Kaato

Fikk meg til å entre ryggen på bladet inn mot overkant sliren. Ny vane.  Godt poeng. 

JacArcher skrev (6 timer siden):

Avhengig av plasten som er brukt, så kan slira sløve kniven ganske fort. Enkel "ren" plast er sjelden et problem, mens f. eks de glassfiberarmerte sliren til Cold Steel sløver kniven merkbart med en gang den settes inn/dras ut 

Angående stropping og sliping; jeg har et mål om aldri å bruke flere bryner enn det jeg får med meg i sliren til DC4, ink stropping. Jeg vil bli ennå verre hvis jeg avviker fra den ideen. Pluss krok-jiggen jeg laget. (Den kan jeg etterjustere for slitasje). 

Kan være det er som du sier, for lang tid til kjøling. (Etter 2 minutter) 

Metallurgen skrev (9 minutter siden):

Da burde avkullinga vært slipt bort ja.
Hva spikka du i? Tørt treverk? Mye kvist?

Gjerne mær med litt tykkelse >2 mm, som et belte, og kjøttsiden ut.

 

Tørr osp og bjørk, ikke kvist. Spikket og hogde dette nå nettop, etter stropping. Kun såvidt refleksjoner.  Har også sett at det blir refleksjoner der kurven opp mot tuppen starter. Kan ikke skjønne annent enn at det må komme fra plastinnlegget. Stroppet kurven nå, ingen reflekser syntes, 15 ganger ut og inn av sliren; tydlige refleksjoner. 

Er det sannsynlig at det kan være avkulling når slipeprofilen på kniven ser ut som på bildet? Jeg tror at mye stål allerede er slipt bort, og at det da ikke vil hjelpe noe særlig å fjerne 1-2 tideler av bryneggen. 
 

Har bare noe tynt lær fra en sofa, er kvaliteten god nok til å bruke til stropping, eller bør jeg finne noe annent?

Metallurgen skrev (På 1.12.2023 den 18.21):

Det du beskriver kan tyde på at kniven er litt myk. Dette har ikke noe med stålet å gjøre, men herdeprosessen.
Det kan enten være avkulling, og da vil eggen bli bedre etterhvert som dy bryner eggen mer og har tatt bort et par tidles millimeter.
Alternativt er det at stålet er litt mykt helt igjennom, som kan komme av litt lang tid fra ovn til kjølemedie.

Bryneteknikken e rikke så dum den, men går kanskje litt lettere med større bryne.
For stropping så ta en lærbit og lim på en planke, da har du litt bedre kontroll på vinkel. Trenger ikke å ha skaft som på bildet:

Har akkurat kjøpt ny kniv, en Täräve Jääkäripuukko. Den har 23 graders slipefase og 4.2 mm tjukt blad. Aldri hatt bedre kniv. For å dreis på slipingen lagde jeg en liten jigg aven krok jeg fant i skuffen. Den vil gjøre bryneggen 3 grader brattere på hver side av bladet. Bryneggen er i utgangspunktet ikke polert, hvor mye brattere den er enn slipefasen vet jeg ikke. 

Strategien min ender opp med et fint bryne og stropping parallelt med bryneggen i følge jiggen. Kniven har uhyggelig skarp. Når jeg har slipt og stroppet kniven ferdig. Jeg ser ingen reflekser fra eggen når jeg lyser på den med hodelykt, og den spikker som en Morakniv. Men, etter litt spikking ser jeg små refleksjoner fra eggen, den går fra lett å barbere vekk hår på armen til at enkelte hår sniker seg unna. 

Er dette som forventer med 80Crv2 stål?

Jeg stropper litt brattere med de siste dragene for å gjøre eggen litt sterkere, spikker like bra.

Bryneggen er 0,2 til 04mm vil jeg tro. 

Jeg bruker kun Fällkniven Dc4 ( har to, det ene er finere enn det andre, begge trenger avretting tror jeg) bryne med Dialux på den opprubbede siden av sliren for stropping. 

Har dere tips og/eller synspunkter på metoden?

Hvilen av 110 og 140 bruker du mest? Og i forhold til Sissipuukko, håndtak, slire? Eller noe annet du har merket deg?

Valgte 140 pga kapping av grener og klubbing. 
 

Fant ikke tråden hvor bilde av knivene dine er. Har du den?

Alt for stor til mitt bruk. Har tenkt kniven som en stor tollekniv eller puukko. Har en liten Ray Mears foldekniv og en Granfors Outdoor også. 

Det blir slutt på oljebehandling og pussing av skaft. Kniven er på vei og Casstrøm er lagt ut på Finn. 
Har også funnet ut at jeg ikke driver med Bushcraft i ordets rette forstand. Det blir primært bål og telt-turer i skogen og knivbruk i forbindelse med vedhogst. Stål som ruster er prisen for spikkeglede på kniver av litt størrelse. 

Takk. Det raderte ut alle mine feilantagelser og erstattet dem med nyttig informasjon. 
 

Kanskje valget av en ny kniv som erstatning for Casstrøm Lars Fält også er en feilantagelse?
Jeg ville ha en spissere slipefase med minst mulig brynegg, da Forsvant Peltonen Sissipuukko pga høy brynegg (og slipefase). 
 

Jeg hadde Ahti Kaato før jeg mistet den bak huset, den hadde en lignende  bladgeometri som Jäkäärepuukko, mye bedre enn Casstrøm Lars Fält (Sleipner-stål) til hogging og spikking. Tror bare 80CrV2 eller lignende karbonstål kan fungere med en sånn geometri. Til klubbing tror jeg det er hipp som happ i praksis. 
 

Du har helt rett, det er det de sier: «The heat treatment leaves the surface of the steel softer, ~52 HRC».

Det høres ut som en god forklaring. Skrama har akkurat samme herding som Jäkerääpukko, 52/59 i følge nettsiden. Avkulling gjør at overflaten blir sort ikke er fullt så hard. Hvis det tynne svarte belegget pusses bort vil ståle da ha en høyere hardhet på overflaten?
Dette er neppe induksjonsherding! (Fra videoen). Takk for svarene. Nå skjønner jeg at herdingen av eggen ikke vil bli påvirket av om man sliper slipefasen ned for å legge ny brynegg fordi den gamle krøp oppover. 

Her er fra produksjonen av en søstermodellen på Laurin Metalli. 
 

Fant en test hvor det fremgår hvordan ryggen på kniven er slipt for å kunne bruke ildstål. Det må vel bety at herdingen går fra rygg til egg, og med godt monn ut til sidene fra midten. Kan den da være induksjonsherdet?

Ja, begge bruker samme stål, den ene eller begge gikk over til Laurin på et eller annet tidspunkt (tror jeg). Men dette står på nettsiden for kniven:

«All Terävä carbon steel knives are made from 80CrV2 tool steel, a trusted choice in Finnish knife manufacturing for decades. The heat treatment leaves the surface of the steel softer, ~52 HRC. This creates a tough exterior to protect the blade. As the blade is ground, the harder (~59 HRC) inside is revealed and improves edge retention. The spine has ground bevels for striking Ferro rods.»

Hvordan kan sidene/kjernen på bladet være 52 HRC hvis det ikke er herdet sånn? Det er rart det ikke nevnes at det er Lauri PT. Jeg håper bladet er 58-59 HRC tvers igjennom, jeg lurer på om beskrivelsen på nettsiden er utdatert. Bladtykkelsen står oppført dom 4.2mm. Et eller annent sted leste jeg det skulle være 4.0mm, og at det indikerte overgangen til Laurin. (Eller omvendt).
 

Hvis det er induksjonsherding, er det i så fall en fordel? Er det en etterbehandling i så fall? Har vanskelig for å tro at PT-herding er gjort på en kniv som er produsert for å være ganske billig. 
 

Jeg kan heller ikke huske at det er nevnt i tester at det er forskjell på herdingen mellom Sissipuukko og Terävä, bortsett fra at på Sissipuukko må man file til ryggen på bladet for å bruke ildstål. På Terävä er en sliping som tydeligvis gjør at det hardest herdede stålet blir eksponert («The spine has ground bevels for striking Ferro rods»).

Jeg har lest mange av testene, men herdingen er knapt nevnt eller sammenlignet med Sissippuuko. Og, et eller annet sted leste jeg at det var slutt soneherdingen. Har du bildet av ryggen på bladet, den skal være slipt for å egne seg til ildstål?

Jeg har bestilt en Terävä Jääkäripuukko 140. Den ligner endel på Peltonen Sissipuukko, begge har 80crv2 karbonstål. Men Terävä Jääkäripuukko er etter sigende soneherdet. Er det egentlig noen fordel? Hva er ulempene? Har noen erfaring med denne kniven?

https://www.varusteleka.com/en/product/terava-jaakaripuukko-140-carbon-steel/63686

Men den brekker lett av og lager feks refleksjoner?

På tross av litt refleksjoner skjærer kniven like lett (nesten) gjennom papir. Er det typisk for litt rulling? Kniven ble enda skarpere når jeg husket ditt råd om at stropping skal foregå med et trykk omtrent tilsvarende vekten på kniven. Mindre refleksjoner etter litt spikking. 

Ja, at det ble refleksjoner i eggen (Sleipner)etter 40-50 spikkinger i tørr bjørkeved. Etter stropping hvor jeg ikke så noen refleksjoner fra hodelykten. På Ahti Kaato (Karbonstål, Lauri mettalli) ble det mindre refleksjoner etter. 40 spikkinger)

 Nå ble det tydligere for meg. Er ikke i nærheten av «vrening», passer også på at det ikke er for mye vridning i veden. Da blir det krefter rett mot eggen de første millimeterene, også når jeg klubber bladet ned i bjørkveden (1/16 kubbe), til bladtjukkelsen spjærer kubben. 
 

Hva tror du om refleksjoner fra eggen, vil det samme skje så og si uavhengig av stålkvaliteten, feks 12c27 og pulverstål som S30v?

Nå har jeg brukt Lars Fält kniven en stund, spikket, klubbet og stroppet. 
 

Eggen blir skarp, hår på håndbakken forsvinner. Jeg lyser på eggen med hodelykt, ingen refleksjoner i eggen. Så spikker jeg fliser fra tørr bjørk, 40-50 spikkinger. Da ser jeg refleksjoner i eggen fra lykten etterpå . Men kniven kutter papir lett, også uten skjærebevgelse. 
 

Jeg har også forstått at 28 grader på slipingen er ganske spisst, derfor stropper jeg kniven, regner med at eggen blir noe stærkere med konvekshet pga stroppingen etterhvert. 

Er det sånn at det er både slitasje og mikro-chipping av eggen som skjer, som Haakonsen skriver i inlegg over. 
Er det karbider som blir revet løs? 
 

Vil et annet stål oppføre seg anderledes, feks at det blir mindre refleksjoner fra hodelykten og at eggen derved holder seg bedre?

Jeg tenker selvfølgelig på A8-mod, i tilegg til økt seighet, vil eggen holde bedre også pga størrelsen og tettheten av karbider i det stålet. 
 

Vil det stålet tåle 28 graders vinkel bedre enn Sleipner-stålet? 

I så fall skjønner jeg ikke hvorfor dette stålet ikke brukes av flere knivfabrikanter. 
 

Hvordan vil disse stålene være i forhold til hverandre når det gjelder å holde på skarpheten ved spikking? 
 

Spikkeglede er enn helt avgjørende egenskap, så 28 grader er maks eggvinkel for meg. Jeg antar at disse stålene blir like skarpe med litt stropping. Jo lenger det går mellom hver stropping, jo lenger går det også mellom hver gang jeg må bruke brynet.
Det er ikke så nøye om høyden på bladet reduseres med 1mm på 20 eller 40 år når jeg tenker meg om.