Shona

Avstandsmåler er definitivt kjekt å ha. Ellers bør jo de du reiser med sende deg ei utstyrs-/pakkeliste som er tilpasset jaktturen du skal på.

Det høres bra ut. Hvor er dette skal jaktes?

Hva skal dere jakte?

Courteney-skoene er verdt prisen, quote] Jeg er enig med Nordlendingen. Courtney-støvlene er håndverk og verdt hver krone.

Courtneys støvler er suverene. Lagd i og for den afrikanske bushen. Safari http://www.courteneyboot.com/safari_m.phper den mest populære blant jegere og PHer, og er også mitt førstevalg. Du bør absolutt bruke gamasjer for å unngå masse irriterende rusk i støvlene og på sokkene. Og i Afrika er det mye med torner og pigger ... De beste og lydsvake er i skinn. Jeg bruker håndlagde i Namibia, som jeg liker godt, men Courtney har også sine egne, se http://www.courteneyboot.com/gaiters.php. Jeg har også brukt Rogues i canvas, men disse bråker. I nødsfall kan du også bruke Bergans Østerdalssokk, men denne bråker også og er langt fra ideell. Courtney Safari kan brukes barbeint eller med en tynn sokk, f.eks. en såkalt liner. Gore-Tex eller tilsvarende membran er helt unødvendig.

Jeg er litt usikker på det første spørsmålet ditt, men jakt på ville dyr som ikke er inngjerdet er dessverre ikke veldig utbredt i Sør-Afrika. Derimot er det regelen i Namibia. Videre er farmene i Namibia, dersom man skulle velge dette, gjennomgående større enn i SA - typisk fra 5 000 ha., og 10 000 ha. er ganske vanlig. Dette henger sammen med flere ting, men det viktigste er naturligvis at det er mye større villmarksområder i Namibia. Det bor henholdsvis 2,2 millioner mennesker i Namibia, men 51 mill. i Sør-Afrika. Tilsvarende er det henholdsvis 2,6 og 41 innbyggere pr. km2. Jeg tror ikke det finnes noen lett tilgjengelig statistikk på hvor mange som nordmenn som reiser til Sør-Afrika kontra f.eks. Namibia, men det er klart at Sør-Afrika har flest jakttilbydere og er mest kjent. Dermed trekker også SA flest reisende. Namibia er fortsatt en ganske godt bevart jakthemmelighet, og det er ikke tilfeldig at f.eks. Craig Boddington lot dette være datterens introduksjon til Afrika.

Eller prøv jakt på ville dyr i Namibia.

Jeg er stort sett enig i dette, men det er nok et problem at ikke alle jakttilbydere/outfittere er like ærlige. Noen fremstiller jaktturen og -opplevelsen som en "Out of Africa"-safari, men hvor reakliteten er en ganske annen. F.eks. er det jo jaktreisearrangører som viser bilder fra Amboseli nasjonalpark i Kenya når de markedsfører jaktreiser - og hvor jaktomeådet er en jaktfarm i Sør -Afrika tusenvis av km fra Amboseli og Kilimanjaro. Da blir det litt villedende markedsføring. Derfor er nok ikke alle helt klar over hva de begir seg ut på når de reiser til Sør-Afrika, og jeg kjenner ganske mange som har kommet litt skuffet hjem. Dersom arrangøren derimot er åpen og ærlig på hva som tilbys og kan forventes å bli opplevelsen, så får de bli opp til kunden.

Etter mange turer til Sør-Afrika kom ikke dette programmet som noe sjokk. Dessverre har jaktindustrien der nede kommet "langt", og Guillou klarte å finne mange usympatiske og kyniske karer. Dessverre finnes det også litt for mange av dem, selv om man i Sør-Afrika naturligvis også finner mange gode steder å jakte og seriøse "outfittere". Dette er definitivt også våre erfaringer og de siste jaktturene er derfor lagt til Namibia. Det er noe vi vil fortsette med. I Sør-Afrika bor det mer enn 40 innbyggere pr. km2, mens det i Namibia er 2,6 innb./km2. Det sier ganske mye om tilgjengelige land- og villmarksområder. Ta også med at kravene til en Namibisk PH innebærer flere års praksis/utdanning, mens "enhver" kan bli Sør-Afrikansk PH i løpet av et kurs på 7-10 dager. Det betyr selvsagt ikke at Sør-Afrikanske PHer ikke er flinke, men at det finnes ganske "mye forskjellig". Videre at "gjennomsnitts-PHen" - etter min mening - utvilsomt er vesentlig mer kyndig i Namibia enn i Sør-Afrika. Sjansene for å bli mer eller mindre lurt er også ganske store i Sør-Afrika, noe også Guillou ble utsatt for med nyalaen, men det finnes utvilsomt også god jakt i Sør-Afrika.

I dag blir det kontroversielt!

Med den farten høres dette ut som litt mer enn moderat, spør du meg. Hvor mye krutt fyller du på og hvor lang pipe har du da? Denne kula er bra saker og 375'en duger bra på lange hold. Det gir seg vel ellers selv hvorfor den ikke er noen stor langholdsfavoritt. Relativt kraftig rekyl og patronen er litt dyr i drift. Men den leverer jo bra med anslagsenergi - også når holdene bli lange.

Et hegn oppfatter jeg teknisk som en innhegning av gjerder, slik at viltet ikke kommer ut. Definisjonsmessig skulle det ikke ha noen betydning om hegnet er på 10 eller 10 000 hektar. Men jaktfølelsen mv. blir naturligvis svært forskjellig, og det var mitt poeng med Afrika vs. f.eks. Skandinavia. Dersom det er naturlig skog eller elv synes jeg ikke det bør kalles hegn.

Nå er vel kanskje også jeg en "selger" siden jeg også promoterer jakt i Namibia. Men verken jeg eller de jeg reprensenterer, Shona Hunting Adventures, har noe problem med at det settes kritisk lys på jakta både i Afrika - eller andre steder. "Canned hunting" er nok ikke mye utbredt, men er absolutt ikke noe som bør oppmuntres. Jakt på inngjerdede dyr forekommer i stor stil, men regelen er ikke at dyra er verken halvtamme eller dopet. Forskjellen fra f.eks. Danmark og Sverige, hvor det jo finnes flere hegn, er at de Afrikanske hegnene er mye større, og "hegnfølelsen" dermed blir mindre. Personlig er jeg mest glad i å jakte på fritt vilt, og har heller ikke gjort annet de siste årene, men dersom hegnet er av en rimelig størrelse og jakttrykket fornuftig, så er vel dette ganske uproblematisk. Dyrene blir heller ikke tamme av høyt jakttrykk i et hegn. Snarere tvert i mot. De tammeste dyra finner man jo der det ikke jaktes. Neddoping skjer vel heller ikke annet enn ved såkalt "green hunting", dvs. at man skyter med bedøvelsespiler og dermed ikke avliver dyret, typisk på f.eks. nesehorn. I Namibia er også dette ansett for å være uetisk, noe jeg personlig er helt enig i. Jakta i sørlige Afrika, og særlig RSA, er under et sterkt kommersielt press som vil kunne medføre at enkelte blir fristet til uetisk, men innbringende handlinger. Det gjelder her som ellers. Så skal det bli spennende å se da hva Guillous program vil bringe.

Det er nok ikke så lett å sammenligne Alaska og Afrika. Det blir litt epler og pærer, men jeg er enig med Wolverine67 at du vil få mer jakt for pengene Sør-Afrika og Namibia enn Alaska. Dette da i betydningen møter med vilt, skuddsjanser og ansmygninger. Villmarksfølelse får du nok lett i Alaska, men det kan du få i Afrika også. Vilttettheten kan ikke sammenlignes. Klima og naturen er jo ganske så forskjellig. Det samme gjelder vel komforten. I Afrika er det stort sett godt og varmt, og du bor og spiser normalt veldig bra, mens standarden i Canada og Alaska er mye enklere. Alt har jo sin sjarm. Svein Solli fremholdt stadig at antilopejakt i Afrika og bukkejakt i Skottland var det som han mente ga mest jakt(opplevelse) for pengene. Dette mener jeg gjelder også i dag, men dette er naturligvis også subjektivt. Noen synes det er veldig stas å skyte bjørn, andre er gearet på fjelljakt på sau, mens atter andre har Afrika-feber - som meg. Selv er jeg ellers en allround jeger, både her hejmem og når det gjelder utenlandsjakt. Jeg har stadig vurdert andre og nye land, f.eks. Skottland. Likevel har jeg gang på gang vendt tilbake til Afrika. Dette fordi jeg synes at det nettopp gir mest for pengene. En ukes rådyrjakt i Skottland koster vel kanskje 10-15 000 kr. En 10 dagers tur til sørlige Afrika vil du kunne få fra 20-40 000 kr, naturligvis helt avhengig av hvor mange og hvilke dyr du ønsker å skyte. Alaska kan jeg lite om, men da må du nok doble den siste prisen. Canada vil derimot være rimeligere, men Nord-Amerika er ikke mitt område.

Ja, enig, veldig bra program. Han bør imidlertid bli raskere til å ta ladegrep Neste mandag setter han kritisk søkelys på såkalt "canned hunting" i Sør-Afrika. Det er bra.

Om det skulle interessere noen... http://www.tv4.se/1.2483033/2011/12/29/folj_med_jan_guillou_pa_jakt

Takk for det. Skal bli bedre til å rapportere når jeg nå har lært meg å poste bilder.

Ja, den var grom, Nils-Ole. Grootfontein-området er bra for eland, og jeg har selv skutt et par stykker der, senest i mai 2011. Veldig spennende jakt!

Takk, det er alltid hyggelig med positive tilbakemeldinger, og dette med å legge ut bilder var visst ikke så vanskelig som jeg trodde. Ja, Veldsmann-familien var veldig hyggelig, Arild, og Henner Wilckens-familien også. Naturen, innkvartering, biler/materiell, teamet rundt og dyra var også førsteklasses. Dessuten er noe eget med jakt utenfor innhegnet område - "free range hunting". Hunting as it was meant to be... I hvert fall for oss er dette mer spennende enn i hegn, og jeg tror også dette i snitt gir bedre trofe-kvalitet. Reisefeber, og Afrika-feber spesielt, kjenner jeg godt til, ja . Her har jeg vært kraftig angrepet i mange år. På kort sikt blir det nå først en liten fotosafari med familien i vinterferien. Neste jakttur blir vel først i mai - på brunstig kudu blant annet. Jeg tror ikke vi skal legge ut priser her, men send meg ev. en PM med e-postadresse. Ellers svarer vi gjerne på spørsmål om jakt i Namibia. Pål

Tidligere i år leste jeg med interesse Sjøulvens gode reiseskildring fra deres tur med Shona Hunting Adventures (SHA) i Namibia, http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=54&t=53246. Etter et titalls turer til det sørlige Afrika har jeg forstått at Namibia er jaktland nr. 1 for «plains game», det vil si antiloper og sebra. Selv om jeg tidligere i år hadde vært to ganger i Afrika, og også på en to-ukers jakttur i Namibia, fikk jeg lyst til å se SHAs jaktområder. Jakt i villmark uten innhegning og nærheten til viltrike Etosha virket fristende. I tillegg likte vi godt det vi leste på SHAs hjemmeside: http://www.shona-adventures.com/ Ståle og jeg booket derfor 10 dagers jakt i november, som for øvrig er den siste jaktmåneden i Namibia. November er forsommer i Namibia, men selv om det er godt og varmt, frodig og du kan oppleve en regnbyge, er det fortsatt en flott tid å jakte på i Namibia. Vi har tidligere erfart at beste reisealternativ til Namibia er Frankfurt-Windhoek med Air Namibia. Siden vi bor ca. 1000 km fra hverandre, fløy vi henholdsvis fra Brønnøysund og Torp og møttes i København, før vi fløy videre til Frankfurt. Etter et par obligatoriske weissbier og et suverent biffmåltid, var vi klare for Air Namibias nattflygning til Windhoek. Etter et kveldsmåltid, litt øl og et par G&T sovnet vi og våknet rett før vi landet i Windhoek. Her gikk pass- og våpenkontrollen som vanlig knirkefritt og vi fant Johann ventende i ankomsthallen. SHA har flere områder å jakte på, men siden vi begge hadde vært flere turer i både Namibia og Sør-Afrika, ønsket vi å se litt forskjellig. Første stedet ble da Okazeni, en kvegfarm et par timers kjøring nord for Windhoek. Farmen har variert og flott natur der den ligger mellom fjellkjeden Etjo og Omatako-fjellene, i sentral-Namibias øst-vest vannskille. Innlosjeringen på Okazeni er et eget hus inne på farmen, som eies av Henner Wilckens foreldre. Henner er for øvrig kompanjongen til Johann Veldsmann, som driver SHA Her hadde vi det meget komfortabelt, med utmerket mat, svømmebasseng og personlig service. Gården har dessuten flott utsikt til et stort vannhull med stor dyreaktivitet, særlig av kudu, vortesvin og springbukk. Majestetiske Etjo-fjellkjeden fra Okazeni Jeg har sett at det hevdet at det er negativt å jakte på en kvegfarm. Det er jeg ikke uten videre enig i. Dette er omtrent like drøyt som å si at man ikke liker å jakte elg fordi grunneieren driver med storfe, og har noen gjerder rundt gården sin. Naturligvis vil det på en kvegfarm være noen kveggjerder, men de trenger du for det første ikke å se mye til. For det andre er dette snakk om lave gjerder på omkring 1 m, og som viltet passerer uten problemer. Dette er med andre ord noe helt annet enn viltfarmer med høye viltgjerder, som er regelen i Sør-Afrika. Dessuten får jakt på en levende kvegfarm ofte litt preg av «farmferie», framfor det som ellers kan fremstå som litt kommersiell og polert industrjakt. Men dette er jo også spørsmål om smak og behag, og SHA både jakt på kvegfarmer og rene jaktlodger. Jakt i fri natur og villmark, «free range-hunting», er det fortsatt gode muligheter for i Namibia, noe som er sterkt medvirkende til å gjøre Namibia til Afrikas beste jaktland. Huset vi bodde i på Okazeni Det privateide jaktområdet på Okazeni er på hele 20 000 hektar, eller 200 000 mål/dekar. Med andre ord mer enn nok. Fra kupert fjellterreng i vest er det også store åpne sletter og Omaheke-savannene i øst. Vi jaktet langs tørre elveleier, i fjellene, i akasieskog og på åpne sletter og savanner. Her så vi mye kudu, gemsbukk/oryx, vortesvin, hartebeest, springbukk, gnu (blue wildebeest), duiker, stenbukk og Damara Dik-Dik. Den obligatoriske innskytingen - heldigvis fra en skikkelig skytebenk Siden vi begge hadde noen turer bak oss, både til Namibia og Sør-Afrika, er det greit å jakte 2:1, dvs. to jegere sammen, og bytte på å skyte. Den som ikke skyter med børse prøver i stedet å «skyte» med kameraet, og det er nesten like spennende. Resulatet fra første ettermiddagsjakt Jakten er «walk and stalk», det vil si at vi går til vi ser dyr og deretter smyger på det vi ønsker å skyte. For å se dyr er det da vanlig at vi oppsøker høydedrag og andre steder hvor det er lett å se dyr. Fra en «kopije», det vi si en frittstående høyde eller lite fjell, som var fullt med bavianer. Ståle hadde en fin bavian på skuddhold, men avsto fra å skyte. Antagelig fordi han følte slektskapet for sterkt. Apeberget - en typisk "kopije" Ståle ville visst ikke skyte denne... Fra denne høyden speidet vi utover mot Omatako-fjellene og her fikk vi også øye på en bra hartebeest. En hartebeest en snau km unna. Da var det bare å gå ned igjen og forsøke å lokalisere dyret ute på savannen. Det klarte vi og etter en spennende ansmygning klarte Ståle å få inn et godt skudd på ca. 120 m, hvoretter dyret gikk ned i smellet. Det viste seg at dette var en meget sterk hartebeest. Det vi ellers fikk i saltet på Okazeni var gemsbukk og et fint vortesvin. Hartebeest-jakten fikk jeg så vidt filmet og dette ligger på Youtube: Deretter la vi turen til Johanns lodge, Tualuka. Den ligger ytterligere et par timers kjøring nordover mot Etosha nasjonalpark og på grensen mot Damaraland. Dette er en tidligere ”grønn” safari lodge og den ligger nordvest i landet og sør for Etoshektar Lodgen ligger idyllisk ved Huab-elva, eller rettere elveleiet, siden elva for det meste av året er tørrlagt. Tauluka er ingen kvegfarm, men derimot en lodge som holder meget høy standard. Jaktområdet på snaue 7 000 hektar har variert villmark og her er det verken husdyr eller gjerder. Terrenget er variert og kupert med åser og mindre fjell. Særlig rundt Huab-elva er det akasietrær og Mopani skogsavanne. I dette området er det også ville elefanter, leopard og gepard, samt bavian, sjakal, caracal og villkatt. Fin lodge I motsetning til Sjøulven og hans gjeng, fikk vi dessverre ikke muligheten til å skyte PAC (Problem Animal Control) løver, det vil si løver som gjerne gjør skade på husdyr, men rett før vi dro fikk vi tilbud om å skyte en PAC elefant. Dessverre var vi litt sene med å slå til, og da vi omsider bestemte oss for å si ja, var lisensen allerede solgt til andre. Derimot fikk vi flere flotte jaktdager i fjellområdene da Hartmanns fjellsebra sto høyt på ønskelista. Det var tydelig mye fjellsebra i området og vi så mange. Å se og skyte er derimot ikke det samme. Fjellsebra ser også virkelig godt – naturligvis i tillegg til å ha både utmerket hørsel og luktesans. Her ser vi fjellsebra på snaue 300 m hold Omsider klarte vi imidlertid å komme ganske nært innpå en liten flokk. Jeg fikk da inn et bra treff på ei hoppe som ble liggende etter noen ganske få meter. Tjokkie, som er kvalifisert «master hunting guide» og Johanns assistent, lurte på om jeg hadde «automatic rifle», da et unødvendig oppfølgingsskudd kom ganske raskt. Oppfølgingsskudd var strengt tatt ikke nødvendig På grunn av det kuperte terrenget var det ikke mulig å kjøre fram, selv med Johanns Unimog. Det ble skutt på ettermiddagen og vi skjønte da etter hvert at dette ville bli en sen kveld. Vi fikk derfor oppleve både en flott solnedgang og stjerneklar Afrikansk himmel ved sebrafallet. Etter hvert kom det også noen gode hjelpere, eller «skinnere» på godt norsk, og sebraen ble feltslaktet og båret ned til Johanns Unimog. Middagen og G&T’en smakte ekstra godt denne kvelden. Ståles videosnutt fra denne fellingen kan du se her: Ikke så verst solnedgang The zebraman Kjøttbæring på Afrikansk Vi så også en del kudu, men siden vi allerede har noen på samvittigheten, vil jeg helst skyte fra 55’ og oppover. En av kuduoksene vi så var klart større enn 55’, men dessverre var det sent på ettermiddagen og kveldsmørket gjorde sitt til at denne slapp unna. Koselig på Tualuka Vi skjøt også flere gemsbukker/oryx på Tualuka. Ståle skjøt også en som knakk nakken etter skuddet. Det er en snedig måte å skyte på når man bruker kaliber i den nedre delen av skalaen – 270 Win. Videoen ligger her: Gemsbukk er noen skikkelige tøffinger, noe krigsmalingen bærer bud om. En annen gemsbukk kom løpende mot oss etter å ha fått et hjerte- og lungetreff med en 375 H&H Mag. Også dette fikk vi delvis festet til film: Ferske leopardspor, og en 375 H&H Elefantmøkk Mot slutten av turen reiste vi ned til et tredje jaktområde som heter Krumneck og ligger mellom Namib-ørkenen og Khomas-fjellene, en times kjøring sør for Windhoek. Dette er en herskapelig kvegfarm ved bredden av elven Oanib og med flott utsikt over en innsjø med yrende fugleliv. Her bor Henner med sin kone, Meike, som selv er jeger og ei sporty dame. Krumneck består av ca. 12 000 hektar privateid land og jaktområdet er en del av konsesjonsområdet Auas Oanib, som igjen er på mer enn 100 000 hektar Også Krumneck har et flott og variert terreng med fjell, åser, elver og store åpne sletter, samt flere dammer og vannhull. Her så vi masse dyr da det er tidvis ganske åpent lende. Blant annet så vi fjellsebra, kudu, eland, gemsbukk/oryx, vortesvin, hartebeest, springbukk, stripet gnu (blue wildebeest), duiker, stenbukk, Damara Dik-Dik og bavian. Men som sagt, én ting er å se, noe annet å skyte. På to jaktøkter fikk vi derfor ”bare” skutt nok en gemsbukk, men var svært nær ved å skyte både vortesvin, fjellsebra og hartebeest. Uansett hadde vi en glitrende tid både på jakt og ellers. Krumneck er forresten også en flott kvegfarm hvor du bor veldig bra og lett vil få assosiasjoner til Karen Blixens farm «at the foot of the Ngong Hills». Krumneck Er det bare jeg som får assosiasjoner til Karen Blixens farm? På sedvanlig måte avsluttet vi jaktturen med den siste natten i Windhoek, med en bedre middag og en liten tur på byen. Windhoek er alltid koselig og denne gangen benyttet vi anledningen til å prøve det nyåpnede Hilton. Upåklagelig hotell selv om prisen er i det øvre leiet. Så er det bare å drømme videre til neste tur, som ikke skal bli så lenge til. Koselig butikk... Johann spurte også om vi ville være kontaktpersoner/agent for Shona Hunting Adventures i Norge, noe vi gjerne ville, da vi var veldig fornøyd med det vi hadde sett og opplevd. Så dersom noen lurer på noe må du gjerne ta kontakt.