Vargen skrev (9 timer siden):

@jeger63, retten har ikke sanksjonert i forhold til våpenløyve nei.

 

Retten har inndratt en rifle som var benyttet til straffbar handling, men retten har overhodet ikke tatt stilling til hvor lenge han må være helt uten våpen.

 

Hvis vi skal følge ditt argument, ad absurdum, så kunne han i så fall ha meldt seg inn i skytterlag og kjøpt ny rifle til blinkskyting dagen etter domsavsigelse. Dommen sier null og niks om tilbakekall av våpenløyve, det den sier noe om er jaktforbud i fem år.

 

Og altså inndragning av en gjenstand brukt til straffbar handling, hjemlet i straffeloven men ikke i forvaltningsloven eller våpenloven. At denne gjenstanden er en rifle er i og for seg uvesentlig for retten, hadde han slått mannen ihjel med balltre så hadde man inndratt balltreet. Dette har intet med våpenløyve å gjøre.

 

 

 

Men politi har vel allerede tatt stilling til våpenbeslag og tilbakekall av løyve i forbindelse med pågripelse ransaking beslag , evt POD forhørsretten om tiltalte har nektet beslag og. tilbakekall av løyve, som står til en evt rettskraftig dom (oppsettende virkning)

I dommen har man faktisk tatt stilling til maglende skikkethet med en tidsavgrensning på 5år.

Jeg vet ikke om det er absurd ? Det er vel flere som har fått inndradd førerkort (ikke skikket til å ferdes i trafikken) som allikevel får tillatelse til å  delta i motorsport (på lukket bane)både i påvente av, og etter dom. 

Så i teorien ja han kunne vel søkt om rifle til blinkskyting, men neppe fått det innvilget dagen etter dom,(det ville vært absurd IMO) der har jo politiet rettens konkrete vurdering av domfeltes  skikkethet, direkte knyttet til bruk av våpen å vise til.

Jeg mener §47 om samordning mellom de ulike direktorat og påtalemyndigheten her er gjeldene, og at denne konkrete hendelse med anker er "brukt opp" når de 5år er gått.

Det må foreligge nye moment som vektlegges, sett i sammenheng med tidligere dom(er) og vedkommendes adferd/vandel i tiden som har gått siden domfellelse i vurdering av skikkethet.

At jeg/du/pod/flere "syntes"  rettens dom ikke var streng nok, kan ikke alene være grunnen, det må være noe mere, ellers er det dobbeltstraff .

Sitat:  

Prop. 62 L (2015–2016)

Endringer i forvaltningsloven mv. (administrative sanksjoner mv.)

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-62-l-20152016/id2476333/?ch=17

1.  -  «Også uavhengig av EMK (P 7-4) taler gode grunner for at sanksjonsspørsmålet blir avgjort samlet. Hensynet til overtrederen tilsier at han bør slippe gjentatt forfølgning for den samme overtredelsen. For det offentlige (forvaltningen, påtalemyndigheten og domstolene sett under ett) vil det som regel være mindre ressurskrevende med én prosess enn flere. Dessuten vil en felles sanksjonsfastsettelse gi bedre mulighet til å se sanksjonene i sammenheng, slik at den totale reaksjon blir best mulig tilpasset overtredelsen.»

2. - Det sentrale er at det er tilstrekkelige rutiner for kontakt mellom forvaltningen og påtalemyndigheten i saker der det kan oppstå fare for en ikke-koordinert dobbeltforfølgning i de to instansene. En eventuell lovregulering på dette punktet bør etter departementets syn legge opp til noe større fleksibilitet.

Dersom det mot samme forhold foreligger hjemmel for både straff og administrative sanksjoner, må det skje en samordning mellom forvaltningen og politi og påtalemyndighet. En slik samordning er nødvendig for å unngå å komme i konflikt med forbudet mot gjentatt straffeforfølgning i EMK P7-4 og for å oppnå målsetningen om samlet sanksjonsfastsettelse. Hvilket behov for samordning som oppstår i praksis, kan variere fra sak til sak og fra område til område. I mange tilfeller vil det, sett fra forvaltningens ståsted, være åpenbart at overtredelsen ikke er av en slik art og så alvorlig at forholdet bør anmeldes. Forvaltningen bør da som utgangspunkt kunne ilegge administrative sanksjoner, uten å konsultere politi og påtalemyndighet. I andre saker kan det, sett fra forvaltningens ståsted, være mer tvilsomt om saken bør forfølges administrativt eller strafferettslig. Sporvalget bør i slike tilfeller foretas i samråd med politiet og påtalemyndigheten. Som utvalget, antar departementet at normalsituasjonen vil være at det er forvaltningen som oppdager et lovbrudd hvor det kan ilegges både straff og administrativ sanksjon. Tilsvarende vurderinger må imidlertid foretas av politiet og påtalemyndigheten ved behov.

For å synliggjøre overfor både forvaltningen og overfor politiet og påtalemyndigheten at det i praksis kan oppstå behov for å avklare hvilket spor forholdet bør forfølges i, foreslår departementet § 47 i forvaltningsloven, samt at det inntas et nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 229. Bestemmelsene fastsetter at myndighetene på nærmere vilkår må konsultere hverandre og samordne forfølgningen.

Behovet for samordning i den enkelte saken kan reduseres ved at forvaltningen og påtalemyndigheten etablerer rutiner som på forhånd avklarer arbeidsfordelingen på ulike områder. De foreslåtte bestemmelsene tar høyde for dette. 

Bestemmelsene er nærmere omtalt i merknadene til de foreslåtte bestemmelsene (§ 47 i forvaltningsloven og § 229 tredje ledd i straffeprosessloven). 

Sitat slutt

Vargen skrev (34 minutter siden):

Er det en ting denne tråden illustrerer, så er det at en og samme setning kan leses til like mange motstridende meninger som der finnes lesere.

Ja helt enig og tema er spennende.

Vargen skrev (8 timer siden):

 

Kan du vennligst henvise til en bestemt paragraf? Jeg får nemlig ikke dette til å stemme.

 

Forøvrig er temaet grundig omtalt i en odelstingsproposisjon, før forvaltningsloven ble endret akkurat på dette med administrativt rettighetstap. Det fremgår av proposisjonen hva som var hensikten med aktuelle paragrafer, og at rettighetstap ikke alltid er å betrakte som straff.

 

Rettighetstap begrunnet i manglende skikkethet er IKKE straff, slik forvaltningsloven er ment å forstås.

Sitat:

§ 47.(samordning av sanksjonssaker)

Dersom et forvaltningsorgan har grunn til å anta at både straff og administrativ sanksjon kan være en aktuell reaksjon mot samme forhold, må organet i samråd med påtalemyndigheten avklare om forholdet skal forfølges strafferettslig, administrativt eller både strafferettslig og administrativt.

Dersom et forvaltningsorgan har grunn til å anta at det også for et annet organ kan være aktuelt å ilegge administrativ sanksjon mot samme forhold, må forvaltningsorganet sørge for en samordning av behandlingen av spørsmålet om å ilegge sanksjoner.

0Tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713).

sitat slutt

I denne saken er det ikke bare grunn til å tro, her har domstolen valgt å sanksjonere.

Det er i doms form gitt et rettighet tap med begrunnelse og tidsavgrenset til 5år

Altså er rettighetstap brukt pønalt 

(Pønal funksjon = å virke som straff/sanksjon mot en uønsket handling.)

Det er her 2 direktorat Miljødirektoratet og politidirektoratet samt påtalemyndigheten som SKAL 

avklare om forholdet skal forfølges strafferettslig, administrativt eller både strafferettslig og administrativt.

Politiet har selvfølgelig anledning til å gi avslag etter at de 5 årene har gått og de er gitt relativt romselige verktøy til det (heldigvis vi vil ikke ha uskikkete væpnet her i landet) men og det er et vesentlig og viktig men. De kan ikke bruke samme hendelse/begrunnelse på ny etter endt soning, den er brukt opp.

Ei heller kan det brukes mot vedkommende, at hen har benyttet alle ankemuligheter i saken (det er ikke et nytt forhold).

Så enten er det nye les andre forhold som ligger til grunn for nekt nå eller så har han en god sak I EMK.

Vargen skrev (7 timer siden):

@Per-SNei, du må lese det som står etter siste komma i paragraf 43.

 

Disse reglene gjelder bare sanksjoner som regnes som straff i emk.

 

Straffesanksjoner i EMK er sanksjoner som er pønært begrunnet, altså sanksjoner som ilegges i den hensikt å straffe.

 

Sanksjoner som ilegges i den hensikt å forebygge fremtidige lovbrudd, for eksempel fordi vedkommende ikke anses som skikket til å ha en bestemt rettighet eller løyve, er ikke pønært begrunnet og regnes ikke som straff i EMK. De paragrafene du nevner er derfor irrelevante.

 

Igjen, dette er grundig forklart med eksempler i den odelstingsproposisjonen jeg lenket til og som førte til at disse paragrafene ble vedtatt av Stortinget.

Kennethj skrev (38 minutter siden):

Det du ikke forstår her er at forvaltningen aldri dømmer noen, de ilegger ikke straff heller.

Sludder her gjelder §43 §45 og §47

sitat : 

https://lovdata.no/lov/1967-02-10

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Kapittel IX. Administrative sanksjoner

0Kapitlet tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713).

§ 43.(anvendelsesområde)

Kapitlet her gjelder for saker om administrative sanksjoner.

Med administrativ sanksjon menes en negativ reaksjon som kan ilegges av et forvaltningsorgan, som retter seg mot en begått overtredelse av lov, forskrift eller individuell avgjørelse, og som regnes som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon.

0Tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713).

§ 45.(administrativt rettighetstap)

Forvaltningsorganer kan ilegge administrativt rettighetstap når det er fastsatt i lov. Administrative rettighetstap er administrative sanksjoner som trekker tilbake eller begrenser en offentlig tillatelse.

Administrativt rettighetstap kan bare ilegges så langt det etter overtredelsens art, alvor og forholdene for øvrig fremstår som forholdsmessig. Vedtaket skal gjelde for en bestemt tid.

0Tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713).

§ 47.(samordning av sanksjonssaker)

Dersom et forvaltningsorgan har grunn til å anta at både straff og administrativ sanksjon kan være en aktuell reaksjon mot samme forhold, må organet i samråd med påtalemyndigheten avklare om forholdet skal forfølges strafferettslig, administrativt eller både strafferettslig og administrativt.

Dersom et forvaltningsorgan har grunn til å anta at det også for et annet organ kan være aktuelt å ilegge administrativ sanksjon mot samme forhold, må forvaltningsorganet sørge for en samordning av behandlingen av spørsmålet om å ilegge sanksjoner.

0Tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713).

Nybegynn3r skrev (1 minutt siden):

Blyfri nato?

Hva sa børsemakeren?

hehe , jeg kan ikke gjengi de detaljene, men han overbeviste meg om at det ville kunne ødelegge børsa, da det ikke er helt samme størrelse på hylsa Nato vs 308w med mer.

Da jeg i fjor var så "heldig" å få tak i en fin Sako Finwolf 308, "drømme rifla" jeg sto å klådde på i -82 men ikke hadde penger til da, så jeg måtte ta til takke med en tikka m55 , valgte jeg å gjenge den opp for lyddemper.  Vi ble stående å prate om børsa, da jeg plukket den opp hos ham på vei til skytebane for innskyting.

Jeg hadde med meg en god bunke Nato ammo og har alltid brukt det tidligere i mine 308W, både i  remington, sako, parker hale, Savage, tikka og i overnevnte x-bolt. 

Men har altså sluttet med det nå fordi jeg ble redd for å ødelegge Finwolfen (den kan vanskelig erstattes) så da har det blitt til at jeg kutter Nato i resten av børsene også. 

Sikkert noen her på kammeret som kan forklare dette mere inngående.

Du har god oversikt bruker begge øyne og slipper å "finne" dyret i sikte.

Veldig fordel spesielt i tetta, på sporing av skadet vilt der ting ofte kan skje fort.

Generelt når du driver/går/beveger deg som fører med løs hund, da må du ta den "posten" du er på til en vær tid når tingene skjer. Du har ikke faste steder dyret kommer, ryddet skuddfelt osv som du kan gjøre på en fast post.

Ikke en god kikkert til skumrings jakt, eller på bø/post jakt der du trenger forstørring.

Ei heller særlig brukenes på reinsdyr, sel, bever, eller toppjakt på fugl så vær til sitt bruk.

Nei, den er over hode ikke kresen, svelger alt so far.

Jeg har brukt masse ulike typer, da jeg har så mye "gammel" 308 ammo som bare skal brukes opp.

Det fulgte med noe winchester jakt ammo av type : Winchester Expedition Big Game Long Range .308 Winchester 168gr Nosler AccuBond Long Rang og type Winchester Power Max .308 150grs

Begge bra men skutt opp .

Ellers har jeg syndet og skutt noe Nato (slutta med Nato nå da jeg fikk det inn med teskje av en børsemaker i fjor hvorfor jeg ikke skulle bruke det i en "ny" Finwolf 308) .

Ellers masse annet som sagt med hovedvekt av disse til mengde trening bildet under

Og disse til trening og jakt bilde under

veldig fornøyd med power-core på rådyr jakt, har blitt "favorit" presis og lite kjøtt ødeleggelse,

Silvertip har jeg lagt vekk pga stor kjøtt ødeleggelse på elg og har holdt meg til norma elite der da jeg har så mye av den liggende.

Har også prøvd norma Ecostrike den går godt i børsa, ikke skutt noe dyr med, den men den er dyr så kommer ikke til å gå for den med det første. 

Jeg har en Hausken demper på som går langt inn på løpet bygget av en kompis "Gunnar"

Og her har du montasje

Som sagt topp fornøyd , skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke har gått for aimpoint på et tidligere tidspunkt, men det er vel noe med at en kan bli litt si rompa og sær når en skyter godt med en rigg.

Syntes det gikk overraskende fort å venne seg til rødpunkt måtte bare lære meg til å sette den på lav styrke, føler faktisk at den blender om den ikke er stilt lavt på styrke, men det kan jo være min alder ?  

AGR416 skrev (16 minutter siden):

USA ble jo nevnt tidligere i tråden.

 

Der mister man retten til å eie våpen dersom man blir dømt for en «felony». Uansett type, dvs selv en felony som ikke dreier seg om vold.

?

Anseer du det et moment i denne saken

Ja den anbefaler jeg på det varmeste, det er nettopp hundefører børse som var mitt formål med kjøp

Har en med, Aimpoint H30L 2MOA ACET med qr feste så jeg kan bytte til kikkert uten å måtte skyte inn, men har bare brukt kikkerten på på banen, bruker aimpointen under all jakt med xbolten.

Min har KalixTeknik EVO Series Kolbeforhøyer den er gull for meg, min svigersønn kjøpte samme børse uten kolbeforhøyer men har nå i år valgt få det ettermontert etter å ha skutt med min 

Jeg er egentlig Sako mann på min hals  så ikke si til noen at jeg nå jekter mest med x-bolten

Vargen skrev (11 minutter siden):

 

Nettopp.

 

Dommen i seg selv er et moment i vurderingen av hvorvidt han er skikket eller ikke.

Andre ting, som vi ikke vet om, kan være andre momenter. Det vet ingen av oss her i tråden.

 

Men hvis jeg var saksbehandler, så hadde jeg også vektlagt mannens uttalelser i etterkant der han tydelig viser at han ikke helt har forstått hvem som har ansvaret i det skuddet går av. Så lenge han legger skylda over på avdøde og hevder at avdøde burde ha gitt seg til kjenne, i stedet for å erkjenne at det hele var hans egen feil, så skaper han tvil om hvorvidt han i fremtiden vil opptre aktsomt på jakt. Satt på spissen, så flagger han holdninger som "alle bør ha vett til å flytte seg når jeg skal skyte", i stedet for "jeg kan ikke skyte uten å forvisse meg om at det ikke er folk i farlig område, og om at det jeg skyter på virkelig er jaktbart vilt". 

 

Vurdering av pålitelighet i våpenlovens forstand vil alltid dreie seg om en nåsituasjon, basert på det saksbehandler har tilgjengelig av informasjon om søkerens fortid. Alt teller med, men jo lengre tid har gått jo mindre teller gamle synder- i alle fall hvis søkeren gir inntrykk av å ha lært.

 

Og det er også beskrevet i de samme retningslinjer i samme kapitel 

Sitat:

AGR416 skrev (55 minutter siden):

Hvis det å drepe et annet menneske på jakt pga slurv ikke burde få konsekvenser for videre våpeneierskap, så lurer jeg på hvor lista ligger.

Les igjen.

Det fikk konsekvenser direkte knytet til handling

Sitat dom

"Etter rettens syn er tiltalte ut fra sin opptreden under jakta som medførte at B ble drept, uskikket til å drive jakt. Det vises til at retten har vurdert handlemåten som svært klanderverdig og at det er grunnlag for å sterk bebreide tiltalte i saken. På denne bakgrunn finner retten at tiltalte skal fradømmes retten til å drive jakt i 5 år."

Sitat slutt

At du syntes (med fler) dommen ikke er streng nok på dette punktet, er noe annet, men det er i samsvar med aktors påstand og i  politiets rundskriv , retningslinjer for behandling av saker. etter våpenlov 

Sitat:

5.5. Konkret vurdering - «for tiden» - varighet av

nekt

Vedtak om tilbakekall eller nektelse av tillatelser etter våpenlova følger formen «for tiden». Regelverket åpner ikke for bruk av fastsatte karensperioder.

Likevel medfører ulike forhold et behov for å se an risikoen over noe tid. Lengden på perioden vil variere i tråd med bakgrunnen for nektelsen eller tilbakekallet. Varigheten av perioden må vurderes konkret i lys av politiets behov for å være sikre på at tilstanden, holdningen eller atferden er et tilbakelagt kapittel og ikke vil utgjøre et vedvarende eller tilbakevendende problem.

Følgende kan være retningsgivende:

Minst fem år fra handlingstidspunkt:
- Voldshandlinger
- Trusler
- Samfunnsfarlige forbrytelser eller andre handlinger med et tydelig preg av

manipulasjon forledelse, utnyttelse, skjødesløshet, tvang eller hensynsløshet, - Vådeskudd med personskade som ikke er resultat av funksjonsfeil

 Sitat slutt

Han fikk fem år det skal løpe fra handlingstidspunktet , det er nå gått litt over 7år.

Kan være det er andre moment som tilsier at avslag er riktig? (jeg vet ikke?) men retten har/hadde anledning til å strekke det lenger en 5år og gjorde ikke det.

Ei tohi varjata skrev (1 time siden):

Alt annet sidestilt så er det STOR forskjell på opplevd bilde på høyoppløste "analoge" sikter som AN/TAS-4A og lignende sikter fra samme epoke, og moderne "knøttsmå" digitale med pikselert bilde.

Jeg syns ikke helt det går an å sammenligne hvordan bildene oppleves. Har selv et gammelt "analogt" varmesikte med raster og det som er et "glatt" bilde gjennom linser og glasskjerm sammenlignet med digital skjerm med piksler. Det er en helt annen opplevelse enn et vilkårlig termisk kikkertsikte på forbrukermarkedet.

Vi snakker en stor kladeis av observasjonskikkert bygget for å se stridsvogner ut til 4 km, trykkluftkjølt, og som omregnet til dagens kurs kostet et sted mellom 1,1 og 1,2 millioner kroner da den var ny.

 

Ole

Enig i at sammenligning kan være noe søkt, men jeg har da også sagt at det er den termiske kikkert jeg har mest erfaring med. De moderne har jeg lånt/lekt med

AGR416 skrev (10 minutter siden):

Jeg synes det er skremmende hvor langt enkelte går for å avfeie dette som en «shit happens» sak, og at slike ting bare må forventes.

Hvem gjør det ?

AGR416 skrev (2 minutter siden):

@jeger63

 

Da har jeg et spørsmål:

 

Hvilke dommer eller tidligere straffbare forhold skal da vurderes når saksbehandler en søknad om erverv?

 

Skal man virkelig sette strek over dette fordi «man har sonet sin straff»?

Ikke de konkrete dommer man har fått en tidsbestemt straff for.

Det vil ikke bli satt en strek over tidligere dom, den/de følger deg i senere vandels sammenheng, men om du ikke får nye "anmerkninger" så ja da skal ikke det følge deg.

Wintel skrev (21 timer siden):

Får ikke lastet opp PDF-filer, så limer inn dommen her:

 

 

 

Nord-Troms tingrett/Davvi-Romssa diggegoddi - Dom - TNHER-2017-111604

Etter tiltaltes oppfatning der og da, var dette et bilde eller signatur av en rev som lå sammenkrøllet på bakken med hodet inntil kroppen, og at lyspunktet i siktet var sammen fallende med ryggen på dyret.

Det er naturlig nok sentralt for aktsomhetsvurderingen hva tiltalte observerte i det termiske siktet. I gjentatte politiavhør og i retten, har tiltalte forklart at han så et lys eller lyspunkt i siktet, og at det var et ganske lite lys. Han har også på befaringen vist retten hva han så i kikkertsiktet ved at riflen ble rettet mot markøren som var plassert der B lå. I siktet kunne man da særlig se det som var hodet til markøren, som et mer eller mindre rundt lyspunkt. Dette «bildet» var i realiteten bare et lysende punkt, og var i seg selv ikke noe som lignet på et dyr, og kunne ut fra det man så, egentlig være hva som helst som avga varme eller var varmere enn omgivelsene. Å skyte mot dette «lyspunktet», altså det man så i siktet, vil som et utgangspunktet være helt uforsvarlig med mindre man hadde andre klare holdepunkter for hva man siktet mot.

Det er godt mulig en sammenkveilet rev vil gi det samme lyspunktet i siktet, slik tiltalte har forklart at han hadde opplevd tidligere. Som nevnt ovenfor har tiltalte redegjort for at han ca. 10 dager før denne hendelsen hadde sett et slik lyspunkt i siktet når han var på jakt inne på avfallsområdet. Han trodde det var en rev, og når han brukte lokkefløyten reiste den seg opp og han kunne da tydelig se dyret. Tiltalte skjøt deretter reven. Det som tiltalte har beskrevet her, er en helt forsvarlig jaktsituasjon hvor han tror han ser et dyr i siktet. Han forsikrer seg deretter om at det er en rev ved å lokke på dyret. Når dyret så reiser seg opp, og han identifiserer det ved at han ser kroppen, beina, hodet etc., og tydelig ser at det er en rev i siktet, trekker han av og skyter. Dette er altså en helt annen situasjon enn det som var tilfelle når tiltalte avfyrte skuddet som drepte B.

Tiltalte har sagt seg enig i at det ikke ville være forsvarlig å skyte i en situasjon som ved det dødelige skuddet, om man ikke hadde andre holdepunkter for hva man skjøt på. Han har bl.a. forklart at om han ikke hadde skutt på en rev ved det første skuddet, «ville han ha gransket bedre hva han så ved det andre skuddet» og «da vil han brukt mer tid på å få kontroll og fått verifisert det som en rev».

Retten legger som nevnt til grunn at det i utgangspunktet var uforsvarlig å avfyre det andre skuddet bare på bakgrunn av det bildet tiltalte hadde i det termiske siktet. Spørsmålet blir så om det foreligger andre omstendigheter som gjør at tiltalte ikke kan lastes for dødsfallet. Det sentrale fra tiltaltes ståsted har som nevnt vært at han hadde skutt på en rev først, som han mente han traff, og at han i den andre skuddsituasjonen trodde han var på samme rev som bare skulle avlives. Som det fremgår ovenfor søkte han gjennom området med det termiske siktet, og så det lysende punktet som han trodde var reven. Han trakk av etter 3-5 sekunder, noe som i henhold til hans egen forklaring er den tiden det tok å lene seg mot bilen, avsikre rifla, sikte og trekke av. Tiltalte skjøt med andre ord meget kort tid etter at han så lyset i siktet.

Etter rettens syn var dette et markant avvik fra det en alminnelige forsvarlig jeger må forventes å foreta seg. Det er flere forhold som underbygger dette.

Retten viser til at det ikke var noen umiddelbar nærhet mellom de to skuddsituasjonene, og at tiltalte ikke så hvor det ble av reven han hadde skutt mot fra det første stedet. Han har selv forklart at reven ble borte, og at han ikke spesifikt så hvor den forsvant, herunder om den trakk i den retning der B befant seg. Han ble også sittende noen minutter på stedet og fulgte med i kikkerten uten å se noe til den. Det var da klart uforsvarlig å legge til grunn at det var den påskutte reven han så som et lyspunkt i siktet i den andre skuddsituasjonen. Retten bemerker at det ikke har blitt funnet noen rev eller blodspor i det området tiltalte har påvist, men retten legger til grunn at han skjøt på en rev slik han har ha redegjort for.

Posisjonen til det han trodde var reven burde også ha medført at tiltalte gjorde noen nærmere undersøkelser. Det måtte i alle fall fremstå noe påfallende at reven hadde lagt seg på det høyeste og mest synlige punktet i området. Selv om man ikke kan si noe generelt om hva en skadeskutt rev foretar seg, synes det å være enighet om at den som et utgangspunkt ville trekke til skogs eller til et bedre hjemmested. Det kan vises til forklaringen fra tiltalte selv og forklaringen til D og deres erfaring med skadeskutt rev i området. Når tiltalte så et lyspunkt på det aktuelle stedet, flere minutter etter det første skuddet, burde han ha brukt mer tid for å forsikre seg om hva han skjøt på. Dette gjelder særlig fordi han ikke så «bildet» av et dyr i siktet, men et lys som ut fra sin fasong og form også kunne være noe annet.

 

Retten til å drive jakt:

I medhold av straffeloven kan § 56 kan den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til en virksomhet eller aktivitet fradømmes retten til slik aktivitet/virksomhet i fremtiden. Etter rettens syn er tiltalte ut fra sin opptreden under jakta som medførte at B ble drept, uskikket til å drive jakt. Det vises til at retten har vurdert handlemåten som svært klanderverdig og at det er grunnlag for å sterk bebreide tiltalte i saken. På denne bakgrunn finner retten at tiltalte skal fradømmes retten til å drive jakt i 5 år.

 

AGR416 skrev (25 minutter siden):

@jeger63

 

Leste du dommen?

 

Han skjøt først mot det han mente var en rev. Den forsvant i følge jegeren bak disse haugene med avfall.

 

Han forflyttet seg så mot avfallshaugene for å lete etter reven, og gjennom termisk så han da et lyspunkt - hans ord.

 

Fra han så lyspunktet til han skjøt gikk det 3-5 sekunder, tiden det tok å få anlegg mot bilen og få siktebilde. Dette er skuddet som drepte kameraten.

 

Han hadde overhodet ikke identifisert hva han skjøt på. Han bare regnet med at det var reven han påstår han så tidligere. Dette har han erkjent.

 

Ja jeg leste dommen og gjenopptagelse begjæring .

Det fremgår av dommen at det etter hans oppfatning der og da var en rev han skjøt på.

Vi er enige om at han overhode ikke hadde identifisert hva han skjøt på. 

Han har ikke gjort nok og for å identifisere målet og derfor dømmes han.

Han har sone den dom retten finner passende, som er i samsvar med aktors påstand, for typen uaktsomhet :

Sitat dom

"Etter rettens syn er tiltalte ut fra sin opptreden under jakta som medførte at B ble drept, uskikket til å drive jakt. Det vises til at retten har vurdert handlemåten som svært klanderverdig og at det er grunnlag for å sterk bebreide tiltalte i saken. På denne bakgrunn finner retten at tiltalte skal fradømmes retten til å drive jakt i 5 år."

Sitat slutt

Man kan godt stille spørsmål om hvorvidt utmålt straff er for mild/streng, påtalemakt har ikke anket (fornøyd), den dømte har benyttet seg av rett til anke (avvist), og gjenopptagelse (avvist).

Dersom det er dom alene som ligger til grunn for avslag for domfeltes søknad om våpen, for å kunne gjenoppta jakt, deler jeg forsvares syn om at det.  er "feil"

Det har ingen ting med min antipati eller sympati for domfelte å gjøre, det har med uforutsigbarhet og rettssikkerhet å gjøre.

Jeg er av den oppfatning at vi generelt har stor grad av rettssikkerhet i Norge, kanskje på topp i verden ?

Det betyr ikke at vi alltid treffer godt i forvaltnings vedtak,  der vedtak benyttes som "straff" har den "lille mann"    svært dårlig rettssikkerhet med mindre en er svært bemidlet. 

At POD som "ankeinstans" i all hovedsak støtter 1.vedtak er naturlig (de er som oftest rett), men for ofte slår en underlig "lojalitet" inn der vedtak ikke er "rett".

De færreste har tid/krefter/økonomi til å sloss mot "vindmøller" så de velger derved "å sitte stille i båten"

Det har flere tråder her på forumet som viser vilken håpløs kamp det er når først systemet har bestemt seg og med helt kokko resultat IMO.

Så for mitt vedkommende er ikke "reve/hjorte-jegeren"  interesant.

Jeg har både politi, dommer, forsvarer, og "våpen konsulent" (som behandler våpensøknader) i nær vennekrets. Vi diskuterer ofte hvor tilfeldig en avgjørelse kan være , og ikke minst hvordan en "feil" kan bli til prestisje og dermed får stå. (det forekommer i all forvaltning)

Det "værste" i mine øyne, er hvor latterlig lavt høyesterett har satt maks erstatning sum til pårørende, altså prisen på et menneskeliv 125.000,- !!?? 

Kan være dommen i sin helhet er for mild ? men den står vel i forhold til andre typer uaktsomt drap.

Det sagt så mener jeg at vi må akseptere at når en person har "sonet" sin idømte straff er det historie, men selvfølgelig også akseptere at den/de som rammes (pårørende) aldri kan "tilgi" det er derfor retten skal dømme og ikke de pårørende .

Vargen skrev (22 minutter siden):

En lett omskriving av hva jeg sa tidligere i tråden:

 

Det er forskjell på å se feil, og på å ikke gi seg selv noen mulighet til å se riktig.

 

Det er forskjell på å "se" en rev eller hjort, og på å se en rund lysprikk i et termisk sikte og bare anta at det er en rev selv om man er fullt klar over at man bare ser en udefinert rund prikk som kan være hva som helst. 

 

Revejakt saken handlet om en jeger som i følge sin egen forklaring bare så en rund lysprikk i sitt termiske sikte, visste at han bare så en rund lysprikk, men valgte å skyte likevel. Dette er ikke en feiltolkning av synsinntrykk. Han "så" ikke en rev, han så en rund udefinert prikk og skjøt på den. Forhåpentligvis skjønner alle her at dette er uaktsom opptreden, det kunne vært nærmest hva som helst. Rev, rotte, katta til naboen- men det viste seg å faktisk være hodet til kameraten.

 

Feiltolkning av synsinntrykk er noe helt annet, man kan være skråsikker på at det man ser er riktig selv om det er feil. Hjernen finner da ubevisst på detaljer som ikke er der i virkeligheten. Og det kan man ikke nødvendigvis klandres for. Men i følge den uaktsomme revejegerens forklaring, og rettens vurdering, var det ikke noen slik feiltolkning som skjedde. Fyren så helt fint, en rund lysprikk, og var fullstendig klar over at alt han så var en rund lysprikk. Han feiltolket ingen ting, men han tok en sjanse på at "det er sikkert en rev".

Jeg er enig i at det er uaktsomt . Det syntes jeg det er  i begge tilfeller. Syntes egentlig det er merkelig at en kan frifinnes for uaktsomhet, i slike saker ?

Men jeg har ingen problemer med å tro at de begge var overbevist om at de så henholdsvis  rev/hjort.

Jeg registrerer at retten også legger til grunn at han så en rev, og at han var overbevist om det når han trakk av, og syntes det er merkelig at du kan si han feiltolket ingen ting ?

Det var jo en mega feiltolkning IMO

Jeg har selv lite erfaring med "moderne" termiske sikter, det begrenser seg til lek med kameraters termiske sikter og kikerter (for dyrt leketøy IMO).

Men jeg har opplæring og erfaring fra forsvaret som panservern befal og var instruktør på  ThermalNight Sight (AN/TAS-4A) brukt på TOW2 (som var State of the art), så jeg er godt kjent med hvor stor forskjell det er på det visuelle bildet, og er derfor ikke spesielt begeistret for bruk av termisk som jakt sikte, uten grundig opplæring/trening . (Jeg ser derimot stor nyte/verdi særlig av kikkert, til lokalisering og sporing, og til bøjakt,  så jeg er ikke for noe generelt forbud)

Uansett har ikke de publiserte dommene endret mitt syn på saken. 

Om vedkomende revejeger ikke har gjort seg skyldig i noe annet siden domfellelse, er straff ferdig sonet, og da mener jeg et våpen nekt med begrunnelse i dom, er en dobbel straff for samme sak.

Men det kan godt være at det ligger annet til grunn for manglende skikkethet ?

Nybegynn3r skrev (53 minutter siden):

Tidligere i denne tråden ble det sammenlignet med en jaktulykke under hjortejakt, men hvor skytteren ble frifunnet.

Klarer noen å finne dommen?

 

– Konklusjonen tingretten har kommet til er forsvarlig ut fra helheten i saken. Kravet til aktsomhet er at du skal forvisse deg om at du vet hva målet du sikter mot er. Men Høyesterett har slått fast at det finnes situasjoner hvor man tar feil, uten at det er straffbart. Vi kan akseptere at retten er kommet til at dette er et slikt tilfelle, sier Stolt-Nielsen.

(https://www.nationen.no/jakt/vapen/anker-ikke-frifinnelse-etter-jaktulykke/s/23-148-83464)

 

 

Forsvarer Trygve Staff la i sin prosedyre vekt på at persepsjonsforstyrrelser medførte at 22-åringen var sikker på at det var en hjort han skjøt på.

(https://www.nationen.no/frifunnet-for-drap-etter-jaktulykke/s/23-148-82096)

Mange likhetstrekk , samme ekspert vitne og samme forsvarer i begge saker, og i begge tilfeller tror tiltalte at han skyter på skadet/påskutt dyr

Hjortejakta på dagtid med optisk sikte, kortere hold og tiltalte viste at det var flere jegere tilstede.

Sitat:

https://www.ostlendingen.no/nyheter/nord-osterdal/nord-osterdal/kan-ha-blitt-lurt-av-hjernen/s/2-2.2757-1.8367525

Hjernen er en komplisert ordning. Den tolker sanseinntrykk og gjengir virkeligheten slik de fleste av oss oppfatter den. Men du kan også bli lurt av hjernen. Det du er sikker på å ha sett, trenger ikke å være en objektiv virkelighet. – Det er fullt mulig at tiltalte var helt sikker på at han så en hjort. Men hjorten var ikke en hjort, men et menneske. En jaktkamerat.

Knut Dalen er dr.philos. og professor i nevropsykologi. I går var han stevnet inn som sakkyndig i den bunntriste rettssaken der en ung mann fra Nord-Østerdal står tiltalt for uaktsomt drap på en jaktkamerat i Masfjorden i Hordaland 27. oktober 2012.

sitat slutt.

Bingo ?

Razorback skrev (15 minutter siden):

I tillegg var det vel her også brudd på våpenloven, da han har oppbevart/ervervet våpnene etter sin far, uten noe overføring/utlånserklæring, dette taler jo videre sterkt i mot videre våpenhold(vel være seg at det sannsynligvis hadde blitt tillatt for han etter 5år), spes siden dette jo kommer på toppen av drspsdommen. 

Det er med i dom og har virket skjerpende, han kan ikke dømmes på ny for det samme

Wintel skrev (25 minutter siden):

Ut i fra medias omtale av dommen så ser det ut til at den falt i april i år, men jeg finner den ikke...

Kan være den ikke er retskraftig enda ? Har det noe og si for om du finner den ? (19.april)

sitat:

Uenig i dommen

Mannens advokat, Pål S. Jensen, sier til NRK at hans klient er uenig i dommen fra Nord-Troms og Senja tingrett.

Han har ikke tatt stilling til om den skal ankes. Utover det har han ingen kommentar.

jeger63 skrev (1 time siden):

Hmm er det ikke slik at han avfyrte st skudd mot noe som oppfattes som vilt ?  

sitat : 

https://snl.no/vådeskudd_-_jakt

Vådeskudd skyldes menneskelig svikt ved uforsiktig omgang med skytevåpen, eller at det skytes på noe som oppfattes som vilt.

 

Mailman skrev (27 minutter siden):

Skuddet fra revejegeren var ikke ett vådeskudd,det var rettet ild med intensjonen om å drepe det som var i siktet.

 Som er definert slik i Store norske leksikon  "eller at det skytes på noe som oppfattes som vilt."

   "revejegeren" definerte vel "reven" som vilt antar jeg ?

Skrueråmuttere skrev (55 minutter siden):

Ja, men feil innlærte tømmerutiner vil jeg tro at er lettere å korrigere.

Hmm ikke så lett ser det ut som 

Sitat : 

https://www.nrk.no/norge/feil-gjentar-seg-i-forsvaret-_-minst-20-personer-skadet-av-vadeskudd-1.16656220

Feil gjentar seg i Forsvaret – minst 20 personer skadet av vådeskudd

I over halvparten av skyteulykkene NRK har sett på var det ammunisjon i våpenet når det egentlig skulle vært tomt. Forsvaret har fått råd om forbedringer en rekke ganger, men feilene gjentar seg.

Og det ser ut som det er de "mest erfarne" som synder mest ? Og at toppsjef kan bestemme at det ikke skal få noen følger i strid med rutiner prosedyrer og lovverket ?

https://www.nrk.no/norge/xl/vadeskuddet-1.16393438

Sitat 1: I rapporten kommer det frem at undersøkelseskommisjonen var bekymret for at det kunne ha utviklet seg en kultur i spesialstyrkene. En kultur der man lot være å følge sikkerhetsreglene når erfarne soldater var involvert.........

Sitat slutt.

Sitat 2 : I 2021 gjorde Generaladvokatembetet en gjennomgang av håndteringen av vådeskudd i Forsvaret. I en sin årlige virksomhetsrapport skrev de at de hadde sammenlignet hvor strengt det ble reagert på vådeskudd, med praksisen i politiet. De skrev at «det i noen få saker kan reises spørsmål om enkelte vådeskudd sanksjoneres for mildt»........

Sitat slutt.

Ikke lett det der med tømming av våpen , eller er dette egentlig vådeskudd monn tro? De trekker jo av med vilje eller bevist(som oftest) , det er ikke snakk om teknisk feil ved våpen, det er en villet handling å dra i avtrekker.

Det er utrolig lett å sitte å på sin høye hest å dømme andre og hevde at det kun aldri ha skjedd meg , for jeg følger alltid alle regler til punkt og prikke , det er en skummel holdning IMO

AGR416 skrev (Akkurat nå):

@jeger63

 

Nei.

 

Et vådeskudd er, og har alltid vært, utilsiktet avfyring. Dvs, at man skyter når man ikke hadde som hensikt å skyte.

Det var fint at du oppklarte kan være du skule foreslå at stor norske leksikon retter sin definisjon ,så ikke almuen tar feil 

Vådeskudd

I gammel norsk rett betegnet våde en hendelig skade, det vil si en skade som ikke var forsettlig voldt - viljaverk, men som måtte ses som en følge av at handlingen i sin alminnelighet var farlig – vådaverk.

AGR416 skrev (9 minutter siden):

@Per-S

 

Saken om jegeren som skjøt kompisen sin handler da vitterlig ikke om et vådeskudd.

 

Det var et rettet skudd, avfyrt med hensikt om å ta livet av det han trodde var en rev, ......

Hmm er det ikke slik at han avfyrte st skudd mot noe som oppfattes som vilt ?  

sitat : 

https://snl.no/vådeskudd_-_jakt

Vådeskudd skyldes menneskelig svikt ved uforsiktig omgang med skytevåpen, eller at det skytes på noe som oppfattes som vilt.

Er du ikke inne på ordkløyveri igjen nå ? 

msteiro skrev (På 7.5.2024 den 13.08):

Dette er et forum for jakt og skytesport, ikke språkrådets internforum, slutt med krangling om begrepsbruk og definisjoner.

Har små barn hjemme, får nok av uendelig mas og krangling derfra.

Robinson skrev (3 timer siden):

 

Jeg skjønner at det kan være juridisk smart i noen situasjoner å blånekte på at man har gjort noe galt. Som det å nekte straffeskyld innebærer.  

Så vidt jeg kan forstå og lese i saken, har vedkommende erkjent de faktiske forhold, men erkjenner ikke straffeskyld etter tiltalen (uaktsomt drap) .

Det er noe annet en å blånekte på at man har gjort noe galt.

Vedkommende anket heller ikke den delen av dommen som gikk på økonomisk oppreisning til avdødes samboer og til avdødes foreldre. Den ble satt til daværende høyesteretts maksimum beløp for grov uaktsomhet (latterlig liten sum IMO) Men igjen domfelte aksepterer/erkjenner skyld, ved dette.

Jeg kan forstå og lese at han i politiavhør har erkjent skyld for uaktsomt drap, i følge sin først oppnevnte forsvarer. Men at dette er trukket tilbake i ting rett etter råd fra ny forsvarer (Staff)

Du skål være bra tjukk i hue om du ikke forholder deg til din forsvarers råd IMO det er juristene som kjenner loven og om riktig lovanvendelse brukes.

Kan være det hadde kommet en tilståelse, om han hadde vært tiltalt for uaktsomt hadde forvoldt en annens død ?? (Det blir spekulasjon)

Han har ikke nektet straffeskyld, den er erkjent på flere punkter . Han har nektet straffeskyld for uaktsomt drap. 

Det er to forskjellige ting. 

Ut fra beskrivelse av opptreden i retten, har han forstått hva han har gjort, utvist sorg anger ..osv.  Han framsto ikke som en kald kynisk fisk uten anger, det blir således nesten uvirkelig å dra inn samenligninger med Nürnberg prosessen .  

Robinson skrev (3 timer siden):

Denne ex-jegeren vil ikke få tilgivelse fra omverden før han ber om det. Og man ber ikke om tilgivelse når man ikke har gjort noe galt...

Han ber ikke om tilgivelse fra omverdenen ? 

Han søker om våpen for å utøve jakt.

Det er jaktkamerater som føres som vitner for ham, mon tro om de har tilgitt ?  

De hører kanskje ikke til omverdenen ? Eller kan være de ikke forstår at han har gjort noe galt ?