Vil bare nevne at jeg ble forbauset over hvor mye støy rådyra tåler så lenge sola har gått ned. Var på "smyg"jakt i går, så en bukk på 250 meter og vi listet oss inn til et greit skjulested 170 meter unna. Deretter var det å prøve å snike seg innpå, men skal ærlig innrømme at jeg kjente meg som en elefant i en bjellebutikk, klarte å tråkke på det som var av tørre kvister og hektet meg i flere tornebusker som ritsjet godt i kamoen. På dette tidspunktet var vi 120 meter unna og jeg var sikker på at bukken ville være borte når jeg kikket over busken. Så feil kan jeg ta, bukken sto der men jeg hadde fortsatt ikke godt nok skytegrunnlag så vi fortsatte videre gjennom buskas frem til en bekk 80 meter unna. Etter mye kåling, hvisking og knaking i buskaset sto bukken der fortsatt. Bekken plasket jeg uti men den ble fort over metern dyp så jeg lusket meg tilbake og innså at det var blitt for mørkt til å skyte. Og søren meg sto bukken utpå jordet fortsatt. Det som endte opp med å støkke den bort var en større bukk 100 meter unna som heller ikke brydde seg.
Moralen: Støy blir ikke så viktig med god kamuflasjedress!