BigHorn

Jeg slutta og bruke Syning etter jeg følgte mårtråden forrige sesong, synd for jeg liker fella godt, men når den ikke dreper skikkelig får den være hjemme.

Det finnes billigere og bedre feller på markedet, heldigvis.

Kjapt svar fra Søilen;

Hei,

 

Ruger K77/17-VHZ koster 9.000,- Den er ikke på lager for øyeblikket, men håper å kunne levere den i første kvartal 2014 ved bestilling i år.

 

For å gjennomføre handelen, trenger du kun å sende oss innvilget kjøpetillatelse, samt en kopi av et legitimasjonskort. Deretter returnerer vi rifle og våpenkort til deg i posten.

 

Si ifra hvis du ønsker at jeg skal bestille en slik til deg.

Jeg er solgt ...

Ja den Ruger Hawkeye Predator rifla i tråden til @Malle er nesten identisk, og en fin rifle Forskjellen ligger nok i magasin løsningen og ikke minst kalibret. Fint og se andre her også med interesse for 17 Hornet

Har sett noen klipp på youtube, og havesyken blir ikke bedre av det

Gleder meg til å se bilder jeg, villreinjegeren

Skal sende mail til Våpen Søilen og høre i dag, før jeg tar turen til Politiet for å hente søknadskjema. Kan legge ut prisen i denne tråden når jeg får svar.

Hvor mye må du ut med for CZ'n ?

Jeg VIL ha en rifle i kaliber 17 Hornet Hvorfor, jo fordi jeg har lyst, plass og bruk for en

Men, jeg kjenner ikke til Ruger sine boltrifler annet enn at Våpen Søilen importerer dem. Hvordan er kvaliteten på disse boltriflene, er dere fornøyde ? Bruken blir mye blinkskyting og rev, rev, rev, rev, rev....kanskje kråke®

@Bruker / Antall / Bilde

piniartoq: 4 – 1

arni: 3 – 3

D.D: 3 – 3

Gammern71: 3 – 1

Mikkel: 3 - 0

500ss: 2 – 2

oehall: 2 – 2

JanT: 2 – 2

foldetre: 2 - 2

Pelle1506: 1 – 1

AHL: 1 – 1

Gordonsetter: 1 – 1

veomltom: 1 - 1

knutis : 1 - 1

snekkern: 1 - 1

aiwass: 1 - 1

kriv89 : 1 - 1

Onarh : 1 – 0

EirikRF: 1 – 0

Sum per: 10/12 = 34 – 24

Blir en 202 Classic xt mye tyngre hvis en bytter til GRS-stokk

Hmm....ikke enkelt å finne full garderobe etter å ha lest denne tråden

Trur det må bli en Sauer 303 i 9.3x62, Sauer 202 Classic i 8x68s og en Sauer 202 Yukon i 308 win. En s/s sidelås hagle i 20/76, en Krieghoff i 375 H&H flanged og en Blaser D99 drilling....

Enkelt: kjøp ei mårfelle

Det er lite åtekammer på Kaniafella. Hvis gammel åte blokkerer eller hindrer nytt åte, så ville jeg skrapet ut det gamle.

Jeg bruker: Honning, brød (loff i terninger), stjerneanis og litt beverkjøtt Blander "godsakene" sammen forsiktig i en sliten kjøkkenmaskin. Lager åteboller på størrelse som bordtennis baller ved hjelp av enda mer slitne nylonstrømper og hyssing. Har tatt noe titalls mår på denne måten, men det finnes sikkert bedre og mere tiltrekkende åter blant fangstmiljøer

Hei @sako75

Her er det udelte meninger, noen vasker fellene og bruker dye, andre monterer dem direkte fra pappesken. Siden disse fellene allerede har hengt ute ett par sesoger så ville jeg tatt sjangsen på å henge de ut uten noen form for behandling eller rengjøring.

Bruk hansker så går det nok bra (sjekk alltid fjørene på feller dere skal bruke)

Endelig så snør det over mine fangstområder

Gratulerer @Pelle1506 med din aller første mår Smart den løsningen med "flamme behandlet" fellekasse

Ser bra ut den Helix'n

Jeg marinerer mye av beverkjøttet, bruker helmelk eller kefir. Har lagd alt fra biff til kjøttkaker med beverkjøtt og det er kun din egen oppfinnsomhet som gjelder. Eldre beverer bør som beskrevet marineres. Det går også fint å røyke eller speke beverlår uten at jeg har noen oppskrift på det! (Se matprat)

Skinnene er forøvrig kjempe fine julepresanger

Takk for det gutter Håper dette innlegget var informativt og opplysende. Selv både jakter og fanger jeg bever, men synes det er noe eget med fangsten

Denne tråden er laget for å gi vår største gnager, beveren, den oppmerksomhet den fortjener. Informasjonen rundt beverfangsten er først og fremst rettet mot grunneiere og fangstmenn (kvinner). Beveren utgjør en stor ressurs i fangst sammenheng. Den har flott pels og velsmakende kjøtt. Beveren var en gang så ettertraktet som viltressurs at den stod nær utryddelse i Norge.

Dessverre blir beveren i dag ofte betraktet som kun ett skadedyr. Dyr blir skutt og dumpet, demninger og hytter blir ulovlig sprengt. Jeg håper denne tråden kan gi dere en del nyttig informasjon rundt beveren og utnyttingen av den som en viltressurs.

Biologi

Beveren er Nordens største gnager, og voksne individer ligger fra 18 – 25kg. Det er ingen størrelse forskjell mellom kjønnene. Den er tilpasset et liv i vann med svømmehud på bakføttene. Beveren kan oppholde seg under vann i 10-15 min, og bor i trehytter eller jordhull i tilknytning til vann. Den er veldig sosial og lever i familiegrupper. Gjennomsnittlig familiestørrelse er 4-6 individer, men her er variasjonene store. Noen familier består kun av 2 individer andre så mange som 10. Familien består som regel av foreldre, ett åringer og to åringer. To åringene flytter ut om sommeren for å skaffe seg nye og egne revir.

Beverhunnen føder normalt en til tre unger i slutten av mai eller i begynnelsen av juni, litt senere i nord enn i sør. Ungene veier ca. 500g ved fødselen. De er kjønnsmodne i en alder av halvannet til to år, og parringer foregår i januar-februar.

Beveren har sterkt territorielt adferd og er aggressiv mot inntrengere og naboer av samme art. Duftmarkeringer brukes flittig til å markere territoriegrenser. Beverens syn er dårlig, men hørselen er velutviklet og luktesansen fenomenal.

Fangst av bever i Norge

Noen holdepunkter:

Jakttid fra 1 oktober til 1 mai i følgende fylker og hvor kommunene har åpnet for beverfangst: Akershus, Telemark, Vestfold, Buskerud, Vest Agder, Øst Agder og Rogaland. Jakttid fra 1 oktober til 10 mai i følgende fylker og hvor kommunene har åpnet for beverfangst: Hedmark, Sør Trøderlang og Nord Trøndelag.

Det er kommunen som årlig fastsetter kvoten på antall bevere som kan felles i kommunen. Kommunen fordeler fellingstillatelsene på de kvoteområdene det er åpnet for fangst. Det er tellende vannlengde eller areal som skal legges til grunn for kvoteinndelingen. Det kan gis kvotefri fangst til et bevervald fra kommunen hvis det foreligger en godkjent driftsplan. Kommunen kan også gi skadefellinger utenom den faste jakttidsrammen hvis det dokumenteres betydelig skade på inn og utmark.

Conibear i størrelsen 330 med doble fjærer er det eneste tillatte fangstredskapet til bever i Norge. Den skal alltid plasseres under vann og merket med navn og nummer på fellefanger.

Fellefangst av bever kan være svært effektivt. Ved fellefangst kan mann fange bever i den mørke årstiden. Det er om vinteren beverpelsen har best kvalitet, ulempen med beverfangst er at den ikke kan beregnes som selektiv.

Noen tips:

Sett alltid fella under vann – det er påbudt. Fare for a annet vilt og hunder går i er stor hvis den ikke står 100% under vann.

Bruk alltid gamle stokker når du monterer felleset, friske stokker vil beveren gnage på som videre kan føre til utløsing av felle og feilslag.

Egnede lokaliteter for felle plassering kan være:

Transportledere til vannet. Fella settes under vann der beveren går på land. Lag et overbygg med gamle stokker slik at beveren tvinges til å gå gjennom fella.

Grøfter og kanaler hvor beveren ferdes.

Åpninger under vann i forbindelse med hytta.

I bekker hvor det er smale passasjer og ikke er for mye vannføring/strøm.

Fella kan også settes i forbindelse med demningen. Vanligvis vil det ikke være å anbefale da beveren lett kan komme borti fella med pinner og kvister. Beveren kan også bygge inne fella i demningen. Sjansen for at beveren går i felle på en utilsiktet måte er også til stede.

Beveren følger alltid bunnen når den går inn i hytta. I bekker og kanaler dukker den ned mot bunnen når den støter på en hindring. Sett fella to til tre tommer over bunnen og steng den av med tverrstokker over fella opp til vannoverflaten.

Sjekk fellene helst hver dag og minst to ganger i uka. I kjølig vann kan beveren beholde kjøttkvaliteten i to til tre døgn.

Det går greit å sette fella under isen. Pass på å sette fella dypt nok, slik at ikke toppen av fella fryser fast i isen.

På våren kan du også lage egne territorie markeringer inne på ett revir. Dette gjøres ved bruk av mudderhauger og luktestoff/bevergjel. Slike markeringer «skal» den herskende beverstamme alltid rive for å påføre sitt eget sekret. Sikre slike plasser ved å stenge av inn mot markeringen.

• Avslutt fangsten i tide – hvis du vil beholde beverfamilien på stedet. To dyr er passe, men ikke mer enn et voksent.

Håndtering av felt bever

På små bever blir det ofte bare bog og lår brukt. På større bever kan man med fordel renskjære kjøtt fra hele beveren. Ved vanlig april-temperatur og lagring i svalt rom holder det å flå dyret innen ett døgn. Skal man bare bruke bog, lår og ryggfilét kan dyret flås uten at buken åpnes.

Kjøttet kan henges til modning som hjortevilt i ca. 40 døgngrader. Ved flåing må man passe på å ikke kutte hull på bevergjel-kjertlene som sitter ved kloakkåpningen. Det setter ille smak på kjøttet. Man bør tenke på hygiene slik at kjøttet ikke får kontakt med hale, føtter og dine egne hender som er tilgriset. Bruk engangshansker og bytt av og til. Voksne bever er ganske tungflådde, særlig rundt nakke, hode og halefestet. Over nedre deler av ryggen og buken er den imidlertid ikke spesielt vanskelig å flå – og man bør her utvise stor forsiktighet slik at man ikke kutter hull. Det er viktig å være klar over dette slik at man ikke bruker samme press på kniven på de ulike delene av beverkroppen når skinnet skal av. Fettlaget flås så av skrotten.

Fremgangsmåte ved flåing

• Bruk en skarp kniv, fortrinnsvis med utpreget rundet egg. Dette gjør flå arbeidet lettere. Det kan være en fordel med to kniver – en til flåing av kroppen og en til flåing av hode/nakke hvor skinnet kan være vanskelig å flå av. Pass spesielt på når du flår av skinnet rundt ører og øyne, her kan det lett bli utilsiktete hull. Knivene må brynes gjentatte ganger under flåingen.

• Legg beveren på rygg i en flåkrakk eller på et bord. Skjær et midtlinjesnitt langs buken fra hakespiss og rundt begge sider av kloakkåpningen og videre ned i et snitt til halen hvor pelsen slutter

• Skjær rundt handledd og ankelledd og kapp av føttene i leddet. Skjær rundt halen der pelsen slutter, men la den sitte på. Ønskes oversiden av halen bevart med skinnet så snittes denne langs ytterkanten, og frigjøres fra bein og fett innenfor.

• Flå av skinnet fra siden av midtlinjesnittet mens du hele tiden holder det avflådde skinnet stramt. Slik flår du deg rundt beverkroppen. Det kan lønne seg å flå av den ene siden til du har kommet forbi bena, og deretter fortsette på andre siden til du har flådd deg rundt.

Fremgangsmåte ved salting av skinn:

• Når skinnet er flådd av vil det ofte være litt kjøttrester og en del fett igjen på skinnet. Dette kan skrapes av med egnet redskap – det er lurt å bruke tørr finkornet sagflis ved skrapingen. Er beveren griset til med blod må man vaske skinnet i kaldt vann.

• Skinnet legges med hårsiden ned og man salter rikelig. Bruker man grovt salt bør saltmengden tilsvare ca 70 % av skinnvekten. I praksis vil det si at hele kjøttsiden er godt dekket med salt. Pass ekstra godt på å få salt ut i kantene av skinnet og ved hodet og føtter. Fint salt er best, det trenger bedre inn i krinkler og kroker. Bruker man fint salt trenger man ikke like stor saltmengde.

• Skinnet bør ligge med saltet i ca en uke før det saltes om igjen. Etter ytterligere noen dager ristes saltet av og skinnene fryses før oversendelse til bereding.

Kjøttet

Beveren er vegetarianer og har et velsmakende kjøtt. Unge dyr egner seg best, men etter marinering er voksne dyr også god mat. Det blir ganske lite kjøtt av en bever sett i forhold til levende vekta. Dyret deles oftest bare i bog og lår. Det er imidlertid ingenting i veien for å bruke ryggen også. Øvrig kjøtt kan brukes til hundemat eller f.eks mårfella. Boger og lår kuttes lett av med en kniv. Husk at det sitter et ekstra bein i skuldra. Du må kutte dette benet løs fra skroget. Lårene kuttes av ved lårkula.

Gratulerer @D.D med en bra start

Er det noen av dere som har lagd dere en autotrapline ? Dvs en fangstrute langs veien hvor fellene er plassert ca 50 m ved siden av veien ved naturlige overganger for vilt. Slike overganger kan være under veibroer eller ved skilting som f.eks "fareskilt for elg"

En kan også forhøre seg med lastebil sjafører om plasser hvor de gjentatte ganger observerer vilt.

En autotrapline kan dekke opp ett stort område, og flere har tatt mye mår på slik fangst metode. Det negative kan være brenselutgifter og mange grunneiere å forholde seg til.

Har en kompis som lagde for noen år siden en autotrapline etter bever, og med 6 forskjellige terreng nærme vei, gikk det "en jakt dag" å kontrollere fellene. En dag fikk han 9 bever på fangstruta, noe jeg mener er ett enestående resultat.

En autotrapline etter mår kan også kombineres med f.eks en mink felle hvis biotopen tilsier det. Kjenner flere som nå også setter en kasse med røyskattfelle rett ved mårfella, slik kan en effektivt få en "double" ved fellesjekk.

Gratulerer med ny pers, og takk for et fint innlegg

Ja er ikke måfangst moro @JanT

Gratulerer med pen fangst, igjen

Jeg ville solgt alt i våpenskapet og kjøpt meg et systemvåpen var jeg TS !

Løfter på caps'n @JanT og gratulerer Jeg tok min første for 22 år siden, og husker det fremdeles som en milepæl. Nå blir alt enda mer spennende fremover

Ble rådyr på "gamle-kara" i dag etter 30 min los. Skutt på 15 m (skritt lengder) med kal: 12.