Pardini poenget har jeg aldri hørt om...i så fall er det alle sine poenger. Pardini, Morini, Benelli, Hammerli, SSP, Matchgun..alle har en vinkel der hånden knekkes ned og du fjærner en frihetsgrad. Tror det er bare GSP som sitter igjen med den retteste vinkelen.
Det er riktig at du du får et annet rekylbilde, men nyansene er ikke veldig dramatiske, så man kan kompensere noe for det med en tillegsvekt, så det er ikke noe stor endring man gjør. Det er jo ikke skjeftevinkelen som gjør pardinien til verdens mest bruke match, det er jo helheten i våpenet og ballanse.
De ulike pistolene du nevner har ulik grad av vinkling. Benelli har for eksempel en vinkling miidt i mellom Pardini og GSP. Pardiniens kraftige skjeftevinkel og øvrig grepskarakteristikk gir skytteren markedets laveste kjernelinje i forhold til armens flukting. Men det forutsetter at skytterens håndleddanatomi tillater knekken. Setter du et rettere grep på Pardinien forsvinner straks Pardini-fordelen sammen med tusenlappene ut av lommeboken.
Poenget mitt kan illustreres med at matchvåpen ikke er konstruert med toppsleide som på en tjenestepistol gjør at hånden må flyttes ned lengrre under kjernelinjen og beskyttes av en metall-leppe for å unngå skade på hånden. Derfor kan grepet på matchpistoler bygges høyere opp og nærmere kjernelinjen bakover slik at armen fanger opp enda mer av rekylenergien og desimerer munningsvippen.
At noen mener dette er bagatellmessig skyldes bare uvitenhet om fysiske lover. For topp-skyttere betyr det alt å kunne bevare siktebildet. For Colgate-skyttere betyr det selvsagt lite. Dessuten vil en optimalt lav løpskjernelinje opp mot armens kjernelinje gjøre at skytteren har færre problemer med å justere skuret på ulike hold.Fordi den diagonale forskjellen mellom virkelig kjernelinje og høyden opp til siktemidlene reduseres. I praksis utgjør løsningene på disse problemstillingene som regel forskjellen på VM-gull og plass langt nede på resultatlisten for mesterskyttere som bare unntaksvis treffer utenfor sone.