Det synes som om du har dårlig erfaring med riflejegere og bringer dette inn i diskusjonen om buejakt. Det synes litt uretferdig da de to jaktformene tross alt er litt forskjellige.
Først litt om avstander, virkningsmekanisme i målet og presisjon.
Vanligvis sier man at buejakten begynner der riflejakten slutter. Med det mener man at skyteavstandene er svært korte. Størsteparten av det vilt som felles skytes på fra avstander under 20 meter. Det gir god kontroll over situasjonen slik at det ikke kommer kvist eller annet i veien, at treffsikkerheten blir svært god og at det ikke er fare for å treffe noe bakenfor målet ved en gjennomskyting. Om det er noen tvil så skjer gjennomskyting relativt ofte ved buejakt selv om den kinetiske energien er mye lavere enn for et kruttvåpen.
Siden pilspissen skjærer seg vei gjennom vevet istedenfor å slite seg vei slik en kule gjør så har den heller ikke behov for ekstremt mye energi sammenlignet med ei kule. Hvem har ikke skåret seg på en skarp kniv? Det kan bli store kutt selv med liten kraft.
Om vi tar utgangspunkt i en moderne compound bue så har man på den et dioptersikte i strengen, mulighet for framsikte med lyspunkt og forstørrelse samt en mekanisk avtrekker som på et kruttvåpen. Til sammen så gir dette svært god presisjon. Jeg har en rekke ganger sett personer sette 3 piler innenfor 2-3 cm på 10-12 meters avstand første gang de skyter med en slik bue.
At alle kan være uheldige i en jaktsituasjon kan jeg være enig i, men jeg mener fortsatt at alle bidrag til å redusere usikkerhet i jaktsituasjonen er positivt. Da blir også behovet for et oppfølgende skudd eller to redusert eller kanskje borte. I terrenget der jeg jakter elg har vi i mange tilfeller små muligheter til mere enn et skudd. Årsak er selvsagt alt for tett med busker, trestammer og berg når det blir litt avstand. Da er et oppfølgende skudd av liten eller ingen interesse og det hele koker ned til å gjøre en skikkelig jobb første gang.
Kan hende har du rett i at mange jegere burde trent mye mere enn de gjør før jakten. Min erfaring er at buejegerne oftest trener langt mere enn en gjennomsnittlig kruttjeger. De buejegerne jeg kjenner skyter normalt flere tusen skudd i året for å holde formen ved like. Det er jo i tråd med det du mener er nødvendig også.
"Keith" nevner i sitt innlegg vanskelighetsgraden i den Danske buejegerprøven. Det er ikke snakk om å treffe "i sirkelen" slik "Mauser68" uttrykker det. Vitalområdet er en uformelig kontur som markerer området der lunger, lever og hjerte ligger. "Keith" har helt rett i at den er mye vanskeligere enn en ordinær storviltprøve. Etter mitt syn ligger den på et fornuftig nivå uansett våpentype.
Forøvrig er det slik at om man stryker til teoriprøven til den Danske buejegerprøven så må man vente til neste år med et nytt forsøk. Stryker man til praktisk prøve så kan man forsøke en gang til samme dag. Deretter må man vente til neste ordinære prøvedag. Det er forøvrig ikke så mange prøvedager tilgjengelig hvert år og bare på to geografiske steder i Danmark. Hvert forsøk koster dessuten noen hundrelapper i prøvegebyr. Konklusjonen er at i Danmark kan man ikke "true seg gjennom" til å bli buejeger og det er bra.