Hundeloven vs Friluftsloven

[Guttapåskauen]

Temaet hund-terreng-grunneiere er visst en uttømmelig kilde til diskusjon. Jeg har vokst opp med at allemannsretten er hellig i Norge og at alle skal ha tillgang til utmarka. Som aktiv friluftsutøver velger jeg å tro min aktivitet er godt beskyttet av friluftsloven. Utøvelsen av friluftslivet er for meg, og svært mange andre, basert på bruk av hund. Som seriøs jakthundeier er det en selvfølge at aktiviteten ikke skal være til sjenanse for andre.

 

Diskusjoner om lovverket har en tendens til å bli flisespikkeri og detaljhysteri. Jeg vil derfor sitere formålet med hundeloven og friluftsloven:

 

Hundelovens formål:

Loven har til formål å bidra til å fremme et hundehold som varetar hensyn til sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden. Den gir regler for hvordan hundeholdet skal utøves av den enkelte for å vareta slike hensyn. Videre gir loven regler for hvordan enkeltpersoner og det offentlige kan forholde seg til hundehold som ikke gir tilstrekkelig sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden.

 

 

Friluftsloven formål:

Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

 

Min påstand er at Friluftsloven beskytter 99.9% av alle seriøse jakthundeiere. Hundeloven skal ivareta tilstrekkelig sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden, noe som sjeldent er truet i utmark. Flere grunneiere jeg har snakket med mener uorganisert egentrening av hund er innenfor det Friluftsloven gir rom for. Til tross for at mange Kammerbrukere vil karakterisere det som tjuvtrening.