Bjer

Jeg jakter reinsdyr, rype, hjort, rådyr og en del andre småvilt. Dermed trenger jeg en jaktdress som er lydsvak, vanntett, vindtett, luftig nok til å kunne gå med på varme dager, og romslig nok til å ha flere lag under på kalde dager. Jeg har egentlig funnet ut at den perfekte jaktdress ikke finnes. Det skal noe til å tilfredsstille alle disse kravene, så dermed hadde jeg hadde to valg når jeg skulle kjøpe jaktdress; en dress til rype/reinsdyr og en til hjort/rådyr, eller en som kunne brukes til alle typer jakt med visse kompromisser. Jeg så mye på Bergans sine dresser, men det så ut for at alle var for varme for mitt bruk (har Bergans Breheimen II jakke som er akkurat den samme jakken som Skogshorn II). Jeg har tjenestegjort som jeger i indre troms, og da brukte jeg kun superundertøy og gore tex uniformen eller superundertøy og F1, selv på de kaldeste dagene om vinteren når vi var ute og gikk. Jeg vil ikke si at jeg er en spesielt varm person, men så lenge jeg er i aktivitet så holder jeg meg varm. Poenget mitt er at uansett hvor fantastiske klær vi har, så må vi først og fremst lære oss å bruke dem. Uten blir du garantert altfor svett med resultat i at du ender opp med å fryse eller være ubehagelig klam. Det hele endte opp med at jeg valgte å kjøpe en kombinert dress: Norrøna Forelhogna jakke og Norrøna Finnskogen bukse. Jakken er ikke like lydløs som Finnskogen, men til gjengjeld tørker den fortere, og er kjøligere. Buksen er derimot den mest kritiske i forhold til støynivå, så da var finnskogen eneste alternativ. Buksa har greie luftinger på innsiden av lårene, og jakken har store luftinger under armene med knottnetting i. Jeg vil ikke si at jeg trenger knottnettingen, men luftingen har fungert bra til nå, og den dagen jeg føler jeg ikke får nok lufting, så skjærer jeg nettingen vekk på et blunk. Jakken har en meget god hette med gode muligheter for innstilling etter behov. I tillegg er det også i hetten en knottnetting som fungerer greit i korte perioder, men ikke under postering og fiske – den hindrer for mye utsyn. Jakken har både radiolomme og andre praktiske lommer med gode størrelser som jeg bruker mye. Etter tre års flittig bruk vil jeg si at både buksa og jakken fremstår som solide og (selvfølgelig) helt vanntette Jeg blir bløt på rumpa når jeg setter meg ned i bløt mose, men det er det samme for alle gore tex–produkter..

Flott! Takk skal du ha!

Noen som har ladedata for N165?

N15 er jo i tillegg betraktelig billigere enn MRP-2, så kanskje jeg prøver det til neste jakt da. Det kan virke som den beste løsningen for meg nå rett før bukkejakta kan være å gå ned til 49 grs MRP-2. Da får jeg en bra presisjon, noe som kanskje har blitt det viktigste for meg.

Har nå gått opp til max ladning, dvs 50,5 grs MRP-2, og fikk endelig akseptabel hastighet: 763 mps 746 mps 749 mps 740 mps 750 mps Gjennomsnittshastighet: 750 mps Derimot gikk presisjonen ned betraktelig, så dette er ingen god løsning. Har jeg noen mulighet for å få i pose og sekk, eller må jeg velge om jeg skal ha lovlig hastighet eller god presisjon i dette tilfellet Det ser ut for at denne tråden ikke er spesielt interresant for brukere av forumet, men for meg og andre uerfarne hjemmeladere kan det være nyttig med kommentarer og forslag til forbedringer. Kom gjerne med inspill.

Nå har jeg fulgt alle råd, og skiftet krutt fra N160 til MRP-2. Ifølge Norma sin hjemmeside strekker ladedataene seg fra min 48 til max 50,5 grs. Som før er pipelengden 60 cm, og COL 81mm. Jeg prøvde først 49 grs MRP-2 der hastighetene ble målt til 740 mps 721 mps 720 mps 723 mps 723 mps Gjennomsnittshastighet: 725 mps. Presisjonen er utmerket med denne ladningen, og ligger innenfor en femmer på 100m liggende uten støtte. Dette er en mye lavere hastighet enn ventet, ettersom ladedataene til Norma strekker seg fra 760-794 mps. Dermed gikk jeg opp et grain til 50 grs MRP-2 og ble målt til følgende: 752 mps 742 mps 734 mps Gjennomsnittshastighet: 743 mps. Igjen er dette lavere hastighet enn ventet. Jeg begynner å nærme meg max ladning og jeg lurer på om det er lurt å øke noe mer, selv om jeg ikke har nådd ønsket hastighet. Gjennomsnittshastigheten er den samme som med 44 grs N160. Medfører et større volum krutt inne i patronen en trykkøkning Vil trykket, og/eller hastigheten på kula kunne øke dersom jeg setter kula dypere med samme mengde krutt Jeg er usikker på om jeg tør å lade med max kruttmengde siden rifla er en ombygd M98, og jeg er usikker på hvor mye jeg vil røyne en gammel rifle.

Ja, jeg har forstått at mrp/mrp2 er de mest anbefalte kruttene til denne kula i 6,5x55. Og da greier jeg ikke å slå meg til ro med ladninga jeg har nå, selv om jeg er ganske sikker på at den vil fungere godt nok.

Friflukten med 81 mm COL er 1.8mm, så det er ikke et problem. Jeg kan ikke strekke COL mer enn noen mm til med tanke på at kula skal stå minimum 6.5 mm ned i hylsa. Maksladning med N160 er 44grs.

Nå har jeg lada 156 grs Oryx med 44 grs N160. Med COL 81mm fikk jeg grei presisjon. Testet hastigheten på fem skudd med 60 cm pipe: 752 mps 743 mps 751 mps 737 mps 731 mps Gjennomsnittshastighet: 743 mps Dette skulle holde i forhold til anslagsenergi, men jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk til hastighetene under 740 mps. Burde jeg skifte krutt, eller er dette akseptabelt? I tillegg lurer jeg på om det går ann å gå over maks ladning? De jeg har snakket med fraråder det sterkt! Men så lenge jeg har så lang COL, så vil det være mer plass, og dermed mindre trykk skulle jeg tro?

Dette har nok heller en sammenheng med forurensing. Drikkevann og bensin er ingen god kombinasjon

Det er ingen tvil om at de fleste skytebaner hadde forbedret sikkerheten betraktelig hvis det hadde vært en slik person på plassen Jeg har vært vitne til flere meget ubehagelige hendelser, men ingen (inkludert meg selv) har sagt ifra til personer som f.eks. kommer inn på skytebanen med lukket sluttstykke og peker i alle retninger. Av en eller annen grunn har jeg inntrykk av at det oftest er noen (få?) av de eldste (60+) som oppfører seg på denne måten..

Jeg har Zeiss Classic Diavari 2.5-10x50 som du snakker om her. Jeg er meget fornøyd, og kan anbefale den på det sterkeste! Den er meget klar, og har en god skumringsverdi. Danske Jæger testet kikkertsikter i nr 12 2004, og Zeiss Diavari Z (classic) fikk full score på både skarphet, farge/kontrast, motlysegenskaper og skumringsegenskaper. Totalt kom dette kikkertsiktet på 2. plass med 72 poeng, 1 poeng bak Zeiss Diavari V (Victory). Andre kikkertsikter som var med i testen var f.eks. Swarowski Habicht (68 poeng), Schmidt & Bender Zenith (66 poeng) og Leupold Vari x-III (60 poeng). Alle disse siktene var riktignok med 56mm lysåpning, men jeg går ut ifra at optikken er så å si lik i kikkertsikter med 50mm lysåpning. Testen lå tidligere ute på www.brockmichelsen.dk, men den er dessverre fjernet nå. Jeg har lagret testen, men kan dessverre ikke legge den ut på nettet uten tillatelse. Ellers vil jeg oppfordre deg til å endre overskriften på tråden til "Zeiss Classic Diavari 2.5-10x50 eller Zeiss Conquest 3-9x50", siden det er disse kikkertsiktene det handler om

Jeg må bare si tusen takk for all støtte folkens! Det er virkelig overraskende hvor mange som har engasjert seg rundt min opplevelse. Dette viser bare at det er flere enn meg som har behov for å snakke om slike hendelser. For min del har dette gjort at jeg har fått reflektert skikkelig over skadeskytingen, og jeg kommer ikke til å gjøre de samme feilene igjen! Ellers må jeg si at jeg var veeeldig i tvil om jeg skulle legge ut denne tråden. Klart at jeg skammet meg fryktelig, og fryktet at jeg kunne få veldig mange negative tilbakemeldinger. Da er det godt at folk her inne på forumet har forståelse for at man kan gjøre feil, men på samme tid forstår jeg også godt Salmon sitt synspunkt. Problemet er at dersom alle skulle tenke som du Salmon, tviler jeg på at noen ville våge seg ut på jakt. Det er en risiko med alle skuddsituasjoner, det har jeg innsett nå! Derfor skal jeg jobbe med å minimere risikoen, slik at jeg slipper å oppleve dette igjen! Ellers var det mange gode ord å ta med seg her, takk igjen!

Det er med tungt hjerte jeg skriver om denne opplevelsen, og jeg regner med at jeg vil få noen negative reaksjoner. Grunnen til at jeg velger å likevel skrive om det her, er for å dele mine erfaringer, og for å forsøke å bidra til at folk blir mer bevisste i forhold til skuddsituasjoner og human jakt. Jeg satt på stolsekk i delvis tett skog. Klokken var 15, været var klart og kaldt, det var ikke snø. Hørte losen langt borte da jeg oppdaget rådyret som beveget seg rolig med en avstand på ca 60 meter til høyre for meg. Jeg hadde forstørrelsen i kikkertsiktet på 4x, og snudde meg forsiktig mot dyret. Det kikket opp, rett mot meg, men oppdaget meg ikke. Da dyret så ned igjen, løftet jeg forsiktig rifla. Da jeg hadde fått krysset på riktig sted på rådyret, snakket noen i jaktradioen. Jeg fikk en følelse av at rådyret hørte dette, selv om jeg brukte øremusling. Det trakk seg på en måte tilbake, men det la da bredsiden mot meg. Dyret stod med hodet til høyre. Jeg siktet ikke mer enn ca 2 sekunder før skuddet falt. Skytestillingen var sittende, uten anlegg. Dyret sprang av gårde, uten noen som helst form for skuddreaksjon. Jeg fikk en dårlig følelse. Var dette mitt første skadeskudd? Jeg ventet noen minutter, ga beskjed om at jeg hadde skutt på et rådyr over radioen, og at det sprang videre. Jeg la sekken igjen for å markere hvor jeg skjøt fra, og gikk rett mot der rådyret stod i skuddøyeblikket. Det var mye hår på plassen, lite blod, men en del fett og kjøttbiter. Dette lovet ikke godt. Jeg fryktet at skuddet var høyt, men våget å håpe på det beste. Da nestemann så skuddstedet, fikk han samme inntrykk som meg. Vi markerte skuddstedet med rød plastikk på en pinne, og på GPS. Vi tilkallet eieren av hunden som hadde gått los, og etter en liten time var hund og eier på stedet. Vi hadde da gått en liten runde for å se etter dyret, men vi fant verken blod eller dyret. Denne hunden var ikke godkjent ettersøkshund, og etter ca en time gav føreren opp. Jeg ringte etter godkjent ettersøkshund. Da denne ankom stedet var det gått ca fire timer siden skuddet falt. Det var blitt mørkt, og vi hadde med lykter. Hunden fant flere blodflekker, og til slutt vominnhold. Mitt verste mareritt var en realitet! Etter tre timers ettersøk gav vi opp, ettersom hunden uforklarlig mistet sporet gjentatte ganger, og virret rundt omkring på vilkårlig vis. Neste dag gikk hundefører ut med hunden alene. Han startet ettersøket på skuddplassen, og gikk 750 meter i luftlinje, rett på dyret. Det var dødt, og hadde ligget dødt siden dagen før. Det var vomskutt. Hva har jeg så lært av dette? Jeg er ikke en erfaren skytter. Jeg har skutt to hjorter og to rådyr fra før av, men jeg har skutt en del på skytebane. Jeg har vunnet både den lokale jaktfeltkonkurransen og flere andre konkurranser de siste to årene jeg har vært storviltjeger. Problemet er at de aller fleste treningsøktene har vært i liggende skytestilling! Jeg har knaptnok skutt sittende på skytebanen! Jeg er redd for at jeg brukte for liten tid i skuddøyeblikket. Kanskje jeg bare nappet i avtrekkeren? Jeg husker ikke. Det som er sikkert er at jeg bommet stygt i forhold til ønskelig treffpunkt. Ca 15 cm bak, og litt for lavt. I ettertid har jeg også innsett at det var dumt å gå på spor med en hund som ikke var godkjent som ettersøkshund først. Både hunden og fører kan ha trødd i blod og spredt falske spor som neste hund mistolket. Jeg håpet selvfølgelig på at dyret lå dødt 50 meter lenger borte, og tok derfor en sjanse. Helga før var jeg med på jakt da en rådyrkalv som var skutt i hjertet/lungene sprang nærmere 150 meter, før den falt død om. Dette var nok med å ”svekket” bedømningsevnen min i forhold til ettersøk. I dag sitter jeg igjen med en form for redsel, ydmykhet og usikkerhet. Jeg regnet med at jeg også kom til å oppleve å skadeskyte, men ikke når jeg var såpass ny i gamet. Jeg trodde bedømningsevnen min var så god at jeg kom til å holde igjen skudd som ikke var 100% sikre. Slik er det altså ikke. Sittende skudd uten anlegg er ikke sikre, så lenge det er jeg som skyter. Realiteten er at jeg er en dårlig skytter, og en dårlig jeger. Dyrene skal bli behandlet med stor respekt på en mest mulig human måte, dette har jeg ikke oppfylt! Jeg kommer aldri til å glemme den dagen, det skuddet, og den følelsen. Jeg skal trene mye mer i sittende skytestilling fra nå av, men jeg er usikker på om det blir mer storviltjakt på meg. Jeg har fått meg en knekk, men håper jeg kommer meg opp igjen, som en bedre skytter, og ikke minst som en bedre jeger!

Her er det mange gode tips, men det er spesielt en ting som ingen har nevnt enda: STÅLTRÅD Da jeg var på vindermarsj i militæret med fullpakka recon pack, opplevde jeg at skulderstroppen røk. Å oppleve dette gav meg en kraftig vekker. Med nærmere 30 minus, og tre dager fra nærmeste sivilisasjon er det ikke en god ide å legge fra seg sekken! Heldigvis hadde jeg med meg ståltråd, som er ypperlig å sy med. Har også vært med på at klipsen på magebeltet på berganssekken røk. Her var det samme medisin: ståltråd. Ståltråden trenger ikke å være særlig tykk, bare den er sterk nok. Den kan også brukes til skosnor dersom det blir nødvendig. Ellers har jeg også alltid med meg vanntettpakket stormstikker. Disse brenner lenger, og slukker ikke selv i sterk vind!

...................

Godt sagt MEN det må da være lov å kjøpe det billigste av det billige så lenge man er klar over at en risikerer å få noe dritt. Så lenge en ikke forventer å få mer enn det en betaler for, så er det ikke et problem. Som sagt tidligere har jeg bestilt Zos fra Kina til 400kr inkl frakt. Jeg er kun ute etter å teste ut mildot på salongrifla. Dersom det viser seg at det er ubrukelig, har alltid et luftgevær å sette Zos'en på. Da monterer jeg på Bushnellen igjen. Til jaktrifla gambler jeg ikke, og har invistert i en Zeiss

Disse selges for noen tusen har jeg sett, men på eBay selges disse for maks 500. Jeg fikk min for 400. Det tar litt lenger tid å få tilsendt, men til den prisen mener jeg at det er verdt det! De som selger Zos i Norge går nok med store overskudd!

Jeg køpte nettopp ZOS 6-24x56AOE Mildot m/lys for 400kr på eBay.. Blir spennede å se om dette er godt nok, eller om det er noe dritt.. Generelt vil ikke jeg anbefale å kjøpe noe slikt, men til 400kr er det verdt å ta sjangsen! Ellers vil jeg anbefale trådstarter om å se på kikkertsikter med mildot. Det kan være et nyttig verktøy til bruk på salongrifle!

Jeg har Bushnell Trophy 3-9x40 på min salong. Det funker helt greit. Fikk dugg på innsiden i det første siktet, men fikk nytt av forhandler, og har ikke hatt problemer etterpå. Når det er sagt er ikke dette et sikte jeg ville kjøpt i dag. Jeg savner et sikte med mildot, og vurderer derfor å bytte det ut! Dermed vil jeg heller anbefale deg å legge litt mer penger i siktet, så du slipper å oppgradere senere

Som trådstarter påpeker bør en kontrollere støyen når en beveger seg. Jeg ser på støy og lukt som det viktigste, men kamuflasje er selvfølgelig en bonus! Både hjort og rådyr har sett rett på meg på 10-15 meters avstand, uten å vite at jeg er der. Da har jeg enkelt og greit vært dekket av grønt. Det jeg savner mest, er kamuflasje som er lydløs, og da mener jeg lydløs som i flis! Til hodet bruker jeg Hunter's Head Net Realtree APG fra XXL. Dette kamuflerer ansiktet, og sørger for at det ikke blir kluss med radioledningen Den holder ikke knott ute, men det er ikke et problem på denne tiden Til hendene bruker jeg Glove Dot Grip, Realtree APG, også fra XXL. Ellers har jeg brukt Norrøna Finnskogen og Norrøna Forelhogna jaktdresser. Begge støyer for mye til snikjakt på hjort og rådyr, så derfor ser jeg spesielt etter en ny bukse. Det generelle inntrykket mitt er at dersom en skal ha et vanntett stoff, så får en støy med på kjøpet. Er det andre erfaringer der ute?

Jeg har Duun SGS7 som jeg kjøpte på XXL. Plass til 5-7 våpen, 3 hyller i døra og hylle over våpenene med god plass til ammo. Veier 120 kg. Koster 4390, men jeg betalte mindre for ca 1 år siden God plass til 5 våpen med kikkertsikte, men det blir trangt for 7 våpen. Er godt fornøyd, så jeg kan godt anbefale dette skapet: http://www.xxl.no/shopping/showitem.aspx?id=67974

Mener du at det er normalt å binde tau rundt halsen på dyret, feste tauet i kroken på bilen, for så å slepe det bortover en asfaltert vei? Dette er ikke metoden vi bruker her på vestlandet ihvertfall. Vi legger dyret oppi bilen, eller henter en traktor..

Hadde fyren forventet likbil? Ambulanse? Dyrepolitiet? Dersom en leser her er det litt mer forståelig: http://www.an.no/nyheter/article3865101.ece "I min 12 år gamle sønns påsyn skjøt han elgen på nytt bare noen meter fra husveggen før han festet et tau rundt halsen på den og slepte elgen med bil bortover asfaltert vei. " Høres merkelig ut... Ellers står det i samme artikkelen: "Det er en generell regel at det ikke er lov å skyte i tettbygd strøk, men det er ingen meterdefinisjon eller fastsatt grense. Slikt må vurderes i hvert enkelt tilfelle(..)"

Støtter trådstarter i denne situasjonen. Dyret så ut til å ha gitt opp Jeg ville mest sannsynlig ha gjort det samme! Allikevel finnes det to sider av en slik sak. Selv var jeg med på dette: http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article665970.ece Viltnemda som var med ville avlive rådyret! Mente at det var for avmagret til å kunne overleve. Heldigvis fikk vi dyret trygt ned, og slapp det av i land. Jeg mener at noen har en altfor lav terskel for avliving, ikke fordi de har sympati med dyret, men siden de ikke har respekt for naturen og heller vil ha action i hverdagen! For meg var dette en stor ting å være med på! Liker bedre å redde dyr enn å avlive dem! Dermed kan jeg trekke fra et rådyr som falt i rådyrjakta etterpå