Olemann

Varierende, men mange bra vann med stor fisk. Kan være vanskelig å få.
Kun vært på en ordentlig fisketur i Snåsa da vi var noen dager på kanotur.

Ble da real turmat og bare et par småfisk, men jeg suger i fiske. Kjent for mye stor fisk i Snåsaområdet så sikkert bare meg. 

Jeg hadde en onkel som jaktet i området rundt Skjækervatnet i en mannsalder. Veldig bra der i gamle dager, hørte mange ganger historier om da han og min far var der på 80 tallet og gikk 6-7 timer med over 100 ryper hver i sekken. Og da faren min gikk tom for ammunisjon og kastet småstein i stedet. Jeg var med der flere ganger på vinterjakt, men bare en gang på høsten da han stort sett jaktet med venner tidlig i jakta. Tror det var på slutten av nittitallet. Var kvote på 6 ryper hver dag da jeg var med og de fyllte vi stort sett til 12-13 tiden. Fikk 25 ryper hver på 4 dager den gangen. Kunne skutt ihvertfall det doble. Var 3-4 ganger i området på vinterjakt i februar også, på langt nær samme utbytte da, i underkant av 1 pr dag i snitt tror jeg det var. Fantastisk fin jakt på ski var det ihvertfall. 
Veldig fine områder, men mye jegere i de mest populære tidene. Kan være værhardt. 
Han hadde ei jordgamme han brukte som lå et par timer unna nærmeste hytte så lå somregel i forkant av resten av jegere. 
Han var veldig opptatt av rype og drev også mye med sauegjeting om sommeren så hadde god kontroll på bestanden. Varierte veldig og enkelte år var det knapt nok rype der. 
Han døde for ca 5 år siden så har ikke noe peiling på hvordan det er nå. 
Uansett så er Snåsa kjent for å ha en del rype, men er også kjent for å ha mange jegere i perioder. Vet ikke hvordan området du skal jakte i er, ser ut til at det er litt lenger nord enn der jeg jaktet. 

MAG500 skrev (På 19.5.2024 den 9.30):

Hvordan blir jakta i Trøndelag i høst? Erfaringer fra 2022 og 2023?

Tendenser de siste 10 åra?

 

All info er av interesse

Jakter mest sør i Trøndelag, Meldal og Orkanger. Blanding av rype og skogsfugl. Mange år siden det var noe særlig med fugl. I fjor var det etter alle rapporter bunnår for rype. Prøvde meg et par turer etter skogsfugl i håp om at det var bedre, men så så lite at jeg droppet flere turer. Jaktet heller kombi mellom hjort, rådyr og litt rev. I beste fall kan det bli et middels rypeår i år, men tipper det kan bli dårlig i år også basert på det lille jeg så av stamfugl i vinter. Tror det kan være lokale forskjeller, men ville ikke valgt søndre deler av Trøndelag som reisemål for årets rypejakt hvis jeg kunne valgt. 

Har hatt autosøk på Finn lenge, og det som var mest relevant fikk jeg ikke da jeg såklart var bortreist. Ulempen med de fleste kjølerom er at de tar litt plass, samt at de sjelden er beregnet til å gå når det er under 10 grader på utsiden av rom. Er løsbart med isolasjon, evt varme rundt kompressoren. 
Blir uansett litt styr. 
Hører også flere som har hatt problemer med kjøleunit eller fukt på vanlige kjølerom, men gjerne pga feil byggemåte eller feil type unit. 
Har nå brukt feriepengene på et LU10000 så kan evt oppdatere tråden når jeg får testet litt til høsten.
Da jeg jakter annen plass enn der jeg bor føler jeg at dette er en pålitelig løsning der dyr kan henge litt selv om jeg er bortreist uten å være for nervøs. (Har folk som bor der som kan gløtte innom av og til)

Skapet er rustfritt og egentlig «evigvarende» Kjøleunit er utbyttbar og kan repareres eller byttes hvis feil oppstår. I disse strømtider skader det heller ikke at den bruker mindre strøm enn et vanlig kjølerom. 

ifølge denne noe kjedelige filmen så er ikke fukt noe problem. Henger en 2-3 dyr rett inn så er det mye fuktighet som skal ut så er også usikker. Har egen vifte innebygd så skal være mye bedre enn vanlige kjøleskap ihvertfall. Virker som at de fleste henger dyr med skinn nedover i europa, jeg henger normalt uten, evt med skinn første døgnet hvis det er litt kaldt. 
Usikker på om det blir mere eller mindre fordamping i skapet hvis det er med og uten skinn. Slaktet bevarer mere fuktighet med skinn på, men skinnet har jo også fuktighet i seg. 

Lite respons her, men er vel gjerne lite utbredt også disse skapene i Norge.
Har forhørt meg litt med Våpenloftet og Landig. Fungerer ned i et par plussgrader, men får uansett ikke høyere temperatur inni skapet enn utenfor. 
LU10000 skapet står det er plass til 4 villsvin på 75kg inni, dvs totalt 300kg. Det står også 6 rådyr eller 2 hjort. 
I mine tanker bør det da gå f,eks 2 koller på 60kg og en kalv på 30 inni samtidig, dvs 150kg. Det holder til mitt bruk. 
 

Har et rom der jeg kan holde plussgrader hele jakta, takhøyde er imidlertid slik at jeg får inn LU10000, men ikke LU11000 som er en del høyere og egentlig bedre egnet til hjort. På bilder ser det ut til å kunne gå akkurat med hjort, men bare såvidt. Kan vinne noen cm her og der med kortere krok og annen opphenging så tror det er løsbart. Store bukker har vi aldri på kvoten allikevel. 
Prisen er såpass at jeg aldri må la sambo få vite den, men det frister veldig å kjøpe. 
Er plassbesparende, strømvennlig og forhåpentligvis evigvarende. (Skrog i rustfritt, kjøleenhet lar seg sikkert reparere/bytte ut hvis det feiler)

Er det noen som har sett eller kjenner noen som har noen positive eller negative erfaringer med disse skapene?

Andre synspunkter?

Link til skap

https://vapenloftet.no/produkt/viltkjoleskap-landig-lu10000-premium-stainless-steel/

Har TS eller flere erfaring med disse skapene. Vurderer et, men burde kunne fått inn et par små hjort så mulig 10000 varianten eller 110000 er mest relevant. Evt 2 stk 9000 skap, mulig det blir billigere. 

Tanken er å ha det i en ikke oppvarmet gammel fjøs, tipper omgivelsestemperatur vil variere mellom 20 og -5 under jakta og lurer på om det da vil fungere, dvs både kan øke og senke temperaturen samt tåle å stå i kalde omgivelser. 

Har du prøvd å presse ei hylse uten utstøterstang/ekspander? 
Dersom den da presser nok er det sannsynligvis ekspander som må poleres litt mere.
Som skrevet over så må dien være justert helt ned. 

Har du sjekket at skruene i forskjeftet er skrudd til? Minnes at jeg hadde noe problemer en gang som skyldtes at skruene der hadde løsnet litt. 
Husker imidlertid ikke hva problemet var..

Grattis. Så ut til å være av god størrelse også ut fra bilder. Slutten av sesongen mener jeg å huske var best da jeg drev på. Startet i midten av oktober og holdt på ut mars. Solgte skinnene, men elendig timesbetaling husker jeg. Portoen for å sende til Oslo skinnauksjoner og gebyr derifra dro avgårde med det meste. God viltpleie så skulle vel egentlig hatt de ute lengre og droppet jobben med å flå, skrape og tane skinnene. Mye jobb og pirk. 

Har en av røyskattene jeg fikk selv utstoppet, synes røyskatten er det fineste mårdyret. Fikk til en deal der  utstopperen fikk en mår for jobben. Mår er litt mere populært enn mink. Sikkert verre å få til i dag. 
Uansett så er utstoppede dyr noe som de fleste damer merkelig nok ikke liker, men gjør seg godt i våpenrommet eller annet gutterom..

Grattis, moro at du lyktes. 
ikke mange andre som kommenterer på denne tråden desverre, men er vel ikke så mange som fangster mink. Virker som at det meste du har gjort er rett. Å unngå å fange røyskatt er nok vanskelig. Fikk et par selv i minkfellene, og litt bifangst er vanskelig å unngå. Fikk også mår et par ganger.
 En gang greide desverre også en villkatt å stikke labben langt nok inn til å løse ut fella.

Det siste var en svært ubehagelig opplevelse som ikke skal gå med dagens godkjente feller. De jeg brukte arvet jeg delvis av min far/bestefar og et par jeg lagde selv av samme design. Penger hadde jeg lite av da og det skjedde i forrige årtusen da jeg var ung og dum(mere)
John S Opdahl er en legende innen fangst. Han har skrevet en del bøker og innlegg om fangst av det meste. Ligger sannsynligvis noe på nettet og antar at du får kjøpt eller lånt noen av bøkene hans på bibliotek hvis du er interessert. 

Så ut til å kunne funke det der. 
Imidlertid litt skeptisk til spesielt den i råken når vårsmeltinga kommer, spesielt hvis det bruker å være isgang der. 
Følger du med på værmeldingen og flytter den til trygg grunn før vårsmeltinga begynner for alvor går det sikker bra. 

Vanskelig å si. Normalt finnes det plasser der det ikke er så mye snø. Enten under rotvelt, steinhelller, under trær eller annet. Alternativt kan en lage et lite tak. Helst så nærme elvebredden som mulig, der sideelv kommer ned bør være bra plass. Sikre fellene med streng eller tau da både flom og Minken kan dra den med seg hvis den ikke dør øyeblikkelig. 
Snø var alltid et problem, måtte ofte spa frem fellene selv etter store snøfall. Kan gjerne lage en liten sti ned til elvebredden også, Minken er nysgjerrig og ganske lett å få i feller. 

Veldig mange år siden jeg drev på med dette. 
Du skriver ikke i hvilket terreng du tenkte å sette fellene i, dvs om det er langs sjø eller lenger inne i landet. 
Da jeg vokste opp fanget jeg en del mink langs en bekk/elv der jeg vokste opp ca en mil inne i landet. Satte da fellene langs stryk i elven, dvs der minken må på land for å ferdes. En ekstra fordel med stryk var at flom ikke ga like store utslag som i roligere deler av elven, Minken går gjerne helt i vannkanten langs bekker og elver, fellene bør derfor settes så nærme som mulig vannkanten, men samtidig sikker mot flom. 
Brukte fiskehoder som agn. 
i nærheten av steinur vil jeg tro er bra langs sjøen, gjerne i nærheten sv elveoser.

Beste tipset ellers er å bruke nysnø til å finne spor og følge disse. 

Antar du ikke lader selv? Jeg hadde Tikka T3 med 1:8 og ladet selv, samt prøvde en del fabrikkammo. 
40 grs V-Max og 69grs Sierra gikk strålende. Alle andre kuler og vekter gikk relativt dårlig til elendig. 62grs TBBC fikk jeg til å gå greit nok til at den ble med et par turer på rådyrjakt. Solgte den etterhvert og kjøpte 6,5x55 i stedet.  Har nok med sær kjerring om jeg ikke skal ha sær børse også. 
Kanskje ikke mye hjelp i dette, men inntrykk av at 223 av og til er mere sær å få presisjon med enn mye annet. 

Jeg mener motsatt, pipesvingninger er signifikant på treffpunkt, men ikke nødvendigvis på presisjon.  Se feks hvis en tar av og på demper, på noen rifler er det minimal forskjell på andre kanskje titalls cm.

Enkelte setter nesten uansett kule alt innenfor et par cm, andre over hele skiva. Presisjonen i seg selv for hver enkelt kule kan være lik. 
Nesten umulig å vite uten å teste. 
Tipper at du med samme kule som fabrikkammunisjon vil få ganske likt treffpunkt, men så lenge det er variasjoner på komponenter er det umulig å si sikkert. Må bare testes. 

Rifler/piper er som kvinnfolk, uberegnelige og må bare testes ut enkeltvis. 

kaffikjelen skrev (14 timer siden):

 

Hylsene eg vil bruke er eingangsskotne i mi eiga børse. Tennhetter og krut er neppe like, men kulene er like som den fabrikkrulla ammunisjonen eg har nett dei hylsene frå. Planen min i denne omgang, er å lade eigen ammunisjon so likt den fabrikkrulla som mogleg. Dette både for å få ammunisjon som eg veit går godt, men kanskje mest av alt for å gjere det enkelt for meg sjølv i byrjinga.

 

Planen min er å lade i ein stige: to-tre skott med lik krutmengd og gjere so stigande frå minstemålet som er skilda i ladeboka (mi er frå 2006). Eg ynskjer slikleis å gradvis jobbe meg opp til kulene går hol-i-hol med den fabrikkrulla (og sjølvsagt vere på vakt for teikn til overtrykk). 

Om du trenger kronograf svare jeg ikke på da mange har svart om dette. Jeg er heller ikke den som har ladet mest her inne, men har et par innspill. 
De skuddene jeg ladet hadde stort sett svært liten til ingen stigning på varierende kruttmengde. (100m)

Svingninger i løpet, lyddemper eller ikke spiller mere inn. 
Selv om du bruker samme kule og tilnærmet samme type krutt og hette er det ikke sikkert du får samme treffpunkt som fabrikkammo. Sannsynligheten er der, men ingen garanti. 
Dersom du bruker treffpunkt for fabrikkammo som referanse og bruker det som referanse for å øke kruttmengde kan du derfor gå på en (høy) smell. 
Bruker du kjent kule og krutt i hht annerkjente ladetabeller og holder deg mellom min og maks skal du være trygg. 

Litt begrensninger hvis en skal bære med seg børsa med demperen langt.. Virker også som at presisjonen kan bli skadelidende.. Galskap egentlig, men satte ihvertfall verdensrekord..

Mulig jeg er naiv. 
Uten at jeg har lest dommene og satt meg veldig inn i knivregler så forstår jeg at disse er lovlige. 
Du har ikke fått noe bot eller beskjed om permanent inndragelse av knivene, foreløpig så er de sannsynligvis bare i tvil.

Jeg ville som beskrevet tidligere tatt med dommene og mailen du har sendt og møtt i avhør. Vært litt forsiktig med hvordan jeg uttalte meg om ting kanskje, men ikke hatt meg med noe advokat. 
Dersom det ender med bot eller permanent inndragelse så er det mulig å kontakte advokat da og så lenge en ikke har sagt noe veldig dumt ang tenkt bruksområde på knivene i avhør så ser jeg ikke at en har noen dårligere sak enn hvis en hadde hatt med advokat på avhør. 

Så lenge du skal skyte de i egen børse så kan du jo måle maks hylselengde. 
Jeg presset halsen på en hylse og kappet halsen på den. Satte så ei kule relativt dypt i hylsa og tredde halsbiten jeg kappet sånn passe over. 
 Kamret så hylsen flere ganger og hadde på litt tusj for å sjekke at den ikke hang igjen. 
Måler du så lengden får du maks hylselengde.
Trakk fra 1mm eller noe sånt selv, og såvidt jeg husket så var det ganske mye lenger enn trimmelengde oppgitt i tabell. 

Haavard skrev (18 timer siden):

Jeg skrev et brev til fjellstyret og regnet med at saken skulle være ute av verden.

 

Og: "Påtalemyndigheten mener at straffeskyld i denne saken kan bevises utover enhver rimelig tvil."

Hvordan kommer de frem til det?

Kraftig redigert innlegg fra TS som sitat.  
Det eneste jeg kan se kan svekke saken er hva som står i brevet. Hvis du der f.eks skrev at bakgrunnen ikke var helt bra, men ikke trodde det var andre i nærheten eller på annen måte skrev noe som kan tolkes feil så har de sannsynligvis en skriftlig forklaring fra deg på dette og kan legge den til grunn. 

Som andre skriver ville jeg ikke godtatt bot hvis jeg mener at jeg ikke har gjort noe feil. Bevis de har utenom vitner som bare hørte skuddet kan være brevet/mailen du skrev til fjellstyret. 
Skrev du noe der som kan tolkes som innrømmelse av skyld?

Ikke enkelt å formulere og bestemme ny lov. Termisk og IR (sorry, restlysforsterker med IR lykt) må ihvertfall være likestilt. 
Å forby denne type sikter totalt er en dårlig løsning. Stadig flere liker å filme jakten og skuddet, og det mener jeg de må få lov til. Dersom de blir forbudt på natten så bør de være lovlige så lenge det er dagslys. 
Ca 1/3 av hjorten jeg skyter tipper jeg er under fullmånen eller dårlig lys. Så lenge det ikke er forbud å jakte i skumring/på natten så vil det av og til felles dyr i grenseland av det som er forsvarlig. Termisk og den andre typen med lang beskrivelse vil da være sikrere. De fleste har i tillegg den fordelen at de har opptaksfunksjon, og en kan før evt ettersøk se gjennom filmen og danne seg et bilde av hvor skuddet traff. (Eller ikke traff)Ulempen med termisk er at en ser kvist dårlig, ulempen med den med det lange navnet er at en ser bare kvist og blad hvis det er tett vegetasjon. 
Å kunne jakte på natten uansett lysforhold tror jeg vil ødelegge mye av jaktopplevelsen for meg . Å ha mulighet til å kunne tatt ut siste dyrene på kvoten på innmark når det nærmer seg jul kunne jeg på mange måter ha tenkt meg. 
Uansett utfall av ny lov så blir jeg ikke fornøyd, har alt for vanskelig med å bli enig med meg selv hva som bør stå. 
 

Siden det var min bruk av beskrivelsen IR og termisk som startet avsporingen så må jeg bare beklage for dette.. jeg og jaktkompiser har gjort det til en «uvane» å skille mellom restlysforsterkere med IR lys og termiske kikkerter ved å si IR kikkert og termisk kikkert. Er jo mye diskutert rundt omkring, spesielt når vi er på villsvinjakt. 
Skal prøve å huske å skrive mere korrekt neste gang, men glemmer fort. 
Når det er sagt så synes jeg det er litt moro hvordan tråder av og til sporer av pga en bagatell også..

Godt Nytt År alle sammen forresten.