Muflon

Helvete for eieren. Sjekket oppføringer på Røraskogen Tai-Mira - topp premiert jakt og utstillingschampion.

Mao. en rutinert hund, som eieren hevder var saueren. Utstyrt med Astro.

Best å passe på hundene.

Her om dagen kom en elghund ut av skogen. Den var stor og stram og skremte barn og damer med skjellingen sin, men var lett å kalle inn.

Jeg kikket på halsbåndet, der det var en tag med telefonnummer. Sendte sms til eier og spurte om jeg skulle slippe hunden, eller holde den ved hytta. Fikk hurtig svar om at jeg bare måtte binde den, så ville han komme forbi og hente den senere.

Jeg bandt hunden til et tre, ga den et kar med vann og litt mat (den var skikkelig sulten.)

Er det fullstendig urimelig å forvente slikt, før man griper til våpen?

(Og jeg hadde haglen lett tilgjengelig, for å ha sagt det.)

Ingen hvilken som helst hund, Ayla.

Den ville eier fått godt over 100-tusen for. Den skulle vel vært med på norgesmesterskapet som er like rundt hjørnet.

Må jo være mye bedre at man holder igjen hvis man er usikker, enn at man slenger avgårde et dårlig skudd - og så får man avbrudd i jakta fordi det må gjøres et lengre ettersøk..

Presis hva bedrejakt.no forsøker å få generell aksept for: man får bedre og mer effektiv jakt om man utvikler en bevisst skytekultur, spesielt i forhold til dårlige skuddsituasjoner. I tråden om taushetsplikt ved ettersøk kan vi lese om et jaktlag som måtte utsette avreise pga et dårlig skudd, de ble pålagt annen dags ettersøk, når de hadde tenkt å reise sørover igjen på søndagskvelden.

Som nevnt i noen andre tråder, ble jeg forundret over praksis der jeg skjøt opp.

Der ble folk som hadde spredning over hele skiva, og som gjerne var innom både naboskive og terreng, tilbudt skytejakke, justering av sikte, skytereim, forslag om andre skytestillinger, ekstrainstruksjon, og så mange omganger de ønsket - så de skulle klare å prikke inn de fem innenfor sirkelen. Jeg går ut ifra at de ivrige skytelederne på standplass ikke er med på jakt for å tilby samme assistanse.

En skytter spurte om jeg ville hjelpe ham - jeg skjulte skjermen og da jeg etter hvert avfyrt skudd ba ham indikere hvor han trodde skuddet hadde gått, ble han svar skyldig, fordi han knep øynene hardt igjen hver gang han trakk av.

Enkelte var så urutinerte i sin omgang med våpenet at de ikke visste hvordan man stiller inn kikkertsiktet - hadde ikke en gang peiling på at man skal ta av dekslene for å kunne gjøre justering.

Atter andre hadde problemer med å få skudd i kammer.

Og dette var ikke unntakstilfeller - det skjedde en del. Leste ellers i en annen tråd at på oppskytingens siste dag et sted ble kort stemplet etter samlebånd, og uten krav om at man faktisk skjøt opp.

Så at det kan skje noen skadeskytinger forbauser meg ikke - ellers kan man også se i rapportene jeg linket over hva slags underlag som ligger til grunn for anslagene om skadeskyting. Bedrejakt prosjektet har gitt et bedre bilde.

For den som ikke har lyst til å lese rapporten, er den presentert som lysbildeserie her:

http://bedrejakt.no/Dokumenter/Elglagets%20ettertanke%20ferdig.pdf

Det var en fin tur i herlig landskap. Sibirsk Ibex står på opplevelseslisten!

Formålet med bedrejakt er å bevisstgjøre jegere på gode og dårlige skuddsituasjoner, utover banaliteter som elgklokker o.a.

http://bedrejakt.no/elg.htm

Her er sluttrapporten, som bygger på 12.000 skudd mot elg, hjort og villrein - PDF:

http://bedrejakt.no/Dokumenter/Microsoft%20Word%20-%20Bedre%20jakt%20p%C3%A5%20hjort%20%20elg%20og%20villrein.%20rapport%202009.pdf

I studien Bedre elgjakt - 2005, kom disse tallene frem:

Høsten 2005 var:

– 5.4% av førsteskuddene mot elg et skadeskudd.

• Trolig gikk mindre enn 1% videre med skade når ettersøket var ferdig.

– 4.1% av førsteskuddene mot elg et bomskudd.

• Samlet var 9.5% av førsteskuddene ikkedødelige.

Dette var selvrapportert. Dvs. 7.500 jegere som meldte sine erfaringer.

Hele studien er verdt å lese - PDF:

http://www.bedrejakt.no/Dokumenter/Rapport%20Bedre%20elgjakt%20ferdig.pdf

Sjekk med Jakt og Friluft - de hadde en for ikke så lenge siden, i perfekt stand, med helt intakt blånering og med supersmooth sluttstykkegang, i det kaliberet. Holdt på å kjøpe den. Det var lux-utgaven.

Ellers er kanskje denne fortsatt til salgs, i 30-06.

http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkode=18752964

Min erfaring er at fotturister får angstnevroser om de forlater oppmerket sti, og at de sjelden avviker mer enn noen meter fra slike.

Jegere må da kunne klare å holde seg tilstrekkelig langt unna til at potensialet for konflikter blir minimalt?

Skogens våpenveivende konger er det ikke alltid like lett å komme på talefot med. Spesielt ikke når alkoholprosenten er i taket.

Adressa har en morsom beskrivelse av hva elgjakt går ut på. Om man noensinne trengte en påminnelse om at dette er skyting på tivolibane, så klarer avisen den oppgaven.

Slik felles elgen:

http://www.adressa.no/forbruker/jakt/article1389887.ece

3. Skyttere på standplass sitter klar når elgen blir drevet gjennom området.

Elgtråkk er stier opptråkket av dyr. Når elgen blir stresset følger den vanligvis disse stiene.

Men jeg er enig i at det ville vært fint om småviltjegere og elgjegere samarbeidet bedre ...

For ordens skyld - jeg er ikke Olve Steinset fra Bremanger Ettersøksring. Har fått en pm som kan tyde på at vedkommende tror Muflon er skribenten bak redegjøringen fra ettersøksringen, som er signert av Olve Steinset.

Olm ku angriper mann med elghund.

VIDEO:

http://www.vgtv.no/?id=26528

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=585227

Da gjentar jeg linken til din glede, Per-S. Hvor du vil se at denne studien fra 2007 viser funksjonskollaps uten sårkanal, som resultat av ballistiske trykkbølger.

http://www.ballisticstestinggroup.org/lotor.pdf

Her har du en tidligere studie av M. Courtney på Experimental Observations of Incapacitation via Ballistic Pressure - PDF:

http://www.ballisticstestinggroup.org/lotor.pdf

Her har du PDF på studien jeg nevner, som er deres seneste:

http://arxiv.org/pdf/0803.3053

Ellers vil du finne www.ballisticstestinggroup.org interessant. Dette er blitt meget aktuelt grunnet de trykkskadene amerikanske soldater er blitt utsatt for, pga IEDs i Irak.

http://www.btgresearch.org/wb.htm

@ Muflon

Repeter basis fysikk før du prøver en diskusjon om dette så slipper du å dumme deg ut.

 

Det er mye overtro på dette området, men verden er slik at det som ikke stemmer med fysikken, det er feil.

Begreper som tull, dumme seg ut og "repetér basis fysikk" burde man kanskje holde seg for gode til?

Uansett, dette kjenner jeg en del til.

Senest i september i år kom det en studie vedr. ballistic pressure wave effects i vev og indre organer, gjennomført av to meget velansette autoriteter på området.

Jeg gir deg disses e-post adresser, så kan du fortelle dem at de skal slutte å dumme seg ut, at det de skriver er tull, og at de bør repetere basisfysikk. Du vil se at den ene av dem nok vil sette pris på litt oppfrisking av basisfysikk. Hun har jo bare doktorgrad i fysikk.

Michael Courtney, PhD Ballistics Testing Group, P.O. Box 24, West Point, NY 10996 Michael_Courtney@alum.mit .edu

Amy Courtney, PhD Department of Physics, United States Military Academy, West Point, NY 10996 Amy_Courtney@post.harvard .edu

Deres studie finner syv utvetydige grunnlag for ballistiske trykkeffekter:

1. Kontrollerte studier med laboratoriedyr som viser ikke sårrelatert bevegelseshemming og hjerneskader som følge av trykkvandring.

2. Akter-ekstremitetsindusert ballistisk trykk forplanter seg gjennom hele kroppen og forårsaker hjerneskader.

3. Graden med hvilket dyret gjøres ute av stand til å bevege seg/lammes øker med det ballistiske trykket.

4. Epidemiologiske data viser at sannsynligheten for bevegelseshemming (incapacitation) øker med "peak pressure wave magnitude."

5. Hjerneskader i mennesker uten at man har hatt gjennomgang av skallen.

6. Ballistiske trykkbølger har forårsaket skader i ryggrad og sentralnervesystem, uten tilligende sårvev.

7. Trykkbølger forårsaker betydelige hjerneskader uten gjennomgående skader eller såkalt "blunt force trauma."

Studien heter "The Ballistic Pressure Wave Theory of Handgun Bullet Incapacitation."

Tull og tull, Per-S. Her er det gjort mange studier.

Du finner både pro&con rundt effekten av hydrostatisk sjokk her. Det har vært mye diskutert.

Man har påvist hjerneskade på forsøksdyr etter at disse er skutt i låret ... Og treff i bløtdeler kan forårsake store skader på ryggrad, hippocampus, o.a. kritiske kroppsdeler, inkl. benbrudd. Sentralnervesystemet kan skades av treff i armer og ben på soldater.

http://en.wikipedia.org/wiki/Hydrostatic_shock

I skogen, vil jeg uansett ha gjennomskudd, utblødning og gode blodspor om nødvendig.

Det håper jeg da ingen innvender mot. Og selv om dette burde være velkjent stoff, så kan man noen ganger undre gitt kommentarer.

Den energiavgivningen som skjer med visse kuletyper er vesentlig for å forplante et drepende sjokk i organismen.

Dyret takler ikke overtrykket.

Den klassiske sammenligningen er HP vs FMJ.

Som det kynisk påstås: grunnen til at man ikke fikk innvendinger mot Haag-overenskomsten med forbud mot HP var at man med FMJ overbelastet fiendens medisinske hjelpeapparat, mens man med HP forenklet arbeidet for fienden ...

Hmmm. Energiforplantning ved treff.

Kanskje noen konkrete eksempler kan hjelpe på?

Hollow point i ballistisk gelatin. I et levende dyr vil sjokket være som et stempelslag ut i kroppen. Dette er altså energien som utløses. Den synlige første skuddreaksjonen ved en god treff i dyret er sjokkbølgen som forplanter seg.

Her er en .308 i ballistisk gelatin.

http://www.youtube.com/watch?v=k-Zip_b-5RQ

Her skryter Barnes av det hydrauliske sjokket som deres Triple-Shock utløser:

http://www.youtube.com/watch?v=_8vGXGO1XGY

Elgjegere er helt OK, men de har noen teorier omkring elgens behov for ro som utelukkende er tuftet i den banejakten de liker å bedrive ...

Ellers så jeg dette bildet på Nationens jaktfotokonkurranse. Ikke trekk av!

Helt problemfritt å spise slikt kjøtt, spesielt siden du fant det så tidlig, hvilket betyr at fluene ikke var kommet i gang med å legge larver.

En kjent britisk økologisk gårdbruker pleier å kjøre i grålysningen langs veiene i området der han bor og samle opp harer, grevling o.a. som er tatt av biler. Dette tilbereder han etter alle kunstens regler. Mannen har gourmetbakgrunn, og slik sett bortskjemt matveien - men han mener at dette er kongeføde. http://www.rivercottage.net/

Bremanger Ettersøksring om hundedrapa under hjortejakta på Davik

Stundom kan ein få inntrykk av at det ikkje er så nøye med kva eller kven som vert ofra, berre der finnast eit offer … eit inntrykk vi sitt att med etter den tragiske hundedrap saka i Davik, laurdag for ei veke sidan. Vi vil ikkje spekulere i bakanfor liggande motiv, i kva som er rettvis eller urettvis harme i høve til den handling som er utført. I staden vil vi her freiste å gje ei sakleg grunngjeving for kvifor Bremanger Ettersøksring har sakt opp avtalen med jaktlaget som utførte hundedrapa.

Aller fyrst litt fakta om rett til å gripe inn ovanfor hund som jagar eller angrip. I hundeloven §14 finn vi desse pliktene og rettane definert. I innleiinga til lovparagrafen står fyljande, sitat: ” Hundeholderen skal sørge for å holde eller kalle hunden tilbake og gjøre det han kan for å avverge urettmessig fare når en hund jager eller angriper mennesker eller dyr.

Et ellers ulovlig inngrep mot en hund er lovlig når noen gjør det for å avverge at hunden urettmessig jager eller angriper mennesker eller dyr, dersom inngrepet ikke går lenger enn nødvendig for å avverge skade, og dessuten ikke går utover det forsvarlige i betraktning av angrepets farlighet og den angrepnes interesse” (våre understreking).

Vider heiter det i sama paragraf, under bokstaven c) fyljande: ”Når båndtvang gjelder, kan grunneier, noen som opptrer på dennes vegne, eller jakt- og fangstberettigde, avlive en hund ved direkte angrep på hjortevilt, likevel ikke en hund som er i aktiv bruk som ettersøkshund etter sykt eller såret vilt (vår understreking).

For oss i Bremanger Ettersøksring er det særlig viktig at oppsittarar, grunneigarar, jaktrettshavarar og jegerar, som kjem i kontakt med våre hundar, syner respekt for og opptrer innanfor dei rammer aktuelle lover og føresegner setter for utøving av jakt og fangst. Hundelova er ei av desse og stiller særlege krav til oss som hundeigarar, om å utvise ansvarleg hundehald, slik lova definerar dette. Likeeins slik den stiler særleg krav til andre om å ikkje reagere strengare ovanfor hunden enn det som er naudsynt for å unngå at den gjer skade. Vi vil her særleg påpeike at tida for bandtvang er frå 1.april til 20.august, men det betyr ikkje at alle hundar kan sleppast fri og gå lause utan tilsyn frå eigar i tida utanom dette. Plikta til ansvarleg hundehald gjeld heile året.

Så litt om våre hundar. Dei fleste av hundane våre er hundar med ei boghøgde under 41cm, det vil sei at dei er lovlege å nytte, som laushund på/etter hjortevilt, slik føresegna om utøving av jakt, felling og fangst seier i §22. Kravet om maksimum boghøgde er satt fordi slike hundar ikkje vil vere i stand til å kunne springe inn og/eller skade friske hjortedyr under normale omstende. Alle hundane våre er hundar med stor jaktlyst og iver, dei er spesialtrena til å særleg spore opp og finne skada hjortevilt, men vert og nytta under ordinær jakt. I den seinare tid har vi skaffa oss hundar med særlege eigenskapar som laushund. Dette fordi det stundom syner seg svært vanskeleg å komme innpå dyr med avskutt fram- eller bakfot, eller som har slik skade etter møte med kjøretøy, med bruk av bandhund. Fordelen med å ha laushund tilgjengeleg, i slike tilfeller, er at den vil kunne komme seg innpå dyret og halde det i los inntil vi kan få avliva dyret, dersom vi vurderer det som naudsynt ut frå eit dyrevern perspektiv.

Skal vi kunne nytte desse hundane våre, i teneste for dei som har avtale med oss, eller når vi vert bedne om å rykke ut i samband med påkjørslar, lyt vi vere trygge for at dei kan få arbeide utan å stå i fare for å verte skotne. Sjølvsagt står ein i fare for at ein slik hund, som vert slept, kan komme bort frå eigaren sin kontroll for ein periode og stundom opplevast å verte til sjenanse for andre jegerar. Vi aksepterer ikkje at ein utviser så liten respekt for hunden at ein vel å skyte den, framfor å freiste fange den inn og deretter overlevere den til eigaren eller politiet, dersom ein lykkast med det. Lykkast ein ikkje med å fange inn hunden vil det, etter vår forståing av hundelova, vere naturleg å varslar politiet om problemet.

Når vi reagerer så pass skarpt, ved å seie opp avtalen, ovanfor vedkommande jaktlag, er det fordi dei har ei annan oppfatning, etter vår beste forståing av den handling dei utførde, av kva rettar hundelova gjev dei enn kva vi har. Vår oppfatning er at den handling dei utførde er ei grov krenking av våre interesser, ved at dei hevda ein rett til å kunne avlive hundar, som forstyrra jakt inne på deira jaktområde. Vidare vert det hevda at desse hundane, med ei boghøgde på under 41cm, representerte ein så stor fare og var til så stor plage for hjorten at dei ut frå eit dyreverns perspektiv valde å avlive desse hundane. Ein slik påstand kan få andre til å tru at bruk av laushund, av ein slik størrelse, vil kunne føre til at hjorten vert mishandla og utsett for store unødig liding, noko som på ingen måte er tilfelle. Sjølv eit lite rådyr, eller ein hjortekalv, spring lett frå ein slik hund på bar mark. Dei opplev sjeldan hunden som anna enn ein pest og ei plage, som dertil lagar eit ”svare leven”. Difor spring dei sjeldan lengre bort frå hunden enn til å ha kontroll med kvar den oppheld seg, det er dette vi, som jegerar med hund, utnyttar og har utnytta i fleire hundre år.

Handlinga til dette jaktlaget fungerer politisk stikk i strid med det Bremanger Ettersøksring står for og arbeider for, difor er avtalen om å stå til rådvelde for dei med ettersøkshund oppsagt. På våre nettstad, http://www.bremanger-ettersøksring.no/, har vi gjort til kjenne kva som er våre vilkår for å inngå ettersøksavtaler. Der heiter det mellom anna at ”avtalen baserer seg på gjensidig tillit og respekt”, vår oppfatning er at jaktlaget grovt har krenka dette vilkåret, slik vi her har gjort greie for.

Vår von er at jaktlaget sjølve går ut og orsakar det dei har gjort, står tilrettes for det og tek avstand frå slike handlingar i framtida. Gjer dei det er dei velkomne til å teikne avtale med oss på nytt, dersom dei skulle ynskje det.

For Bremanger Ettersøksring

http://www.bremanger-ettersøksring.no/

Olve Steinset

===

Fra samme mann:

Vi i Bremanger Ettersøksring har, i mosetnad til dykk som debatterer dette ut frå rein synsing og meir eller mindre emosjonell påverknad, hatt saklege samtalar med vedkommande jaktleiar samt med politiet. Vi trekker avtalen rett og slett fordi vi ikkje har interesse av å samarbeide med folk som meinar dei kan opptre som både dømmande og utøvande myndigheit. Ingen ting hindra dei frå å kontakte politiet i denne saka, dei gjorde det ikkje. Ingen ting hindra dei i å take inn desse hundane, dei gjorde det ikkje. Dersom dei meinar å ha rett til å skyte hundar som jagar hjort på deira område, kan det vere ein av våre i neste omgang. Korkje eg eller nokon annan i Ettersøksringen er interessert i å risikere at hundane vert skotne. Vi må kunne stole på at hundane våre kan arbeide trygt utan å risikere å verte skutt av harme jegerar. Ein slik avtale er bygd på tillit, vert tilliten borte er der ikkje lenger grunnlag for slik avtale. Alle har mogelegheit til sjølve å skaffe seg hund, trene den opp og få den godkjent som ettersøkshund og slik sett jakte utan avtale i samsvar med viltlova. Verre er det ikkje.

Inspiserer hver patron før de tas med på jakt eller legges i magasinet, og sjekker anslaget på hver avfyrt hylse (kan gi forvarsel om problemer med stiften.)

Grei rutine.

Jeg har en KV unghund. Min forrige jakthund var også en KV, og jeg hadde den med under noen års opphold i Danmark. Der kom jeg inn i et tyskinspirert brukshundmiljø, hvor man drev og trente hundene med tanke på VGP sluttkravene.

http://www.weimaranerhunters.com/anexo-1.htm

Er det noen som kjenner til et hundemiljø i Oslo/Akershus som arbeider mot tilsvarende krav? Dette er en "full-service" prøve der alle jaktmomenter og samarbeidsmomenter mellom hund og fører er i spill.

Helt enig, Ladden. Der har rypejegerne tenkt med ræva eller fotsålene - men det er mye rart som går omkring og veiver med hagle i fjellet.