Guttapåskauen

Carl-gustav12 skrev:

Var nok en 10-15 som vi ikke fant

ble rund 85 som vi fant pluss en del mat til reven. Pluss mye bomskyting.

Ganske grei søknad om krav til ettersøkshund på fuglejakt.

Jeg er med.

Den lina du har der er sikkert fin, men husk at valpen har skarpe tenner og gnager antageligvis over denne på noen sekunder. Derfor må aldri en valp så bundet i tau ubevoktet. Valper som gnager og blir belønnet med frihet kan bli noen notoriske utbryterkonger resten av livet. Jeg bruker en tynn kjetting de første mnd., den er ikke like god å tygge på. Senere kan hunden nesten stå bundet i hyssing

Fordelen med den karabinkroken du fjernet er at den har svivel, den er også en sikrere patent mtp. is og kulde. Jeg ville byttet tilbake til den gamle hvis jeg var deg.

dk skrev:

Vi har nå bestilt en hvalp derfra, så jeg går og venter på løpetid på Lucilla - -så får vi håpe på å komme i betraktning som hvalpekjøpere, det kullet kommer til å bli rift om!

Her blir det nok mange om beinet ja. Hannhunden blir helt sikkert valgt fra øverste hylle, og Lucilla har vist kvaliteter av ypperste klasse. Jeg har gleden av å kjenne en kullbror av Lucilla, en jaktmaskin av rang og iskald i fuglesituasjoner.

Man skal nok gjennom et nåløye før man blir en stolt valpekjøper fra dette kullet. Lykke til .

Til H.Nilsen:

Du får vise denne tråden til "direktøren" neste gang du er innom Rugdelia. Kanskje han vil bidra litt på dette forumet?

Trur jungeltelegrafen annonserer godt nok for kammeret, jeg fant jo hit via den, og det sier ikke så lite

Jeg tror jungeltelegrafen fungerer til en viss grad i skyttermiljøene, og jungeltelegrafen fungerer definitivt for kunder i våpensjapper. Derimot er det min erfaring at forbausende mange jegere ikke aner noe om SL/Kammeret.

Jeg mener Kammeret bør markedsføres for å nå ut til folk som garantert kan øke aktiviteten og høyne det faglige innholdet.

Jeg er veldig enig med Vestlandsjeger at mange overdriver betydningen av et slikt diskusjonsforum. Vi lever i et fritt land og vi har trykkefrihet. Det later til at enkelte mener at samfunnet bare venter på at en stakkar skal drite på tastaturet så De kan innskrenke rettigheter til jegere og våpeneiere. Har vi virkelig så mye å skjule at vi må veie våre ord på gullvekt? Virkeligheten er stikk motsatt. Her kan vi veksle informasjon og erfaring. Her har vi anledning til å se virkeligheten fra mange vinkler.

Jeg lærte veldig mye av rovdyrdiskusjonene på SL. Ikke fordi det nødvendigvis var mye faktaopplysninger, men fordi det fortalte mye om det glødende engasjementet som finnes ute i folkedypet. Det vil være synd om Kammerledelsen er redde for å slippe til folk med "alternative" meninger. Kammeret er fullt av folk som vil koseprate, jeg mener vi bør stimulere til mer fagprat.

Ja til å få litt oppmerksomhet rundt Kammeret. Vi trenger flere engasjerte jegere.

Har bestilt jaktkort i Gjerstad-skogene.

 

Det blir en uke med telt.

Noen som har vært der?

Hunden min er ikke sor nok til å jakte når vi skal dit, så han blir å gå i band.

Han er mellom 5 og 6 mnd når vi skal. Anbefales det at han blir med i det hele tatt? Eller kanskje gå å finne ut av dette på egenhånd? Evt i langline?

 

Hvordan er det å drive støkkjakt i dette området?

 

 

P

Jeg har snakket med folk som har jaktet der. Fugletettheten er rundt middels, tror man er fornøyd dersom man har 2-3 situasjoner iløpet av en jaktdag. Siden du har 1 uke sammenhengende til rådighet finnes det nok mange andre bedre alternativer...

Det er ikke godt å si hva du skal gjøre med hunden. Dersom du vil jakte mest mulig bør hunden bli hjemme. Men dersom du vil investere litt i framtiden vil det være klokt å ta med hunden. Hunden vil ganske sikkert ikke være våknet som jakthund ennå, men du og hunden sammen i et telt 1 uke er det som vi på godt norsk kaller team building. Bare tenk på hvordan du skal unngå at lømmelen ikke spiser opp all maten din, det tvinger deg til å ta styring og initiativ - lederskap.

Man skal også huske på at en unghund er i en mental utvikling. Å påføre hunden så store belastninger at skjelettet tar skade er en ting, men samtidig går det ofte ned et par rullgardiner under topplokket på det unge håpet.

Vår jobb med unghunder er å gi dem positive og gode opplevelser. Blir det kaldt, slitsomt, tungt osv., så avbryter vi økta. Vi skal fylle på med positiv energi i hundehjernen, slit og krav venter vi med til hunden er ferdig utvokst kroppslig og mentalt.

Kroneksemplet på feilslått trening er De som tar med unghunden på vinterfjellet for å herde den og venne den til snø og kulde. Mange har overdrevet dette, og sitter med en hund som kun forbinder vinterfjellet med ukomfortabelt slit. Det gjelder å gi seg mens leken er god.

Jeg har ingen problemer å sette trekkseler på en unghund, men allt skal skje på hundens premisser. Det er en fin måte å bli kjent med individet på. Jeg vet om folk som lar unghunden ligge hjemme når De er på skitur, helt misforstått spør du meg.

Jeger hund & våpen nr.4 juni 2008 har en hundespesial. En artikkel på side 30 har overskriften Avl på jakthunder. Den tar et 15 000 års tilbakeblikk på jakthundavl. Verdt å lese .

Recon Pac til tungtransport

40l Norrøna til rypejakt

Bergan stolsekk til skogsjakt

70l anatomisk sekk til vinterjakt på rype.

Noik skrev:

Da SKULLE den vært slankere,er du ikke enig? En sånn fisk som du beskriver skal ha en elendig k-faktor på denne tiden,hvertfall i et kaldt høgfjellsvann.

Nei jeg er ikke enig i at den nødvendigvis må ha dårlig k-faktor. Ørret er mestere i å spare på kreftene. Når de overvinter i 4 graders vann er kroppsfunksjonene nærmest avslått. De har vekstsesong akkurat som trær, og akkurat som vi kan telle åringer i trestubber kan vi også telle åringer i øresteinen på fisken.

Det er vel heller slik at fisk som ikke klarer å skaffe nok føde i den varme årstiden som får dårlig k-faktor.

Vil bare kommentere litt rundt betrakningne til Sako 30-06. Når man ser seg tilbake på hunder som man kjente for 10, 20 eller 30 år siden så får man ofte et helt galt bilde av hva rasene faktisk representerer idag. Det er viktig å tenke på at en hundeganrasjon ikke er mange årene, og at den målrettede avlen som skjer rundtomkring faktisk utvikler rasene med stormskritt. Jeg kan nevne at vorsteh har hatt en vanvittig utvikling de siste 30 årene. Det har vært fokuser på jaktlyst, men samtidig har det gode ekstiøret og gemyttet blitt beholdt.

Til sammenligning kan jeg nevne Breton som også Sako er inne på. Denne har også fått en enorm økning i jaktlyst de siste årene. Men som en konsekvens av veldig selektiv avl på jaktlyst har også et hissig temperament sneket seg med som nissen på lasset. Det er flere eksempler på Bretoner som har blitt avlivet pga. dårlig gemytt de siste årene. Samtidig må jeg forte meg å nevne at Breton kan være et godt valg.

Gordonsetteren ser ikke ut som en gordonsetter lenger....

Irsksetteren har fått inn mye blod fra US...

Poenget mitt er å sjekke dagens hunder og glemme det som har vært. Allt er forandret. Det gjelder å henge med i svingene.

Please Sako, dette er godt ment. Jeg har ikke tid til å krangle med deg.

Jeg ser du bor i Bergen og da er valget enkelt: Vorsteh.

Du har landets beste og mest aktive raseklubb utenfor stuedøra di. http://www.nvk-hordaland.net/ Du har kennel Rugdelia en liten kjøretur unna.http://home.online.no/~rugdeli/ De leverer KV av ypperte klasse og gir Dere en flying start som fuglehundfamilie.

Jeg har ingen interesser i kennelen, men jeg har sett hva De står for.

Dersom den lyse fisken i tillegg til det bløte kjøttet også hadde mindre rødfarge i kjøttet er det en ørret som har gytt. Kjønnsmoden ørret og laks får nedsatt kvalitet. Siden ørreten gyter på høsten har muligens denne slitt seg gjennom vinteren og overlevd med et nødskrik...før den svimet seg inn i garnet.

 

Men den lyse ørreten på bildet ser ikke ut til å ha noe særlig dårligere kondisjon enn de to andre,og da rimer det dårlig med det du skriver. En fisk som du beskriver skal være veldig slank på denne tiden,og ha dårlig k-faktor. Men fiskeren får nesten svare selv på om den var merkbart slankere enn de andre..

Det som kan bekrefte min teori er dersom denne bleke ørreten også hadde en blekere rødfarge i kjøttet sammenlignet med resten av fiskene.

 

Noen som kan forklare hvorfor den ene ørreten er så mye lysere i faregn? Den var og mye bløtere i kjøttet

Dersom den lyse fisken i tillegg til det bløte kjøttet også hadde mindre rødfarge i kjøttet er det en ørret som har gytt. Kjønnsmoden ørret og laks får nedsatt kvalitet. Siden ørreten gyter på høsten har muligens denne slitt seg gjennom vinteren og overlevd med et nødskrik...før den svimet seg inn i garnet.

Jeg har aldri opplevd at fisken blir ødelagt når garna står ute i 12 timer. Men man kan ikke se bort i fra det dersom ørreten har magen full av åte som tyvstarter nedbrytingsprosessen. Dette er velkjent med makrell. Skulle dette være tilfelle ville antageligvis et større utvalg av fisken hatt denne nedsatte kvaliteten.

Men det er helt sikkert at ørret skal ikke ligge lenge i sommervarme før kjøttet blir bløtt. Jeg har spist noen kilo av sorten og lever ennå.

Elghund og norsk buhund.

 

Den får min stemme også

 

Og min!

 

Når får vi fasiten?

elghund og buhund

Her var det mye fine bilder, og så utrolig flott at sporingen på bjørn ble filmet.

Denne tråden tror jeg blir vanedannende til høsten.

Takk for god jobb spelltiurn.

Jeg er enig med jaktlykke. Analjertlene skal gi en liten sprut med "godlukter" sammen med avføringen. Mange hunder får problemer med at denne væsken ikke tømmer seg. Spesiellt dersom de er plaget med løs mage kan dette problemet oppstå.

Dersom problemet er hovene analkjetler kan problemet løses hjemme. Ta på deg gummihansker. Løft på halen til hunden og finn punktet litt under og på hver side av analåpningen. Press forsiktig . Dette skal ikke være smertefullt for hunden. Forholder hunden seg rolig kan du presse litt hardere. Dersom analkjertelen ikke er helt tett skal det sprute ut et illeluktende sekret.

Dersom man ikke er helt fortrolig med dette går man selvfølgelig til vet. De kan også kirurisk fjerne kjertelen dersom problemet vedvarer.

Jeg er enig i at dette er en AH. Den er kanskje litt spesiell med de markerte tegningene og muligens litt lange bein. Ørene er ganske morsomme. Spørs om ikke den bærer preg av litt vorsteh aner.

Oteren kan være meget effektivt dersom fisken er i støtet. Men man kan også oppleve at det vaker som pokker rundt fluene dine og ingenting biter. Dette kan komme av at ørrereten ikke klarer å fordøye så store bytter som oterfluer når temp. er lav, men dette kan forandre seg fra time til time. Etter min erfaring lurer man sjeldent de store ruggene på oter.

 

 

Hvordan i himmelens navn kan du da forklare at en finner både frosk og mus i ørreter på under 5 hg Du må ha brukt noen JÆV.........store fluer

Ørreten er vekselvarm. Det betyr at kroppsprosessene går tregere når det er kaldt. Fisken er derfor avhengig av lettfordøyelig kost ved lavere temperaturer. Jeg har ofte sett at det vaker rundt fluene mine, og at ørreten er meget bitevillig på svivelen til fortommen. Denne svivelen tror jeg ørreten forveksler med de små innsektene de foretrekker framfor de fluene jeg har på oteren. Når ørreten er i det humøret er det bare å sveive inn. Men dette kan forandre seg fort. Ofte får man mesteparten av fisken innenfor en kort tidsperiode.

Noen ganger går ørreten kollektivt bananas. Da passer det bra å være på plass med oteren.

Hvorfor ørreten sluker ei mus den ene dagen, og nekter å smake på en mygglarve den neste dagen er ett av de mysteriene som jeg kan leve med uten å ha en god vitenskaplig forklaring.

HanneH skrev:

Jeg tror ikke du kan finne ut om tisper kan få innbilte svangerskap, det må vel bare testes med å kjøpe den, og sjekke det når tiden kommer.

Innbilt svangerskap er arvelig. Dersom man har "antennene" ute når man kjøper en tispevalp så kan man langt på vei gardere seg mot dette.

På våren når vanntemp. er lav vil ørreten oppsøke grunner der solen avgir varme. Ørreten higer etter en grad eller 2 ekstra i det kalde smeltevennet. Dette "varmtvannet" skjerper også apetitten på fisken. Finner man en grunn vik, der solen har stått å varmet hele dagen er det høyest sannsynlig at dette er en meget god fiskeplass på våren.

Ørreten har 2 leveregler: mat og skjul. Veldig mye ørret holder seg kloss oppi land. Finner den en rot eller en stein som gir den skjul kan den stå der i dagesvis å vente på at en godbit skal drive forbi. Disse "landørretene" bør man for morroskyld sjekke mageinnholdet på, ofte kan de inneholde både mus og padder.

Oteren kan være meget effektivt dersom fisken er i støtet. Men man kan også oppleve at det vaker som pokker rundt fluene dine og ingenting biter. Dette kan komme av at ørrereten ikke klarer å fordøye så store bytter som oterfluer når temp. er lav, men dette kan forandre seg fra time til time. Etter min erfaring lurer man sjeldent de store ruggene på oter.

Garn setter jeg også på grunna. Fester ene garnenden i land og trekker garnet ut i en rett vinkel fra land. Ørreten patruljerer langs vannkanten så 70% av fangsten sitter på de første 3-4 metrene fra land.

Vel, det var mine erfaringer fra "mitt" vann. Det kan sikkert være ulikheter fra vann til vann, men en faktor er etter min erfaring avgjørende for bettet: Temperatur. Den optimale temperaturen for ørreten er ca. 14 grader. Dersom temperaturen beveger seg mot denne optimale temp. vil ofte ørreten bli mer aktiv å glupsk. På våren vil ofte solen virke positivt på ørreten, på seinsommeren når vi synes det er godt badevann kan en haglbyge virke positivt på bettet.

Hei

 

Apropos lodda og frittliggende løp: Jeg var på skytebanen i går med en Valmet kombi-børse i to ganger .30-06. Altså to rifleløp over/under. Jeg skjøt først fem skudd for å skyte inn den nye S&B-kikkerten, og deretter 15 skudd, 10 skudd fra øvre løp og fem fra nedre.

1) Øvre løp klatret ikke da den ble varm. Den gikk i åttere og niere ned til venstre. Med andre ord, bra samling.

2) Nedre løp gikk samme sted, og klatret heller ikke selv om det ble varmere enn det øvre løpet.

3) Denne rifla skal bli med på elgjakt til høsten. Stakkars elg.

 

gg

Er ikke dette et våpen med frittliggende piper da? Skal litt til at den klatrer.

Dessuten vil vel treffpunktforandringen fra det øvre løpet faktisk gå lavere med loddede løp.

Anyway, elgen driter i slike sexy bagateller.

vingemutteren skrev:

En eventuell endring av dette slik tingene nå er, vil nok ikke komme før sekuleringa tar neste steg (fjerning av en god del røde dager i kalenderen, med påfølgende fjerning av fri muligheten en i dag har på disse). Da kan man godt tenke seg at det blir lov å jakte i romjula (samtidigt som fri dagene der minsker såpass at man ikke kan påregne seg å ha fri i det hele utenom 1 juledag).

Jeg tror neppe Ola Nordmann hadde akseptert å få flere arbeidsdager, dersom vi hadde fjernet de røde dagene. Faktisk hadde konsekvensen vært at vi hadde fått en større frihet til å selv velge når vi vil ta ut fridagene. Jul, påske og alle fridagene i mai er jo bortimot verdiløse fridager for oss jegere. Tenk om vi kunne samlet disse på høsten istedenfor.

Ellers tror jeg romjulsfredninga blir praktisert litt ulikt over det ganske land. Vet om en Lensmann som har et stolt jaktbilde av seg selv og hunden plassert på kontoret. Bildet har en påskrift: Minne fra romjulsjakta

sandman1 skrev:

Fugl.... Hvordan gjør en det?

Dersom du bor på Østlandet kan du ta kontakt med en fuglehundklubb som har treningsterrenger med lavlandsfugl. Det kan nok trigge interessen for fugl, samtidig med at man har kontroll på hunden.

Du trenger ikke så mange dressurmomentene, men de skal til gjengjeld sitte 100%. Avstandsitt, innkalling og fri ved foten er obligatorisk. Dette trenes hver dag hele hundens liv. Det er verken tidkrevende eller vanskelig, bare morsomt. Jeg tror du må bruke mye tid med hunden i skogen for å opparbeide et godt samarbeid. Det er neppe noe latmannsprosjekt å få en god jakthund ut av en puddel.

Det er ikke godt å si noe om apportegenskapene. Dette kan være svært individuellt. Men dersom hunden ikke er interessert i "ting", kan det godt være at den ikke er lystapportør. La den leke med en tennisball i svært korte økter. Oppmuntre den til å komme med ballen til deg. Det finnes flere metoder for å trene opp en stødig apportør. Uansett, skal hunden brukes på andejakt må apporten sitte 100%. Bruk sommeren til å opparbeide vannpasjon. Jeg vil anbefale å melde seg på et kurs, eller trene sammen med andre.

Problemet er der uansett, opdretter nr 1 er dommer på en utstilling som opdretter nr 2 stiller på.

Så bytter de rolle neste helg.

Veit att dette vil bestrides uansett, å kan ikkje bevises.

Men det er like fullt min påstand

Hvem henter dommeren på flyplassen?

Hvor inkvarteres dommeren?

Hvem er dommeren gift med?

Hvem jakter dommeren sammen med?

osv...

Miljøet er såpass lite at det nesten er umulig å ikke finne forbindelser som man kan stille spørsmålstegn ved. Dette tror jeg vi må akseptere. Skal man drive hundeavl så må man ha forbindelser. Mange har så mange roller at det kan virke uryddig. Dette tror jeg ikke vi kan gjøre noe med. Man må egentlig ta av seg hatten for alle ildsjelene som bruker så mye fritid på dette.

På den annen side kunne kanskje selve bedømmingen skje med litt mindre subjektiv synsing og litt mer kvalitetsikret fakta. Hvorfor måles ikke hundene? Hvorfor sjekkes ikke tenner og poter grundig? ...og en ting til som jeg lurer litt på: Leser dommeren katalogen før vedkommende starter bedømmingen?