jland

Det er en weaverskinne ja. Jeg har ikke fått skutt noe særlig ennå så jeg skal ikke uttale meg skråsikkert, men det virker bra stabilt. Det eneste jeg senere kan vurdere å gjøre noe med er å få satt ned en skrue for å låse av fjæra som holder skinna oppe i fremkant. Slik som det er nå kan man presse ned kikkerten i front så langt fjæra går. Tror ikke det skal være noe problem, men jeg får se det ann litt. Alternativt vil det også være mulig å fjerne hylsa som baksiktet er festet på og få tilvirket en ny montasje på en ny hylse som man lodder på pipa igjen. jland

Har hatt et prosjekt gående nå i noen måneder, prosjektets spede begynnelse var at jeg overtok en bergkarabin som bortsett fra politistemplingen var helt original og svært lite brukt. Da rifla som sådan har en viss affektsjonsverdi for meg ønsket jeg ikke å gjøre endringer som gjorde at den ikke kunne settes tilbake til original stand. Omsmidd hevarm, fresing av kikkertmontasje og spikking i stokken var derfor uaktuelt. Jeg ønsket meg en ny rifle som jeg selv hadde tilpasset meg selv og som ville være brukbar på elg og kanskje rådyr. Her på kammeret (eller var det SL) kom jeg over en tråd der det var en som hadde montert en scoutkikkert ved hjelp av en brakett til baksikte på en M98. Nå er ikke baksiktet helt likt på de to riflene, men de er bygd på akkurat samme prinsippet. Ut fra dette laget jeg meg en enkel skisse til å tenke videre ut i fra. Mange vil nok stusse over tommelhullstokk, men jeg har alltid hatt lyst på det. Kikkert bestilte jeg fra USA, deretter jeg fikk en kjent våpenlanger/børsemaker på Eidsvoll til å tilvirke en montasje til meg. Det tok sin tid for å si det mildt, men resultatet ble noe slikt som jeg hadde tenkt meg med hele kikkerten foran låskassa og så lavt som mulig. Når det var gjort begynnte jeg på stokken. Flere materialer ble vurdert, men valget endte på gammel bjørk (ligget til tørk siden en gang før krigen). Grunnen til valget var at slik gammelt tre kan bli pent og at det er veldig "skjærefast" og fint og jobbe med. Til grovforming var verktøy som motorsag, øks og bandsag veldig kjekt å ha. Jeg valgte å tilpasse stålet til treet før jeg formet noe mer på stokken. Jeg beddet også før jeg gjorde noe mer enn nødvendig trearbeid. Deretter mangler det en masse bilder grunnet kameraproblemer med videre. Kort fortalt så formet jeg stokken slik jeg ville ha den. Majoriteten av arbeidet ble gjort med skavhøvel, huggjern og treskjærerjern. Deretter utallige runder med prøving, justering, rasp og fil før sandpapir. Som farge på stokken ønsket jeg den relativt mørk, brukte derfor en vannbasert beis (2 strøk med pussing i mellom). Om jeg skal gjøre noe slikt igjen ville jeg ha vætet endeveden i stokken da disse områdene ble veldig mørke. Etter tørking brukte jeg en god olje med en viss herdeevne som det gikk greit å polere. For andre som vil gjøre noe tilsvarende er det svært viktig å være NØYE med pussingen og bruke fint nok papir. Mellom lagene med olje brukte jeg 1200 papir. Resultatet ble jeg utseendemessig fornøyd med. Det er selvfølgelig ting jeg i ettertid ser at jeg kunne gjort bedre, men til å være min første stokk er jeg godt fornøyd. Passformen er perfekt for meg og det skal bli artig å få prøvd rifla skikkelig, forhåpentligvis finner jeg en brukbar skytebane i der jeg, rifla og kronografen kan bli enige om hva slags mat den liker. Håper tråden kan være til inspirasjon for andre som tenker i samme baner. Det er ikke nødvendigvis så veldig vanskelig så lenge man er villig til å bruke litt tid på det. Lykke til! mhv jland

Det gjelder i allefall meg også, men så har jeg PC ferdigheter langt under en gjennomsnittelig 10 åring. Skal følge med på en løsning som forhåpentligvis kommer fra "noen Àndre" jland

Takk for svar! Tja, det kan vel være en kombinasjon av flere ting, at våpenet må få noen 100 skudd for å gå seg til høres fornuftig ut. Vedkommende eier er en mangeårig kollega fra tiden i grønt så akkurat pussetjenesten skal nok være i orden. Det jeg egentlig er mer nysgjerrig på er hvorvidt hylsene ikke presses nok i kalibreringsdien min. Ladningene jeg har brukt ligger noe under Forsvarets 9mm ammo, målt på trykkring i hylsene. Jeg har ikke spesielt mye lyst til å legge meg på dette trykknivået, spesielt ikke i egen pistol da jeg allerede har ødelagt en sleide med langvarig bruk av "gratis ammunisjon". Det er alikevel en god ide å kjøpe noen forskjellige merker og måle seg frem til et fornuftig trykk. jland

God aften godtfolk, her kommer noen spørsmål fra en ivrig leser (uten spesielt stor skrivekløe); Bakgrunn: Jeg har ladet en god del ammunisjon til min egen 9mm, en CZ85. I denne pistolen har jeg ikke hatt noen som helst problemer med funksjonering med hjemmeladet ammunisjon. Så kom den dagen en kamerat av meg kjøpte en ny S&W MP som han trengte ammunisjon til. Velvillig som jeg var kunne jeg alltids lade noen skudd, brukte mine gamle ladedata og regnet ikke med noen problemer, før noen begynner å skrike høyt om trykk og slikt kan jeg berolige med at disse ligger lavt på skalaen og ikke i nærheten av maksladning. Uansett, han fikk tildels store problemer med funksjoneringen, det var ofte dårlig utkast og sleiden hang seg ikke opp i bakre stilling etter siste skudd. Ammunisjonen fungerte forøvrig uten problemer i min egen CZ. Min første tanke var at pistolen hans var ny og noe "trangere" enn min gode gamle, sansynligvis var også fjæra hardere og trengte mer trykk. Prøver og forsøk ble iverksatt, med måling av hastighet og trykkring. Funksjoneringen ble nesten feilfri med en noe hardere ladning, men det er alikevel feil på anslagsvis 2% av skuddene (utkast). Vi har fortsatt noe å gå på ift makslading, men jeg finner det vanskelig å tro at hans pistol trenger opp mot maks trykk for å fungere feilfritt. Jeg begynte derfor å se på diene mine og da spesielt kalibreringsdien, overraskelsen ble stor da det virker som om denne ikke presser hylsa de nederste tre milimeterne, til tross for at dien er skrudd helt ned til hylseholderen. Diesettet jeg bruker er forøvrig fra LEE og brukt til ca 3000 skudd, så jeg finner det vanskelig å tro at det på noen måte skal være utslitt. Det kan imidlertid virke som om hylsekraven har relativt mye rom til å bevege seg i hylseholderen slik at hylsa blir sittende lavt ift toppen av hylseholderen, kan det være at dette er roten til ondet? Så, etter en relativt lang utredning er mitt spørsmål hva folkets anbefaling til videre tiltak er? Selv ser jeg for meg ett av følgende; - Fortsette å øke ladningen for å jobbe seg gradvis opp mot maks (med sikkerhetsmargin) - Prøve en annen hylsetype (bruker engangskutte GFL-hylser fra min tid i grønt) - Få tak i en annen kalibreringsdie/hylseholder og prøve dette. - Gi opp, akseptere at Murphy er tilstede, være fornøyd med min egen ammunisjon og be han kjøpe sitt eget ladeutstyr. mvh jland