og ønskelig!

Takk for at du tar deg tid og energi til å komme med forslag til endringer!

 

Så diskuterer vi, og etter hvert blir enige om en eller annen løsning. Men forslagene må komme på bordet først. Det har du gjort, fortsett med det.

Ikke så lett å nøste opp i hvilke regler som gjelder, men som tidligere nevnt så er nøkkelen  "overlatelse under forsvarlig tilsyn", ref. våpenforskriftens § 6-9.

 

Har du imidlertid grunn til å tro at vedkommende ikke vil få innvilget en våpensøknad, så sier imidlertid i våpenlovens § 18 at:

 

"Skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon kan likevel ikkje overlatast til personar som enten har fått tilbakekalla løyvet etter § 31 første ledd første punktum, som er gjeve forbod mot å erverve eller ha skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon etter § 31 andre ledd, eller når det elles er grunn til å tru at vedkomande ikkje oppfyller vilkåra etter § 16"

 

§ 16 går på vandel, og kan den ikke dokumenteres stilles det krav om inntil 5 års botid i Norge ref politiregisterloven § 36.

 

Så om du har en aller annen grunn til å tro at vedkommende ikke ville fått innvilget våpensøknaden, så har du ikke lov til å låne ut våpen, selv om du har forsvarlig tilsyn med det.

 

Det kan jo bli noen kinkige episoder på landets skytebaner om det kommer noen tvilsomt utseende i HA-jakke og ønsker å prøveskyte med skytterlagets Sauer... Har du da grunn til å tro at vedkommende ikke ville fått innvilget våpensøknad? Hva om du har hørt rykter om at vedkommende nettopp er straffedømt? Her burde lovteksten vært endret fra "grunn til å tro" til "åpenbart uskikket".

 

Utdatert og upresis info på politiets hjemmeside. Våpenforskriften har fått lettelser i krav til oppbevaring under transport i motorvogn:

Skytevåpen eller ammunisjon som transporterast i motorvogn kan likevel forlatast utan forsvarleg tilsyn når skytevåpen og ammunisjon er pakka og skjult og motorvogna er låst, eller når vital del av skytevåpen er fjerna.

 

Hva som menes med at våpen og ammunisjon skal oppbevares separat er ikke presisert. Vi får vente på først dom før dette blir klargjort.

Siden det er åpenbart at våpen skal transporteres uladd, så er det rimelig å tro at man med separert mener at våpen og ammo skal være i to ulike pakker slik at ved et evt. tyveri skal man ikke få med seg både komplett våpen og ammunisjon til dette våpenet. To våpenbagger vil dermed være påkrevd.

Bare å bli medlem det, men Sarp er en bra klubb, med super westernbane!

Hvor i Østfold?

Lørenskog pistolklubb kjører kurs på Losby til høsten og har (i praksis) ingen plassbegrensninger, men kurser i utgangspunktet bare egne medlemmer... 

Ut i fra medias omtale av dommen så ser det ut til at den falt i april i år, men jeg finner den ikke...

Dom 2 regner jeg med er gjenopptakelses-saken?

 

---

 

---

 

Får vondt i magen av å lese dommen...

Flere ting å legge merke til, noen av de mindre viktige:

 

Først sies det:

Dette gjorde at det var god sporsnø, og under etterforskningen dagen etter, kunne politiet lett følge Bs fotspor fra bilen og opp til punktet på ranken hvor han ble skutt

 

Lengre ned står det:

Retten bemerker at det ikke har blitt funnet noen rev eller blodspor i det området tiltalte har påvist, men retten legger til grunn at han skjøt på en rev slik han har ha redegjort for.

 

Dette høres ikke rett ut...

 

Gammelt nytt, med viktig da dommen falt:

Retten legger til grunn at et slikt termisk sikte er lovlig til jakt i Norge, slik også påtalemyndigheten har lagt til grunn

Får ikke lastet opp PDF-filer, så limer inn dommen her:

 

 

Nord-Troms tingrett/Davvi-Romssa diggegoddi - Dom - TNHER-2017-111604

 

 

Instans	Nord-Troms tingrett/Davvi-Romssa diggegoddi – Dom
Dato	2017-11-29
Publisert	TNHER-2017-111604
Stikkord	Strafferett. Jaktulykke. Uaktsom forvoldelse av død. Straffeloven (2005) § 281. Våpenloven § 33.
Sammendrag	Saken gjelder en jaktulykke ved X avfallsanlegg i Y den 28. februar 2017. Tiltalte jaktet på rev inne på anlegget denne kvelden, og avfyrte et rifleskudd som traff B i hodet. B var på jakt i det samme området. Han døde umiddelbart av massive hodeskader. Retten bemerker at tiltalte har erkjent at han skjøt og traff B i hodet, og de objektive fakta i saken er ikke særlig omtvistet.
Saksgang	Nord-Troms tingrett/Davvi-Romssa diggegoddi TNHER-2017-111604 (17-111604MED-NHER).Anke til Hålogaland lagmannsrett nektet fremmet ved beslutning 12. januar 2018 i sak nr. 18-000733AST-HALO. Anke til Høyesterett over lagmannsrettens beslutning forkastet, HR-2018-433-U. Begjæring om gjenopptakelse fra A forkastet, se Gjenopptakelseskommisjonen i sak GK-2018-93.
Parter	Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Torstein Lindquister) mot A (advokat Trygve Staff).
Forfatter	Tingrettsdommer Harald Tore Roaldsen.Meddommere: Tone Mortensen og Jonny Alexander Kristiansen.
Sist oppdatert	2020-01-31

 

 

 

Innholdsfortegnelse

Nord-Troms tingrett/Davvi-Romssa diggegoddi - Dom - TNHER-2017-111604....................................................................................................................... 1

Innholdsfortegnelse.................................................................................... 2

Rettens vurdering....................................................................................... 3

Tiltalens post I:....................................................................................... 3

Tiltalens post II:................................................................................... 10

Straffutmåling:..................................................................................... 11

Oppreisningserstatning til de etterlatte:............................................... 11

Retten til å drive jakt:........................................................................... 11

Inndragning:........................................................................................ 11

Saksomkostninger:............................................................................... 11

 

 

A, er født 0.0.1975 og bor i Y. Han arbeider som daglig leder i et transportfirma. A er tidligere ustraffet.

Ved tiltalebeslutning utferdiget 06.07.2017 av Statsadvokatene i Troms og Finnmark er han satt under tiltale ved Nord-Troms tingrett for overtredelse av

 

I	Straffeloven (2005) § 281 for uaktsomt å ha forvoldt en annens død.

 

Grunnlag:
Tirsdag 28. februar 2017 ca. kl. 1910 på X i Y, under revejakt skjøt han ett skudd med en Browning X-Bolt 223 kaliber, påmontert termisk kikkertsikte (varmesøkende) mot en slamranke/komposthaug inne på avfallsanlegget på en avstand på om lag 80 meter, uten å forvisse seg om hva han siktet og skjøt mot. B som befant seg på nevnte komposthaug under jaktutøvelse, ble truffet av prosjektilet i venstre del av hodet gjennom øremuslingen. B døde umiddelbart av massive hjerneskader.

 

II	Våpenloven § 33 jf § 7 første ledd for å ha kjøpt eller på annen måte ervervet skytevåpen eller våpendeler uten tillatelse fra politimesteren

 

Grunnlag:
I 2006 i [adresse] i Y overtok han en hagle Remington Magnum med våpennummer [nummer], en rifle BRNO 22 med våpennummer [nummer], en uregistrert hagle Valmet og en uregistrert hagle NX-18M fra sin far C uten tillatelse fra politimesteren.

Hovedforhandling ble holdt 13.-15.11.2017. Tiltalte møtte og erkjente seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen.

Retten mottok forklaring fra 12 vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.

Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til fengsel i 120 dager med fradrag av 3 dager for utholdt varetekt. Videre la aktor ned påstand om at tiltalte fradømmes jaktretten i 5 år, må tåle inndragning av en rifle og at han idømmes sakskostnader etter rettens skjønn.

Bistandsadvokaten nedla påstand om at tiltalte betaler oppreisningserstatning til de etterlatte med kr 125.000,- til hver.

Forsvarer la ned påstand om at tiltalte frifinnes.

 

 

Rettens vurdering

 

Tiltalens post I:

Saken gjelder en jaktulykke ved X i Y den 28. februar 2017. Tiltalte jaktet på rev inne på anlegget denne kvelden, og avfyrte et rifleskudd som traff B i hodet. B var på jakt i det samme området. Han døde umiddelbart av massive hodeskader. Retten bemerker at tiltalte har erkjent at han skjøt og traff B i hodet, og de objektive fakta i saken er ikke særlig omtvistet.

Det er etter dette bevist ut over enhver rimelig tvil, at tiltalte har forvoldt Bs død, jf. straffeloven § 281. Det sentrale tema for saken er om tiltalte har gjort dette ved uaktsomhet. Når det gjelder hendelsesforløpet denne kvelden, har retten i det alt vesentlige vektlagt tiltaltes egen forklaring i saken. Den øvrig etterforskning bygger opp under denne forklaringen, og det har ikke fremkommet forhold som gjør at man kan se bort fra hans fremstilling av faktum. Retten viser til at tiltalte på de sentrale punkter har gitt sammenfallende opplysninger både til de første som kom til åstedet, og i senere politiforklaringer.

Det bemerkes at saken fremstår som meget godt etterforsket, og er så godt belyst for retten som er mulig. Under hovedforhandling ble det også avholdt befaring ved avfallsanlegget, hvor retten kunne danne seg et godt bilde av forholdene på stedet. Selv om det ikke var mulig å gjenskape de nøyaktige forhold fra ulykkestidspunktet, var det mye som var likt. Stedet der tiltalte og B befant seg, var etter det opplyste relativt uforandret siden ulykkestidspunktet. Det var også mørkt på befaringstidspunktet, i en slik grad at det i alle fall tjente som en god illustrasjon på de rådende forhold den 28. februar i år. Retten fikk også demonstrert våpenet og det termiske siktet som tiltalte benyttet, og fikk et godt bilde av hva man kan se i mørket med denne type sikte.

B og tiltalte var jaktkamerater, og tilhørte bl.a. det samme elgjaktlaget. De hadde ingen kontakt utover det som var knyttet til jakt og jaktinteressen.

B var født 0.0.1990, og var således 26 år da han ble drept. Han var samboer og bodde om lag 900 meter fra avfallsanlegget. Han er beskrevet som en lidenskapelig jeger og friluftsmann, som brukte mye tid i naturen.

Tiltalte er 41 år, og har etter det opplyste drevet jakt fra ungdommen av. Det gikk en del år hvor han ikke jaktet så mye på grunn av jobb og familie, men at han særlig fra 2014 igjen begynte å bruke mye tid på jakt, både etter småvilt og storvilt. Tiltalte var eier av flere våpen, både rifler og haglegevær. I 2014 kjøpte han et såkalt IR-sikte som var påmontert en rifle Dette var et kikkertsikte som sendte ut et infrarødt lys, og dette er ikke lovlig til ordinær jaktbruk i Norge, jf. viltloven § 20 tredje ledd, men med noen unntak. Tiltalte ble etter hvert oppmerksom på dette, og kjøpte i 2016 det termiske kikkertsiktet som ble benyttet på ulykkestidspunktet. Han benyttet dette ofte til revejakt, og hadde god erfaring med bruken av denne type sikte. Siktet var påmontert en rifle av merket Browning X-Bolt kaliber 223, som tiltalte hadde brukt på revejakt en rekke ganger.

Retten legger til grunn at et slikt termisk sikte er lovlig til jakt i Norge, slik også påtalemyndigheten har lagt til grunn. Denne type sikte registrerer varmestråling og gir ut fra dette et bilde eller en signatur av objektet i siktet. Ulik varme gir ulik stråling, og man får dannet et bilde i kikkerten. I det aktuelle siktet ser man ikke den reelle farge på objektet, men man ser konturene av det som avgir varmen. Jo bedre temperaturforskjell jo bedre ser man. Etter det opplyste er ustabil temperatur uheldig for kvaliteten på hva man ser i siktet, og andre varmekilder kan gi forstyrrelser på bildet i siktet.

Tiltalte har opplyst at siktet ga klart best bilde når det var kaldt ute, slik som på ulykkesdagen hvor det var om lag -13 grader. I dette siktet fikk man et bilde av det objektet man siktet på i svart/hvitt, hvor det varme var hvitt og kalde var svart. Ved jakt i et område uten noen forstyrrende varmekilder e.l. ser man et dyr meget godt, herunder fasong og konturer slik som hale, hode, bein m.v. Siden dette siktemidlet baserer seg på varmeutvikling/varmeforskjeller (og ikke om det er lys eller ikke), er det en del begrensninger knyttet til det bildet man får. Varmesignaturen trenger ikke å være sammenfallende med det som er den reelle formen til det man sikter mot, f.eks. dersom man observerer et godt påkledd (og isolert) menneske i siktet. De godt tildekte områdene vil da vises betydelig dårligere og vil ikke danne en dårligere lyssignatur i siktet, enn de kroppsdeler som avgir mer varme, f.eks. et utildekt ansikt eller hode. Varmen i omgivelsene vil også påvirke hva man ser i siktet. Når det gjelder funksjonen til denne type sikter, viser retten til forklaringen fra jaktkonsulent Vidar Nilsen i Norges Jeger- og fiskeforbund. Det bemerkes at tiltaltes redegjørelse for funksjonen til et termisk sikte samsvarer med Nilsens redegjørelse. For øvrig vises det til at retten har fått siktet demonstrert under befaring på åstedet.

Nilsen har opplyst at termiske sikter ikke er veldig vanlig å bruke i Norge. Årsakene til dette har vært sammensatte. Det har ikke vært lenge på markedet til sivilt bruk, og det er kostbart å anskaffe dersom man skal ha et sikte med god kvalitet. Etter det retten forstår har også de jaktetiske sider ved slike siktemidler vært debattert. Det vanligste i Norge er utvilsomt optiske siktemidler evt. med en lysforsterkende funksjon. Etter Nilsen vurdering egner termisk sikte seg godt til en del former for revejakt. Ved slik jakt er det ikke uvanlig at det jaktes i mørket med åte, man sitter på post og skyter ofte på korte hold. Dette gir en ofte en kontrollert og trygg skuddsituasjon.

Både B og tiltalte var ofte på revejakt på avfallsanleggets område, og kunne i perioder være der 4-6 ganger i uken. Jakten foregikk normalt på ettermiddagstid etter at det ble mørkt. I tillegg jaktet avdødes bror D, mye på fyllinga. Det samme gjorde E, som er en venn av tiltalte. Etter det retten forstår var det særlig disse 4 som jaktet inne på X, men det kan ikke utelukkes at det også kunne være andre jegere der. Revejakta foregikk som oftest som posteringsjakt med eller uten åte. Det er god mattilgang for reven på dette anlegget, og en solid revebestand i området. Tiltalte har opplyst at han i året før ulykken hadde skutt rundt 10 rev der, mens D har opplyst at han og broren sikkert har skutt over 100 rev her i årenes løp. Retten legger til grunn at tiltalte og B var kjent med at det ofte, og daglig, kunne være jegere på området.

Området er ikke fullstendig inngjerdet, men er stengt for innkjøring med bil. Tiltalte hadde imidlertid tilgang til området via sin stilling i et transportfirma som hadde en del oppdrag på anlegget, og brukte å kjøre inn på området når han skulle jakte.

Det eksisterte ikke noe system for å varsle at det foregikk jakt på avfallsanlegget, verken mellom de nevnte jegerne eller overfor omverdenen. B brukte imidlertid å parkere på et fast sted ved hovedveien når han skulle jakte der, noe tiltalte visste. Fra sin hjemplass måtte tiltalte kjøre forbi dette stedet for å komme til innkjøringen til søppelanlegget. Han har forklart at han brukte å se etter B sin bil, og heller jaktet et annet sted om han var på fyllinga.

Denne kvelden hadde B bestemt seg for å jakte rev på X. I forkant hadde han lagt ut et fenalår som åte ute på et myrområde like ved søppelanlegget, og skulle ligge på post inne på anlegget med utsikt over myra. Klokka 18.20 sendte han følgende tekstmelding til sin samboer F:

«Drar på søppla etter reven, sykt med spor på fenalåret..så ut som en gravemaskin hadde vært der.»

Retten legger til grunn at B kjørte til søppelanlegget, og satte bilen der han normalt brukte å parkere. Dette er egentlig en liten vei som går innover mot anleggsområdet, men som er avsperret med bom. Bilen var godt synlig fra hovedveien som går forbi. Derfra gikk han opp til søppelanlegget, og la seg på post oppå en såkalt slamranke eller komposteringshaug i utkant av anleggsområdet. Det tar 6-7 minutter å gå opp dit, når man går i rolig tempo.

Slamrankene er en blanding av div. organisk avfall, treverk og flis. Det utvikles varme nede i ranken som gjør at komposteringen foregår raskere. Rankene er 30-40 meter lange og har form som et valmet hustak. Det var 5 slike ved siden av hverandre, og man kunne gå mellom dem. B la seg opp på enden av den ranken som var lengst unna der han parkerte, og hvor han hadde utsikt mot myrområdet. Han la ut en form for teppe/underlag, og la seg på magen for å observere mot punktet der er åta var lagt ut.

Det hadde etter det opplyste snødd en del helgen før, og det alt vesentlige av rankene var dekket av snø. Dette gjorde at det var god sporsnø, og under etterforskningen dagen etter, kunne politiet lett følge Bs fotspor fra bilen og opp til punktet på ranken hvor han ble skutt. Det nøyaktige tidspunktet for når B ankom er ikke mulig å fastslå, men retten legger til grunn at han i alle fall kom før tiltalte, mest sannsynlig en gang mellom kl. 18.25 og 18.45.

Tiltalte hadde også bestemt seg for å jakte på fyllinga denne kvelden, og kjørte hjemmefra ca.18.50. Idet han passerte stedet der B hadde parkert bilen sin, ble han forbikjørt av et utrykningskjøretøy i stor fart, og hadde sin fokus rettet mot dette. Han har opplyst at han derfor ikke så B sin bil, og derfor ikke fikk med seg at han var på anlegget. Tiltalte vurderte ikke å snu og kjøre tilbake for å sjekke om bilen sto ved bommen.

Avfallsanlegget er videoovervåket, og opptaket fra denne dagen viser at tiltalte ankom innkjøringen kl. 18.54.30. Han kjørte videre inn på selve deponiet kl. 18.55.40. Dette er et område med diverse avfall arrondert i større og mindre hauger. Området har et digert nett over seg, spent opp i en høy mast med lys i toppen. Deponiet ligger en god del høyere enn området med slamrankene. Det er åpning i nettet for anleggskjørtøy o.l., og tiltalte kjørte inn her. Han parkerte i nærheten av en plass han benyttet til posteringsjakt, og hvor han kunne se ut over de nevnte slamrankene. I tillegg hadde han oversikt over et tilstøtende område som besto av ferdig modnet slamkompost. Tiltalte visste at her kunne det være rev, og satte seg på ned for å observere området. Målinger foretatt i ettertid, viser at tiltalte fra dette stedet befant seg 160 meter i luftlinje fra B. Retten finner det ikke tvilsomt at B på dette tidspunktet befant seg på enden av den borteste ranken.

I tillegg til rifla med det termiske siktet, hadde tiltalte med seg en håndholdt termisk kikkert. Han «skannet» området med kikkerten og så ikke noe liv i området, heller ikke at B lå der. Tiltalte mener at han normalt skulle ha sett B, men at han måtte ha hatt så mye klær på seg at han avga for lite varme til at det gjorde tilstrekkelig utslag i den termiske kikkerten. Etter kort tid observerte han en rev, som forsvant igjen bak en haug. Han tok deretter frem en lokkefløyte for å påkalle revens oppmerksomhet. Reven kom frem igjen, og han la deretter rifla til skulderen og kunne da se reven i siktet. Tiltalte har forklart at han så den godt, og at den var i «full positur» slik at alle karakteristika slik som kropp, hode, ører m.v. kunne ses i siktet. Han bestemte seg for å skyte, og løsnet ett skudd. Tiltalte mente at han kunne høre et «smukk», akkurat som at den ble truffet. Det kunne se ut som reven rullet bakover og ble borte. Han ble deretter sittende på samme sted et par minutter for å observere i kikkerten, men så ikke mer til reven. Tiltalte gikk deretter til bilen for å kjøre ned mot rankene for å se om han så noe der.

På bakgrunn av overvåkningsvideoen kan det legges til grunn at tiltalte kjørte ut av nettingen og deponiområdet kl. 19.05.45, og videre på veien som går ned til slamrankene. Han stoppet i en sving før ranken der B lå. Tiltalte har forklart at dette er et punkt hvor han har brukt å både observere og skyte rev fra. Han gikk ut av bilen og lot førerdøra bli stående åpen. Våpenet ble klargjort, og tiltalte tok også på seg en hodelykt som han også testet lyset på.

Tiltalte la rifla til skulderen og «skannet» området ved bruk av det termiske siktet. Han startet borte ved det stedet han hadde skutt på en rev, og fulgte rankene bortover mot venstre. Da siktet kom til punktet hvor B lå, så tiltalte et lyspunkt i siktet som han umiddelbart tenkte var en rev som lå sammenkrøllet på ranken. Tiltalte har opplyst at han om lag 10 dager tidligere, hadde opplevd at en rev lå sammenkrøllet inne på området. Etter tiltaltes forklaring var lyspunktet litt buet, akkurat som ryggen på dyret når det ligger sammenkveilet. Retten legger til grunn at lyspunktet var Bs hode.

Det slo han at dette kunne være den reven han hadde skutt på noen minutter før, og at den var skadeskutt. I det han så lyspunktet bestemte han seg for å skyte. Han lente seg inntil den åpne bildøra for å få anlegg, avsikret våpenet, holdt pusten og trakk av. Tiltalte kunne høre at han traff. Skuddet falt 3-5 sekunder etter at han så lyspunktet i siktet første gang. Skuddet ble løsnet ca. 80 meter fra B.

Deretter gikk han ned bakken mot rankene, og så da fotspor etter et menneske. Tiltalte har forklart at han hadde vært på jakt samme sted dagen før, og at det da ikke hadde vært spor av mennesker i området. Dette gjorde at han nå fikk en «dårlig følelse». Han gikk videre langs den nærmeste ranken, og ned mot enden hvor han så at det lå en livløs person. Tiltalte skjønte umiddelbart hva som hadde skjedd, og gikk helt opp på toppen av ranken hvor han så B liggende på magen. Han løftet litt på han, og skjønte straks at han var død, og fant ikke grunn for å gjøre annet på stedet enn å kjenne etter pulsen til B. Tiltalte fant ingen, og sprang tilbake til bilen for å ringe etter hjelp og kjøre til porten for å åpne for politi og ambulanse. I henhold til overvåkningskamera kom bilen kjørende opp fra området ved slamrankene klokka 19.12.40. Politiets alarmsentral mottok kl. 19.14.17 melding fra tiltalte om hva som hadde skjedd.

Rundt kl. 19.30 ankom ambulansen til anlegget og om lag 10 minutter deretter ankom politiet. B ble erklært død på stedet.

Den 2. mars ble det gjennomført obduksjon av B. I obduksjonsrapport datert 23. mai 2017 beskrives bl.a. Bs påkleding:

«På hodet har avdøde en grønn lue med et lite hull på venstre side (skuddhullet, rettens merknad). Luen er tilsølt av blod og hjernemasse. På overkroppen har avdøde en hvit og grå overtrekksbukse, en signalgul og sort overtrekksbukse, en militærgrønn bukse av merket «Dovre», en grå joggebukse, en grå ullongs og en svart boksershorts. På beina er det sorte, forede «Viking» støvler, grå ullsokker og svarte bomullssokker. Det er en blå og hvit ullvått på høye hånd.»

Under sammenfatning og konklusjon fremgår det:

«Tegn til vold: Det er en liten defekt gjennom øvre del av venstre øremusling. I huden bak øret er det en rund defekt med diameter 5-6 mm. Under huddefekten er det en større defekt av skallen. Bakre del av hovdeskallen er delvis knust og det er store knusningsskader av hjernen. Det påvises fragmenter av et prosjektil i hjernen.

---

Det ble ikke påvist alkohol, legemidler eller narkotiske stoffer.
---

Konklusjon: Dødsårsaken er store skader som følge av ett skudd, antatt avfyrt fra rifle. Skuddet har gått gjennom øvre del av venstre øremusling og inn i hodet, like bak øret. Skuddretningen har vært fra venstre mot høyre, muligens noen grader forfra og bakover. Døden har inntruffet umiddelbart.»

Undersøkelsene på stedet viser at B lå plassert noe på skrå, med beina/ryggen delvis mot tiltalte. Ut fra beskrivelsen av inngangen til skuddet, må han ha hatt hodet delvis vendt til venstre for seg, altså i retning mot tiltalte idet han ble skutt. Om dette var en tilfeldig hodevridning eller om han observerte at det hadde kommet noen med bil ned veien, er ikke sikkert. Retten legger imidlertid til grunn at B skjønte at det var en annen jeger på området. I denne forbindelse viser retten til skuddet som han måtte ha hørt. Om han oppfattet det var en tiltalte eller en annen jeger som kom kjørende ned mot slamrankene noen minutter senere, er ikke godt å si, men det kan ikke utelukkes. Under enhver omstendighet legger retten til grunn at han ikke ga seg til kjenne, i alle fall ikke på noen måte som tiltalte fikk med seg. Årsaken til dette er ikke av særlig betydning for saken, men retten bemerker at bl.a. tiltaltes bror, som også jaktet mye på denne avfallsplassen, ikke fant det unaturlig at broren ikke ga seg til kjenne. Holdningen kunne være at man ikke ville ødelegge en jaktsituasjon for en annen jeger, og at B også følte seg trygg der han lå, og ikke hadde tanker om at det kom en jeger med termisk sikte.

Straffeloven § 281 rammer den som uaktsomt forvolder en annens død. Etter straffeloven § 23 er man uaktsom dersom man handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og man ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides. Videre heter det at uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse.

I lovens forarbeider, Ot.prp.nr.90 (2003–2004) s. 427 heter det i merknadene til straffeloven § 23:

«Vurderingen av om handlingen fraviker normen for forsvarlig atferd, skal være objektiv og ta utgangspunkt i hva en alminnelig fornuftig og samvittighetsfull person ville ha gjort i en tilsvarende situasjon, se delutredning V side 120. Lovbryterens egen oppfatning av om handlingen var forsvarlig, er ikke avgjørende.

I den objektive vurderingen av om handlingen fraviker de krav som stilles til forsvarlig opptreden, må det først klarlegges hva som er normen for aktsom opptreden, og deretter om normen er fraveket i det konkrete tilfellet. Ved fastsettelsen av normen må det legges vekt på om atferden på det aktuelle livsområdet er regulert gjennom lovgivning, forskrifter, sedvaner eller rettspraksis. Også alvoret i handlingen og hvilke interesser som har blitt truet, kan ha betydning for hvilke krav som må stilles til forsvarlig opptreden. Den som bruker sprengstoff, må finne seg i å bli bedømt strengt, mens aktsomhetsnormen er mildere ved mer trivielle aktiviteter. Videre har det betydning hvilke muligheter lovbryteren hadde til å «områ seg ut fra forholdene på gjerningsstedet og den tid som var til disposisjon», jf. delutredning V side 120.

---

Som ved forsett skal det i vurderingen av om lovbryteren har opptrådt uaktsomt, legges til grunn hans egen oppfatning av de faktiske forholdene, jf delutredning V side 121. Hvis det hadde vært forsvarlig å handle slik lovbryteren gjorde dersom de faktiske forholdene var slik han trodde, har han ikke opptrådt uaktsomt. Hvis lovbryterens feilaktige oppfatning av de faktiske forholdene skyldes uaktsomhet, kan det likevel statueres uaktsomhetsamsvar, jf også utkastet § 25.

---

Annet ledd definerer grov uaktsomhet. Definisjonen innebærer en mindre modifikasjon i forhold til Høyesteretts definisjon av grov uaktsomhet i Rt-1970-1235 og er gitt en annen språklig utforming. Etter departementets forslag skal det noe mindre til for at kravet til grov uaktsomhet er oppfylt. Dette går frem av bestemmelsen ved at handlingen må være «svært» klanderverdig, og ikke «særdeles» klanderverdig, slik kommisjonen foreslo. I forhold til alminnelig uaktsomhet kreves det for grov uaktsomhet både et større avvik fra forsvarlig atferd, og en mer kvalifisert form for bebreidelse (se merknadene til første ledd). Vurderingen er i utgangspunktet den samme som for simpel uaktsomhet, forskjellen ligger i hvor stort avvik og hvor sterk bebreidelse som skal til.»

Når det gjelder det generelle krav til aktsomhet i forbindelse med jakt kan det f.eks. vises til Rt-1992-292 hvor førstevoterende uttaler:

«Jeg vil først slå fast at det aldri skal avfyres rifleskudd mot noe man ikke i tilstrekkelig grad har forvisset seg om er jaktobjektet. Er det den minste grunn til tvil eller uklart synsfelt, skal det ikke skytes. Dette innebærer etter min mening likevel ikke at man i et hvert tilfelle hvor en jeger skyter mot noe som han tror er et jaktvilt, men rammer et menneske, uten videre kan slå fast at han har gjort seg skyldig i straffbar uaktsomhet. Jegerens handlemåte må alltid undergis en konkret vurdering.»

Tingretten legger til grunn at aktsomhetsnormen ved utøvelse av jakt er meget streng. En jeger må hele tiden ha for seg at brudd på alminnelige sikkerhetsregler under jakt, enten det er ved behandling av våpenet eller under jaktutøvelsen, kan medføre fare eller skade med et dødelig utfall. Det er en helt grunnleggende regel, som ikke krever noen nærmere begrunnelse, er at man aldri skal avfyre et skudd mot noe man ikke vet helt sikkert hva er. Ut fra anførslene i saken, bemerker retten at dette prinsipp også må gjelde når man har skadeskutt et vilt, og skal sørge for avliving av dyret. Selv om man plikter å forfølge og avlive et skadet dyr så raskt som mulig, må dette aldri gå på bekostning av sikkerheten for andre mennesker. Er det noen mulighet for at et skudd kan utgjøre en fare for andre, må avlivingen utstå.

Etter retten syn var tiltaltes handlemåte i klar strid med kravet til forsvarlig opptreden under jakt. Å løsne det fatale skuddet slik han gjorde, var i den konkrete situasjonen svært klanderverdig og etter rettens syn er det grunnlag for sterk bebreidelse. Tiltalte skulle ha gjort nærmere undersøkelser for å forvisse seg hva han skjøt mot.

På bakgrunn av tiltaltes egen forklaring har retten lagt til grunn at han kjørte ned mot rankene, gikk ut av bilen, satt på seg en hodelykt, tok våpenet frem og la det til skulderen. Han søkte deretter med det termiske siktet fra området han hadde skutt første gang, og bortover mot der B lå på post. Der så han lysutslag i siktet, og retten legger til grunn at det var ansiktet eller hele hodet til B. Etter tiltaltes oppfatning der og da, var dette et bilde eller signatur av en rev som lå sammenkrøllet på bakken med hodet inntil kroppen, og at lyspunktet i siktet var sammen fallende med ryggen på dyret.

Det er naturlig nok sentralt for aktsomhetsvurderingen hva tiltalte observerte i det termiske siktet. I gjentatte politiavhør og i retten, har tiltalte forklart at han så et lys eller lyspunkt i siktet, og at det var et ganske lite lys. Han har også på befaringen vist retten hva han så i kikkertsiktet ved at riflen ble rettet mot markøren som var plassert der B lå. I siktet kunne man da særlig se det som var hodet til markøren, som et mer eller mindre rundt lyspunkt. Dette «bildet» var i realiteten bare et lysende punkt, og var i seg selv ikke noe som lignet på et dyr, og kunne ut fra det man så, egentlig være hva som helst som avga varme eller var varmere enn omgivelsene. Å skyte mot dette «lyspunktet», altså det man så i siktet, vil som et utgangspunktet være helt uforsvarlig med mindre man hadde andre klare holdepunkter for hva man siktet mot.

Det er godt mulig en sammenkveilet rev vil gi det samme lyspunktet i siktet, slik tiltalte har forklart at han hadde opplevd tidligere. Som nevnt ovenfor har tiltalte redegjort for at han ca. 10 dager før denne hendelsen hadde sett et slik lyspunkt i siktet når han var på jakt inne på avfallsområdet. Han trodde det var en rev, og når han brukte lokkefløyten reiste den seg opp og han kunne da tydelig se dyret. Tiltalte skjøt deretter reven. Det som tiltalte har beskrevet her, er en helt forsvarlig jaktsituasjon hvor han tror han ser et dyr i siktet. Han forsikrer seg deretter om at det er en rev ved å lokke på dyret. Når dyret så reiser seg opp, og han identifiserer det ved at han ser kroppen, beina, hodet etc., og tydelig ser at det er en rev i siktet, trekker han av og skyter. Dette er altså en helt annen situasjon enn det som var tilfelle når tiltalte avfyrte skuddet som drepte B.

Tiltalte har sagt seg enig i at det ikke ville være forsvarlig å skyte i en situasjon som ved det dødelige skuddet, om man ikke hadde andre holdepunkter for hva man skjøt på. Han har bl.a. forklart at om han ikke hadde skutt på en rev ved det første skuddet, «ville han ha gransket bedre hva han så ved det andre skuddet» og «da vil han brukt mer tid på å få kontroll og fått verifisert det som en rev».

Retten legger som nevnt til grunn at det i utgangspunktet var uforsvarlig å avfyre det andre skuddet bare på bakgrunn av det bildet tiltalte hadde i det termiske siktet. Spørsmålet blir så om det foreligger andre omstendigheter som gjør at tiltalte ikke kan lastes for dødsfallet. Det sentrale fra tiltaltes ståsted har som nevnt vært at han hadde skutt på en rev først, som han mente han traff, og at han i den andre skuddsituasjonen trodde han var på samme rev som bare skulle avlives. Som det fremgår ovenfor søkte han gjennom området med det termiske siktet, og så det lysende punktet som han trodde var reven. Han trakk av etter 3-5 sekunder, noe som i henhold til hans egen forklaring er den tiden det tok å lene seg mot bilen, avsikre rifla, sikte og trekke av. Tiltalte skjøt med andre ord meget kort tid etter at han så lyset i siktet.

Etter rettens syn var dette et markant avvik fra det en alminnelige forsvarlig jeger må forventes å foreta seg. Det er flere forhold som underbygger dette.

Retten viser til at det ikke var noen umiddelbar nærhet mellom de to skuddsituasjonene, og at tiltalte ikke så hvor det ble av reven han hadde skutt mot fra det første stedet. Han har selv forklart at reven ble borte, og at han ikke spesifikt så hvor den forsvant, herunder om den trakk i den retning der B befant seg. Han ble også sittende noen minutter på stedet og fulgte med i kikkerten uten å se noe til den. Det var da klart uforsvarlig å legge til grunn at det var den påskutte reven han så som et lyspunkt i siktet i den andre skuddsituasjonen. Retten bemerker at det ikke har blitt funnet noen rev eller blodspor i det området tiltalte har påvist, men retten legger til grunn at han skjøt på en rev slik han har ha redegjort for.

Posisjonen til det han trodde var reven burde også ha medført at tiltalte gjorde noen nærmere undersøkelser. Det måtte i alle fall fremstå noe påfallende at reven hadde lagt seg på det høyeste og mest synlige punktet i området. Selv om man ikke kan si noe generelt om hva en skadeskutt rev foretar seg, synes det å være enighet om at den som et utgangspunkt ville trekke til skogs eller til et bedre hjemmested. Det kan vises til forklaringen fra tiltalte selv og forklaringen til D og deres erfaring med skadeskutt rev i området. Når tiltalte så et lyspunkt på det aktuelle stedet, flere minutter etter det første skuddet, burde han ha brukt mer tid for å forsikre seg om hva han skjøt på. Dette gjelder særlig fordi han ikke så «bildet» av et dyr i siktet, men et lys som ut fra sin fasong og form også kunne være noe annet.

Det er heller ingenting som tyder på at B gjorde bevegelser eller andre ting som gjorde at tiltalte skulle oppfatte det han så i siktet som en rev. Tiltalte har selv vært noe uklar på hvilke bevegelser som kom fra punktet han skjøt mot. Ut fra hans forklaring i retten opplevde han ikke særlig med bevegelser fra det han så i siktet, men at det var noe som rørte på seg. Det ligger for så vidt i hans forklaring om at han så for seg ryggen på en sammenkveilet rev, at det i alle fall ikke kunne ha vært særlig med bevegelser. Overfor politiet har han forklart at han «regnet med at det var rev og at det sprellet der» og at det «må ha vært en eller annen form for bevegelse og det fanget hans oppmerksomhet». Under politiets rekonstruksjon kom det frem at han «så lys som beveget seg, som et hode frem og tilbake, at det var en nikking e.l.». Videre har han forklart at han så «så en bevegelse, og skulle bare avslutte det». Etter rettens vurdering var det i alle fall ikke noe med bevegelsesmønsteret som spesielt tilsa at det var en rev.

Tiltalte visste også at det var flere som brukte området til jakt, og at det kunne være andre jegere der mange ganger i uken. Ut fra det som har fremkommet under bevisførselen var tiltalte kjent med at B kunne være der flere ganger i uka, og at det var normalt å jakte der på kvelden, slik de gjorde denne dagen. Den aktuelle jakten skjedde også innenfor et lite område, noe som økte faren for ulykker dersom det var flere jegere der. Denne dagen hadde han heller ikke sjekket om Bs bil sto på det vanlige stedet når han ankom fyllinga. I en slik situasjon burde tiltalte gjort nærmere undersøkelser for å forsikre seg hva han så i siktet.

Videre viser retten til at det er snakk om en jaktform i meget dårlig lys, og hvor tiltalte var helt avhengig av hva han så i det termiske siktet før skudd ble løsnet. Ut fra de rådende lysforhold var det vanskelig å ha oversikt over området på noen annen måte, slik man har med jakt i dagslys. Han måtte da være ekstra oppmerksom på de begrensninger som denne type sikte har. Retten viser til at det i akkurat dette området er varmeutvikling fra bakken. Som nevnt ovenfor er avfallsblandingen i slamrankene laget slik at det skal skje en varmeutvikling for å at komposteringen skal går raskere. Det er tydelig merkbart ved at varmen stiger og at snøen tiner raskere på toppen av rankene enn på sidene. Denne prosessen var tiltalte kjent med. Under befaringen var det mindre snø enn på ulykkestidspunktet, og varmestrålingen var betydelig på toppen av rankene, men også på andre deler hvor det lå noe snø. Dette hadde den effekt at det var et kraftig hvitt lys i siktet langs med hele kammen/toppen av slamranken. Dette gjorde det vanskelig å se markøren i siktet. For rettens medlemmer, som alle prøvde siktet selv, fremsto dette siktemidlet som uegnet under de rådende forhold. Befaringen var for så vidt bare en bekreftelse på det som er alminnelig kjent for brukere av slike sikter, at det påvirkes av andre varmekilder i terrenget og da kan gi et dårligere bilde av de faktiske forhold. Retten viser også til bilder tatt gjennom siktet dagen etter hendelsen, altså mens snøforholdene var ganske lik det de var på ulykkestidspunktet. Også her ser man tydelig varmestråling som gjør at markøren i liggende stilling vises dårlig i forhold til underlaget.

I denne forbindelse skal det også nevnes at påkledningen til et menneske kan isolere så mye at man ikke ser alle konturer, men bare de områder som er utildekt eller dårlig isolert. Dette er jo en problemstilling som i utgangspunktet er irrelevant i en ordinær jaktsituasjon ute i skog og villmark, med mindre man har holdepunkter for at det er andre mennesker i jaktområdet. Det er på det rene at B var godt påkledd, og således kunne være vanskeligere å se i et termisk sikte enn om varmeutviklingen var større.

I nærværende sak var det jakt inne på et helt spesielt område med varmeutvikling fra bakken. Videre var det et område hvor tiltalte burde skjønne at det kunne være andre jegere. Det må da forventes at han gjorde nærmere undersøkelse i forhold til hva han skjøt på, særlig når han bare så et lyspunkt i siktet uten de helt typiske karakteristika for et dyr. I denne forbindelse viser retten til at tiltalte visste at det ofte var andre jeger her, og at han etter sine egne opplysninger hadde skutt mye rev på denne delen av avfallsanlegget. Det kan imidlertid ikke legges til grunn at tiltalte var kjent med at fornærmede eller andre brukte å ligge akkurat på dette punktet. Tiltalte forklarte i retten at han selv ikke hadde jaktet fra det punktet B befant seg på. Det fremkommer imidlertid av tiltaltes politiforklaring at «han selv har sittet der B lå», men at dette senere i forklaringen ble korrigert til at han ikke «kan si med sikkerhet at det var akkurat der». Om tiltalte eller andre hadde jaktet akkurat fra det aktuelle stedet er imidlertid ikke avgjørende. Det sentrale er at dette var et området hvor det var mye rev og som det var vanlig å jakte i, og hvor jakt kunne skje nærmest daglig. Dette var noe som burde har gitt tiltalte en foranledning til nærmere undersøkelser før skuddet ble løsnet.

Ut fra en samlet vurdering av bevisene finner retten at tiltalte tok en forhastet beslutning om å skyte, uten å forsikre seg om hva han siktet mot. Uten at det er avgjørende for sakens utfall, nevner retten at tiltalte selv har gitt uttrykk for at han skulle ha tatt seg bedre tid.

Etter rekonstruksjonen uttalte tiltalte til politioverbetjent Tor Kjetil Kallmyr fra Kripos, at han «ikke forsikret seg godt nok mot hva han skjøt på». Han har også uttrykt overfor avdødes familie at «han handlet på adrenalin og at alt gikk fort», noe som han også har forklart til politiet.

Professor i klinisk nevropsykologi, Knut Dalen, ble etter begjæring fra forsvarer, oppnevnt av retten med mandat til å redegjøre for alminnelige prinsipper for mottak, bearbeidelse og registrering av sanseinntrykk(persepsjon), og å vurdere sannsynligheten for at tiltalte på det konkrete gjerningstidspunktet ut fra forholdene kan ha oppfattet sanseinntrykk som ikke samsvarte med realiteten. Som Dalen har påpekt skal den sakkyndige ikke vurdere om tiltalte har hatt sanseinntrykk som ikke samsvarte med virkeligheten, da dette er en bevismessig vurdering som retten skal foreta. Retten har ved vurderingen av tiltaltes aktsomhet lagt til grunn det han selv har opplyst å ha sett idet han skjøt B, men har kommet til at hans slutninger rundt dette var et markant avvik fra det forsvarlige. Det har ikke fremkommet noe i den sakkyndige erklæring eller i hans forklaring for retten, som gir holdepunkt for noe annet.

Retten finner det ikke tvilsomt at tiltalte ut fra de forhold som er påpekt ovenfor, opptrådte uforsvarlig ved å skyte uten å foreta nærmere undersøkelser. Tiltalte burde ha gjort nærmere observasjoner for å klarlegge hva han siktet mot. Han skulle har tatt seg lengere tid på å se i kikkertsiktet eller brukt den håndholdte optiske kikerten han hadde med seg. Dersom han ikke fikk et bedre bilde i siktet enn et ganske lite lysende punkt, skulle han ha gått nærmere og ropt, eller brukt lys for å se om han fikk reaksjoner eller så bedre. I denne forbindelse nevner retten at avdøde ikke lå i skjul bak noe, men lå med hele kroppen oppå ranken slik at man kunne ha sett hele kroppen ved bruk av lys på noe nærmere hold.

Om de nevnte alternative handlinger skulle ha medført at et skadeskutt dyr hadde stukket av, er av underordnet betydning. Skuddet kan ikke trekkes av før man har forvisset seg om hva man skyter på, og det hadde tiltalte ikke gjort.

Det fremgår av de ovennevnte vurderinger at det i denne saken ikke er ekstraordinære sammentreff av uheldige omstendigheter som er årsaken til ulykken, men tiltaltes markante avvik fra det som kan karakteriseres som forsvarlig jakt.

 

Tiltalens post II:

Det er på det rene at tiltalte hadde de nevnte våpen på sin bopel da politiet var på ransaking der i begynnelsen av mars i år. Våpnene befant seg i et våpenskap i tiltaltes kjeller. Tiltalte har opplyst at dette var våpen som tilhørte hans far, G, og de fortsatt var hans på det aktuelle tidspunkt. C har bekreftet dette overfor retten. Ut fra bevisførselen legger retten til grunn at C og tiltalte bor om lag 200 meter fra hverandre. De byttet hus med hverandre i 2005, og våpnene da ble stående igjen i kjelleren. Det var etter det opplyste ikke noe tema om tiltalte skulle overta våpnene eller ikke.

Spørsmålet er om tiltalte har kjøpt eller på annen måte har ervervet skytevåpen uten tillatelse fra politimesteren.

I Ot. prp.nr. 66 (1959–1960) heter det om våpenloven § 7:

«Bestemmelsen omfatter enhver overdragelse av skytevåpen eller våpendeler ikke bare til eiendom, men også til bruk, f.eks. lån eller leie. Videre omfattes annen overdragelse som gir besittelse eller annen faktisk rådighet over gjenstanden, f.eks. deponering eller håndpantsettelse. Bestemmelsen omfatter overdragelse etter viljeserklæring og annen overdragelse, f.eks. ved arv.»

I kommentarene til Norsk lovkommentar heter det om bestemmelsen:

«Begrepet «erverve» omfatter i utgangspunktet alle former for erverv, så som kjøp, gave, funn, lån, arv, deponering, pantsettelse o.l. Unntak er bare gjort for kortvarig utlån, se § 11.»

På bakgrunn av bevisførselen under hovedforhandlingen, finner retten det ikke tvilsomt at tiltalte i realiteten disponerte våpnene fritt, og hadde gjort det siden de byttet hus i 2005. I denne forbindelse kan det vises til at nøkkelen til våpenskapet var oppbevart hjemme hos tiltalte, og at han hadde tilgang til denne. Tiltalte har også opplyst at han har benyttet det ene haglegeværet til jakt og salongriflen til å skyte på blink med. Etter rettens syn fyller dette lovens krav om at våpnene «på annen måte er ervervet» uten tillatelse. Som det fremgår ovenfor rammes ikke bare erverv til eie, men også annen overdragelse som gir besittelse eller faktisk rådighet over våpenet, herunder lån eller annen bruk. Retten finner det ikke tvilsomt at dette er tilfelle i nærværende sak. Det foreligger ingen unnskyldelig rettsvillfarelse fra tiltaltes side. Det er her snakk om regler som har vært gjeldende i flere år, og som det må være sentralt å sette seg inn i når man får våpen i sin besittelse.

Tiltalte blir etter dette å domfelle i samsvar med post II da både de subjektive og objektive vilkår for straff foreligger.

 

Straffutmåling:

Det er ovenfor lagt til grunn at tiltalte har opptrådt svært klanderverdig og at det er grunnlag for sterk bebreidelse av hans handlemåte. Allmennpreventive hensyn tilsier da at det reageres følbart og med en ubetinget straff av en viss lengde. Det er viktig at man gjennom straffereaksjonen markerer ansvaret og risikoen ved å drive jakt, og at det sendes et signal om at sikkerheten under jakt må være helt overordnet. Retten kan ikke se at påtalemyndighetens straffeforslag på 120 dager fengsel er for strengt, og finner veiledning for straffenivået i bl.a. Rt-1983-633 [Skal vel være Rt-1983-1164, Lovdatas anm.] og Rg-2001-1554.

Straffen fastsettes etter dette til fengsel i 120 dager. Tiltalte tilkommer varetektsfradrag på 3 dager.

Forholdet i tiltalens post II anses som en skjerpende omstendighet, jf. straffeloven § 79 bokstav a.

 

Oppreisningserstatning til de etterlatte:

Det er krevd oppreisningserstatning til Bs samboer med kr 125.000,- og det samme til Bs foreldre.

Vilkåret for oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5 er at skaden er voldt forsettlig eller grovt uaktsomt.

Retten finner at de subjektive og objektive vilkår for å kunne idømme oppreisningserstatning til avdødes samboer og foreldre er oppfylt, jf. skadeserstatningsloven § 3-5 andre ledd. Etter en samlet vurdering av det hendelsesforløp som er lagt til grunn, finner retten at tiltaltes handlemåte innebar et klart og markert avvik fra det forsvarlige og må karakteriseres som grovt uaktsom, jf. ovenfor.

Retten finner det rimelig at tiltalte pålegges å betale oppreisning til avdødes samboer og foreldre, som alle har lidt et stort tap ved å miste sin samboer og sønn. Høyesterett har i Rt-2014-892 fastsatt at oppreisningsbeløpet som hovedregel skal settes til 125 000 kroner til alle grupper av etterlatte som har krav på oppreisning, jf. også Rt-2010-1203 avsnitt 43 og 44. Lagmannsretten finner i denne saken ikke grunnlag for å fravike normen. Tiltalte dømmes derfor til å betale F, H og I hver 125 000 kroner i oppreisningserstatning.

 

Retten til å drive jakt:

I medhold av straffeloven kan § 56 kan den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til en virksomhet eller aktivitet fradømmes retten til slik aktivitet/virksomhet i fremtiden. Etter rettens syn er tiltalte ut fra sin opptreden under jakta som medførte at B ble drept, uskikket til å drive jakt. Det vises til at retten har vurdert handlemåten som svært klanderverdig og at det er grunnlag for å sterk bebreide tiltalte i saken. På denne bakgrunn finner retten at tiltalte skal fradømmes retten til å drive jakt i 5 år.

 

Inndragning:

I medhold av straffeloven § 69 finner retten at våpenet og det tilhørende utstyret som ble benyttet under ulykken, bør inndras til fordel for statskassen, jf. straffeloven § 75. Inndragning er nødvendig for en effektiv håndheving av straffebudet, og inndragning er en forholdsmessig reaksjon.

 

Saksomkostninger:

I medhold av straffeprosessloven § 436 idømmes tiltalte saksomkostninger med kr 5000,-. Retten kan ikke se at straffeprosessloven § 437 tredje ledd kommer til anvendelse.

Dommen er enstemmig.

 

Domsslutning:

1.	A, født 0.0.1975, dømmes for overtredelse av straffeloven § 281 og våpenloven § 33 jf. § 7 første ledd til fengsel i 120 – hundreogtjue – dager, jf. straffeloven § 79 bokstav a.

 

Varetekt kommer til fradrag med 3- tre – jf. straffeloven § 83.

2.	A dømmes til inndragning av en Winchester Browning X-Bolt kaliber 223 rifle med påmontert termisk sikte og lyddemper, jf. straffeloven § 69 jf. § 75 første ledd.

 

3.	A fradømmes retten til å drive jakt i 5 – fem – år, jf. straffeloven § 56.

 

4.	A dømmes til, innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til:

 

F med kr 125.000 – etthundreogtjuefemtusen – kroner,

H med kr 125.000 – etthundreogtjuefemtusen – kroner,

I med kr 125.000 – etthundreogtjuefemtusen – kroner.

5.	A, født 0.0.1975, betaler saksomkostninger til det offentlige med 5000 – femtusen – kroner.

 

Nei.

9,3x74 R om du med storvilt tenker stort vilt, og ikke rådyr.

230gr Ecostrike om du skal skyte blyfritt, 285gr Mega eller 250/300gr A-frame.

 

Ladedata tilgjengelig og kuler, tomhylser og dier finnes på lager i Norge.

Det tar tid å ta i mot penger, lage betalingsløsninger, føre regnskap osv.

I vårt skytterlag har vi EN kontingent, og den dekker all skyting, også oppskyting med et fritt antall rifler.

 

Til og med kaffe og vafler er bakt inn i kontingenten...

Jeg har brukt 100gr Nosler Ballistic tip i 6.5x55. Lett å få presis.

 

42gr N150 med COL 75mm til en jakt-Krag med 40cm løp ga V0 på 888ms.

46gr N150 med COL 74.5mm til en R8 med 51cm løp ga V0 på 965ms. 

God presisjon på begge ladningene, førstnevnte brukt på rev med greit resultat - blir endel ødelagt pels med 6.5 uansett ladning, sistnevnte brukt på gnu og oryx (i mangel på noe bedre).

Du finner en anbefaling på side 30 i denne tråden

M67 skrev (På 28.4.2024 den 22.43):

jeg vedder på at jeg kunne fått dispensasjon på no time om jeg ville, det er sannsynligvis bare et spørsmål om å se forbi "det idiotiske" i forbudet)

 

Jeg skal søke om disp

Send meg gjerne en PM med epost-adressen din, så kan du se gjennom søknaden og se om det er noen sjans, eller kom med forslag til forbedringer!

Har du alltid sekken med deg så kan du like gjerne bruke den.

Du kan klage til Sivilombudet

Nei, jeg har rett og du har feil

 

Jeg fikk epost fra Våpenkontoret i Øst for 15 dager siden, etter å ha søkt om 22lr vekslesett til min Shadow 2. 

 

Først ber de om info i epost:

For å kunne få ervervet et ombyggingssett så må det kunne brukes i et godkjent program i regi av et forbund du er medlem av. Kan du opplyse hvilket program dette ombyggingsettes skal brukes.

 

Og da svarer jeg:

Jeg er medlem av NSF og vekslesettet skal benyttes til skyteprogrammet Finfelt.

Men jeg oppfatter punkt 3.2.3 i POD sitt rundskriv dithen at det ikke er behovsprøving på slike vekslesett?

 

"3.2.3. Ombyggings- og kompletteringssett

Ombyggingssett kan erverves til de skytevåpen søkeren innehar løyve for uten ytterligere behovsprøving. Behovet avledes fra det allerede ervervede komplette skytevåpen"

 

Og så svarer våpenkontoret:

Det skal ikke behovsprøves men vi må vite at det lovlig kan brukes til et godkjent skyteprogram.

 

 

 

Skriv også formålet, eks NSF Fin

Er vel bare jernhest som duger...

Noe slikt (denne er solgt, men du finner mange tilsvarende på finn.no): https://www.facebook.com/100048654896559/posts/5450301098346230/

 

Å velte på en 4-hjuling når du er alene og langt fra vei, er vel det siste du ønsker...

Har du en stor skaphenger så kjører du jernheste så nærme du kommer og som bonus får du med alt ræl land og strand.

Ladning nr 5 med 20mm samling ser jo ikke så dårlig ut. Skytter er dyktig nok, men noe egenspredning er det uansett...

 

 

En kompis i skytterlaget har testet disse, og han går metodisk frem:

 

Om du er på kammeret Atle så takker vi deg for jobben du har gjort

 

Nederst i punkt 3.2 i POD sitt rundskriv:
https://www.lorenskogpistolklubb.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Rundskriv fra POD om ny våpenlov&ID=39411&af=1&

"Aktivitetskravet gjelder ved den enkelte søknad om løyve til erverv, uavhengig av om søkeren allerede innehar skytevåpen i omsøkt kategori eller innenfor samme skytterorganisasjon.

Aktivitetskravet gjelder «siste» tidsperiode. Perioden regnes fra mottak av søknaden og bakover i tid. Aktiviteten kan gjennomføres når som helst innenfor aktivitetsperioden på henholdsvis 6, 12 eller 24 måneder. Det er ingen krav om jevn fordeling av aktivitet innenfor gjeldende periode"

De som sitter på tinget er nok både mer intelligent og arbeidsomme enn de som har valgt dem inn, det er ikke der skoen trykker... 

 

Vi har et system hvor ungdomspolitikere med de skarpeste albuene kommer fremst i køen, og de ivaretar sine egne interesser først, deretter partiets. Dine interesser er ikke viktige for dem.

 

Så lenge vi stemmer på disse personene og partiene blir det ingen endring. 

Hadde vi plukket ut 100 tilfeldige personer fra gata, gitt dem 2 mill i året og kun EN periode på tinget før de måtte tilbake til gammel jobb, så ville de nok våre interesser kommet et par hakk opp på prioriteringslista.

På den andre siden har disse politikerne en utakknemlig jobb med oss som velgere... Hver gang de er tydelig på et standpunkt så raser de på meningsmålingene. Spør en politiker om han er for eller mot jakt på ulv, så ser du hva jeg mener. Er han for, mister han halvparten av stemmene for evig og alltid, er han mot mister han den andre halvparten. Og neste spørsmål han tar et tydelig standpunkt til, så mister han halvparten av den ene halvparten han har igjen, og etter 100 standpunkter er det kun mora igjen som vil stemme på han...

 

Og dermed ender vi opp med stortingspolitikere som kan snakke i timesvis om ingenting. Vi må ta ansvar og stemme på tydelige politikere, selv om vi er uenige i standpunktene - og det kommer aldri til å skje

 

Jeger'n skrev (36 minutter siden):

Lurer på om det er en skrivefeil hos deg. Kulevektene du henviser til tyder vel på at du har en 5,6x50R og ikke en 6,5x50R

 

Korrekt, har rettet opp skrivefeilen nå.

Og da er mine ladedata fullstendig irrelevant, når trådstarter har 6,5 og ikke 5,6