sleskham
-
Posts
105 -
Joined
-
Last visited
Content Type
Profiles
Forums
Gallery
Downloads
Blogs
Events
Forum articles
Posts posted by sleskham
-
-
i Skadefellingsforskrifta står at søknader kan behandles/innvilges på bakgrunn av tidligere erfaring.
-
Takk..........................
-
Tviler på at de blir å innvilge søknaden i det hele tatt.
-
Vil man ikke ha gås på sine jorder, så er det å henge opp døde fugler en god ide.
Og hvordan skal må få tak i disse døde fuglene, hvis man ikke kan skadefelle dem med våpen? Skal de kjøres ihjel med ATV?
-
Kan ikke tenke meg at kommunen her noen gang har sett en søknad om skadefelling av gjess. Dette er nemlig i Øst-Finnmark hvor man så og si aldri har hatt problemer med gjess før i tiden.
-
Jeg har skjønt det dithen at skadefelling er ganske normalt i Sør- og Midt-Norge. I Finnmark er gåseproblematikken derimot relativt ny.
-
fingervern
...eller søringsperre, som det heter i her i Indre Finnmark
Att'andagassii, men æ kunne ikke dy mæ ;p
-
Her var det masse gode tips og råd å få.
Takk guder og avguder for Kammeret! Hva skulle jeg gjort uten.............
Skal tråle nettsjappene for de ulike produktene som er nevnt i innleggene. Skal gå i gang til helgen med å forsøke å berge rifla mi.
-
De som også er interessert i hvordan dette har skjedd, og mer detaljer rundt dette, kan lese om det lenger ned i innlegget mitt. Først; dette har skjedd:
Dette er en relativt ny Howa LT 1500 kal. 223, kjøpt vinteren 2008. Våpenet er bare halvannet år gammelt. Våpenet har fått mye stell, puss og smøring. Men hva hjelper nå det, når man gjør nybegynnerbrølere som beskrevet senere i innlegget.
Så nå er spørsmålet mitt kort og enkelt; hva gjør jeg nå?!? Som alle skjønner kan jeg ikke bare å sitte å se på dette her
Noen andre på forumet har i grunn allerede forklart dette ganske bra, så jeg tillater meg å sitere fra andre innlegg:
Beste måten å lage "rustbørse" på er etter min erfaring våpenkoffert/futteral med polstring. Bare å legge børsa rett i futteralet etter en dag på skytebanen eller på jakt og etter 2-3 dager kan du plukke frem børsa med de flotteste fargenyanser på stålet.En del typer skumplast som brukes til polstring i kufferter MÅ IKKE komme i kontakt med aggressive våpenoljer! Det som visstnok kas skje er at oljen reagerer med plasten, som brytes ned og frigjør syre. Da får man rust over natta!Jeg har selv gått i denne fella, lagt et nypusset våpen i en polstret kuffert, med "rutemønster" etter skumplasten som resultat. Blåneringa forsvant der plasten var i kontakt med oljet stål. Da jeg åpnet kufferten luktet det eddik lang vei, tydelig at det hadde blitt dannet noe syre.
Som dere skjønner, så har jeg gjort de ovenfornevnte feil, jeg også. Og her er min "rustfabrikk"...
...som jeg overhodet ikke anbefaler andre å bruke i minusgrader til transport, ELLER å oppbevare i uansett inne- eller uteforhold!
Ikke gjorde det saken bedre, av at jeg tenkte at jeg skulle være så lur å bruke løsemiddel til å fjerne hvitkamotape-rester fra pipa. Lakken (eller blåneringen heter det kanskje?) ble atskillig svekket av det. Rusten har kommet etter dette.
Jeg har brukt lupe og kraftig lys, for å se om rifla er rustangrepet andre steder. Jeg har kun klart å påvise rust ved munningen og enden av pipa (som dere ser på bildene). Inni løpet, og andre steder, har jeg ikke klart å påvise rust.
Kan jeg berge dette selv? I så tilfelle hvordan? Eller må rifla rett og slett sendes inn til en børsemaker for totalrenovering, eller eventuelt bytte av pipe? Er "løpet kjørt" (bokstavelig talt), og må byttes helt ut kanskje?
NB! Det er for så vidt også en annen ting som kan taes med i betraktning. Som dere ser så sitter rustflekkene helt ytterst på utsiden av pipa. Jeg har helt siden kjøpet av rifla, vurdert å investere i teleskop-lyddemper. Dette betyr at denne delen av pipa som er angrepet av rust, antageligvis blir gjenget bort? Slår jeg da 2 fluer i ett smekk ved at jeg også blir kvitt rusten? Eller kan ikke pipa rett og slett gjenges opp for lyddemper, pga et slikt rustangrep?
Jeg har for så vidt gått igjennom en del innlegg her på kammeret ved hjelp av søkefunksjonen i håp om å finne løsninger på problemet mitt. Meg jeg misstenker at hvert enkelt tilfelle i grunn er noe ulik den andre, og krever særskilt gransking og svar? Det var mye forskjellige svar og potensielle løsninger å finne, så jeg tillater meg å legge ut problemet mitt her i egen tråd. Håper det er ok for brukere og moderatorene.
Og på forhånd; tusen takk for alle eventuelle svar dere gir meg. Jeg vil være evig takknemlig. Jeg er regelrett desperat
-
Så da har jeg forstått rett; det er jevnt over støtte her på Kammeret til idéen om å forby kvinnfolk å i skævven i elgjakttida?
Han dærre Sollien sier det kanskje ikke direkte, men noe velkomstkomité for eventuelle kvinnfolk som skal til skogs når han skal jakte, har han tydeligvis ikke tenkt å delta i
-
Dette må være dagens (ukas?) beste i nyhetene her nordpå. Vi lo godt her i huset
ELGJEGERE VIL HA SKOGEN I FRED
- Pratende kvinnfolk jager elgen bort, sier jaktlagsleder.
I følge Sollie skremmes elgen når den hører folk.
- Det gjelder særlig kvinnfolk. Du hører dem kilometervis unna, sier Sollie til Nordlys.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.6791206
-
Hvorfor ikke:
- Differensiert jaktstart mellom Finnmarkinger og ikke-Finnmarkinger; 24. september for Finnmarkinger, 1. oktober for tilreisende?
- Maks én hund pr jeger?
- Skuddpremie over hele fylket på kråke, ravn, rødrev, måker, mink osv?
- Guidehyringsplikt for tilreisende? Dvs at hvert jaktlag er pålagt å bruke lokal guide i høstjakta.
-
Staten må kjøpe seg gravemaskin å få strømmen i bakken.
Lappen like så for å grave ned reingjerder.
Beklager på det sterkeste en liten OT nå, men slikt får meg til å se rødt.
Gir katta i om noen kaller meg hårsår nå, men jeg mener moderatorene skal slå ned på rasistiske begreper her på forumet. Går ut fra at man ikke hadde tolerert begrepsbruk ala "niggere" om mørkhudede mennesker her på Kammeret. Men "lapper" om samer er greit?
Hilsen same.
-
Jeg er enig med Polardego, har sett bra med fjellryper på kysten. En kan ikke la lirypebestanden i indre strøk sette standaren for hele fylket.
Noe kronår i disse områdene er det nok ikke, nei.
-
nei har du sett, selfølgelig er det ei lita orrhøne! det hadde jeg egentlig ikke tenkt over siden det nesten ikke var trær der jeg skaut den nesten oppe på snaufjellet
Åja, du har jaktet på den samiske måten? Det vil si at man skyter først, og SÅ går man for å se hva man har skutt.. for det KAN jo være "nåkka etanes"
-
Man må forby snarefangsten for å kunne bevise at fugl i vinterdrakt er ulovlig jaktet. Ellers blir det som vanlig at enkelte familier selger tusenvis av hvit-ryper og kan si de er tatt i snare. Noe de selvfølgelig ikke er.
Snarefangst er som det sies her veldig lite effektivt og mesteparten av de få rypene som går i snara er direkte revemat. Snare er i all hovedsak foring av en økende predator bestand og er dermed del av problemet.
Har ikke jaktet i år eller i fjor i Finnmark, og synes kanskje andre også kunne tatt litt ansvar og gjort det samme
Minner atter en gang om at snarefangere i Finnmark kun tar 1/20-del av den totale fangsten.
-
I snitt representerer snarefangsten om lag 5 prosent av det totale antall ryper som felles hvert år.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.6760247
-
Om du ikke har trestokk, ville jeg ikke hatt noen betenkeligheter med å ta den med i dusjen.
Kikkertsiktet også??? Det er sand i gjengene på justeringene på kikkertsiktet også
-
hvilken type rifle er de
Jeg har en Howa LT 1500 kal 223.
eg hiver alltid rifla mi i dusjen i varmt vann. de har eg gjort de siste 7 åra den er god som gull ikkje brule såpe bare varmt vann og la den stå og tørke etter på ikkje ha varme på den.I militæret ble vi nå alltid truet med juling og det som værre er, hvis vi ble tatt i å "pusse" AG'en i dusjen! Så du mener at det ikke vil skade rifla? Ikke kikkertsiktet heller? Ja, det får bli siste løsning, asså. Dusjen... uff.
har du trestokk skru den løs fra stokken og ta den i dusjen så kan du bruke blåsepistol og kompressor. på plasser du ikkje kommer til og tørke sett den inn etter på med en fin olje prolong eller liknende.Rifla mi har ikke trestokk. Men jeg skal først prøve med kompressor/trykkluft, så får vi se. Jeg skal være passe desperat om jeg dusjer rifla mi(!)
Men takk for råd!
-
Etter en smygjakt i område med tørr finsand, så er rifla mi infisert av svært finkornet sand som jeg ikke får bort!
Nå holder jeg på å bli gærn av finsanda som har kommet seg inn i rifla mi! Og selvfølgelig innerst inn i finmekanikken hvor det er vanskeligst å komme til, med vanlig puss.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har pusset og oljet og pusset og oljet. All slags rensemiddel for våpen er brukt, men ikke f... om jeg får bort alt. Jeg kan kjenne med fingertuppene ørsmå sandkorn som kommer frem med jevne mellomrom, spesielt inne i kammeret og fra sluttstykket. Synes også at man kan høre bittesmå knaselyder, når man tar ladegrep. Skulle justere litt på kikkertsiktet her en dag, og tror dere ikke det har kommet sand inn i blant gjengene på justeringen her også!
Et råd jeg har fått er å demontere rifla fullstendig i sine "enkelte faktorer", og deretter legge det i løsemiddel. Men er det noe lurt da? Magefølelsen min er skeptisk til det. Og kikkertsiktet kan man vel uansett ikke legge i væske. Hva sier dere til det?
Annet råd jeg har fått er å bruke trykkluft for å blåse vekk faenskapet fra systemet (unnskyld uttrykket, æ e fra Nord-Norge). Heller mere mot det, enn å legge børsa på sprit for å si det sånn. Erfaringer?
Snart er det høst og jakttid igjen. Jeg MÅ få rifla "frisk" for sand til da, ellers blir det ikke rare jakta. Har vært nødt avstå fra noen treningsskytinger fordi jeg vil bruke rifla minst mulig så lenge det knaser når jeg tar ladegrep eller justerer på kikkertsiktet.
Nå er jeg desperat! Hva skal jeg gjøre??
-
Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon.
II. Felling av viltarter som gjør skade1
A. Hettemåke, fiskemåke, gråmåke, svartbak, bydue, ringdue, svarttrost, gråtrost, måltrost, rødvingetrost, skjære, kråke, ravn, gråspurv, hare, rødrev, røyskatt, mink, mår og grevling, kan felles uten særskilt tillatelse hele året av eier/bruker/rettighetshaver eller den han bemyndiger når disse gjør skade av vesentlig økonomisk betydning på en eller flere av følgende verdier: Hus, hage, åker, plante- eller frøkultur, aktivt drevne egg- og dunvær, pelsdyrfarm, fjørfeoppdrett eller viltoppdrett.
http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-19970901-1000.html
-
-
Sjekk nå lover og regler før en skyter noe som helst,
Ja, det var jo nettopp derfor jeg la ut emnet her på kammeret. Regnet med at av alle medlemmer her, må det jo være noen som kanskje kan henvise til noen lover, regler eller forskrifter som sier i klartekst noe om dette. For selv har jeg ikke klart å finne noen paragrafer som er så konkrete at det ikke er noe tvil hva som er lov.
Jeg ser jo her http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/hedmarken/1.2539581 at man i dette tilfellet etablerte et profesjonelt jaktlag. Men om man gjorde det for enkelhets skyld, eller fordi det er et krav til jakt på villsvin (gjerne av rømt sort), kommer ikke frem.
-
om det er ett tamt eller ett vilt villsvin, spiller forsåvidt ingen rolle om man ikke kan bevise eierskapet.
I Finnmark er det, så vidt meg bekjent, kun to-tre villsvinoppdrettere, én i Talvik vest for Alta i Vest-Finnmark, og én i Luovttejohka i Tana i Øst-Finnmark. Det er mulig det er en i Kautokeino-området også (jf. de villsvina man kunne se utenfor huset til farmen-Mikkel i dokumentarserien Reinlykke).
Men uansett, om villsvinet blir skutt i området rundt Luovttejohka, så skal det vel godt gjøres å klare og å bevise at dette villsvinet IKKE kommer fra den nærmeste villsvinfarmen...? Hvertfall når det nylig er meldt en savnet purke herifra.
Nei, tør ikke dra på villsvinjakt før jeg vet 110 % sikkert at det er lov jakte på det! ...og ikke minst; beholde kjøttet (villsvinkjøtt skal da vel ikke gies til viltfondet, vel??)
Gåsejakta 2010
in Småviltjakt
Posted · Edited by Guest
Erstatningsordningene mot skadeggjess til landbruket, gjelder ikke Troms og Finnmark.