Jeffery

Pokker! Nå fikk jeg lyst på Brusletto for første gang i mitt liv

Tar midlertidig på meg ansvaret som Mora Mobben® talsmann: Fydda! Kjøp deg Mora Classic i stedet. Verdens beste kniv!

 

 

Jeg er vell en av de få som har holdt denne kniven i hånden og min vurdering er at dette er en kniv jeg gjerne kunne ringa rævhøl med eller brukt til å skjære brød, riktig nok helst i omvendt rekkefølge.

Det er en kraftig kniv som det går ann å stole på, men dermed og mindre egna til pirkoppgaver som for eksempel å anal lobotomere rådyr. Kniven fortjener etter min mening absolutt livets rett, og er et spennende tilskudd til en nisje dominert av joikesabeler.

 

Mora Mobben®, Brusletto Hunter Banden® og 6,5-Mafiaen® er registrert som varemerker av Landsforeningen for Snever- og Trangsynte.

Heller Mora classic enn Hunter ja

Dette fundere jeg litt på. At et bredt blad er godt til feks, flåing og muligens enkelte operasjoner inne kjøttskjæring samt kanskje også til åpning av dyret er jeg med på, men hvordan vil det fungere til feks.å "ringe rævhøl" på elg, for ikke å si mindre dyr, med såpass bredt blad?

 

Det er nok ikke den ideelle jaktkniven (og det var ikke tanken med designet heller), men i forhold til mye av det som finnes av jaktkniver, trenger den ikke være så dum. Om den funker til "ringing av rævhøl", skal jeg ikke si noe om, men spissen og bladbredden er ikke så forskjellig fra Brusletto Hunter.

 

Prisen på kniven er mer enn gjennomsnittspersonen vil bruke på en kniv, som høggern nevner, så dette blir uansett noe for de litt mer interesserte.

Hmmm... Dersom bladbredden ikke er så mye større enn på en Hunter så burde vel ringing gå greit å utføre. Har forsåvidt ingen erfaring med Hunter til det formålet, siden jeg er av den klare oppfatningen at Hunteren er en brødkniv og fint lite annet, men den burde funke til det formålet.

Pokker! Nå fikk jeg lyst på Brusletto for første gang i mitt liv

-bladet er for BREDT til å brukes på jakt.

Nope, bladbredden er ikke tilfeldig. Dette er en god bredde på jaktkniv.

Dette fundere jeg litt på. At et bredt blad er godt til feks, flåing og muligens enkelte operasjoner inne kjøttskjæring samt kanskje også til åpning av dyret er jeg med på, men hvordan vil det fungere til feks.å "ringe rævhøl" på elg, for ikke å si mindre dyr, med såpass bredt blad?

Hmmmm.... Jeg har nå funnet en teknikk som fungerer godt greit for å fange opp hylsene jeg, men nå har jeg en Remington og ikke en Tikka. Mulig det er enklere med større utkasteråpning. Drar bolten bakover med oversida av tommelen så fanges hylsa enkelt opp i håndflata.

Men jøss bevares, i valget mellom fast og fjær-belastet så er nok fast å foretrekke på generelt grunnlag. Vet ikke helt hvorfor, jeg har aldri hatt problemer med Remington sin utgave, så det er sikkert bare følelsesmessig.

Vet ikke om jeg er enig i at den fjærbelasta stiften er så forbanna , men takk uansett for svar som jeg ikke selv greide å tolke meg til utfra tegningene på Sako sin hjemmeside.

Har gamle Sako-modeller, feks L 61 R, fast utstøter slik som 75 og 85?

Skjønner godt at noen leter etter slitesterke stoffer.

Min Helly Hansen dress tåler ikke kjerr og slikt. Hellytech-stoffet får rifter og også hull etter få turer.

 

Noen som har tips på hvordan man kan reparere slikt? Jeg mener, hvilket stoff man kan sy på på innsiden?

Får man kjøpt biter av gore tex eller lignende noen steder?

 

Håper å slippe å kjøpe nytt riktig enda, da bruk av gamasjer verner buksa en del.

 

 

Hvis du kommer til fra baksida så anbefaler jeg en tapebit som "forskaling" der og påstryking av et tynt lag Aquasure på utsiden. Tett og sterkt, men absolutt ikke pent. Tapebiten fjernes etter herding.

 

HVis du ikke kommer til bak er fortsatt Aquasure gulle godt, men blir fort litt mindre glatt og pent.

 

Takker!

Skal prøve dette her.

Hvis jeg forstår deg rett, så tape rundt innsiden av hullet innenfra, slik at man kan holde Aquasure fast på utsiden til det herdes over det hele?

Noe i den duren. Tapebiten skal holde eventuelle fliker og frynser på plass, samt sørge for at aquasuren ikke finner veien på innsiden av hullet der den for eksempel kan lime baksiden av buksebenet til framsiden. Det er og lesttest å få på et tynnest mulig lag som likevel dekker og binder dersom stoffet en skal lime ligger i ro.

Dette er ikke nødvendig, men jeg synes det blir penest og gir best resultat.

Skjønner godt at noen leter etter slitesterke stoffer.

Min Helly Hansen dress tåler ikke kjerr og slikt. Hellytech-stoffet får rifter og også hull etter få turer.

 

Noen som har tips på hvordan man kan reparere slikt? Jeg mener, hvilket stoff man kan sy på på innsiden?

Får man kjøpt biter av gore tex eller lignende noen steder?

 

Håper å slippe å kjøpe nytt riktig enda, da bruk av gamasjer verner buksa en del.

Hvis du kommer til fra baksida så anbefaler jeg en tapebit som "forskaling" der og påstryking av et tynt lag Aquasure på utsiden. Tett og sterkt, men absolutt ikke pent. Tapebiten fjernes etter herding.

HVis du ikke kommer til bak er fortsatt Aquasure gulle godt, men blir fort litt mindre glatt og pent.

Lerk er egenskapsmessig temmelig lik furu om en ser bort fra bedre naturlig impregnering. Densitet, styrke og fastehet er i omtrent samme gata.

Er enig i at designet på Pendeletonen ser mer anvendelig ut, men omnihunteren var så billig at den ev. kunne kombineres med en av outfittermodellene fra samme produsent til til enkelte av oppgavene.

Egentlig er dette bare tull. Jeg kan lik egodt handle en H1 med en gang, for det kommer jeg til å gjøre etter hvert uasett. Således er det jo bare bortkastetde penger å kjøpe noe annet i mellomtiden jeg har jo kniver som funker pr i dag så...

bump

Tørking av treverk er en kunst som alt annet. Tommelfinger regelen er et år pr tomme tykkelse for bartre, og to år pr tomme for lauvtre. Sørg for å stikklegge skikkelig. Plankene skal ligge med nøyaktig plassert strø slik at de presser rett på hverandre.

 

I forhold til hva som er best egnet kommer det helt an på hva du har tenkt å gjøre. Det meste kan sikkert brukes, men noe er bedre egnet en annet. Det er nok ikke bare gammel tradisjon som gjør at nøttetre fremdeles dominerer. Sjøl hadde jeg en plan om å lage en stokk i sløydfuru. Litt fordi det er et relativt lett materiale som er greit å forme, og som er ”naturimpregnert”, men mest for å erte de erkekonservative nøttetrefanatikerne jeg møtte når jeg kom med stokk i laminert lønn.

Jeg skal bruke Ask neste gang. Det er hardt og sterkt, men greit å jobbe med.

 

Skal du bruke en hel bit og forme til med håndverktøy blir valget kanskje annerledes en om du vil laminere og bruke mer maskiner til utforming.

 

Jeg ville ikke brukt Bøk, Bjørk, og Eik.

Alm er fint, men grovt, og fliser lett.

Av utenlandske lette i samme kategorien som Svartor tror jeg Poppel kan være noe og prøve.

Om man skulle komme over et emne med Gran som kan brukes tror jeg helt sikkert det kan bli bra også, men det kommer man jo ikke over.

Selje kunne vært moro å se litt nærmere på. Beinhardt og slitesterkt i følge en erfaren snekker jeg kjente godt. Selje ble brukt som såle på trehøvler blant noen av gamlekara, men det er jo umulig å finne emner, og sikkert et helvete å jobbe med.

 

Det er stort sett bare fantasien som begrenser dette spørsmålet slik jeg ser det.

Har ingen konkrete tall for poppel, men siden den, så vidt jeg i farten kan huske, er ganske nært beslektet med Osp så ville jeg vært litt forsiktig med den. Er egenskapene nogenlunde like tror jeg det blir fort lav densitet og således neppe solid nok.

Egentlig ikke. Borrelåsen samler rusk og rask, og snø og is og får dårligere funksjon med tida.

 

Det er ikke lik min erfaring. Jeg har hatt Norrøna Finnskogen i 9 år totalt, og min nåværende dress i 7 år. Dressen blir brukt 30-40 dager i året. Har ikke merket dette hittil, borrelåsene i mine bukser sitter fortsatt godt.

 

 

Mvh Dagl

Fint for deg Jeg synes nå uansett borrelås suger nederst på beina

Siden dette er en tråd produsentene bør lese, vil jeg gjerne føye til at borrelåsen på "flappen" på bena på Finnskogen er for liten, og lett mister taket. Der bør være mer borrelås der.

 

+1

Helt enig. Folk med smale ben har svært lite festpunkt på borrelåsen. Synes det gjelder andre produkter også, har en Norrøna Forelhogna Paclite. Samme problem der.

 

Er enig i at det er bedre løsninger nederst på bena enn borrelås, dersom man tenker å vade med buksa over bekker, elver etc. For å hindre rusk og rask å trenge oppover buksebenet, er det imidlertid godt nok.

 

mvh Dagl

Egentlig ikke. Borrelåsen samler rusk og rask, og snø og is og får dårligere funksjon med tida.

Fatter ikke hvorfor ikke Norrøna kan benytte seg av samme system som på feks Trollveggen på jaktdressene også, eller i hvertfall samme løsning som på Forelhogna også på de andre jaktdressene.

Siden dette er en tråd produsentene bør lese, vil jeg gjerne føye til at borrelåsen på "flappen" på bena på Finnskogen er for liten, og lett mister taket. Der bør være mer borrelås der.

Borrelås har ingenting nederst på bukseben å gjøre

PS! @Streken: Denne er selvfølgelig ment til Norrøna og ikke til deg.

Ja støtter den. Er det forresten noen som vet hvor jeg kan få tak i godkjent sammenleggbart lettvekt våpenskap?

Neppe godkjent, men kanskje den kan oppfylle kravene til nedlåst ammo http://www.nomaden.no/main/index.php?page=shop.product_details&flypage=shop.flypage&product_id=4666&category_id=117&back_list=1&option=com_phpshop&Itemid=1

Molbo og tungvindt blir det åkke som

"Med den som vedlikeholder veien" forstår en nå vanligvis den som koster vedlikeholdet. Hvem som i praksis utfører det er da revnede likegyldig

 

 

Det var vel nettopp det jeg ville frem til, ref. Taiko sine innlegg.

Da misforsto jeg deg dit hen at du var usikker på hva som blir regnet som off. vedlikehold

Her er folk opptatt av ting som er helt irrelevant i praksis mener jeg.. Må le....

 

Taiko skriver feks. at offentlige veier er veier vedlikeholdt av det offentlige, men pr. i dag så finnes det jo ikke offentlige instanser (bortsett fra hvis kommunen bruker sin stab til å gjøre vedlikeholdet selv) til å gjøre vedlikehold. Jeg er ikke enig i at det er slik som du sier, men for å gjøre forvirringen komplett så kan vi jo bare se på det sånn at feks. om en privat vei-eier leier mesta til å gjøre vedlikeholdet på veien, så er dette ikke å regne for en offentlig vei, da Mesta er et "privatisert" selskap, selv om staten eier det meste.

 

Men hvis definisjonen din er korrekt, så mener jeg den kun kan gjelde dersom det offentlige også tar KOSTNADEN ved vedlikeholdet. Hvis ikke er de jo bare en innleid entreprenør.

"Med den som vedlikeholder veien" forstår en nå vanligvis den som koster vedlikeholdet. Hvem som i praksis utfører det er da revnede likegyldig

Ja det er jeg sikker på. i jaktsammenheng er "offentlig vei". Vei som er vedlikeholdt

av det offentlige.

Taiko

Jusst presis. Da lærte jeg noe i dag og.

Hmmm... Driver fortsatt å funderer på en billigløsning til jaktkniv(er). Er det noen som kan si noe om Buck sine billige modeller, feks. Omnihunter? Er disse av grei kvalitet? De er i hverfall særdeles rimelige.

[

 

Så lenge den private eieren ikke har en avtale om at det offentlige vedlikeholder veien

Er du sikker på det? Det endrer jo ikke på eierforholdene. Kanskje det har å gjøre med årsaken til at det offentlige har tatt på seg vedlikeholdet å gjøre?

Jepp, det gjør de! Da jeg hadde BRNO602 handlet jeg Talley QD fra USA. Funket som snus det

Takk skal du ha

Talley lager quick detachable- ringer til Cz 550. Er det noen som vet om disse går på ei 602-kasse. Med andre ord, er sporene i kassa, og øvrige detaljer her, like?

men hva er en offentlig veg?

 

en traktorveg i skogen, er det en offentlig veg?

 

helårsløyper?

Riksveier, fylkesveier, kommunale veier og selvfølgelig Europaveier er offentlige veier. Andre veier er private og kan således skytes fra.

Traktorveier er helt uproblematisk, men her har du selvfølgelig ikke lov til å kjøre. (Siden temaet egentlig er jakt fra bil og ikke skyting fra vei )

Du må ha grunneiers tillatelse ved ALL jakt.

 

Det var vel kanskje ikke det svaret han ville ha, eller?

 

 

Samson, er det slik at du har fått tillatelse til en grunneier over et stort område, men så er det en del jorder, dyrkamark inni dette terrenget med andre grunneiere? Slik å forstå?

 

Vil vel si at, så lenge det ikke er oppmerket på en eller annen måte, så kan du nok trygt jakte der.

Visst det skulle være noe tvil, skulle vel han du har evt. kjøpt kort av, gitt den den informasjonen.

Det var det sikkert ikke, men jeg følte nå for å påpeke det likevel

Det gjør jo også at spørsmålet er litt unødvendig slik jeg ser det.