Brunstområde for hjort.

Hva må til for at hjorten skal "etablere" et brunstområde? Jeg har i noen år grublet på dette, spurt våre forskere og andre men føler ikke at noen kan gi et godt svar.

Noen steder er brunstområde enkelte år mens andre er årvisse, hvorfor?

Det kan virke viktig at der er minimalt med mennesklig ferdsel i området men der er nok unntak på det også. Der må også være noe som gjør at kollene liker å være/passere akkurat der, godt med mat i nærheten er nok viktig.

Et brunstområder må vel være der den/de store bukken(e) opererer store deler av okt., ikke der en eller annen rantebukke finner på å brøle litt.

Kanskje er det kollene som også her finner et dagleie-område og at bukkene bare følger med?

Det jeg etterspør er fellesnevnerne for nevnte type område. Vennligst løft blikket også ikke bare bruk den flekken du så en bukk på ifjor som referanse.

Stopper der i denne omgang, håper alle "vitenskapsfolk og professorene" her på forumet har de klare svarene.

Ingen som hadde noe å tilføye her?

Finnes sikkert de som har studert dette, og det er grunn til å undre litt ja...uten å ha noe svar.

Kan også stille spørsmålet: Hva skal til for at det blir et fast brøleområde? Ja, hva er kjennetegnet på at veldig mange koller trekker til visse biotoper/områder mot og under brunsten? Eller er det herskende stedbundne storhjorter i brunsten som foretrekker en viss type biotop – og som igjen er attraktiv/trekker mange koller – noe som igjen fører til stor interesse av mindre/yngre bukker og derved mye brøleaktivitet(bukkene som ikke har kollene brøler mest…)…og trekker kanskje enda flere storhjorter etter hvert.

Tror flere er enig i at hjorteområder med lite eller ingen brøleaktivitet har mangel på konkurrerende eller interesserte bukker, men huser gjerne en storhjort(for eksempel i nyetablerte stammer).

Hvis det da finnes noen fellesnevner på hva koller - eller attraktiv storhjort for kollene under brunsten - foretrekker..., I f.eksempel en svensk relativt flate skogsmark kan et fast årlig brunst -og brøleområde være i tilknytning til noen små attraktive jordlapper med gress. Stammen har ekspandert fra et sentrum – til storhjorten - som ankeret – eller en lederkolle og vokst seg så stor at det har også blitt et samlende brunst og brøleområde for yngre dyr.

Hmmn... Interesant

Tror iallfall at det er ekstremt viktig at de stort sett får ro i kjerneområdet for brunstaktiviteten. Skal ikke mange støkkinger til før området er tømt i en uke. Jakt i utkanten, såvidt inn i området tolereres så lenge man går der når det er forhold til det. At der også er gode hjortebiotoper/beiter er viktig, men det tror jeg hjorten finner ut av selv..

Sent from my C5503 using Tapatalk

Ja, ro i dagområdet/kjerneområdet kan sikkert være en viktig forutsetning for et stabilt brøleområde.

Kanskje det er så enkelt som vel alle her er enige om at ro og fred er den viktigste fellesnevneren?

Trodde der var et hav med bukkefundamentalister her på forumet som "visste alt" om brunstområder, slik de åpenbart mener de har greie på gener?

Spøk tilside, dette må vel oppta flere enn meg og et par til?

Amerikanerne har forsket på hjortedyr med tanke på dette, dog Odocoileus virginianus istedenfor Cervus elaphus, så det er sikkert en del forskjeller.

Det de har funnet er at bukkene i brunsten holder seg i nærheten av dagleiet til kollene. Hvor kollene oppholder seg er altså en av nøkkelfaktorene (skjul, mat, fred). Oksene driver å patruljerer mellom dagleiene for å holde oversikt over kollene.

Oksene skyr menneskelig aktivitet, og holder seg generelt i områder som gir godt skjul med mye kratt og tett skog.

Interresant nok har de også funnet at jo eldre bukkene blir, jo mer går de over til å bli nattaktive og holder seg for seg selv. Eksponerer seg svært sjeldent på innmarka gjør de også. Dermed blir de vanskeligere å holde oversikt over.

Dette var i USA og med en annen hjorteart. Kanskje et innspill til videre diskusjon alikevel.

Der borte har de egne frivillige organisasjoner som driver kun med forskning på hjortevilt med praktisk tilnærming rundt akkurat slike spørsmål. Alt medlemsfinansiert. Forvaltning, habitat, dyrehelse osv. Det virker ikke som om interessen for forvaltning av hjortevilt i Norge er stor nok til å holde liv i en slik organisasjon.

Artig, da er vi kanskje inne på noe vi som har skrevet på denne tråden? Det du skriver stemmer jo godt med mine erfaringer med norsk Cervus Elaphus.

Tetthet med dyr er nok også en faktor som virker inn på oppførselen, er der mange om beinet så blir der mye mer styr enn om der bare er en eller to bukker i et område. Tetthet av koller vil jo også påvirke hvor interessant det er å være på et sted hele tiden for bukken(e). To - tre koller gjør neppe at der blir et brunstområde, det ser vel ut til at kollene trekker dit aktiviteten foregår, i deler av okt.

Det jeg har lest av litteratur fra over dammen om Odocoileus virginianus bygger hovedsakelig på bestandstetthet og bestandssammensetning. Både i forhold til primærbehovene (mat, vann, skjul osv) og bestandens sammensetning. En 50/50 fordeling på kjønn og bukker/koller i alle alderssegment er målet der, og med økende bestand av voksne bukker øker brunstaktiviteten.

De er også klare på at områdene må være store når man titter på bestandssforvaltningen fordi det er bevegelser i bestanden under brunsten. Noen trekker langt, andre trekker kortere. Et morsomt mønster de fant var at de store bukkene bevegde seg mindre og mindre jo større de ble.

Stemmer dette også med dine erfaringer på vår hjemlige hjort?

Jeg er litt paff over hvor få som er interessert i vilt og viltforvaltning i praksis her inne på kammeret, bedømt ut fra interessen på diskusjonstråder som dette. Finnes det andre norske forum hvor slike tema blir diskutert?

Jeg har vel egentlig jaktet for lite i gode stabile brunstområder. De store bukkene er mest forsiktige og viser seg sjelden derfor blir det vanskelig å vite hvor de er uten GPS sender. Tror heller ikke at de største brøler mest, de har kontrollen og behøver ikke å bruke energi unødig. Har sett stor bukk stå som en toller i lia og sjekke koller som trakk forbi til dagleie, kun den/de som luktet god ble tatt hånd om.

Yngre bukker reker rundt store deler av brunsten, de yngste holder seg ofte med smalkoller eller de får gå med koller som ikke er i brunst enda eller som er parret(?)

Jeg er ganske overbevist om at de aller fleste kollene selv oppsøker brunstområder når de er mottaglige og trekker tilbake til sine vante plasser for årstiden, etterpå.