Jutul

Det er nå engang slik at om valpene har feil som gjør at det markedet de egentlig var myntet på, ikke vil ha dem så må en finne alternativer. Enten det, eller så må valpene slåes ihjel-

Som jeg skrev tideliggere, så er det en stor del jakthunder, jeg vil nesten våge å si de fleste, som blir lite brukt(eneste gruppe som jeg kjenner godt er fuglehunder) og som mesteparten av tiden er som vanlige familiehunder. Om arbeidskollegaen din ikke har til hensikt å aktivisere sin hund på noen måte, så ligger feilen hos ham, og ikke hos oppdretteren. Selvfølgelig har oppdretteren ett ansvar med å luke ut hvem han ikke ønsker å selge valp til, men jeg tviler på att kollegaen din har sagt at han ikke vil skjøtte og stelle hunden etter normale behov. Noe mer enn det trenger heller nødvendigvis ikke en fuglehund uten at den har det noe dårlig. Etter min mening er det bare tull att en fuglehund krever så veldig mye mer enn hvilken som helst annen hund, for å trives. Men, selvfølgelig bør den stimuleres og få den mosjon som kreves. På lik linje med alle andre hunder.

Noen raser er vanskeligere å selge enn andre raser. Ta som eks. pointer eller engelsksetter. Det er bortimot umulig å få solgt valper etter foreldre som ikke er topp premiert på jaktprøver. Nettopp fordi de som kjøper nevnte raser skal ha seg en jakthund og følgelig plukker fra øverste hylle.

Desverre er det ikke nødvendigvis på samme måte med Gordonsetter, som har blitt en svært populær rase fordi mange mener den er så spesiellt flott å se på. Da får man også endel oppdrett med en klar og enkel hensikt, nemlig å tjene raske penger.

Personlig så ser jeg det ikke slik i din kollegas tilfelle, der han har fått ett produkt andre ikke vil ha.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg slått til på tilbudet om å låne hunden hans på jakt for å se hva jakt med stående fuglehund dreier seg om. Kanskje det gir deg mersmak slik at du skaffer deg dein egen fuglehund. Hvem vet

Hei folkens, vi er 2-3 jegere som er sendt til Brannskolen i Tjeldsund på kurs, som lider av jaktfeber. Vi skal være her i 6 uker og er temmelig frustrerte

Er det noen i nærheten som har behov for forsterkninger så hadde det vært supert.

Jakter det meste. Send PM

Dere kan vel ikke finne på å søke opptak på kurs på denne tiden av året.

Har hatt mang en uke med kurs på brannskolen og har ALLTID sørget for å søke meg inn enten i Januar eller på vårparten.

Når det først er så ille, så har skolen haglegevær til utlåns om dere ønsker å ta en tur etter f.eks rype. Kan vel heller ikke si at plasseringa på skolen er så hakkende gal om en har jakt og fiske som hobby

For å være helt ærlig, virker det som om trådstarter er mer irritert på sin arbeidskollega enn oppdretteren

Om valpen kommer fra det kullet jeg har mistanke om, så er hverken mor eller far champion. Hannbikkja har 2x1uk og tispa har 2ak som beste. Men hannbikkja er en god og robust hund med ett stort og hardt søk. Det er selvfølgelig ikke sikkert at det er denne parringen jeg tenker på, hvor hunden kommer ifra.

Dette med hvitpigmenterte GS forekommer med jevne mellomrom, og det er utslag av engelsksettere som ble parret inn i gordons for å heve rasens kvalitet. Jaktmessig har det selvfølgelig ingen betydning, men de kan som sagt ikke stilles ut.

Hadde avlivning vært ett alternativ? Personlig synes jeg det er helt greit att slike valper selges/gis bort til ikkejegere. En hund har i utg.punktet ikke vondt av å ikke bli jaktet med.

Jeg må si meg enig i endel av det Greyghost her skriver. Det betyr ikke nødvendigvis at en jakthund ikke får det bra hos en som ikke jakter, sålenge hunden får den aktivitet og stell som trengs og kreves. Husk nå at svært mange fuglehunderkun er i jaktbruk maks en uke i september for deretter å fungere som en rein familiehund resten av året.

Jeg får endel hendvendelser fra folk som ønsker å kjøpe seg fuglehund for å ha som turkammerat, og blir da gjerne spurt hva jeg synes om det. Da pleier jeg å fortelle dem at det blir feil, da slike bikkjer ikke kan slippes i skogen uten at den drar avsted for å jakte. Så om de ønsker en turkammerat som skal kunne gå løs bør man velge noe annet enn jakthund.

Men på den annen side vil jeg absolutt kunne anbefale en fuglehund til en som ønsker å drive med dressur og andre typer konkurranser i lydighet osv. Hunden får en helt annen bruk og utfordring enn fysisk jakt, men mentalt krevende bruk er kanskje like bra for hunden.

Men, på en annen side så er det viktig for en oppdretter av eks.vis fuglehunderå få plassert valpene riktig. Med det mener jeg at det for mange oppdretter ikke er aktuellt å selge valper til folk som ikke driver med jaktprøver. Selv har jeg nå en unghund som ikke jeg hadde fått kjøpt om jeg ikke drev aktivt med jaktprøver, da det er viktig for oppdretter at kennelnavnet vises frem på resultatlister. Dette for å skaffe seg en anerkjennelse i prøvemiljøet.

Det riktige i en slik type handel er at en valpekjøper setter krav til hva han/hun ønsker av kvalifikasjoner når det skal handles valp, og motsatt, att selger kan om han ønsker det , stille krav til kjøper om hvordan hunden skal brukes. Alt i alt får dette bli en avtale kjøper og selger imellom.

Det gikk tideliggere, men er forbudt nå.

Jeg hadde uregistrert hagle med meg i mange år, og stoppet på tollstasjon og fyllte ut inførselpapirer. For endel år siden sa tollereren ifra til meg att til neste år ville jeg ikke få innførselspapirer uten att hagla var lovlig registrert i Norge. Det kan vel være rundt 8 år siden eller så der.

Nå kan innførsel ordnes på nettet, slik at en slipper å stoppe på tollstasjon.

Jeg strekker frem hånda og gratulerer. Strihår laget vant NM Lag, med ES på annen og IS på tredjeplass

For første gang på 26 år var det en GS som vant Derby.

NM høyfjell starter idag, og neste helg er det NM lavland. Skal bli spennende å se.

I tillegg var det i dag start for Unghund Grand Prix på Rjukan og jeg måtte ta turen innom for å se på oppropet, selv om jeg ikke var kvalifisert til start.

Alt i alt kan vi bekrefter at vi har mye gode hunder her på berget, blant de fleste rasene.

Skal bli spennende å se hvordan det norske VM laget gjør det i år. Jeg kjenner godt den ene av deltakerne som er tatt ut til laget( Kjell Enberget med pointer Asco)

Artig at både GS,ES, IS og pointer var representert som de 6 beste i finalen. Det er lenge siden det var GS seier.

Gratulasjoner til alle som fikk premie

Jeg var selv meldt på, men klarte ikke kvalifisere meg til en start

Det ble seier til Gordonsetter, med englesksetter på andre.

For de som er interessert i hva som rører seg i fuglehundsporten og unghunder, så er det akkurat nå finale i årets Derby-løp. Sjekk ut www.derby.no

Her er det live oppdateringer etter hvert slipp.

Det er godt mulig du har rett, men jeg har fler ganger funnet slike tynne og lange marker i rypas innmat og buk. Jeg har antatt at dette er samme årsak som de noe større og tykkere fluemarkene. Men som sagt har jeg fryst dem ned og så lenge de ikke har gått i bryststykkene er det fortsatt gangbar mat.

Har opplevd dette flere ganger, desverre. Det har kommet til fluer som har lagt egg i såret eller under vingefestene hvor huden er bar.

Sålenge marken ikke har gått i brystfileene gjør det egentlig ingenting. Jeg pleier å fryse dem ned. De værste blir apportryper for bikkjene.

Dette har ingen ting med amnestiet å gjøre.

 

Ta kontakt med det lokale politi og forklar dem saken. De blir bare glade for å få orden på registret ved å fjerne våpnet fra en død mann.

Overføringen til deg går som arv og er følgelig gebyrfri. Muligens må du ha samtykkeerklæring fra andre mulige arvinger om at det er greit at nettop du skal ha våpenet.

 

Lykke til!

Det er ikke alltid så enkelt, og kommer litt ann på hvilket politikammer en har med å gjøre.

Jeg hadde en liknende sak for endel år siden da min far døde, og han etterlot seg endel våpen. Naiv som jeg var trodde jeg dette var en enkel sak å orden opp i og tok med meg hans våpenkort til politiet for å få orden i dette.

Dama på kammeret satte seg fullstendig på bakbeina og krevde at våpna skulle selges, da jeg selv alderede hadde våpen som dekte de samme behov. At det var arv hadde ingenting med saken å gjøre. Jeg prøvde å argumentere med at det ved arv skulle vises litt lemplighet, uten å få noe forståelse.

Jeg har mange kjente i politiet og fikk en av dem til å prøve å snakke med dama, men det var bastant nei. Dette er nå 10 år siden og våpna står fortsatt hjemme hos min mor, og det har aldri vært gjort noen hendvendels fra politiet ang disse. Hverken før jeg prøvde å få ordnet opp i det, eller etter.

Jeg er fulstendig klar over att disse våpnene nå besittes ulovlig, men det er ikke min mor. Hun har aldri hatt befatning med dem, og aner vel knapt at de eksisterer.

Men når det dreier seg om kun ett våpen, slik trådstarter beskriver, bør det vel være grei skuring.

Føler med deg, og vet hvordan du føler det.

Har vært gjennom det samme to ganger selv.

Oppe i alt det triste bør du nå se en positiv ting opp i det hele, og det er at du nå kan starte på nytt med ny hund. Min erfaring er jo raskere jo bedre.

Kanskje lite trøst i situasjonen du er i, men det var voksent/ansvarsfullt gjort å handle slik du gjorde.

Jeg har observert at svært mange pistoler med lærhylster har pitringer på sleide og ramme.

Som eier av endel eldre militærpistoler har jeg pakket pistolene inn i plast brødposer sammen med en dusj med WD40 før de legges inn i lærhylsteret. Fungerer utmerket, og pistolene har alltid en liten oljefilm rundt seg.

Mange av pistolene er relativt sjelden ut av hylsteret, og kan ligge årevis uten at olja fordamper.

Det bør ikke være noe problem å jakte med en ukjent hund. De fleste hunder skjønner/takler det greit. Det som derimot kan være ett noe større problem, er å lese hundens søksmønster i terrenget, men medl itt bruk bør det også gå greit. Tenk vindretning, for hunden arbeider alltid(om den søker korrekt) på vinden. I medvind vil hunden søke langt frem i marsjretning for så og bruke motvind tilbake til deg men i motvind nvil den slå ut til sidene. Sidevind er vanskeligst å takle så her må du regne med at hunden jobber fra deg og ut mot den ene siden.

Bruk litt tid på dressur av hunden før du slipper den, slik at den blir vant til deg, så går det nok helt sikker bra.

Om du aldri har jaktet med fuglehund, ville jeg nok ha foretrukket en hund som ikke var av de største i søket, men blir så tilfelle må du bare stole på hunden om at den kommer tilbake foran deg sålenge den ikke står. Kommer den ikke tilbake kan du regne med at den står, og da må du bevege som tideliggere nevnt ta hensyn til vindretning for å finne den. Storganger eller trang i søket er jo også svært terrengavhengig, så tenk på hva slags terreng du skal jakte i.

Jeg har ved flere anledninger kjøpt voksne hunder, og det å lære meg hundens søksmønster er noe av det jeg bruker litt/mest tid på i terrenget.

Tenk logisk, så går det bra.

Lykke til

Oså stilen da mann. Med nesa i bakken og roter rundt i godlukt på bakken. Ikke rart vorstehefolket har vært ivrig til å få fjernet stilbedømmelsen på jaktprøvene

Nå er det vel påtide å logge av og komme seg til fjells for siste finpuss av bikkjene.

He,he,

Har i den anledniong lyst til å ta en liten historie.

Jeg vokste opp i ett hjem hvor fuglehunder(engelsksettere) nærmest ble satt over oss barna. Min far var ihuga engelsksettermann med mangeårige verv i styret og leder for avlsrådet. Jeg var den eneste av ungene som fattet samme interresse og ble dratt med på jaktprøver fra barns ben av.

Da jeg selv fikk min første fugle hund ble jeg også invitert med på ukejakt sammen med min far og hans likesinnede fuglehundvenner. Og alltid var det mye engelsksettere.

Ett år som vi skulle avgårde til Nordtrøndelag hadde en av de andre invitert med seg en arbeidskollega som hadde hunder av en annen rase(kommer tilbake til hvilken).

Min far fortalte meg att i år skulle vi ha med to ubrukelige bikkjer( han sa det til og med litt sterkere )

I min ungdommelige naivitet ble jeg irritert og spurte hvordan han kunne vite det?. Han hadde jo ikke sett hundene engang.

- Vent så skal du se, var svaret.

Vel fremme møtte vi den nye karen som hadde med seg to munsterlandere. Han hadde fått to til prisen av en, kan jeg huske han fortalte.

Etter en tur i fjellet måtte jeg si meg enig med min far. Det var mildt sagt det værste jeg hadde sett. Den ene av bikkjene som tok stand for fugl beveget seg knappe 15 meter ifra eieren, mens storgangeren av disse beveget seg bortimot 50, men den haddre aldre tatt stand og viste heller ingen interesse for fugl. Terrengene var ikke fullbeslått med fugl,men rundt 80 ryper var snittet vært år, også dette året. Karen med munsterlanderne fellte ikke en eneste fugl for sine hunder. Derimot var han en habil skytter og felte endel for min hund, kan jeg huske.

Nå er dette mange år siden, og mye har skjedd med munsterlanderne siden den gang.

For å være ordentlig stygg, gjør ikkke den samme tabba, gå ikke hen og kjøp deg en weimaraner når du skal jakte rype

Bare til informasjon, årets påmeldte( og kvalifiserte) til NM Høyfjell er følgende:

Engelsksetter 88

Irsksetter 41

Pointer 34

Gordonsetter 23

Breton 8

Korthår v 7

Strihår v 6

Det er nisk som er årets arrangør av NM høyfjell, og mer info finnes på www.nisk.no

Personlig skal jeg ikke delta, men har flere gode kompiser som har fått start og gleder meg til følge finalen online.

I fjor var det ES Vinsterfjellets Sue som vant finalen.

Ontopic- Forøvrig vil helt sikker vorstehe være ett godt valg for deg, men siden du skriver innledningsvis at du skal jakte rype og høyfjell bør du være sikker på at du kjøper hund etter blodslinjer som "går".

Det er mange gode oppdrettere av rasen, men litt forskjellige prioriteringer fra oppdretter til oppdretter. Engelsksetteren er en ren høyfjellshund hvor en ikke trenger tenke på akkurat det, men her er det andre ting en må ta hensyn til-

Lykke til med ny baby, og forhåpentligvis ny hund om ikke så lenge.

Jaktoppsynet har begrenset politimyndighet og har id kort hvor det står så. Hadde en episode for mange år siden langt inne på Hardangervidda med en som ville andmelde meg for brudd på båndtvangbestemmelsen, noe han også gjorde.

Han hadde politi-id

Nei, men det ligger en del resultater ute på nettsiden til engelsksetterklubben. Sjekk ut www.nesk.no

Tellingene er foretatt av Statsskog og tar for seg store deler av landet, grovt inndelt.

Hei, Guttapåskauen. Ser du henviser til Nina Smidsrød og hennes fabelaktige(med fler) bragder i St. Hubertus. Noe det virkelig står respekt av.Det betyr helt sikkert at du også vet at de kontinentale hundene ikke konkurrerer med de engelske rasene.

Får bare lyst til å nevne ett yndlinsuttrykk som en god venn og fuglehunddommmer (og ihuga pointermann)bruker når han dømmer vorstehe på jaktprøver. "Det blir litt mye Nebbenuse dette her, bikkja bør få nesa opp fra bakken"

Ellers nærmer jakta seg for de fleste. Skitt jakt alle sammen!

Enormt mye fornuft skrevet i siste innlegg, etter min mening.

Ønsker kun å sette fingeren på en ting før jeg gir meg i denne diskusjonen. De nevnte 1500 meterene til siden er tatt ut av lufta fra en som ktitiserte jaktprøvesystemet vårt, og har ingenting mred jakt å gjøre. Enhver hund som slår ut i slike slag vil være ferdig bedømt etter det ene slippet. Uansett om det er ett VK parti. Ingen dommer med vettet i behold vil kalle det jaktbart, og det heter faktisk jaktprøve.

Dette er mye snakk fra folk som kan ha deltatt på prøver på 80 og 90 tallet hvor dette var mer vanlig.

Min påstand er at de beste prøvehundene også er de beste jakthundene, ihvertfall for dem som fremelsker jakta med hund, og ikke kun går etter kjøtt eller antall fellte fugl. De skyter uansett i alle situasjoner.

Enig med deg General. Fuglehund først, deretter trekk/kløv.

Hvem har foresten sagt at en pointer eller hvilken som helst setter ikke kan både trekke og bære kløv. Funker helt grit for meg iallefall.

Der mener jeg du tar feil jutul.

 

Jeg har ennå til gode å se en Breton gi seg pga for tøft terreng, og jeg har sett godt over 50 bretoner i fjellet de siste 5-7 årene. En av kjennetegnene til breton er at den er hardfør når det gjelder både føre og terreng. Stilte min tidligere breton på vinterprøve i 0,5 m løssnø, 12 hunder på partiet. Etter to slipp var det kun min hund og en IS som holdt ut. Har aldri vært plaget av vær og føre med bretonen. Potene tåler mye mer enn på en setter og pelsen klabber lite på vinters tid.

Jeg har aldri skrevet at de må gi seg, men at de blir for veike. Dvs at de blir hengende etter sine makkerer og taper terreng til fordel for makker. Noe som igjen vil få makker raskere i fugl og derved blir karakterisert som en bedre viltfinner. Den dagen.

Dessuten liker jeg godt breton selv, bare så det er sagt. Men vi må være ærlige å kunne sebåde plusser og minuser hva angår våre egne hunder. Derfor er det nettopp at vi avprøver hunder via jaktprøver slik at kvalifiserte dommere skal bedømme nettopp din eller min hund.

Det hjelper lite å gå rundt å mene en har verdens beste hund om en ikke har noe annet å sammenlikne med.

Ved spørsmålet "hvilken er den beste hund?" er det selvsagt den som oftest finner fugl, og ikke den som har 1 annenpremie på prøve. At hunden tjuvreiser har som regel med dressur å gjøre.

Ellers vil nå jeg hevde at det er bedre med en stand langt oppe i lia, enn ingen stand i det hele tatt. Men så har jeg rimelig god kondisjon da jeg ikke selv har skopussere

 

Jeg er ikke helt uten videre enig med deg. Poenget er at alle rasene har ulike egenskaper, og det kommer helt an på hvilke egenskaper man ønsker, og hva man er villig til å "offre". Selvsagt er det slik, at den beste fughlehunden er den som oppnår best resultater på prøver, men det er ikke alltid at det er det eneste kriteriet når man velger hund. Dersom man ser på bikkja som et våpen, med en eneste oppgave (finne fugl) så kan man sikkert se på resultatlistene. Men de fleste har også andre ønsker, noe trådstarter her også sier noe om.

 

Bl.a. sier han noe om trekk og kløv, og vannapport. Er en Setter eller Pointer den beste bikkja til disse jobbene? Eller hva med en Breton? Det er absolutt ikke noe galt med Breton eller Setter, men jeg mener altså at man får hund som er bedre egnet til disse oppgavene ved å velge f.eks. en Vorsether eller Weimaraner. Noen vil ha store hunder, mens andre er villig til å offre trekk/kløvegenskaper til fordel for "hendig" størrelese som f.eks. Breton. For min del vil jeg heller ha en bikkje som ikke tar stand i det hele tatt, enn en som tar stand "langt oppe i lia". Det betyr ikke at den ene preferansen er bedre eller dårligere, det betyr bare nettopp det - at man har ulike preferanser.

 

Den perfekte bikkja finnes ikke, det blir alltid et kompromiss. Som regler handler det om å veie egenskaper opp mot hverandre - og vektlegge de som er viktig for deg.

 

Som regel har de fleste jegere flere våpen i skapet, med ulike egenskaper. Men de fleste har nok ikke flere bikkjer av ulik rase til forskjellig jakt? Da blir det også noe søkt å si at "o/u hagle er det beste våpenet" eller "All erfaring viser at 30-06-rifle feller mest vilt".

 

Så lenge man "bare" skal ha en bikkje så må man velge da, hvilket "våpen" ønsker man om man bare kan ha ett? Dessuten skal de fleste også ha et familimedlem, og ikke bare et "redskap", da blir det enda flere egenskaper som skal med i vurderinga.

 

Så om den viktigste og eneste egenskapen som er viktig for deg er evnen til å finne fugl, så se på resultatlistene. Om det er andre ting som også betyr noe så tror jeg du kan hoppe over den øvelsen. (se heller på resultatlistene når du har valgt rase - så kan du finne valp fra riktige oppdrettere/linjer)

 

 

Grey Ghost

Når du skriver at du foretrekker en fuglehund som ikke tar stand i det hele tatt, fremfor en som tar stand lang opp i lia, skjønner jeg at vi har helt forskjkellige syn på hva en fuglehund skal være. Er fuglen langt opppi lia, så er den det. Og da skla vel en fuglehund finne den og presentere den for sin fører. Så enkelt er det.

Forøvrig så er dette med vannapport også en tilvenningssak/dressursak og også ett krav i VM løpa. Fredrik Aalerud beviste da dette under VM i Danmark for noen år siden, eller hur.

Forøvrig er jeg enig med deg i at en hund som passer deg, kanskje ikke innfrir mine forventninger og krav og motsatt. Derfor skrev jeg det at folk stort sett anbefaler det de selv har og har erfaring med, uten sammenlikningsgrunnlag forøvrig. Og det blir feil. Jeg har en jaktkompiss som i år starter i NM for tredje gang med KV, og den går hardere og større enn de fleste settere jeg har set. Han har kommet til NM finale med denne hunden 2 år på rad, både høyfjell og lavland.

Men en ting er sikkert. En fuglehund som ikke tar stand er for meg ingen fuglehund gruppe 7.