Et helstålblad trenger vel nødvendigvis ikke bli så ille sammenlignet med et laminert blad. Grunnen til at smeder lager blader med hardt eggstål omsluttet av en seig kappe er vel for å få en kniv med hard egg som ikke knekker så lett når den bøyes?
Får en ikke omtrent det samme resultatet hvis en sørger for at kun eggen herdes? Jeg har sett at japanske smeder legger leire på bladet slik at en får en jevn overgang i herdingen fra eggen og videre opp mot ryggen av bladet. Et slikt blad skulle vel få lignende egenskaper som et laminert blad?
Det at stålet blir utsatt for diverse ved sveisetemperatur,-betyr det at korrekt sveisetemperatur alltid er uheldig for stålet, eller betyr det at det er et ganske smalt temperaturområde en bør holde seg i, og at det er lett å komme opp i for høy temperatur som vil ødelegge stålet? Hvis det er slik, så ser jeg problemet med at enten blir sveisen dårlig på grunn av for lav temperatur, eller så ødelegger en stålet på grunn av for høy temperatur. Hvis det i tillegg er slik at forskjellige ståltyper har vidt forskjellige maxtemperaturer, vil en da få problemer med at sveisetemperaturen for det ene stålet vil ødelegge den andre ståltypen? Hvis det er slik, så er det altså ikke bare å kline sammen hva som helst av ståltyper når en laminerer.
Som alt annet så er vel smedkunst også en kabal som kan være vanskelig å få til å gå opp.