Saturn

Flott video. Her ser vi massetreghet i praksis.

Kan ikke se noen motsettninger i de forskjellige svarene her. Problemet er at det blir for komplekst å regne på opptaket i demperen. Mener den enkleste tilnærmelsen vil være å se på totalt utført arbeid uavhengi av brems, og så annta at bremsen har et hvist opptak. For ex. 50%.

Hva med å ta utgangspungt i max kammertrykk? Ved P max vil du da ha omtrent 7000N som akselrerende kraft, denne vil avta mot munningen Dette kan gi en gjennomsnittlig kraft på 3000N, der bremsen skal ta opp en god del, kanskje halvparten. Det er rimelig å annta at strekket i løpet må være en stand mellom 1000 og 2000 N Har dette noen praktisk betydning, er dette noe en kan dra nytte av utover redusert rekyl?

Til K Du tar utgangspungt i et gjennomsnitt, så max. må nødvendig hvis bli høyere. Men om vi snakker om krefter mellom 1000 og 2000 N, er det betydelig i denne sammenhengen? Har aldrig sett at noen har vært opptatt av det.

Har ved litt enkel regning kommet til at det er et strekk i pipa på i overkant av 2000N, noen kommentarer på det? Er det en betydelig kraft?

Har regnet på det men det er komplisert da vi snakker om dynamiske kreftet. Ser for meg at ved max. Kammertrykk er akselrasjonen størst og så avtar akselrasjone. Det kan vel brukes en gjennomsnitt av akselrasjon. For å tenke prinsipp, energien som oppfattes som rekyl vil være lik energien som kula oppnår. Skal rekylen halveres må demperen ta opp denne energien. Så da er det nærliggende å tenke at denn reduserte rekyl tas opp som et fremmoverrettet strekk i løpet. Er det slik blir det en del krefter?

DEMPERE OG REKYLBREMS. La oss si rekylen til 308w dempes til det halve, hvor store fremmoverrettede krefter oppstår i løpet. Noen som kan beregne dette. Synsing har ingen intresse.