Dadden

Hei igjen,

Sju år og maange elger senere: Bandhundsela modell Tron fra 2010 lever i beste velgående. Er blitt smurt med lærsmurning år om annet og forsterket linefestet i foran med en dobbel beltebit limt over det opprinnelige hullet. Pussig at ingen har funnet ut at det hadde gått an å produsere noe så bra for salg?

Har fisket mye med kasteboks da jeg var ung. De gamle fiskebolleboksene er ikke å få tak i lenger, men da barnebarna skulle se hvordan vi fisket i gamle dager ble en turkasserolle løsningen.

Thorbjørn Tufte har gitt ut ei artig bok: Villmarksliv med Per fra Lappoluobal. Her er den bilder av Per Gaino som fisker med boks. Biblioteket skaffer deg boka. Har de den ikke skaffer de via fjernlån.

Skitt fiske!

Kanskje dere har formalisert hvordan jakten skal foregå gjennom en skriftlig avtale. Om dere ikke har det, kan det være en løsning at alle grunneierne i valdet eller jaktfeltet møtes og setter opp en avtale om hvordan dere vil at jakten skal foregå. Husk at jakt der en grunneierrett. Likevel er det ofte slik at flere grunneier er nødt til å samarbeide med andre grunneier for å få til et vald/jaktfelt som til fredsstiller hjorteviltforskriften og lokale forskrifters krav til størrelse og arrondering.

I en slik avtale er det naturlig å ha med:

1. Beskrivelse av valdet/jaktfeltet. Eiendommer som er med, den enkelte eiendoms areal og grunneier/rettighetshaver.

Valdansvarlig/jaktfeltansvarlig, event. styre for valdet/jaktfeltet.

2. Deltakelse i storviltområde/bestandsplanområde.

3. Oversikt over hvem som skal jakte. (Dersom noen eiendommer er store og noen små, kan det være en løsning at den enkelte jeger jakter på vegne av et areal. Det vil si at dersom det er fem jegere som skal jakte kan de største grunneierne kanskje ha areal til en eller flere jegere, mens små grunneiere kanskje må samarbeide med en eller flere grunneiere for å få areal nok for en jeger. Det er lurt å ha med hvilke eiendommer som samarbeider om jeger(e)).

4. Hvordan jaktbyttet skal fordeles mellom jegere og grunneiere. (Noen jakter på part, dvs. grunneier får en part og jegerne får en part. Grunneierparten kan deles etter areal, kan deles likt mellom grunneierne, eller kan deles etter skyldmark. En annen løsning kan være at grunnierparten gjøres om til penger og at dette beløpet deles mellom de enkelt grunneierne etter areal eller på annen omforent måte).

5. Rutiner ved bytte av jeger(e). (Her tar man med hvordan grunneierne ønsker at dette skal foregå. Husk tydelige frister som både grunneier og jegere må forholde seg til.)

6. Rutiner for innmeldelse/utmeldelse. (Kommunen har frist for dette, så det er viktig at grunneierne er ute i god tid i forhold til denne).

7. Annet som har betydning for jakten som sådan både fra grunneiers og jegers ståsted. (Herunder kan man ta med ordninger som jegerlærling som kan være et flott rekrutteringstiltak, også eventuelt ordning med gjestejeger(e).

8. Rullering av avtalen mellom grunneierne. Det kan kanskje være greit at grunneierne møtes og fornyer avtalen i takt med avskytingsavtalene med kommunen, dette kan gjerne være hvert fjerde år.

Fant Jakthundebogen på tysk: http://www.amazon.de/Der-Jagdgebrauchsh ... KSRFHH3KTY

Flott Daniel-N!

I Jakthundebogen av Carl Tabel finner interesserte hvordan man lærer sin hund ferdighetene som kreves til Fullbruksprøve.

Du har funnet rett bok, men det du finner er bare litt utdrag. Lån den fysiske boka, les den og bruk det du finner er bra. Carl Tabel har mange nyttige historier og synspunkter i alle fall.

Lykke til med en spennende hunderase i alle fall.

Dersom du vil sette deg skikkelig inn i hva vorsteh kan brukes til anbefaler jeg deg å kontakte ditt lokale bibliotek og få lånt inn Carl Tabel: Jakthundebogen. Det finnes ett eksemplar ved et bibliotek i Bergen tror jeg og den kan du låne som fjernlån. Anbefales på det varmeste.

Rilknuter av gran gir pene knivskaft, så da kan du sikkert prøve med rotknuter også.

Det er bare å skaffe seg erfaring med prøving og feiling.

Gi gjerne tilbakemelding etterpå.

Lykke til.

I hvert fall har det vært slik at man for å få kjøpe og bruke en sikringsradio, måtte man være medlem av et lokalt sikringsradiolag. For å kunne bli medlem der måtte man ha et legitimt behov, som at man f.eks. jobbet i skogen. Man betalte da årlig kontingent til sikringsradiolaget. Har glemt om årlig konsesjonsavgift var med i kontingenten. Formelt var sikringsradioene sikringsradiolagets eiendom. Sikringsradiolaget var også et nettverk bestående av brukerne, og i tillegg var det gjerne en basestasjon der det var en eller annen form for lyttevakt. Når man skulle ut på skogsarbeid kunne man melde fra til den som hadde basestasjonen hvor man skulle jobbe, for så å melde fra når man avsluttet for dagen. I tillegg kunne det legges inn andre spesialkanaler på sikringsradioen: vinsjekanaler og sankekanaler.

Mulig at dette ikke er slik lenger. Noen som vet?

Ladet og skjøt en del 222 tidligere. Hadde våpen med 1:14 stigning. Til Norma 50 grs helmantel og blyspiss brukte jeg Norma 200, og var meget tilfreds med presisjon. Hvor godt valg dette kruttet er til de tyngre kulene du har listet opp, er jeg usikker på. Det kan for øvrig hende at du vil slite med presisjonen i Vixen med de tyngre kulene.

Mork,

Før måtte vi røre/vispe i blodet til det ble kaldt for å hindre levring.

Eventuelt kan du tilsette litt kaldt vann eller is/snø. Deretter fryser du blodet i passende plastbokser.

Du kan gjerne tynne ut blodet med litt vann før du legge spor. Da blir blodet drygere og lettere å legge. Har selv brukt uttynnet blod med greit resultat. Når du kommer på prøve og sporleggeren har brukt vanlig matblod går det bare godt.

Mikael Thams utmerkede bok:"Eftersøk på kløvvilt" er nå tilgjengelig på Adlibris nettbokhandel.

http://www.adlibris.com/no/searchresult ... duct=False" target="_blank

Ei utmerket bok om ettersøk og trening av ettesøkshunder.

Sjekk om sikteøyet er ok. Se deg rundt og se om rette linjer ser ut som de skal. se på en stolpe og se etter at den ikke ser ut som et timeglass der du fokuserer. Se også etter at det ikke er "krøll" eller bølger på retikkelet når du sikter. Er du i tvil: Kom deg til øyelege fort som svint, tiden kan være avgjørende.

Jeg opplevde at sikteøyet plutselig sviktet. Skulle skyte en rev på åtet, men da jeg siktet på reven var den borte. Så jeg litt til side for reven, var den der igjen.

Et par runder med eventyrlig dyktig utført kirurgi i øyebunnen og nye linser inni øynene ga meg godt syn igjen.

Ettersom Zeissen funker, er det forhåpentligvis ikke noe med øyet ditt, men vær obs på dette når du opplever det du gjorde med Leupolden.

Jeg kjøpe et par klauvsko fra en her på forumet. De funker bra. Bruk søkefunksjonen så finner du sikkert noen som selger slike.

Ellers anbefaler jeg på det varmeste å få en elg eller hjort til å legge ferskspor for dere.

Får du tak i en pent brukt Sako Vixen er valget enkelt. For øvrig er det en brukt Krico i 222 Rem hos ABC fritid. Det kan være lurt å se på den også.

http://www.abcfritid.no/produkt/rifle-krico-kal-222

Prøv å legge steika i salt- krydderlake et døgn eller mer etter at den er steikt. Til 1,5 l vann bruker jeg ca. 1 dl salt + diverse urter/krydder som timian, rosmarin, einerbær, persille, estragon og løk.

Mener det i bladet Jakt var en artikkel om dette. Mener det her var snakk om å huske 15 - 50. Innskutt på 100 m med vanlig jaktammunisjon må man holde 15 cm over på 200 m og 50 cm over på 300 m. Som vi ser av et innlegg lenger oppe i tråden står det noe om fall på 50 cm fra 100 til 300 m.

Tilbered hjertet som Tjälknöl: Legges frosset i ildfast form og langstidssteikes på 80 grader over natta. Deretter legges hjertet et døgn i en lake du koker av 1,5 l vann, 1 dl salt, en skivet løk, 1 ss timian, 1 ss estragon, 1 ss persille, 1 ss knust einerbær og 1/2 ss rosmarin. Hjertet er ferdigsteikt når kjernetemperaturen er 65 grader.

Serveres som pålegg eller som middag med varmt tilbehør.

Har Aimpoint Micro som jeg ikke kunne bruke noen år pga. problemer med synet. Etter et par øyeoperasjoner kan jeg igjen se å skyte godt med Microen på børsa. Jeg kjenner igjen beskrivelsen av at rødprikken ser ut som ei stjerne, og at selve prikken ikke var rund. Er det forresten likedan om du ser gjennom siktet med det andre øyet? Kanskje du ser noe av det samme under mørkekjøring og ser lysene på møtende biler? Om så er tilfelle anbefaler jeg at du bruker 320 kroner på en skikkelig undersøkelse hos en øyelege. Det han være som antydet lenger oppe i tråden: hornhinnene, eller det kan være andre ting, eller det kan være en kombinasjon av flere ting som gjør at du plages. Dersom du har den ringeste mistanke om at det kan være noe med øynene, så få dette sjekket fortere enn svint.

Dersom du leter litt på nettet er det ikke usannsynlig at du finner det originale instruksjonsheftet som var med Sakoen din da den ble kjøpt. Der står det inngående beskrevet hvordan du enkelt kan gjøre denne jobben sikkert selv. Jeg mener å huske at det er to forskjellige skruer med låsemutter som du justerer avtrekket med. Ta en kikk på Sakos nettsider og se hva du kan finne der.

Har en VX 1 i 2-7x33 på elgbørsa. Lett, kompakt og grei kikkert som har tålt masse vann og juling. Om jeg kunne ønske meg noe annet med denne kikkerten måtte det være noe grovere retikkel. Har også en VX 1 i 3-9x40 som jeg fikk en svenske til å sette inn elgbaneretikkel i. Det funker helt utmerket. Om det skyldes dårlig materiale eller om det er som børsisen sa: "Leupold har mye mindre luft mellom rørene inne i kikkerten enn andre": Pass på at du ikke drar til montasjeringene for hardt, da kan det hende at zoomringen ikke kan dreies som den skal.

Noen har nevnt nett for barnevogn, og det har jeg også brukt mye. Flere størrelser, og velger du type tvillingvogn og har dette hengende løst over hode og skuldre tar du bort noe av menneskeformen også. Ellers har jeg sydd meg to store poser av flueposer type elg fra Felleskjøpet. De er omtrent like tette som barnevognnettene. En slik pose kan jeg krype inn i når jeg skal være på en post i mange timer. I åpningen har jeg sydd inn en strikk som kan strammes til for lukking.

Noe for enhver smak:

Steen, Johan B: Rypeboka

Steen, Johan B: Ryper og rypejegere

Steen, Johan B: Ryper

Steen, Johan B: Fra en rypejegers dagbok

Kremping og Wallerheim: Jakten på fjellrypa

Lillevik: Himmelfuglen

Olof og Bo Göran Backsrtöm: Harejakt

Haug: Skogsfugljakt

Sæter: Småviltjakt uten hund

Tabel: Jakthundebogen

Braseth: Veidemann i en brytningstid

Henriksen og Røv: Kystsel - havert og steinkobbe

Unsgård og Hægland: Rådyr og rådyrjakt i Norge

Brenno: En hund etter elg

Sæter: Elgjakt på norsk

Lindsetmo: Elgjakt med ledhund

Pedersen: Elgjeger

Sæter: Jakt på hjortevilt

Winther: Elg i solnedgang

Elg og elgjakt i Norge

Andestad: Fulltreff

Skåtan og Thomassen: Elgjakt

Kraabøl: Rev og revejakt

Rosell og Pedersen: Bever

Meisingset: Alt om hjort

Knöppel: Jaktskyting med haglgevær

Østergren: Jaktskyting

Opdahl: Gaupejeger

Opdahl: Håndbok for en pelsjeger

Schulz: Fanget av villmarken

-og sist, men ikke minst den fine boka fra forumets egen Helga-Mari Tessem med tittelen Jaktlykke

Når det gjelder jakthistorier, søk på forfattere som:

Lindsetmo, Oddbjørn

Søraa, Helge

Aune, Rolf

Jenssen, Anton

Friis, J A

Hultmann, Cato

Solli, Svein

Opdahl, John S

Når man har lest alt dette, er neste jaktsesong for lengst i gang og kanskje til og med over.

Så løp til biblioteket med ønskeliste og mens du venter: Prøv gjerne Nasjonalbibliotekets "Søk i digitalt innhold"

http://www.nb.no/

Glemte det lille heftet utgitt av Vefsn museumslag: "Makjen - Badstuer - Kokhus" av Per Smørvik. ISBN 978 82 90775 389. Både denne og boka av Helge Hagen vil ethvert bibliotek kunne skaffe, om du ikke vil kjøpe dem selv.

Spennende.

I boka "Alt om røyk og rak, tørk og grav" av Helge Hagen finner du tegninger og bilder av ulike røykhus fra små enkle til større byggverk. Og ikke å forglemme masse gode oppskrifter på hvordan du går fram når du skal røyke kjøtt og fisk.

Lykke til