Politiet hentet våpnene mine i forrige uke ned bakgrunn i tvil om min psykiske helsetilstand og utagerende adferd. Det stod ikke noe mer.
Det ville bli vurdert å treffe vedtak om forbud inntil videre å eie eller inneha våpen osv..
I utgangspunktet høres dette sikkert veldig rett ut, og mulig det kanskje er det. Problemet er at vi i lengre tid dessverre har havnet i konflikt med diverse naboer om idiotkjøring hvorpå jeg har snakket til en del av dem for disse forholdene da vi har barn og bruker veien daglig.
Som hevn for dette har de rottet seg sammen og ringt politiet med diverse løgnaktige påstander om meg. Slikt er jo umulig å gardere seg og ikke minst forsvare seg mot. Og troverdigheten min er jo liten når det er "flere andre" som hevder det samme..
Denne idiotkjøringen, som er på grensen til det vanvittige har fått oss livredde for å slippe våre fire barn ut og det er utrolig stressende å ikke kunne slappe av. Kjøringen foregår hele døgnet og det gjør ihvertfall meg urolig og dermed sover en ikke så godt som en burde. Forholdene har foregått i bortimot to år og politiet reagerer ikke. Jeg blir sett på som en tulling som bør finne meg en annen hobby virker det som, når jeg melder ifra. Ingen andre tør å si ifra til politiet i frykt for represalier, som vi nå har fått kjenne på kroppen! I frykt for å bli gjenkjent kan jeg ikke gå i detaljer, men jeg har blitt forsøkt kjørt ned, truet med juling og hatt masse mennesker som har stått i hagen og kastet stein og ropt, uten at politiet har reagert. Dette opplevdes som meget skremmende for våre barn, som også blir mobbet på skole og barnehage.
Det har vært møter med politiet der jeg har måttet sitte å forsvare meg mot løgnaktige påstander, bl.a at jeg skal ha truet med å lemleste noen mens to tjenestemenn stod og hørte på..!! Som dere ser har jeg virkelig fått kjørt meg, og hva kan jeg komme med når politiet på toppen ikke snakker sant. Jeg har vitne på at dette ikke har skjedd, ei heller at det var politi tilstede når den angivelige trusselen skulle ha skjedd.
Så her sitter jeg da, uten våpen, jaktsesongen nærmer seg og med jaktglade hunder som ikke vet hvor vondt far har det, fordi han er redd for barna sine og har prøvd å stoppe idiotkjøringen uten hell, med det resultatet at det er jeg som blir straffet.
Har grått mange tårer, og er langt nede. Dette oppleves så urettferdig og vanskelig å fordøye..
Jeg går ikke på medikamenter eller er i behandling hos psykolog, men nå ser det ut som om jeg må ta noen telefoner og få litt proffesjonell hjelp.
Noen som har erfaring med dette og vanlige tiltak? Kan nevne at de samme naboene bl.a står bak en henvendelse til kommunelegen om at katten vår ligger på campingstolen deres på verandaen og det blir hår som er meget sjenerende. Dette er nivået på konflikten. Denne konkrete naboen bor 146 meter ifra meg, i luftlinje, målt med avstandsmåler. Det er sikkert et titalls katter i området, men min får skylden....!!
Er det bare på Vestlandet det er slik, eller er politiet slik over hele linja?