202 outback

Jeg synest forslaget høres meget fornuftig ut.

Slik jakten har utviklet seg de siste åra med ulike jaktider på hjort i de forskjellige kommunene/vald og fylker, vil dette være en mye mer rettferdig modell. I tillegg vil kommunen bli spart for masse tid med behandlig av søknader om utvidet jakt og tidlig jakt på skadedyr.

Det er klart at dette kan gå hardt ut over hjorten, og bestanden er også på vei ned mangen plasser. Men det er tross alt anntal løyver som skal regulere dette og ikke jakttiden.

Sako 75 finnlight 3006 med zeiss victory 1.5-6x42 til smyg og drivjakt.

Kongsberg lakelander/nye kkc cal 308, med zeiss victory 6-24x 56 FL tofot og maxim demper til bø/postjakt.

fikk den for hos Landerø (ca. 2300)

Det var billig det, tror du han selger flere til den prisen

Da gjør de nevnte kommuner jeg jakter i feil....og bra er det

Det kan jo være greit å formidle videre.

Vi også har lov til å sjonglere litt mellom de forskjellige årene i bestandsplanen, men i tildelingen fra kommunen er det tildelt en prosenvis tildeling av de forskjellige kategoriene over 4 år.

Det vil si at etter 4 år må fellingen stemme med den kommunale tildelingen.

Når kommunen først har trildelt frie dyr, er det rettsmessig ikke ulovlig å skyte totalt feil heller.

No vert jo alle løyva tildelt storvalda som frie dyr, som igjen skal fellast etter rettshaverane sin eigen avskytingsplan.

Hvor har du det fra ?

Dette tror jeg er veldig forskjellig i fra kommune til kommune.

Jeg jakter i to storvald i to forskjellige kommuner. Her må bestandsplanene godkjennes av kommunen først, og tildelingen fra kommunen av de forskjellige kategorier dyr blir deretter.

Kommunen tildeler prosentvis av voksen kolle / voksen Bukk / kalv etter godkjent bestandsplan.

Fjorsdyr og eventuelt ho/han kalv er kategorier som storvaldene sev må innføre i bestandsplanen, siden disse ikke finnes i offentlig tildeling/forvaltning.

For oss betyr det ingenting om det blir kvotefri jakt på kalv.

Dette er den kategorien dyr vi ha manglet flest av i avskytingen hvert år.

Nå var det jo ny fellingsrekord i sogn og fjordane i fjor, så at det er litt hjort i fylket levner ingen tvil.

Dette er jo vann på møllen for de som vil beholde "sinsjukt" med løyver

Det som kan være en tankevekker er at nedgangen kom så brått på de plassene med høgest avskyting.

Det er veldig mangen vald som har unormalt høg avskyting så det blir spendene tider fremover.

"oppretta fleire storvald"

 

Nå er "5-årsvaldet" vårt "opphevet".

 

Evaluering:

 

Ingen forskjell fra den tid storvaldet ikke eksisterte.

 

Hvis dette er samsvarende med andre storvald - ser jeg ingen annen betydning av det - enn at kommunen delegerer jobben til jaktutøverene!!!!!!!!!!!!

Du har et poeng her.

Selv om det er blitt storvald mangen plasser, er forholdet mellom jaktfeltene (tidligere vald) ikke blitt bedre alle plasser.

Kansje tvert om i en del tilfeller.

Forskjellen er også at kommunen hadde betalt for den jobben, som jaktutøverene nå gjør gratis.

Gloppejeger.

Hvor ligger jaktfeltet du skal jakte i ?

Jeg fisker litt laks i ommedalselva så jeg litt kjent i ommrådet.

Det virker som det er godt med dyr i selve ommedalen (på bøene om natten), men bjørkeskogen er så tett at det er blitt vanskeligere å felle dyra i utmarka i følge grunneigare.

De siste årene har jeg også sett det har gått flere godt voksene bukker og beitet på bøen rett bak butikken i hyen.

Finnes det i det hele tatt innmarksbeite eller gammel stølsdrift i ommrådet ?

Hvis det det gjør vil det garantert lønne seg å sette disse i bedre stand.

Hjorten klumper seg ofte i ommråder der innmarksbeitene blir gjødslet godt og joden blir snudd på med noen års mellomrom.

Grasstyper som timotei/rai er snadder for hjorten, så å bytte ut magert myrgras med gjødslet timotei/rai vil garantert lønne seg, hvis det er mulig. Kansje du klarer å få hjorten som til vanlig går på nabovaldet til å heller beite hos deg.

Saltsteiner er bra, men hindrer neppe hjorten til å trekke nedover, godt beite derimot......

Det høres ut som en fornuftig pris.

Hos oss har vårtellingen hatt en skrå kurve fra 2005 til 2011

Fra 2002 til 2004 hadde vi 73-71-77-76 hjort på innmark

Fra 2005 da vi talte 70 hjort, har det gått jevnt ned til årets telling, i år talte vi to dyr, kolle og kalv.

 

 

De mest grådige grunneierne ville ha ny telling, og da med telling av utmarka også

Da har de ikke skjønt poenget med tellinga.

Hele poenget er å sammenligne den samme telleruta over flere år.

Jeg har også hørt om kreative løsninger på å få telt flere hjort under tellingene. Dette viser i sin helhet manglene forståelse for hele meningen med tellingen.

Vi har nå hatt seks tellinger i våres vald, høgeste telling ble 15 dyr. Dette er ca en tredjedel av fjoråret.

Jeg vet ikke det totale resultatet i kommunen enda, men jeg har hørt at på de beste innmarksbeitene har de sett normalt med hjort.

Dette er også grunnen til at enkelte grunneigare vil øke kvotene.

Grunnen er at det går flere hjort en de klarer å skyte på innmarken sin.

Når det går 40-50 dyr på innmarka heile året må det nesten kunne gå ann å anta att hjorten er født og oppvokst området også...

Det er veldig sjelden det går 50 hjort på innmark hele året med mindre de blir foret.

Men at det kan dukke opp 50 hjort på innmark om høsten, som har dannet sine beitevaner i løpet av sommeren, er meget mulig og slettes ikke uvanlig i ommråder med stort trekkvirksomhet.

Selvfølgelig finnes det plasser som du beskriver, men generelt er det en stor missforståelse at de er bare lokale hjort som går på innmarksbeiet om høsten.

Jeg mener å ha lest at ca 80 % av hjorten har trekkruter som strekker seg over store ommråder.

I areal med mykje dyrkamark er nok tilveksten større enn 1 dyr pr 400 mål

Det kan godt hende at det oppholder seg mer hjort i utmarka nær dyrket innmark.

Derfor kan det sikkert være født noen flere kalver i disse ommrådene en andre plasser.

Men at mesteparten av hjorten som klumper seg på ommråder med godt innmarksbeite er født og oppvokst i nærheten, tror jeg er en av de største misforståelsene med hele hjorteforvaltningen.

Store uttak på slike plasser kan redusere hjortestammen i store ommråder, langt utenfor valdene de blir skutt i.

Kan man si noe om arealkrav kontra reduksjonsavskyting ellers vekts i en gitt hjortebestand? Gitt en normal bestand i en normal vestlandskommune med tilnærmet lik utvandring og innvandring.

Eks: 1000 mål= vekst i hjortebestanden - 700 mål - uttak=tilvekst - 500 mål = reduksjon av bestand.

Vet det blir vanskelig å beregne noe slikt, men har noen en magefølelse på dette?

Det er ikke utenkelig at en slik modell ligger i nærheten av sannheten.

Problemet er vel at det ikke finnes mangen normale kommuner med lik inn og utvandring av hjort.

I våres kommune tror jeg at mellom 70-80 prosent av felte dyr er innvandret hjort, slik er det mangen plasser i Hordaland.

Det virker som det må være ommråder, mest sannsynlig i glissglente ufremkommelige strøk i sogn og fjordane som har stor utvandring av hjort også til Hordaland.

Men det går jo an å se dette i større perspektiv, som på fylkesnivå.

Eks hvor stort areal med hjorteterreng er det registrert i et fylke. Dette arealet delt på anntall felte dyr vil si noe om areal per felte dyr i fylket. Her kan en jo se om bestanden har gått opp eller ned med de forskjellige anntall felte dyr.

Kansje vil arealet og bestandsutviklingen ligge i nærheten av det du har stipulert.

Ja den er godt egnet til baneskyting

Skjønner ikke hva som er galt med sikringen på sauer den er jo bare genial, glem ikke at grombørsa sako trg 22/42 har den på samme sted å en sånn en er forøvrig på veg inn i bunkersen min he he

Hva som er genial plassering av sikring er selfølgelig avhengig av bruken.

Jeg har ikke problemer med plasseringen på saueren når jeg ligger på bane.

Men i jaktsituasjoner i skog og mark der ting skjer fort, er det mye mer naturlig for meg at sikringen føres frem på kolbehalsen når våpenet føres i annlegg. Slik er det på alle andre våpen (hagler) jeg har hatt.

Å omprogramere hjernen er ikke fort gjort, spesielt hvis en har andre våpen med normal sikringsplassering.

Sikringen til sauer er heller ikke spesielt glad i fuktighet kombinert med kulde.

Saueren får også for høgt tyngdepunkt med stor kikkert (56 obj) og har kun en låskasselengde.

Til cal 223 er sauer kassa unød lang. Sakoen er lettere, billigere og kan fåes i rustfri utførelse.

Ilaflon belegget til sauer er ikke fulgodt rustfritt

Jeg forstyrret opp bildet litt.

99.9% sikker på at dette er en orrhøne

Jeg har akkurat startet å lade denne kula selv.

Har egentlig ikke ladet spesielt mye utenom cal 3006.

Derfor brukte jeg det jeg hadde på hylla som var vv N150.

Her kan du bruke ladedata i vv sin tabell for scenar 155 grs med litt varsomhet.

Start ladning er 44 grs- max 46,7 N150.

Bushman.com har ladedata for akkurat denne kula, men med andre krutt en hva jeg brukte.

Tror norma 202, eller vv 135/550 er en smule bedre egnet.

Kula gav god presisjon med 45 grs N150. Hadde 3 skudd samling under 50mm på 220 meter, patronlengde 72 mm.

Da var hylsa helt full, med mulig litt kompremering.

Jeg skal prøve 46 grs og patronlengde 73mm.

Det ser ut som størrelsen til en orrhøne.

Men samtidig var den tradisjonelle oransje halsen lik en røy.

Det kan være en røykylling.

Har du bilde av fuglen litt nærere, spesielt stjerten kan vise hva det er.

Takker.

Jeg srudde av tuppen på pussestokken som har innfesting til pussepropper.

Da er det gjengeskruen på pussestokken som er igjen, den er flat foran.

Jeg har ladet noen swift scirocco 150 grs til 308.

Jeg synest de kom vel dypt ned i hylsa, og hylsene ble full før max ladning.

Jeg har lest at max patron lengde er 71.2 mm, men jeg tror det er mulig å sette disse litt lenger ute grunnet lang spiss.

Jeg førte pussestokken inn fra muning side mot lukket sluttstykke og merket i muning.

Jeg slapp så en løs kule ned i kammeret, holdt den så på plass med et lite plast rør.

Førte så pussestokken inn fra kammerenden igjen, til den berørte den løse spissen og merket.

Lengda mellom merkene ble 74 mm.

Så spørsmålet mitt til de kompetente kammerladerene er som følger.

Kan jeg øke max patron lengde til 73-74 mm ?. Jeg er som mangen skjønner ingen ladespesialist, men jeg lader jaktamoen min selv.

Presisjonen ble foresten veldig bra med 45 grs vv N150.

Snusboks samling på 200 meter.

NB: Generelt er 6,5-rifler mer presise enn 308/30-06, men du kan snuble over veldig presise 30 kal. varianter også.

 

Javel?

Dette tror jeg er en myte.

Det er veldig mangen amerikanske rifler rundt om i Norge som finnes kun i cal 308/3006.

En del av disse har ikke like god presisjon ( mangen har topp presisjon), som europeiske merker som sauer, sako, carl gustav, kongsberg. blaser osv som også tradisjonelt har kommet i cal 6.5.

En eks sauer tror jeg går like godt i 3006/308 som i 6.5.

På grunn av dette tror jeg det er litt dårligere rykte på 308/3006 når det gjelder presisjon en 6.5.

Jeg hadde valgt sakoen foran saueren.

Synes saueren er oppskrytt, med dårlig plasering av sikringen.

Sakoen får du rustfri, sauer har noe dill dall belegg som løsner rundt boltføringen.

Presis er de begge to.

Jeg er selv zeiss entusiast, og har zeiss på mine børser.

Hvorfor ikke heller ta turen på vestvidda.

Et utrolig godt utvalg av gode ørretvann på feks. ullensvang og eidfjord statsallmening for en rimelig penge.

Må nok legge av litt til

 

Jaktfall flagget 33k for 5-25x56.

Jørn hos Capsicum mente han skulle matche den prisen, men han har ikke flagget en pris.

 

Ring og sjekk.

Hvis det er riktig får du to zeisser(6-24x56 FL) til den prisen, og du har en lapp eller to til overs