YH

Para Ordnance skiller seg vesentlig fra en standard 1911 hva gjelder skjefteplater. Det er bla. ikke bøssinger for skruen i rammen, men gjenget direkte i ramme. Platene er dermed vesentlig tynnere, bortsett fra partiet over main spring housing. Eneste som lager skjefteplater for disse er Houge og VZ grips fant jeg ut den gang jeg selv var eier av en P18-9. Og skruene er noe en må absolutt ta vare på da de er verken lette å få tak i eller billige. De er i en noget sær gjengedimensjon med meget kort gjengelengde som gjør at en bør være nøye når en skrur de inn da det er lett å ødelegge gjengene.

Det en og må ha i minnet er at hva som kalles competiton/ konkurranse våpen i Unaiten Bluff ikke akkurat er av samme betydning her på berget. Skyting på stålmål med rødpunkt og comp på .22 smellerten er det fint lite av her. Er vel bare sivilpistol 5 som tillater sånne våpen og etter hva jeg skjønner er det vel rimelig begrenset med arrangementer av det her.

Den Taurusen ser jo interessant ut, spesielt med mulighet for rødpunkt. Men er mer skeptisk til låsemekanismen for løpet og det at det ser ut som om det er aluminium rails i rammen. Så en video hvor det gjentatte ganger ble dratt i sleiden og må si at lyden av bevegelsen ikke var noe jeg ble entusiastisk av. For en som lever av å lage ting med glideflater så må jeg si jeg nesten grøsset........

Det grunnleggende problem med en 1911 i .22lr er jo at det er lite futt i kaliberet til å dra en sleide i stål uten at en konsekvent skyter minimag eller annet sint ammo. Derav er det nok at valget til de som lager disse er aluminium eller lignende legeringer. Er vel bare Browning sin kokvaskede som er i høykvalitets aluminium av typen 7075 T6 og selv den er ikke i produksjon lengre. Løsningen for å komme under den pris du nevner er feks en Springfield eller BUL og et Advantage Arms Target konverteringsett. Kjøper en brukt selve pistolen kommer en vel en god del ned i pris og.

Vil tro at de 1911 i .22lr som eksisterer på markedet aldri har vært tiltenkt konkurranseskyting i det format som foregår her til lands, men mer for rekreasjon og morro. Hvilket de er greit egnet for, men når en passerer 10k runder gjennom er historien en helt annen. En ekte 1911 med f.eks et Nelson Custom konverteringssett er adskillig mer egnet, men da er prisen adskillig mer enn de 6-7 tusen en lisens Walther koster. For min egen del er det slutt på morroa med lisens Colt, den går snart til resirkulering og erstattes av noe i litt høyere kvalitet.

Har kun prøvd Smith sin .22 av de nevnte. Den er også laget av Walther/Umarex så jeg er usikker på kvalitet. SIG P322 får jo mye skryt av diverse youtubere ser jeg, bedre enn Glock 44 er eneste jeg har klart å konkludere ut fra det. Ruger SR er angivelig solid nok, men sies å ha tungt avtrekk ut av boksen. ISSC har vel et heller frynsete rykte uten at jeg skal være skråsikker. Browning 22/45 er vel det nærmeste du kommer 1911 hva gjelder ergonomi og er jo noe som uten tvil fungerer. De har jo også en 1911 i .22 som er gått ut av produksjon nå, men kanskje kan det spores opp et eksemplar fremdeles. Den er krympet med 15% i størrelse i forhold til en original 1911 og er i aluminium den også. Men siden du allerede har CZ 75 kan jo et Kadet sett være løsningen? Vel og merke om du klarer å finne et for salg....

Lisens Coltene er etter hva jeg vet laget i såkalt silumin/zamac i rammen og maskinert aluminium sleide. Største problemet er toleransene mellom de to delene er for slappe slik ar det er rom for bevegelse både horisontalt og vertikalt. Noe som erger inn i margen på en gammel cnc/maskinarbeider....

Det er viktig med god olje og puss ja, dog like full så er slitasjen der. Nå har min gått mange runder igjennom, så der er kanskje et ekstremt tilfelle selv om den har hatt jevnt puss og stell .Men uansett så er toleransene i utgangspunktet for slappe i disse våpnene og aluminium mot aluminium vil uansett slites ved bruk. Det er ikke en "riktig " 1911 i konstruksjon heller i og med at løpet er fast i rammen og kun avtrekksmekanismen er 1911. Så en kan si at det er en hybrid mellom en Walther P22 og en 1911. Og ja, jeg ser virkelig frem til å få en model 41 i hus, selv om den er noe i overkant priset om dagen.

En skulle jo tro at det borget for en viss kvalitet når det er Walther som produserer de på lisens, men dessverre. Nå skal det sies at min har gått temmelig mange tusen skudd, men en burde i det minste forventet at ikke sleiden gnager seg selv opp hvilket er tilfelle med den jeg har. Nå skal den straks byttes ut med en Smith 41 PC, så da slipper en mer irritasjon. Alernative 1911 i .22 er det jo ikke mange av dessverre. Browning har vel en som er noe krympet og så er det vel GsG og Chiappa som er på markedet her på berget. Alternativet er kanskje en "riktig " 1911 med en velfungerende .22 topp om det lar seg skaffe.

Har en slik Colt Gold Cup selv og vil ikke anbefale den overhodet. Den har justerbare sikter ja, men av heller dårlig kvalitet og konstruksjon. Selve pistolen slites og temmelig kraftig etter noen tusen skudd . Min har ca 1 mm slark i sleden når den er kamret og enda verre åpen. Er et pent våpen og greit til å skyte blikkbokser og annet rask med for morro men heller ikke mer. Vil som nevnt ovenfor heller vurdert Buckmark om budsjettet strekker til.