knutis

http://www.femund-canoe-camp.com/

4 feller spent opp i dag. Kryssa vel ca 10 mårspor på den 4 km lange turen inn. Og det til tross for godt snøfall i går, så alle var fra sist natt. Lovende.

Leter du litt i mårfangstrådene finner du flere lignende tilfeller. To bare i år. Spesielt på stor mår ser dette ut til å være et problem.

En del feller finnes i flere utgaver fra ulike produsenter. Alle er selvsagt like tillat. Conibear er f.eks. originalen, men bodygripfellene fra belisle, duke, bridger, northwood osv kan også brukes (ofte kalles alle disse conibear i norge, men conibearnavnet er egentlig forbeholdt originalen fra oneida victor). Da finnes det også noen flere modeller. bl.a nortwood 155 og duke 155 til mår. Aasebø har også en kopi "marten v-max" som er nærmest identisk, men med litt kraftigere fjærer som oppfyller krava i isostandarden. (mitt inntrykk at de er kraftigere, har ikke målt) Piniartoq her på kammeret selger denne. Jakt og fangstbua har kjøpt rettighetene til aasebønavnet og selger disse.

Her er reglene. Alltid greit å lese før man uttaler seg om hva som er lov. http://www.miljodirektoratet.no/Global/ ... fangst.pdf" target="_blank" target="_blank" target="_blank

Tok en runde i dag for å spenne ned noen feller. Ene stedet var åtet, en honningpose borte. Forrige gang var rypeskrotten samme sted borte. Dette er et pålesett. Bytta ut conibearen med Aasebø.

Ja, var litt kjapp der, ser det er rundskrivet. Beklager den. Men det er et men her. I sitatet ditt mangler det en "og" som i alle fall finnes i pdf versjonen direktoratet selv har lagt ut, den jeg linker til ovenfor. Denne "og" viser at noe mangler. "slagfeller og kan ha". har du en annen versjon? I så fall rart at de utgir flere versjoner av samme skriv. Min tolkning av hva som skal stå er ikke noe jeg selv har funnet på, men kommer fra en seniorrådgiver hos direktoratet. Helt riktig at det ikke står en eneste setning om enkle fjærer, av den enkle grunn at de har glemt å sette den inn der prikkene står i innlegget mitt ovenfor. Direkterotet har det av og til blitt kalt. Og med rette i enkelte tilfeller. Man kan ikke forvente at fangstmenn skal kunne gjette seg til hva som står der det tydelig har falt ut noe av teksten. Det nærmeste er kravet om felle til bisamrotte. Der presiseres det conibear 120, altså to fjærer. Det som står igjen er da kravet om tilstrekkelig slagkraft til å drepe øyeblikkelig. Og der er det vel mildt sagt delte meninger om 110 til mink, noe som i seg selv vel bør være grunn god nok til å droppe den. Til røyskatt har den nok stor nok slagkraft, men kravet om at slaget skal treffe kranium / nakke er vel verre å være sikker på.Ser ellers at de butikkene som tidligere solgte 110 i Norge ikke gjør det lengre.

Det du siterer her er fra forskriften. Forskriften presiseres i rundskrivet som utgis av direktoratet med noen års mellomrom. Det var i forrige rundskriv de rota med begreper som slagbøyler, fjærer og feller. I forskriften står det doble slagbøyler og det menes doble slagbøyer som på conibear og kopier. Jeg sendte mail til direktoratet da DN. (nå miljødirektoratet) angående denne formuleringen i forrige rundskriv. "skal ha doble slagfeller og kan ha doble slagbøyler". Doble slagfeller er jo meningsløst, så jeg spurte om det skulle stå slagfjærer. Det skulle det. Jeg lurte så på om dette gjaldt alle feller, krav om doble slagfjærer ville jo kunne utelukket kania og syning. Svaret jeg fikk var at dette gjaldt conibear. med andre ord, kun conibear med doble slagfjærer er tillatt. Dette skulle rettes i neste utgave, men der står det: "Slagfeller ....... og kan ha doble slagbøyler som slår viltet med et sakseslag eller enkel slagbøyle." (prikkene satt inn av meg) Det er tydelig at de har skulle rettet på dette, har tatt ut den gamle formuleringen, men glemt å sette inn ny! Det er ellers direktoratet som har som oppgave å tolke regelverket, altså forskriften som siteres i forrige innlegg, f.eks hva som ligger i "tilstrekkelig slagkraft". Hvordan de tolker dette finner vi i rundskriv om jakt,felling og fangst hvor regelverket presiseres; http://www.miljodirektoratet.no/Global/ ... fangst.pdf" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank

Mange mener fella fanger bedre satt horisontalt, men som du ser på bilder i trådene går måren i vertikalt også. Skader ikke å prøve. Innbrudd i syningfella er du ikke den første som opplever. Bestill deg ei v-max fra piniartoq her på forumet eller aasebø fra Opdahl, da unngår du det. Eller kanskje ei conibear foran syningen?

Allerede andre gangen i år... Ganske stor mår?

Er vel ikke første gangen vi hører om at dette skjer med stor mår...

En annen mulig årsak er felle med utløser måren må dra i og et åte som er for langt fram. Kan skje med blant annet haugen og Aasebø. Conibear med slakk i utløser og som utløses når måren rygger ut med åtet er også en mulighet. Bare spekulasjoner, vi får høre hva fasiten er.

Uff da. Hva slags felle? Noen anelse om hva som hadde gått galt?

Her har jeg opplevd at måren skyr de lavereliggende delene i kuldeperioder på vinteren. Da kan det jo fort være 20-25 kalde i dalbunnen og 10-15 litt oppe i lia. Så den varierer oppholdsområde etter forholda.

Da ble det en mink på meg også. Alt for lenge siden sist. Nesten så jeg har dårlig samvittighet for ikke å prioritert mink høyere. Conibear 60 funker bra! Samme fjærer og høyde som 120, men smalere.

Ble en rask tur i dag for å flytte / ta ned en del feller før snøværet kommer og gjør veiene uframkommelige. Ingen mår, men all honning borte på ene oppgangstokken.

Tenkte å bare ha noen få feller ute i gangavstand hjemmefra nå, driver å flytter og har dårlig tid. men kjørbare skogsbilveier og dermed lett tilgjengelige områder som vanligvis er vanskelige ble for fristende. 8 feller satt ut i nye områder i løpet av helga. Så nå håper jeg at det ikke brått bøtter ned med snø for da blir det mye trim...

Gratulerer med den første! Det går fint å fryse ned og flå senere.

Ja. Fellene bør stå slik at fjærene ikke treffer bunnen av slissene.

krisch: kassene ser bra ut de. Du bør flytte litt på fella slik at fjærene slår fritt. Slik de står nå vil fella hoppe framover når den utløses og slaget kan treffe feil.

Bildet funker ikke så litt vanskelig å si. men generelt kan man si at fella kan festes på to hovedmåter. Enten ved å klemme fjærene oppover slik at de låser fella litt fast, noe som funker best når kassen står vannrett eller litt skrått, eller ved å lage en festeanordning som slagbøylene klemmer rundt i bunnen av kassa. Kan være en trebit, 3 spiker eller egne festeanordninger du får kjøpt. Dette funker også når kassa står loddrett. Du finner bilder hvis du leter i mårfangsttrådene. Fella må uansett festes slik at den ikke bikker.

Lengda på kassen varierer med bruken. Kasse for bakkesett må nødvendigvis være lengre ettersom det skal være 30 cm inn til fella. I trærne kan fella stå i åpningen og da holder det med f.eks 40-50 cm kasse. For bakkesett + 30 cm. Åtet skal plasseres bak fella. For trygg oppspenning bør du ha en sikkerhetskrok. http://www.fangstmann.no/products/oneid ... y-grippers

Min erfaring er at sjansen for fangst er størst til å begynne med. Arni: knallstart det der. Store fine mår!

Det er tatt mange mår i syningfeller! Så helt bomkjøp er det ikke. Men selv synes jeg andre fanger bedre. f.eks. Aasebø.

Så absolutt. Eneste ulempen er prisen.