Flakking

Gratulerer så mye Ares og Jens Ser vinteren har meldt sin ankomst i trøndelag. Skjønner Ares godt jeg, tenker vi hadde vært sultne vi også etter å ha sprunget i dyp snø i et par timer Ole Martin

Lykke til Ranger og dere andre som skal på Mosvikprøven I høst har det kræsjet helt med arbeid og jaktprøver for meg, helt utgjort Håper iallefall på en gunstig førjulsvinter, skal bli godt å høre losen klinge igjen Ole Martin

Hei Hugo. Petrus har ikke gitt meg fred etter at du kom med inlegget ditt. Glemt er det visst at han lovte Tassa evig troskap Så hvis Thyra kan gå stilt i dørene med dette ser jeg ikke bort ifra at han hiver seg på nattoget til Mo utpå vårparten. Som den slasken han er har han levd livets glade dager og gitt seg katta i det med utseende og utstillinger og sånt. Så du får legge fram tilbudet for frøkena og diskutere saken dere imellom. Skulle herren falle i smak så kan jeg med hånden på hjertet si at Petrus vil strekke seg til det ytterste for at det skal bli et fruktbart møte Ole Martin

Gratulerer så mye som bestefar Odd Tenker Tassa vokter de håpefulle små med nebb og klør ja, best å passe fingrene. det blir vel liv i huset noen uker nå, artig. Blir vel så vi tar oss en tur å ser på hvalpene, men det er vel tryggest å vente til Tassa får justert ned øverleppa til et mere tillitsvekkende nivå. Ellers var det artig å se at det blir drevprøve på Vega igjen. Kommer til å melde på Petrus til den og Mosvikprøven når jeg kommer hjem. Ole Martin

Petrus (Neyolf) e mildt sagt rystet over at hains seksuelle preferansa diskuteres på det åpne nættet. Dokk må husk at hain e bære ein gutt fra ein litn utkaint. Å om hain i blodfyllt pubertet ikke ha vorri selektiv når det gjeilds rase, kjønn og art når sjansen har bydd sæ, så ska det itj ropas ferr høgt. Æ kjeinne folk innpå her som har ferbrøtti sæ på høggstabba å det som værre e, så fei ferr ega dør. Å te dæ Odd, ætti at det kom Petrus ferr øre at Tassa går oinner utnavne "Verdalspumpa" gulpan opp ein hårbaill å ha vorri kuråt sia, så det sjer ut som hain har fått kailde føtter. Trur det må lokkas med mang ein gobit ska ho få hain t sængs ætti ailt det her oppstyre.

Godt å høre at Thyra kom til rette med skinnet i behold Ikke lett å slappe av når hunden er på nattjakt. Lykke til med prøve, jakt og moro ute på Dønna Ole Martin

Knaillarti lesning! Tydelig at dette har vært en givende tur på alle måter Fine bilder også, rakfiskmiddagen gjorde at jeg "vassflaut i kjæftn" Flakking

Gratulerer med gode resultater i Sverige Merete og lykke til den 13 Var på 4 dagers rådyrjakt på trøndelagskysten i slutten av oktober. Nydelig høstvær, trivelige jaktkompiser, bra med dyr, og los i alle nyanser fra både drevere og basset :)Går vel ikke an og ha det stort bedre. Av totalt 10 dyr ble det felt 5 for Petrus. Er på jobb hele november , håper bare det ikke er full vinter og snø til skrevet når desember kommer. Satser på noen turer da. Tvi tvi med resten av sesongen til dere alle

Gratulerer så mye Ranger, skikkelig artig Været var vel litt ymse utpå kysten, men hva gjør vel litt regn og blester når losen klinger Nærmer seg for meg også, trøster meg med kammeret.no så lenge. Flakking

Bangdaling, æ bit itj på. Du e ein av nåtidens største renkesmiera Men æ like dæ læll.

Lykke til Ranger og Dunkern Tror dette blir trivelig både for hunder og karer. Kjenner jeg begynner å skumme i munnvikene av jaktiver selv, men må vente til slutten av oktober før det er"dags att jaga" Tvi, tvi til alle dere andre som skal ut også Flakking

He,he, ja d e mang artie situasjona. Petrus gikk i stålos på ekorn ferr ei stoinn sia. Hain sto i einnin på løypstrængen attme rota på ei gran, ekorne sto to meter oppi stammen. Hoinn villa opp å ekorne ned. Losn hørtes noget fortvilet ut, vældi fernøyelig

Vil takke dere alle for noen trivelige dager på Vega. Som fersking i prøvesammenheng var jeg rimelig spent på hva dette dreide seg om Følte meg litt forkommen da jeg fikk se alle de fine og velstelte hundene, Petrus så jo ut som om han nettopp hadde fullført en los i en fraukjeller, lurvete og skamklipt. Får bare håpe hunden ikke følte det samme, lite trolig forresten, den trodde visst den hadde draget på allt som var av firbeinte av begge kjønn Men min tvil ble raskt brakt til skamme, det var en livåt å lettflira gjeng som var samlet til dyst, her var det lett å føle seg velkommen. Petrus gjorde jobben sin og lyktes over all forventning, så jeg ble både rørt og stolt. Nå håper jeg bare at 4-5 uker på jobb går fort så vi kan få komme oss ut og høre klingende los igjen. Vil også benytte anledningen til å takke Hugo og Jens for en strålende jobb for å få satt igang dette opplegget, ikke så rent lite jobb som ligger bak. Gratulerer også ares med 1.pr på søndag, den var fortjent. P.S. Har sånn smått begynt på nappingen av Petrus Merete, så neste gang du får se ham er han forhåpentlig fjong og fin...

Takker Ranger for rask respons og utfyllende svar. Skal prøve å få lagt inn noen bilder etterhvert. Ole Martin

Hei, mye trivelig lesing her, fine bilder også. Har selv en Petit som er 3 år nå. Petrus (Neyolf er døpenavnet), han kommer fra Vilauddens kennel i Falun. Jakter i Namsos distriktet og på noen øyer i distriktet. Skjøt første rådyret for han da han var 8-9 mnd. Siden har det gått slag i slag. Stor jaktiver og loser på opptil 2 timer er ikke uvanlig. Har aldri stilt på jaktprøve tidligere, men det kunne ha vært artig å tatt en tur opp til Helgeland til høsten. Hva kreves for å kunne stille, hørte noe snakk om at den først måtte på hundeutstilling. Noen som kan gi svar på dette og hvem skal jeg kontakte for å være med på Helgelandsprøven. Takker for svar Ole Martin

Hei Kimber. Har selv en petit hanne som snart blir 3 år. Dette er min første hund så mine bakgrunnskunnskaper var minimale. Gode jaktkamerater med "århundrer" av jakt/hundeerfaring har fungert som konsulenter innen faget. Har jaktet litt med drever, ellers så har jeg ikke kjennskap til de andre rasene. Petiten er en vennslig og folkekjær hund som er trivelig å ha i hus. Vi har katt og 2 små barnebarn og det har ikke vært noen problemer i forhold til disse. Selvsagt holder vi et øye med hunden når småtassene kommer tuslende over stuegulvet med noe godt spise i hånden. Dog hender det av og til at jaktlysten tar overhånd når katta kommer inn og det blir en liten los opp loftstrappa, men dette er vel mest for sportens skyld. Etter endt jakt er de alltid bestevenner igjen. Det er rådyrjakt vi bruker den til. Jaktmessig funker den bare bedre og bedre. Losmålet er kraftig og ja, ulet kommer ved uttak og nærkontakt med dyra. Skjøt første dyret for den da den var ca 9 mnd. Har blitt noen dyr for den både i fjor og hittil i år også. Loser i opptil 2 timer og følger baksporet tilbake. Er tøff til å ta seg fram i terrenget, flomstrie bekker er ikke noe hinder. Som nevnt tidligere i tråden kan klabbing i pels være et problem ved ugunstige snøforhold (kanskje kondomdrakt er løsningen, har ikke prøvd det enda.) Gjorde den tabben at jeg brukte den noen ganger som bandhund i elgjakta i fjor. Så i fjor høst ble det noen elgloser. Men etter at jeg sluttet med det tullet ser det ut til at det går rette veien igjen. Ble godkjent som ettersøkshund i fjor, har ikke hatt den på jaktprøver enda men det kunne vel ha vært artig å prøvd. Har ikke så mye kjennskap til hvalpeleverandører, men ville ha satset på de som virker seriøse. Har hørt mye positivt om Bøjentans. Selv så fikk vi vår i fra Vilauddens kennel i Falun og har vært veldig fornøyd med dem. Uansett valg av rase vil jeg ønske deg lykke til med ny jaktkamerat og familiemedlem Kimber Flakking

Ja, å sitte rolig å stille på post kanskje i timesvis i ufyselig vær kan være en sann prøvelse. Kjøpte for et par år siden en "posteringspose" i camoutgave av typen Dovrefjell (tror jeg). Særlig i sludd, regn og vind har den vært suveren. Sverger til ull inn i mot kroppen, fottøy som er stort nok til å bevege tærne, tovede ullvotter og lue. Ulla varmer godt om den er våt også. Går lettkledd til jeg er nesten fram på post, dresser opp i full mundur mens jeg er i skjul før jeg så stille som mulig rigger meg til på posten. God sittestilling, helst med noe å støtte ryggen mot gjør at en holder ut mye lengre. Prøver når det er mulig å sitte slik at jeg kan bruke knærne som anlegg. Må jeg bevege meg gjør jeg det så rolig som mulig. Snakking i radio får drivere, hundekar ta seg av. Det er ikke rare lyden som skal til for få et dyr som er på vei mot posten til å svinge unna. Men jeg må innrømme at av og til når frostriene har vært som verst hadde jeg gladelig bytta plass med Mons som ligger gjeldet under vedovnen .