Hei,må si meg enig med Stubberud.første gang jeg reiste på bjørnejakt gikk turen til BC,mest på grunn av at jeg var forrutinntatt og ikke ville jakte på åte.Jeg fikk skutt to bjørner,en brun og en svart svartbjørn.Jeg trodde på forhånd at det ville bli mye "walk and stalk",men det viste seg at pga.svært tett og ugjennomtrengelig skog,så ble det mye "drive and stalk".ellers var det en fin opplevelse.Andre gangen jeg reiste over dammen gikk turen til New-Foundland på åtejakt,denne gangen hadde jeg med både bue og rifle,og tenkte derfor at åtejakt var det mest sikre.Jeg ble svært positivt overrasket,her var det åteplasser langt langt inn i huttigheita,og vi brukte lang tid med atv e.l. fra leiren og frem til åteplass.Der smøg jeg meg fram til åteplass alene,mens guiden reiste der ifra(vi hadde mulighet for kommunikasjon med jaktradio),og der satt jeg alene i en tree-stand,og selv om jeg har jaktet mye,så syntes jeg dette var svært spennende,og sitte tre meter over bakken,og oppleve bjørn på kloss hold er en opplevelse.i og med at jeg hadde skutt bjørn før,så var jeg tålmodig,og ventet på den rette.nest siste ettermiddag så dukket den opp,en solid hannbjørn i full brunst(aggresiv)den jaget frem og tilbake rundt åteplassen,den rakk og jage vekk to andre bjørner,før den lå der død på 30m.hold.den var 500pund.tung,og den største som ble felt i det området det året.Jeg må etter denne opplevelsen si meg enig med en svært bereist bjørnejeger som jeg kjenner,og det er at de som ser ned på åtejakt,har enten vært uheldige,eller så har de faktisk ikke prøvd det.begge mine turer har vært forholdsvis rimelige turer,men ikke glem taxidermist utgifter og lommepenger.en tur til 30 laken blir fort til 50.Be om flere referanser når du skal ut og reise.skitt jakt!
