Med stor respekt har jeg begynt med denne hobby.
Mitt utgangspunkt har vert å lage kniver med enkle virkemidler i starten, før man går over til noe mer kostbare materialer.
Søker derfor etter råd fra de mer erfarne;
Som front og bak-holk har jeg benyttet meg av oksebein, som ble skaffet under en middag på en restaurant. Disse er i utgangspunktet nesten helt hvite, men jeg har duppet skaftet i olje, og etter denne prosess blir beinet noe «marmorert». Nå er ikke det så farlig, men det hadde vert trivelig å kunne beholde det noenlunde hvite utgangspunktet. Prøvde å olje et skaft med pensel, men jeg følte jeg ikke fikk noe pent resultat før etter en 10-15 strøk. Hva gjør dere?
Videre har jeg benyttet svart lær (fra en gammel lommebok) som skille mellom treverk og metall. Ser at mange benytter vulkanfiber. Var i starten redd for at læret ikke skulle bli sterkt nokk, men etter en test viste deg seg at det er store krefter som skal til for å brekke dette. Har vulkanfiber noen andre positive egenskaper?
Ser av bilder at de fleste polerer skaftet til en blank overflate. Dette har ikke jeg gjort av redselen for at skaftet skal bli for glatt å holde i. Stemmer dette, eller er det bare noe jeg innbiller meg? Har selv kun tatt kjøkkenpapir og gnidd på skaftet etter at oljen har tørket.
Selve skaftet er laget av eikelister som ble innkjøpt fra Biltema for mange år siden. Har nå endelig fått et bruksområde for disse. Har vel rørepinner for maling til jeg blir 372 år.
Ser også at mange beiser skaftet for å få frem treverkets struktur. Er ikke dette på kanten av «juks»? Tenker da på gamledagers møbel-lakkerere som kunne trylle frem de vakreste strukturer på hvilket materiale som helst.
I all ydmykhet viser jeg bilder av mine tre første kniver laget med dette prinsipp. Den fjerde er laget av en bit bjørk jeg fant i vedboden.
Per-Arild