foldetre

Gratulere til alle som har fått mår i fella, ser ikke ut til att det er så enkelt denne vinteren. Det er riktig att Tom Krause lukter av tjære. Har prøvd med forskjellig luktestoff å noe av det lukter så ille att det må spesialembalsje til for å kunne transporteres til og fra i bilen. Hawbakers Marten Lure er det som har virket best for meg.

Var ute og spente opp 10 feller igår. Barmark opp til 4-500 meter, ellers er det skaresnø over alt. Umulig å se om det har vært mår ved fellene. All honning som ikke er bak netting var borte, sannsynligvis bare mus. muselort over alt i fellene. Har musesikkert åtekammer i alle feller der det er mulig å få det til.

Fikk idag svar på en mail som jeg sendte til Miljødirektoratet anngående uklarhetene om lovligheten av å bruke feller body grip feller med en fjær. Hei Rune Den delen av rundskrivsteksten som du viser til henviser bare til at fangstredskapet kan ha en eller to slagbøyler. Typisk for enkle slagbøyler er syningenfella og typisk for doble er feller av conibeartypen. Vi vil imidlertid i vår forestående revisjon av rundskrivet til forskrift av 22. mars 2002 om utøvelse av jakt, felling og fangst, vurdere å ta inn en utdyping av reglene for human fangst og kreve at conibearfeller og lignende typer feller har doble slagfjærer ved fangst av mår og mink. Dette er nærmere presisert ved fangst av bever hvor det er krav om to slagfjærer. Vi mener doble slagfjører gir større kraft og etter vår vurdering tetter de også bedre mellom slagbøylene og derved sikrer en mer human avliving. Med hilsen Arild Sørensen Seniorrådgiver Miljødirektoratet Telf 45 39 85 85

Utdrag fra rundskrivet hvor kommentarene til forskriften står. Påbud med 330 eller større for bever. b) Redskaper som avliver viltet Slagfelle er et fellesbegrep for drepende redskaper konstruert med fjærer der fjærens forlengelse eller en oppspent slagbøyle rammer viltet. Slag feller og kan ha doble slagbøyler som slår viltet med et sakseslag eller enkel slagbøyle. Slagfellene har forskjellige utløsnings-prinsipper. De kan virke som trafikk- eller trampfeller som utløses når viltet vil inn eller passere igjennom, eller som åtefeller der slaget utløses ved at dyret berører åtet. Til bever er eneste lovlige redskap slagfelle med slagkraft tilsvarende fellene Conibear nr 330/2 eller Northwood nr 300/2. To-tallet bak fellens nummer står for at fellen har doble slagfjærer. Fellene må være godt vedlikeholdt og slagfjærene må ha tilstrekkelig slagstyrke. Forskriften § 32 krever at disse fellene settes under vann

Det er ei veldig god felle. Enkel å spenne opp , og kraftig. Litt komplisert å bygge selv. Bør ha tilgang til ett godt utstyrt mekanisk verksted. Den er forholdsvis billig å kjøpe i Sverige ser jeg. Deler gjerne på de tegninger som jeg har når jeg kommer heim fra juleferie. GOD JUL

Fint å gå i fjellet idag. Hard skare med 5 cm nysnø . Ikke noe mårspor å se; veldig lite revespor også. Spor etter smågnagere over alt. Spendte ned alle mine feller, så nå kan julefreden komme.

Jeg har ikke selv brukt110 felle så om fella er god nok har jeg ingen erfaring for å utale meg om, men vi må forholde oss til fakta, og heller jobbe for att forskriftene blir så gode som mulig. De som bruker fella får stå inne for hvor god den er.

Dette sitatet er fra rundskrivet. b) Redskaper som avliver viltet Slagfelle er et fellesbegrep for drepende redskaper konstruert med fjærer der fjærens forlengelse eller en oppspent slagbøyle rammer viltet. Slag feller kan ha doble slagbøyler som slår viltet med et sakseslag eller enkel slagbøyle. Slagfellene har forskjellige utløsnings-prinsipper. De kan virke som trafikk- eller trampfeller som utløses når viltet vil inn eller passere igjennom, eller som åtefeller der slaget utløses ved at dyret berører åtet. Jeg har lest igjennom alle forskrifter og komentarene i rundskrivet. Ikke en setning finnes der det gis adgang til å forby feller med 1 fjær. Vi må forholde oss til regelverket slik som det fremstår. Hvis vi mener noe bør forandres bør vi da påvirke DN gjennom feks. NJFF for å få forandret det vi mener er feil. Hvis det er feil i forskriften eller kommentarene må DN korrigere det. Det holder ikke att det blir opplyst på kammeret for att en annen lovtekst skal gjøres gjeldende.

Det har over lengre tid blitt fremsatt påstander på kammeret.no om att DN mener noe annet enn det som står skrevet i loven anngående godkjenning av slagfeller. Der det står doble slagbøyler blir det hevdet att det menes doble slagfjærer noe som jeg finner svært usannsynlig. Om det skulle være slik att det er feil så gjelder jo det som står skrevet til DN selv korigerer det. Desuten står det jo att det kan være enten enkel eller dobbel slagbøyle så da er den jo godkjent med en fjær uansett. Felle med doble slagbøyler og doble fjærer. ------------------------------- Felle med doble slagbøyler og enkel fjær Utdrag fra forskriften om jakt og fangst. § 31. Tillatte fangstredskaper b) Følgende typer fangstredskaper som avliver viltet er tillatt: • slagfelle til mårhund, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt b) Redskaper som avliver viltet Slagfelle er et fellesbegrep for drepende redskaper konstruert med fjærer der fjærens forlengelse eller en oppspent slagbøyle rammer viltet. Slag feller kan ha doble slagbøyler som slår viltet med et sakseslag eller enkel slagbøyle. Slagfellene har forskjellige utløsnings-prinsipper. De kan virke som trafikk- eller trampfeller som utløses når viltet vil inn eller passere igjennom, eller som åtefeller der slaget utløses ved at dyret berører åtet.

Gratulere med din andre mår Perpålsa. Store problemer med musa her også. Åtet må være musesikkert , hvis ikke er det borte på inga tid. Det er store mengder med mus og lemen her i år, og sånn er det sikkert over det meste. Veldig lite spor etter rev,mår og røyskatt å se. kan det ha en sammenheng med att predatorene ikke trenger å bevege seg så mye for å finne mat. Noen som har lagt merke til dette ved tidligere smågnagerår ? Om det passerer mår ved fella går for det meste spora rett forbi, tror han e mett

Ble en mår i fella idag. Hannmår på 1570 gram. Fella er hjemmelaget etter en svensk tegning. Åte var honning/lakrisrot. luktestoff hawbakker martenlure.

Fiken og honning står seg hvis de ligger tørt inne i fellekassen. Fyller på litt ganske ofte. Som oftest er det oppspist av mus etter en uke. Bruker ikke fiken lenger. Tror det er honningen som er det viktige. Ser att de fleste har honning i fella, ofte sammen med noe annet. Tror det funker like bra med bare honning , eller honning og anis for litt mere lukt. Noen som har andre erfaringer anngående åte ?

Mår i fella idag. Hannmår som veide 1417gram. Duke 155 m/tramp/brystutløser. Honning som åte. Hawbackers marten lure som luktstoff. Fella var så godt som nedsnødd ,men måren hadde gravd seg inn. Så mye løs snø her att jeg fikk bare sjekka 2 feller. Melder regn og mildvær til uka så da blir det mere hold i sneen.

Belisle 120 er ei god felle. Tror ikke det er størrelsen på fella som gjør att måren ikke dør med en gang. Det er heller kvaliteten på fella som spiller en stor rolle. Ser ut til at den detaljen som Belisle har med utformingen på slagbøylene som går helt sammen spiller en stor rolle. Duke feller som tas rett fra butikk og ut i skogen er bare ett stort sjansespill pga stor unøyaktighet i produksjon. Duke 155 har fungert bra for meg etter justering, men jeg kommer til å erstatte de med andre feller etter hvert som de blir slitt.Det er ikke mange feller som aldri gir feilslag ser det ut til. Har ikke registrert att noen har hatt feilslag med Åsbøfella og ihjelfella. Feller som er godkjent etter det svenske regelverket ser ut til å fungere veldig bra.

Gratulere Ser ut til att du har funnet en god plass der.

JanT Gratulere med mår. Her finner du mål på taner til mår, og mye annet innteresant også. Lykke til http://www.ideverkstaden.com/tanormatt.html" target="_blank

Det er mest vanlig å ha fjærene sånn som du har de på kassene dine. Da bruker du bare lista i bunnen av kassen som støtte for fella.

Det var noen fine kasser som helt sikkert vil funke bra. Du kan sage ei list som du monterer i bunn av kassen .Husker ikke målet på lista men fella skal klemmes lett nedpå lista.

Utløserpinnene på body grip feller er ikke beregnet for åte. Hvis måren drar i åtet vil den få slaget over snuten . Det vil da bli en stygg skade, og måren vil etter hvert sulte ihjel. Det finnes en spesiell åtetrigger som kan brukes.http://www.fangstmann.no/products/tetri ... ear-feller" target="_blank

Te kuler fra ikea til 9 kr pr stk er suverene som musesikker åteboks både for fiken og honning.

Ble lei av å fylle på med honning idag. Løsningen håper jeg er nettingkledde honningtamponger Noen som har merket noe om att måren blir vanskeligere når det er smågnager år/Lemen år.

Idag ble det røyskatt i mårfella. Trapper 90 i kasse. Åte var andedun og honning. Det var nok Andedunet som frista røyskatta til å gå inn i fella

Måren finnes over hele landet. Trives best i granskog, men finnes også i løvskogen, fra fjæresteinene til tregrensa. Når det gjelder fellekasser er mine kasser til conibear og duke 120 fellene 140mm x 140mm innvendig. Belisle 120 må ha kasse på 165mm x 165mm. Sporene til fjærene er 30mm. Står en del i denne tråden. viewtopic.php?f=112&t=57118

I dag satt årets første mår i fella . Ei lita tispe på 1054 gram. Felle: Duke155 m/ honning som åte. Slaget sitter litt langt bak, men det ser ut til att måren var stein død med en gang. Ser ut til att den har løst ut fella med skulderen. Veldig lite hode på den.Tydelig att på bodygrip feller er det skrere med bryst/ tramputløser.

Her er bilde av den nye haugen fella mi. Virker som ei bra og sikker felle med skikkelig kraft i fjæra.