Peter

 

Men å sjå ein hjort i skogen, og der og då avgjera om dette er ein bukk på høgda av karrieren, det trur eg neppe nokon kan.

Er enig i at det kan by på utfordringer, men du skisserer selv noe som langt på vei imøtekommer min "utopi" i parantesen i ditt siste innlegg.

Synes det blir passivt å skrive at sellektiv jakt for å fremme høy kvalitet, kun kan skje i parker og hegn. Ikke rart vi sliter med holdninger om at "hvis jeg ikke skyter den store bukken, så kommer naboen til å gjøre det".

Som en parallell kan jeg referere til ogen råviltforvaltning. Her forvaltes det med tanke på trofé. Gjennom vinterfôring, og å la vær å skyte bukkene før de oppnår ønsket alder, er det skutt 16 medaljegevir på like mange år. Etter hvert som jeg har fått mer "is i magen" har gjennomsnitts poengsum også gått opp, der de tre siste er 2 gull og en sølv(tatt ut pga. skade). Med "is i magen" henviser jeg til at jeg har ca. 1500 daa elendig arrondert rådyrterreng - formet som en lang smal kile. På begge sider av egen eiendom finnes to teiger eiet av det offentlige, der det er en kamp for å komme til for å jakte, og der nyttemaksimeringsfokuset er topptrimmet. Mitt motto er, som skrevet i tidligere post, bukkene må bli gamle nok for å sette opp stort gevir (og det er ingen ubegrunnet hypotese). Hvis jeg må sikre meg bukken for å forhindre at naboen tar den, vil den jo aldri bli gammel nok. Blir derfor til at man sparer og baserer seg på naboens udugelighet.

Denne strategien kan selvsagt benyttes for annet hjortevilt også. Imidlertid har jeg små problemer med å innrømme at dette aldri vil være optimalt. En langt bedre løsning er å inngå avtaler for større områder. Er arealet stort nok, og disiplinen god, er jeg overbevist om at det ikke er nødvendig med inngjerding for å få fram tunge bukker med stort gevir.

Beklager til trådstarter for avsporingen jeg har bidratt til. Temaet er imidlertid så interessant at jeg ikke kan la være.

Til tema: Jeg er gjort kjent med et gevir som i hvert fall er legendarisk lokalt, og er i fra litt tidligere tider. Bukken er felt i samme terreng som jeg felte min "rekordbukk" i Telemark. Er usikker på årstallet, men tipper rundt 1990. Så vidt jeg vet er det kun utført uoffesiell måling av en preparant. Denne hevdet bukken har en poengsum som drar den inn på topp 10 i Norge. Har ikke sett den selv, men skytteren og flere andre jegere som kjenner nevnte bukk, var til stede da jeg felte egne bukk. Min er på 176,75 - 183,1 poeng( 2 målinger), og samtlige er klare på at Aslandbukken er tydelig større. Geviret henger i dag på en hytte langt til fjells, men har invitasjon, og regner med å se geviret til sommeren. Har også overtalt eieren til å gjennomføre en offesiell måling.

Er nok rett at den britiske varianten av hjort som vi har, har vel så god kondisjon som den mellomeuropeiske varianten som vi ellers finner i fastlandseuropa.

Når det gjelder fokus på kondisjon(les slaktevekter) framfor gevir, så vil jeg til den norske kjøttjegeren si at man da bør fokusere på gevir. Det er klar korrelasjon mellom gevirstørrelse og kroppsvekt. Joda, det finnes lette dyr med flott gevir og vice versa, men når n= stort nok, vises en streng korrelasjon ml. god kondisjon og stort gevir.

Videre har hjortebukken utholdende vekst til rundt 12 års alder. Bukker som tillates bli så gamle vil normalt være tunge, ha stort gevir, og ha bidratt i avl på god måte i mange år. Med naturens innretning om survival of the fittest, vil man ved å sikre konkurrenter til denne bukken, også sikre selleksjon av genmatreiale rettet mot størst og sterkest. Med en norsk tradisjonell hodeløs avskytning, blir svært få dyr gamle nok. Vi jegere går inn for tidlig, og luker ut genmateriale helt tilfeldig.

Om man er kjøttjeger eller er opptatt av store gevir, vil min anbefaling være at vi alle blir trofejegere. Vi skal jakte mot å få de største gevirene på rot. Derigjennom vil vi oppnå bulende frysere og klirrende medaljer.

Flott og spennende tråd! Også behagelig å tenke på at rekordgevir høstes den dag i dag. Med litt forvaltningsmessig innsats, er jeg temmelig sikker på at det er relativt enkelt å høste en med 200+ poeng også i Norge.

For folk som er like dedikert til hjort, hjorteforvaltning og hjortens gevir som meg selv, vil jeg på det varmeste anbefale en film i serien Hunters video: Jakt på Berleburg. Her gis seer et strålende eksempel på hvilke fantstiske resultater det gis å sellektere på gode anlegg og å la bukken bli gammel nok.

Når det gjelder norske gevir, har jeg et hjertesukk til hjemlige dommere: Kvaliteten på det de leverer av måleresultater er mildt sagt varierende. Selvsagt finnes det gode representanter, men altfor mange er i overkant inkonsekvente ved måling. Siden det er hjortegevir som er tema, vil jeg spesielt påpeke variasjon i poenggivning for krone. Det kan spilles på 10 poeng, og altfor ofte har jeg sett at man gir i overkant godt betalt for enkelte kroner. Et nærliggende eksempel er hjorten avbildet i avataren min. Ved første måling fikk den 3,5 poeng for krona. Ved senere måling av annen dommer, fikk samme gevir 7,5 poeng. Dersom jeg hadde valgt siste måling, ville dere hatt gleden av å finne geviret rundt midten av 50 på topp lista. Ser man imidlertid på måleinstruksen, vil man trolig oppdage at 3,5 poeng er nær det korrekte.

Synes filmen var helt grei, men egentlig ikke mye mer. Realistisk godt skildret jakt, men lot meg gjentatte ganger provosere av at man ikke har jobbet med lyden under noen av lokkesekvensene. Synes rett og slett det ble støyende høyt og direkte slitsomt å høre på. Ble først oppmerksom på "fenomenet" da jeg hadde levd meg inn i jaktsituasjonen, og opplevde at jegerens imitasjon røsket meg tilbake til virkeligheten. Mulig jeg har en skavank, men jeg ble sittende og ergre meg.

Så imidlertid filmen på PCen, så det kan hende det er noe å hente mtp. lydopplevese når den kjøres i stua. Skal prøve...

149 treff på søkeordet 6,5x47 Lapua her på forumet

Landerø? Er det på Helgelandskysten

Kan godt tenke meg å få greie på hva slags avtrekk jeg bør kjøpe - og hvor dette kan kjøpes.

Altså når jeg ønsker et avtrekk ned under 500 gram til STRen.

Beklager Arild

Tror jeg har 10" snurr i AWRen min...

Har nesten bare langholdserfaring med A-Max, men Berger er sikkert snasent det og. Årsaken til A-Max begrensning, er helt og holdet presisjon. Rifla liker denne ekstremt godt, og jeg har fått knepptabeller som "tilsier at jeg skyter med bedre BC og høyere hastighet enn det som er faktum". Tror en tidligere taler i denne tråden en gang utalte "den naturlovstridige rifla".

Nok hokus pokus og annet hekseri;

Har ikke ladedata tilgjengelig, men hvis husken står meg bi, tror jeg det knaser 64-65 grs RP 15 (veteranlot) bak kula. Tror dette gir nærmere 920 m/sek i rifla mi. Beste 5 x 5 skudd på 100 m er 19 mm. Beste 5 skudd 410 m er 58 mm. Sikkert mulig å få rifle/kaliberkombinasjon til å gå enda bedre, men mitt valg var å få en lettvekts jaktrifle til å gå best mulig på halvlange hold.

Hei Peter

Fabrikkpatronene jeg har måler .271 på halsen og skutte hylser måler .273. Hvilken dimensjon bør jeg velge og hvor bestiller du bushinger?

Som du ser av tråden, er jeg uerfaren. Valgte 4 bøssinger fra .272 til .275, men regner med å havne på .272-.273 utgavene. Muligens er ditt kammer(les neck) trangere enn det jeg vil få, og at du derfor bør ned mot .270-.271? Du kan jo uansett frese av litt dersom dette blir for trangt.

Jeg bestiller mesteparten av det jeg trenger fra http://www.sinclairintl.com/

 

Dette er ei 6BR pipe som ble kamret om med en pacific brotsj med .272" neck og .102" freebore, montert vektor munningsbrems og lakkert spy/signalgrønn med duracoat. Ser ut til å gå så bra at eieren nå vil ha ei pipe til for å trene så gromtuten ikke slites ut.

...jasså, da skjønner jeg hvem som har skylda

Regner med eieren skal ha deg til å kopiere arbeidet. Kjenner du ladningene? Går ut fra at det ikke er fabr. Norma da disse har neck som neppe går inn i "kammeret ditt"?

Endte opp med å bestille .272-.275, så får vi se hva som funker.

Fikk forøverig beskjed om at Wear hadde bestilt et S&L løp med 8" snurr som han ville sette i kassa mens vi venter på Bartlein. Tilsvarende løp i 6XC er testet i Sauer 200 STR, med resultater som jeg ikke våger å referere her. Rett og slett fordi jeg sliter med å tro det er mulig.

Løpet skal inn i noe så enkelt som denne:

En 700 VS SF II som ble kjøpt for ganske nøyaktig et år siden(ubrukt til nå). Den er i .22-250, så regner med å gjøre minimalt med materampa. Magasinet er optimalt.

Hadde bestemt meg for et "budsjett-prosjekt" der jeg bruker det jeg har liggende av skinne, ringer og kikkert.

Når det gjelder bøssinger, bestiller jeg 4-5 forskjellige i det området som er drøftet her. Alt i alt satser jeg på å ikke frese hylsehals. Kjører kritisk sortering av hylser, og satser på at det holder til grei+ jaktpresisjon.

Da har jeg fått, og tatt, noen mål:

Brotsjen er 6,98 mm, avfyrt hylse det samme(fått den av herren med brotsjen, så regner med den er avfyrt i kammer brotsjet med nevnte br.). Fabrikkladet Norma har diameter på 6,88 mm.

6,98 mm er vel noe sånt som 0.275, så da prater vi "std" neck. Men hvordan blir dette ved evt. fresing av hylsehals? Tenker jeg feil, eller betyr det at jeg bør håpe på å slippe fresing?

Det ER størrelsen det kommer an på. Det være seg poteten, motoren, gjelda eller kjærringa. Merk jeg sier ikke om størrelsen skal være stor eller liten...

Beklager til trådstarter! Gå for noe enkelt som går godt og langt nok. Mine anbefalinger i 7 mm, er redusert til 7mmRM, 7WSM og std. .284W. Med disse kan du greit skyte tunge og lange kuler på alle vettuge langhold, og du kan skyte mer enn med en eller annen mamutfantasipatron. 2 km begynner å bli fantasihold med en 7mm. I hvert fall hvis du skal treffe noe som du i etterkant hevder å ha siktet på, og det ikke dreier seg om låvedøra. Men vil man prøve, så er det godt å vite at selv en RM eller WSM klarer de 2000 meterne. Om kula kommer med hue eller ræva først er ikke viktig...

Kan ikke her og nå si når det vil skje, men det bør være gode muligheter for langholdsfolket i Grenland mv. kan få prøve seg på Hollabanen.

Skyter du langhold?

Det er nok noen her på Kammeret som vil hevde det...

650 meter på Hollabanen på Ulefoss

Har i flere år benyttet kaliberet på åtejakt. Startet med .222 Rem, brukte 6x45 i noen år, men har de siste åra benyttet .22WMR. Min favoritt ar 33 grs V-Max. Knall og fall i 9 av 10 tilfeller(faktisk oftere enn med .222Rem og 6x45) og gjennomskyting i kun 1 av 10 tilfeller(statistikken for å billedligjøre erfaringene).

Det skal sies at åtet mitt ligger på 47 m, og at jeg ikke har skutt rev på lenger hold enn rundt 60 meter med kaliberet. Vil imidlertid ikke være særlig betenkt i å bruke det ut til 100+ meter.

Når det gjelder smell, skal en vanlig 22LR-demper ha brukbar effekt. Havner en slik på egen reverifle med det første.

Kan ellers nevne at et søk på forumet vil bla opp med en del stoff rundt .22WMR og rev.

Selvsagt! Skal høre om brotsjens dim.

Ser ellers at Tubb oppgir ferdig ladet ammo til utvendig neck på .270.

Har i snart et år ventet på Bartleinløp til 6XC-prosjektet. Sett bort fra løpet, er alt annet på plass. Imidlertid et unntak: Dier.

Som fornøyd bruker av Redding, har jeg på det nærmeste bestemt meg for Type S Bushing Neck Die. Er imidlertid usikker på størrelse på "bushingen". Ser at David Tubb benytter .265 og .267 neck og/eller neck/skulder bushinger.

Noen av dere erfarne benkmennesker som har råd og tips? Utgangspunktet bør ikke være så ulikt PPC og BR i 6mm?

PS: Hva er et godt norsk ord for bushing? Foring?

Grunneier selger ett hjorteløyve, framleier kan selge dette løyvet til så mange han vil, helt til hjorten er skutt.

 

Gitt at grunneier i utgangspunktet tillater slik ekstremsport. I praksis ser vi vel at jaktentreprenører kjøper opp løyver for å drive detaljsalg. Riktig nok kan løyvene selges til nye jegere til dyret er felt, men det betyr jo ikke at man "tar den ring og lar den vandre". Det betyr mer at dersom jeg kjøper kort av entreprenøren og ikke lykkes i løpet av min tilmålte tid, så kan kortet selges til deg eller andre interesserte i neste periode.

Som i lakselva der man selger kort til nye fiskere på samme sone døgnet etter. Er ikke laksen tatt første døgn, så kan den hende den blir lurt fra sin standplass av en ny fisker i døgn 2.

 

All annen fremleie med fokus på privat fortjeneste er med andre ord forbudt.

Feil!

Det må søkes tillatelse hos FM.

Først ved et evt. avslag er det forbudt.