adeneo

Du trenger bare fødselsdato og kjønnet (kjønnet avsløres som regel av navnet dit).

Det er enklere enn folk tror. Jeg hadde et reelt behov for å finne et personnummer for ett års tid siden, og brukte rundt en dag på å lære meg hvordan personnummer fungerer, og hvordan man finner dem, og å lage et script som finner personnummer kun ut i fra navn.

Navnet slås opp i skattelistene fra 2001, som er tilgjengelig på nett og inneholder fødselsdato, derfra er det enkelt å lage en liste over mulige personnummer, og slå de opp automatisk hos en av telefonoperatørene som fremdeles lar deg prøve uendelig med personnummer, og videresender til en spesiell side for tegning av abonnement når navn og personnummer matcher osv.

Dersom man har et navn, så finner mitt script personnummeret på bare noen få sekunder, og det var betydelig enklere å lage enn jeg noen gang hadde trodd, selv wikipedia har en glimrende side som forklarer hvordan personnummer virker, og hvor formelen for utregning står oppført

Det er i utgangspunktet ikke ulovlig ettersom personnummer ikke er beskyttet informasjon, men jeg deler selvfølgelig ikke hverken scriptet eller hele fremgangsmåten, jeg nevner kun at dersom man er litt datakyndig så er dette trivielt, og har man et personnummer, adresse og navn, kan man i utgangspunktet gjøre en hel del ugang dersom man vet hvordan man skal gå frem.

Ville det være en mulighet å hyre inn Märtha slik at hun kan kontakte sædgåsa på den "andre siden" og spørre hvem synderen var ?

Så det du sier er at blybarrene dine er tunge som bly?

Helt korrekt !

Et av mine skap veier 88kg, jeg har to blybarrer som er tilpasset og lagt løse i bunn av skapet.

Hver av disse blybarrene veier rundt 40kg, og jeg ser ingen grunn til å feste disse ytterligere, de er tunge som bly og kommer ingen vei.

Så når bonden kommer på sin ATV og hunden kommer logrende, så er bonden eller sauene i umiddelbar fare? Nødverge gjelder der og da, ikke før eller etter.

Her er det faktisk hundeloven som gjelder, ingenting annet, lov om nødverge gjelder ikke nødvendigvis for avliving av hund for å beskytte sau, og bufeloven er vel for lengst opphevet !

En hund som uten ledsager går løs i utmark eller landbruksområder i båndtvangstid og utgjør en klar fare for husdyr og tamrein, kan opptas av grunneieren, festeren, forpakteren, beiteberettigede, en berørt reineier eller noen som opptrer på vegne av disse. Dersom det ikke lar seg gjøre å oppta hunden eller få politiet til stedet så raskt som situasjonen krever, kan vedkommende om nødvendig avlive hunden på stedet.

Så er det selvfølgelig åpent for tolkning hvorvidt hunden er uten ledsager, men ettersom den ikke var i bånd og det var båndtvang, så kan den nok defineres som det, og det er opp til bonden å avgjøre hvorvidt han mener hans dyr er i fare og om det var mulig å oppta hunden eller ringe politiet før man skjøt, men loven gir stort rom for tolkning, og det er nok bondens oppfatning av situasjonen som bør gjelde, uten at jeg sier at den nødvendigvis er riktig.

Her er poenget hvordan henrettelsen skjedde,klart mannen/sauehjernen må straffes!Slike folk kan ikke ha våpen!

 

Diskuteres ikke båntvang her,eller at du ikke liker hunder!Er du truende til å sparke en stakkars hund som vil hilse på deg,da bør du få en sjekk av noen!

Foreløpig så foreligger to helt forskjellige historier, en fra en bonde som skjøt en hund han mente jaget sauer, og en fra en hundeeier som mener bonden skjøt hunden uprovosert, sannheten er sannsynligvis et sted midt i mellom, men selvfølgelig diskuteres båndtvang, da bruddet på slik båndtvang er grunnen til at hunden er død.

Å sparke hunder gjør man selvfølgelig ikke, jeg er selv hundeeier, og ville blitt irritert dersom noen sparket min hund, men, man må ha kontroll på sin egen hund.

Mange er redd for hunder og ønsker derfor båndtvang velkommen.

Jeg forstår godt at det kan være irriterende når noen ikke følger reglene om båndtvang, og selv om hunden er i bånd, så er det mange som lar hunden løpe nærmest fritt opp til ukjente mennesker for å "hilse på", og som så parerer med "den er så snill".

Som hundeeier bør man ha såpass innsikt at man forstår at ikke alle liker hunder, og at man holder hunden unna andre mennesker med mindre de selv initierer kontakt, og har man ikke det, bør man ikke ha hund.

Båndtvangen er for å beskytte vilt og dets avkom. Hvorvidt folk ikke liker bikkjer eller bikkjedritt er i den sammenheng fullstendig uinteressant.

Banker man en hund som kommer for å snuse har hundeeier rett til å forsvare sin eiendom (altså hunden).

Det er kanskje på tide å gi opp hundeholdet dersom man har en slik holdning.

Noe av det første hundeloven sier er følgende:

Den som holder en hund i bånd, skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll.

Hundeholderen skal påse at hunden ikke farer mot, hopper på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette.

Har en hund dette for vane, skal den bli holdt i bånd på steder som er åpne for allmenn ferdsel.

 

Hunder skal alltid holdes under slikt tilsyn at de så vidt mulig hindres i å drive eller forfølge vilt, jf. likevel § 9 tredje ledd.

Jeg tror, at uavhengig av om historiene er sprikende, så vinner bonden frem her.

Dersom hunden er skutt på hans eiendom, en eiendom hvor det beiter sau, og hvor det er båndtvang hele året, så er bonden så vidt "innenfor".

Om hundeieren har rett i at hunden oppførte seg bra, eller om bonden har rett i at hunden jaget sau, er nærmest umulig å bevise, og her er det hundeeieren som har brutt loven først ved å la hunden gå fri.

Bonden kan ikke nekte ferdsel i utmark, men det er hundeeieren sitt ansvar å sette seg inn i reglene og overholde båndtvangen i området, og når dette ikke følges så er det etter min mening uvesentlig hvordan hundeeier opplever dette, han har brutt regelverket, han oppholder seg på bondens eiendom, og må nå ta konsekvensen av det.

På den andre siden har man fått en kultur i Norge hvor vern av kosedyr er viktigere enn vern av bondens dyr, og hvor folk flest, inkludert politiet, er livredd for all våpenbruk, så hvem vet hva det ender med ?

Hva i alle dager er eynophobia, sikker på at du ikke mente cynofobi ?

Hva skal sikkerhetsvinkelen være ved haglskyting?

Det er vel ikke nødvendigvis noen sikkerhetsvinkel, men krav til sikker bakgrunn, og ettersom ingen andre enn hunden ble skadet, så ville jeg tro det ikke er noe problem.

At hunden først ble truffet i foten trenger ikke nødvendigvis å bety noe annet enn at den var i bevegelse når den ble skutt, og den ble umiddelbart avlivet med neste skudd, så det er vel heller ikke noe problem.

Om du plages av at hunder er hunder får du finne deg områder der det er lite slikt. Om du plages av at dyr driter i skogen finnes det asfaltløyper.

Det er nettopp derfor man har båndtvang. Ikke alle er komfortable med at andres hunder løper fritt, og på trafikkerte veier og stier er det vanlig folkeskikk å ha med pose og rydde opp etter hunden, samt overholde båndtvangsregelene.

Dessverre er det mange hundeiere som bryr seg mer om hundens rett til utfoldelse enn andre menneskers rett til å bruke turområdet og å følge gjeldende regler.

Saken er så vidt omtalt på NRK

http://www.nrk.no/rogaland/hund-skutt-a ... 1.11865250" target="_blank

TV2

http://www.tv2.no/2014/08/06/nyheter/dy ... ng/5877572" target="_blank

Rogaland Avis

http://rogalandsavis.no/index.php?page= ... etID=95063" target="_blank

Ett lite utdrag av hva bonden mener

Når det gjelder episoden som førte til at han skjøt hunden Tønes på søndag sier Hellestø at han satt hjemme i stuen sin og så at sauene ble jaget av en hund.

 

– Båndtvang hele året

– Og da er det slik at jeg ikke kan vente til at hunden har fått tak i noen av sauene. Dermed tok jeg med en ladd hagle, kjørte ned til stedet med en firehjuling og skjøt hunden på min egen eiendom, hvor det er såkalt gjødslet beite og båndtvang 365 dager i året, sier Hellestø.

 

Ifølge Hellestø sto eieren av hunden med ryggen til og fisket da hunden jaget sauene.

 

– Jeg kan ikke finne meg i dette og mener at min handling der jeg skjøt hunden er riktig, sier Hellestø og fortsetter:

 

– Jeg kommer til å gjøre det samme igjen. Neste hund som går løs og springer etter sauene på min eiendom skyter jeg.

Fugler som skytes når de ligger på eller flyr over sjøvann går inn under den frie jakten på sjøen, selv om du står på en øy med grunneiers tillatelse.

Jaktsesongen er fra 9. september til lille juleaften.

Her er det bare for vedkommende å skaffe en god advokat, ettersom det er muligheter for å vinne frem, selv om de er små.

For det første dreier det seg sannsynligvis om en ulovlig ransakelse.

Man ransaker på feil sted, og dette er vel også innrømmet av politiet, og for det andre fordi det knyttes et alvorlighetskrav til uanmeldte ransakelser slik som denne.

For hemmelig ransakelse vil normalt alvorlighetskravet være mistanke om straffbar handling som fører til minst 10 års fengsel, og for andre ransakelser vil det normalt være et krav at det er mistanke om straffbar handling som kan føre til minst 6 måneders fengsel.

Her vil det vel være mistanker som har en strafferamme på over 6 måneders fengsel når det kommer til den personen man opprinnelig skulle ransake, men politiet kan ikke bare overføre den mistanken til andre parter som ikke er involvert i den opprinnelige saken.

Man har jo da i utgangspunktet ikke hatt mistanke om noe når det gjelder denne personen, man har rett og slett tatt feil person ved en ren tilfeldighet, og kan således neppe påstå at de hadde noen mistanker, og det er heller ikke i etterkant funnet forhold som vil oppfylle alvorlighetskravet når det kommer til denne personen.

En god advokat bør ha en relativ god mulighet til å få dette ansett som en ulovlig ransakelse, selv om nåløyet er trangt når det gjelder å vinne frem mot politiet, og politiet har nærmest en blankorett til ransakelser i Norge ettersom det ikke er slik man ser på film, politiet trenger ingen "ransakelsesordre" fra en domstol eller noe slikt, så lenge en betjent har en mistanke om noe, og det kan være nær sagt hva som helst, kan betjenten over telefonen få tillatelse til ransakelse fra politijuristen på samme politikammer uten at det er noe stress eller forbundet med særlige krav utover at man må dikte opp en mistanke som potensielt kan føre til en viss fengselsstraff.

Her har vel politiet innrømmet feil, slik at det blir vanskelig for politiet å komme unna den feilen uansett hva de dikter opp.

Så er dette som andre har påpekt selvfølgelig to forskjellige saker, selv om ransakelsen er ulovlig så er det hovedregelen at beviset fortsatt kan føres.

I forarbeidene til straffeprosessloven ble det uttalt følgende, som har blitt stående som rettpraksis siden

Justiskomiteen uttalte i Innst. s. 197 at det

 

"ikke lar seg gi noe generelt svar på spørsmålet om hvilken virkning prosessuelle feil bør ha for adgangen til å bruke et bevis.

Hensynet til å motvirke ulovlige metoder fra politiets side som har spilt så stor rolle i amerikansk praksis, har under våre forhold ikke samme vekt.

Mulige misbruk fra politiet lar seg mer hensiktsmessig motarbeide ved administrative og disiplinære forholdsregler enn ved å avskjære bevis som kanskje er avgjørende for oppklaring av saken.

 

Hovedregelen bør visstnok være at beviset kan føres til tross for feilen, med mindre lovgrunnen for vedkommende prosessuelle regel tilsier det motsatte. (...)

 

Det kan undertiden også anføres andre grunner til fordel for avskjæring, f.eks. at det vil være støtende at rettsvesenet benytter seg av et materiale som er skaffet til veie ved grove brudd på gjeldende regler.

 

En lovregulering av disse spørsmål er imidlertid vanskelig, og ville belaste loven uforholdsmessig i betraktning av den nokså beskjedne praktiske betydning problemet har hos oss.

Man er derfor blitt stående ved å overlate løsningen til teori og praksis på samme måte som hittil".

Det er altså slik at selv om vi har "fri bevisførsel" i Norge, og man står fritt til å føre de bevisene man ønsker, relevante eller ikke, så er dette kun et ulovfestet prinsipp som kan avskjæres i enkelte tilfeller.

Dessverre har man som vanlig i Norge latt prinsippet om at det er viktigere at forbryteren blir tatt gå foran det at politiet og påtalemyndigheten faktisk gjør en riktig jobb.

Det er altså slik at man legger veldig liten vekt på hvorvidt politiet gjorde noe ulovlig eller ikke, og hvorvidt bevisene i det hele tatt er riktige, og i stedet legger man stor vekt på at alle bevis kan føres uavhengig av hvordan de ble innhentet.

Det er selvfølgelig et paradoks at man legger stor vekt på at rikets borgere skal straffes for ulovligheter, mens man nærmest rett ut sier at man ikke legger noen vekt på hvorvidt de som skal håndheve lovene selv følger disse under håndhevelsen.

Det åpnes fortsatt for en mulighet, blant annet dersom politiet har skaffet beviset til veie ved "grove brudd", og det har de vel egentlig gjort her dersom man kan vinne frem med en ulovlig ransakelse først.

Det er altså en aldri så liten mulighet for at man kan vinne frem i en slik sak, men Norge er ingen rettstat selv om mange tror det, slik at sannsynligvis vil man tape, men det er verdt et forsøk.

Hadde det vært meg ville jeg kjempet med nebb og klør, brukt mediene og begynt med å snarest anmelde politiet, da dette er drøyt og langt over grensen for hva som bør tillates selv i en moderne kommuniststat som Norge.

(Nå vil det aldri bli meg, ettersom jeg oppbevarer mine våpen lovlig, og alltid har låst våpenskapet og har med meg nøkkel. Ingen andre har tilgang til mine våpen)

Kommer vel an på hva våpenet skal brukes til, Springfield PC9111 brukes mye av politi, FBI osv. men er nok ikke mitt førstevalg, en Wilson eller Brazo's kunne jeg dog gjerne tatt, og for konkurranse, en Limcat Razorcat.

Wilson Combat, Brazo's, Limcat, Infinity Firearms, STI, Les Bear, Ed Brown, Nighthawk ?

For alle andre som har handlet fra Danmark så har det gjerne forløpt seg slik at man søker på vanlig vis, åpen søknad går fint.

Så kontakter man HH i Danmark og gjør en avtale, sender en kopi av søknaden, og jeg hadde ikke kopimaskin tilgjengelig, slik at jeg tok et bilde av søknaden med min iPhone og sendte på mail til HH, og det var nok til å få eksporttillatelse.

Når våpenet ankommer Gardermoen får man brev i posten om at tollvesenet trenger papirer, og da sendes godkjent søknad til tollstedet, som ordner resten og våpenet dukker opp på postkontoret.

Du må være den eneste jeg har hørt om som har fått beskjed om å søke spesielt for innførsel med to søknader, og som tidligere nevnt, det er flere gjennomslagskopier i søknadskjemaene man får hos politiet, og det er disse kopiene som brukes.

Jeg har også kjøpt fra Danmark uten to eksemplarer av søknaden.

Leverte kun åpen søknad uten å skrive noe om import, og valgte senere å importere uten at det var noe problem.

Når det kommer til loven, så står det altså

Ved søknad om innførsel av skytevåpen til eget bruk, fyller søkeren ut to eksemplarer av det skjema som gjelder for søknad om tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen. Det skal av søknaden fremgå at ervervet skal skje i form av innførsel.

I neste paragraf står det

Tollvesenet skal gi de to eksemplarer av søknadsskjemaet datert påtegning om hva som er innført (art, kaliber, fabrikkmerke, modellbetegnelse og våpennummer).

Tollvesenet skal levere et eksemplar av skjemaet tilbake til søkeren og sende et eksemplar av skjemaet til den politimester som har gitt tillatelsen.

Når man fyller ut standardskjemaet for kjøp av våpen får man jo flere eksemplarer automatisk ettersom det er blåkopi innebygget.

Det er de "eksemplarene" (kopiene) som benyttes, man trenger ikke fylle ut og få godkjent to separate søknadskjemaer for å importere.

Jeg hadde i noen år SP01 shadow, og var forsåvidt fornøyd med den, men byttet den ut etter et par år med en X-Five, og har nå kjøpt den nye X-series X-Five.

Man får ofte det man betaler for, også her, CZ'en er et bra våpen og jeg har lite å utsette på den, men Sig'en er helt klart femogtredve hakk over, og koster jo også nesten tre ganger så mye.

Den største forskjellen jeg merket på disse var at Sig'en umiddelbart kjennes betydelig tyngre og mer solid ut, og det som suger mest med CZ'en er faste sikter og dårlig med justeringsmuligheter, mens på Sig'en kan man justere både det ene og det andre.

Begge klarer å få kula ut i enden, så det koker vel til slutt ned til hvor mye du er villig til å legge i det, hvis 25 lapper er akseptabelt så ville jeg gått for Sig'en, dersom det er ditt første våpen kan det kanskje være greit å kjøpe noe billigere inntil man får prøvd seg litt mer ?

Da får vi være enige om å være uenige!

For meg er det helt naturlig å sjekke priser i utlandet på enkelte produkter jeg ønsker å kjøpe, og dersom forskjellen i pris er stor nok, så handles det fra utlandet, så kan du la være å sammenligne priser og kjøpe der det er dyrest, og alle er lukkelege.

Hvor fant du den Gule TAU-warrior-lignende stokken?

Jeg tar Warhammer referanser, bildene av den kommer fra rimfirecentral.com

litt andre farger

De er hjemmelaget, er en prosjekttråd her, litt annerledes stokk, men samme mann som har laget alle, og samme fremgangsmåte.

PS. Er heller ikke sengevæter !

Da er du vel kanskje diktator da ?

Drømmerifle rett ut av boksen er det vel ikke, men 10/22 kan bli en drømmerifle for de fleste med alt skrotet som kan monteres på en slik, selv om det aldri blir an Anschutz eller Cooper.

Invisterer man noen lapper hos Volquartsen eller Kidd får man vel en rifle som faktisk er brukbar, og så kan man få den til å se ut akkurat slik man vil, det finnes tusenvis av stokker, løp og annet å velge i, så for modifisering og moro er det vel ingenting som slår en kjip Ruger.

Det var litt dårlig med bilder her !

oops. kom to ganger !

Serriøst folkens, driver dere å sammenligner priser på våpen i norge med utlandet hvor dem ikke har avgifter i hue og ræva som vi har her på berget...

Hva ellers skal man sammenligne med. Man tar vel gjerne prisen i diverse andre land, legger til norsk merverdiavgift og noe påslag til forhandler, og man kan vel også regne med at forhandler har bedre innkjøpspris enn det utsalgsprisen er i andre land, og da burde en 200DS strengt tatt ligge på 7-8 lapper, ikke 12, men det er selvfølgelig bare min mening.

Centrum Fornikling drev med sånt i gamle dager, og gjør det tydeligvis enda i følge deres egne hjemmesider

http://www.centrumfornikling.no/" target="_blank

Holdbarhet på slikt er normalt svært bra, i det minste på "vanlige" ting, hvordan det er med våpen vet ikke jeg da jeg ikke har en "gyllen" pistol, jeg trodde det var forbeholdt diktatorer og sengevætere.

Jeg har faktisk vurdert å kjøpe en slik i lengre tid, og har sjekket en del i forbindelse med å kjøpe fra utlandet, og der ligger veiledende pris på 4500-5500,- kroner.

Å forlange 12500,- er vel så nære på ran man kommer.

Synes å huske at Stordalen og Martinsen flørtet vilt under et program på NRK om seljakt der begge var motstandere av nevnte. Ble de ikke gift etterhvert da????

 

Paal

Du tenker vel på Gunhild Melhus, og ikke Siri Martinsen?

Det er forøvrig greit med ytringsfrihet, men Dagbladet har snart bare kronikkforfattere som har ekstreme syn de aller fleste oppegående reagerer på, og disse slipper uhemmet til en avis som snart er redusert til et talerør for ekstreme meninger av ymse slag, nettopp for å skape liv og røre, og annonseinntekter til Aller Media.

Gunhild ---------------------------------------------------------------- Siri

Fra Wikipedia

Siri Martinsen (født 1973) er en norsk veterinær og leder i organisasjonen NOAH - for dyrs rettigheter og redaktør for Noahs Ark. Hun er Norges første veterinær utdannet uten dyreforsøk.

Hun har siden midten av 1990-tallet deltatt jevnlig i debattprogram på TV og radio knyttet til dyrevern og dyrs rettigheter. Som pressekontakt for NOAH har hun argumentert mot bl.a. pelsdyroppdrett, industrielt husdyrhold og kjøttproduksjon, dyreforsøk og bruk av dyr i sirkus og særlig behandling av sirkuselefanter.

Hun var gjest hos Fredrik Skavlan i talkshowet Først & sist først gangen programmet gikk på lufta den 11. september 1998.

 

Siri Martinsen er også norsk kontaktperson for den internasjonale organisasjonen InterNICHE som arbeider for alternativer til dyreforsøk i undervisningen, og har publisert flere vitenskapelige artikler i internasjonale fora om dette temaet.

 

I 2008 utga hun boken Katteblikk sammen med Øivind Pedersen på Schibsted Forlag.

Siri Martinsen er også en kjent norsk vegan, og er bosatt i Sverige.