Lakelander6,5

Jøss! Er det i nærheten av brannområdet i Mykland?

Rogn, osp, selje og vier utgjør hoveddelen av inntaket, (i de områder de finnes), og skal være det beste beitet. F.eks. så har jeg lest at elgen bruker fire ganger så lang tid på å fordøye bjørk i forhold til rogn. Noe som i teorien betyr at elgen kan spise fire ganger så mye rogn som bjørk, og derved få i seg mye mere næring. Er tilgangen på noen av disse fire artene god i Lyngdal?

Har hatt min egen lille beitetaksering i områdene jeg jakter i, (Grimstad og Birkenes), og sett at tilgangen på godt beite for elgen er sørgelig. Beitbar rogn, osp, selje og vier finnes nesten ikke, bortsett fra langs veier og nær bebyggelse. Det som finnes av feks. rogn i snauflatene blir holdt nede. Mange spirer, men de blir nedbeitet og blir sjelden høyere enn en snau halvmeter. Har også registrert at elgen beiter mye på bjørk, einstap, og av og til romegress (beinbrekkgress). Hadde vært moro å høre fra andre her inne om beitetilstanden(e) rundt omkring...

Noe av det samme skjedde for en jaktkamerat av meg her om dagen.. Flere skudd mot ei lita elgku med oryx i 6,5. Ingen av kulene greide å nå vitale organer men gikk i biter få centimeter inne i dyret. Dette hadde visst skjedd før fikk han høre i nærmeste våpenbutikk. Produksjonsfeil??

Fikk den første elgen med 444`en sist fredag. Ei ku på ca 150 kg. Etter et skudd gjennom begge bogene vingla den 25 meter før den falt. Fant kula igjen mot skinnet. Kan ikke si meg annet enn fornøyd. For de som er interessert, så brukte jeg en 300 grs speer unicore jsp, i ca 600 m/sek. Perfekt soppformet og bra restvekt.

Fikk cast performance kulene i går så jeg måtte ut å teste dem i dag. Hadde en liten ekspansjonstest for moro skyld på tørre furubord... Undervurderte den litt da første kula gikk igjennom 4 stk 2 tommers bord (20 cm), fortsatte gjennom 20 cm med lettbetong og forsvant ned i bakken... Neste gikk bedre, den stoppa i sjette bordet (ca 11 tommer),var lite ekspandert, og hadde en restvekt på 225 grs, (ca 75% av 300). Testa også 300 grs speer jsp unicore, som også stoppa etter ca 11 tommer, var GODT ekspandert og hadde en restvekt på 92,6%. Farta på begge kulene var ca 600 m/s. Kan vel ikke akkurat trekke paralleller til en elgskrott, men etter dette er jeg ihvertfall ikke redd for å bruke disse kulene på elgen til høsten

Enig. Man har nok et enklere utgangspunkt med ei god boltrifle for de som bare skyter pliktskudd og prøve, med tanke på tilgang på ammo m.m., men for den som liker å skyte litt mer utenom og som lader selv, har man muligheten for å få vannvittig mye ut av en lever action. Etterhvert ser man motargumentene falle i grus For den som skyter bra med åpne sikter, eller monter på en liten aimpiont, og du har ei perfekt børse for f.eks. drivjakt eller ettersøk på feks villsvin eller bjørn der skuddtakt kan være avgjørende. Hva angår 444`en bør ladeboken skrives om til neste utgave med tanke på tilgang på gode jaktkuler

Har fått meg en venn for livet jeg og Har brukt min lakelander i 6,5 som jeg har hatt i 17 år på alt fra elg til mår. Følte at jeg aldri trengte noe annet. Vel nå som winchesteren er i hus har skytegleden gått over i en ny dimensjon Legger med noen adresser som kanskje kan være interessante. http://www.rathcoombe.net/sci-tech/ball ... large_bore http://www.leverguns.com/articles/ander ... fitter.htm http://www.leverguns.com/articles/paco/ ... rstood.htm http://www.leverguns.com/articles/paco/444.htm

Har skutt noen skudd med børsa nå og skal innrømme at det blir nok noen flere skudd utenom jakta enn jeg sa tidligere...maken til morofaktor skal en lete lenge etter Har lada noen 200grs xtp for plinking, og 300 grs speer unicor jsp med tanke på elgjakta. Var litt spent på sistnevnte mht kulevekt-løpsstigning (1:38), men de viste seg å samle meget bra på 100 meteren. Har også bestilt 300grs blykuler fra cast performance med tanke på elgen. Har også funnet en del flere gode kuler enn det ble påstått eksisterte tidligere i tråden; swift a-frame i 240, 280 og 300 grs, 300 grs speer unicore, som også er er en lodda kule, barnes x i 200 og 225 grs, barnes buster som er en ny tjukkvegga helmantel (afrika?), pluss et hav av forskjellige rene blykuler opptil rundt 400 grs, noe ifølge div. amerikanske våpenskribenter og tester skal være noe av det ypperste man kan bruke på storvilt over there, med overlegen gjennomslagskraft.. Gjenstår å se..

Nå er børsa innskutt og klar for elgskogen. Bare synd jeg må vente helt til neste år på elgen... Men den blir nok med en tur eller to etter hjorten... Vannvittig fin børse forresten, helt strøken og at den bare var skutt fire fem skudd med tror jeg nok stemmer. Har også vært inne på forskjellige levergun sider og lest at winchesteren faktisk er kraftigere enn marlinen i låskassa. Men dette er verdier oppgitt fra produsent, så hva som er praksis i virkeligheten vet jeg ikke.. Fikk i svar fra et amerikansk forum at dette ville aldri være problem med fabrikkammo, eller tilsvarende hjemmeladninger. Ladningene de opererte med "over there" var også en del kraftigere enn de jeg har sett ladedata for her, med kuler opp i 400 grs, mye krutt og tjukke skulderputer . Nå lurer jeg bare på hva slags die sett som er brukanes. Lee sine ble veldig ofte nevnt som meget brukbare. Er det noen her som har noen tips?

Ja nå er børsa underveis! Ei så og si ubrukt winchester 94 i 444 marlin, så det blir uten tvil ei lykkelig jul i år . Har også fått et par pakker med patroner i remington 240grs. Selv om jeg ikke kommer til å skyte mye utenom jakta med denne, ser jeg jo at det muligens kommer til å bli noen kvelder foran ladeapparatet..... Har aldri drevet med lading før, så det hadde vært moro hvis noen kunne gi noen tips angående ladninger, type kuler tilgjengelig, m.m. ev. hvor det er greit å få tak i kuler.

Skal være enig med at det å bruke ordet gjellku om ei enslig ku vil nok i de fleste tilfellene være galt. Men når vi ser at halve "kuflokken" (på skift) går år etter år uten kalv, (før jakta begynner), så mener jeg noe er galt, og at produktiviteten blir lav i forhold til forbruk av beite, når man tenker at ei voksen ku helst skal ha 15 kilo mat hver dag. -Og tvillingkalvene som sannsynligvis skulle komme neste år, har vi heller ikke sett så mye til....

Mener forresten å ha hørt at med tyngre kule og kraftigere ladning, så kan 30-30`en brukes på elg. Er det noen andre her som vet noe mer om dette eller er 30-30 generelt forbudt til elg? Eventuelt, er låskassa på ei 30 - 40 år gammel modell 94 sterk nok?

Enig med fenris 3006, det er ingenting av dette som er gjort over natten, og man må nok belage seg på noen år til, ganske mange kanskje, med lave vekter og lav bestand..

Har du sett dokumentasjon på at det har negative følger? Ellers har vel evolusjonen ordna det sånn at ein art som elgen tåler fint å miste avkommet. Rein tilpassing til predasjon. Jeg skal innrømme at du har et godt poeng der.

Hehe Takker for tilbudet på marlin`en, men det er nok dessverre bare winchester jeg er interessert i. Ihvertfall i første omgang. Er vokst opp sammen med en av disse skjønner du. Må ha, bare må ha.

Mottar dessuten med stor takk eventuelle tilbud om kjøp av ei win 94 i 356!

Hvorfor kan man ikke spare kalvene og heller skyte 70 prosent ungdyr? Eller litt færre ungdyr og et større antall enslige kuer? Da ville man jo for det første få mer kjøtt, ikke at det er det viktigste, men det første leveåret er vel det året en elg legger på seg mest på minst fór. En annen ting er at det er lettere å kjønnsbestemme et ungdyr kontra en kalv. Har heller ikke sett dokumentasjon på at ei ku som blir fratatt kalven ikke kan få negative følger. F. eks. er det sjanse for at kua kan få jurbetennelse? Dette vil i så fall kunne få katastrofale følger mht kuas videre produksjonsevne. Hvis man har riktig tilvekst i et område på f. eks. 8- 10 kuer med kalv, er det da en fordel å ha like mange enslige voksne kuer, sånn som vi har mange plasser? Er det ikke bedre å ta ut noen av disse kuene som egentlig er en usikker faktor med hensyn til produksjon, telling veiing før skyting osv.?

En ting er vi stort sett enige om; at størrelsen på en elg bestand må bestemmes ut ifra tilgangen på godt beite. Men jeg kan ikke si at jeg har fått noen overbevisende svar ennå. TKT hadde mange viktige poenger, men å si at avskytingsmodellen som ble fremstilt var enkel eller riktig, ser jeg meg ikke enig i.

Det er jo akkurat det dem gjør! De dobler vekten første året. Ei voksen ku på 4 år er sluttet å vokse. Hvis den da ikke har kalv har den ikke skapt noen verdens ting. Den tar kun maten fra de som virkelig er produksjonsdyr, dvs kuer med kalver, okser som vokser til de er 8 - 10 år gamle og ungdyr som fortsatt vokser. Lakelander en voksen ku på 4 år som ikke har kalv i år vil aller mest sannsynlig ha kalv til neste år. Mange her henger seg opp i navnet gjeldsku og teorien om at dersom ikke kua har kalv i år vil den ikke ha det senere og dermed er ei gjeldku.. Mye forskning viser at dette ikke stemmer.. Det er veldig få kyr som ikke får kalv i løpet av et elgliv men trenger ikke ha kalv hvert år. Ellers skriver du at alene ku tar beiteplassene fra kalvku. En ku uten kalv må finne seg i å komme sist på rangen når det gjelder beite. Dette skjer også i praksis. _Forøvrig intressant diskusjon med mange teorier.. Problemet er bare at forskninga er mange plasser basert på feil grunnlag, dvs tiden etter stammen begynte å kollapse. Følger man statistikken, var kuer uten kalv sjelden vare for på 70 tallet. Ei alene ku tar ikke selve beiteplassene fra ei ku med kalv, det har jeg selv sett i praksis, men den skal allikevel ha maten sin...

Dette tvilar eg på. Fri avskyting vil etter all sannsynligheit gje større trykk på oksane. - Det er meir "stas" å skyte okse - Det er meir kjøt på ein okse - Ser du ein okse so veit du at det er ein okse, og at den er einslig. Ser du ei kyr må du vere sikker på at den ikkje har kalv før du kan skyte (eventuelt ta kalven først). Den "gammaldagse" avskytinga som var god latin for 20-30 år sidan, og som har øydelagt nokre bestandar opp igjennom, gjekk nettopp ut på dette. Ganske fri avskyting med høgt uttak av hanndyr. Det var jo til og med forbudt å skyte kalv... Tanken dengang var "sauefjøs-taktikken"; det trengs berre eit hanndyr til å bedekke mange hodyr. Uansett hva slags forvaltning så må retningslinjene følges, og et for eksempel for stort uttak av okser det ene året må kompenseres for neste året med å ta ut flere kuer. Av et uttak over flere år skal ku/okse andelen være omtrent lik. Tror nok jegere i dag er mer seriøse enn som så. At det detter en og annen ku og kalv fordi kalven er forsinket vil alltid skje, men da vet du ihvertfall sikkert hva som er skutt...

Enig. Men jeg vil ikke ha flere dyr, jeg vil heller ha mindre dyr og en sunn elgstamme. Kvalitet fremfor kvantitet.

Det er jo akkurat det dem gjør! De dobler vekten første året. Ei voksen ku på 4 år er sluttet å vokse. Hvis den da ikke har kalv har den ikke skapt noen verdens ting. Den tar kun maten fra de som virkelig er produksjonsdyr, dvs kuer med kalver, okser som vokser til de er 8 - 10 år gamle og ungdyr som fortsatt vokser.

Det burde det kanskje, men det er ikke tilfellet i våre områder..

Så du vil tilbake til 1970-talls forvaltning, med en avskytning på ca 5000 elg pr år for hele landet? Neida. Men det finnes en mellomting. Stammen må beregnes etter tilgang på mat. Og jeg mener at med fri avskyting vil bestanden få en mer riktig balanse i det lange løp. En naturlig andel av okser/kuer.(1/1). En lettere oppgave for jegerne. Som også vil gi en triveligere jakt.