adeneo

Det er enklere enn folk tror. Jeg hadde et reelt behov for å finne et personnummer for ett års tid siden, og brukte rundt en dag på å lære meg hvordan personnummer fungerer, og hvordan man finner dem, og å lage et script som finner personnummer kun ut i fra navn. Navnet slås opp i skattelistene fra 2001, som er tilgjengelig på nett og inneholder fødselsdato, derfra er det enkelt å lage en liste over mulige personnummer, og slå de opp automatisk hos en av telefonoperatørene som fremdeles lar deg prøve uendelig med personnummer, og videresender til en spesiell side for tegning av abonnement når navn og personnummer matcher osv. Dersom man har et navn, så finner mitt script personnummeret på bare noen få sekunder, og det var betydelig enklere å lage enn jeg noen gang hadde trodd, selv wikipedia har en glimrende side som forklarer hvordan personnummer virker, og hvor formelen for utregning står oppført Det er i utgangspunktet ikke ulovlig ettersom personnummer ikke er beskyttet informasjon, men jeg deler selvfølgelig ikke hverken scriptet eller hele fremgangsmåten, jeg nevner kun at dersom man er litt datakyndig så er dette trivielt, og har man et personnummer, adresse og navn, kan man i utgangspunktet gjøre en hel del ugang dersom man vet hvordan man skal gå frem.

Ville det være en mulighet å hyre inn Märtha slik at hun kan kontakte sædgåsa på den "andre siden" og spørre hvem synderen var ?

Helt korrekt !

Et av mine skap veier 88kg, jeg har to blybarrer som er tilpasset og lagt løse i bunn av skapet. Hver av disse blybarrene veier rundt 40kg, og jeg ser ingen grunn til å feste disse ytterligere, de er tunge som bly og kommer ingen vei.

Her er det faktisk hundeloven som gjelder, ingenting annet, lov om nødverge gjelder ikke nødvendigvis for avliving av hund for å beskytte sau, og bufeloven er vel for lengst opphevet ! Så er det selvfølgelig åpent for tolkning hvorvidt hunden er uten ledsager, men ettersom den ikke var i bånd og det var båndtvang, så kan den nok defineres som det, og det er opp til bonden å avgjøre hvorvidt han mener hans dyr er i fare og om det var mulig å oppta hunden eller ringe politiet før man skjøt, men loven gir stort rom for tolkning, og det er nok bondens oppfatning av situasjonen som bør gjelde, uten at jeg sier at den nødvendigvis er riktig.

Foreløpig så foreligger to helt forskjellige historier, en fra en bonde som skjøt en hund han mente jaget sauer, og en fra en hundeeier som mener bonden skjøt hunden uprovosert, sannheten er sannsynligvis et sted midt i mellom, men selvfølgelig diskuteres båndtvang, da bruddet på slik båndtvang er grunnen til at hunden er død. Å sparke hunder gjør man selvfølgelig ikke, jeg er selv hundeeier, og ville blitt irritert dersom noen sparket min hund, men, man må ha kontroll på sin egen hund. Mange er redd for hunder og ønsker derfor båndtvang velkommen. Jeg forstår godt at det kan være irriterende når noen ikke følger reglene om båndtvang, og selv om hunden er i bånd, så er det mange som lar hunden løpe nærmest fritt opp til ukjente mennesker for å "hilse på", og som så parerer med "den er så snill". Som hundeeier bør man ha såpass innsikt at man forstår at ikke alle liker hunder, og at man holder hunden unna andre mennesker med mindre de selv initierer kontakt, og har man ikke det, bør man ikke ha hund.

Det er kanskje på tide å gi opp hundeholdet dersom man har en slik holdning. Noe av det første hundeloven sier er følgende:

Jeg tror, at uavhengig av om historiene er sprikende, så vinner bonden frem her. Dersom hunden er skutt på hans eiendom, en eiendom hvor det beiter sau, og hvor det er båndtvang hele året, så er bonden så vidt "innenfor". Om hundeieren har rett i at hunden oppførte seg bra, eller om bonden har rett i at hunden jaget sau, er nærmest umulig å bevise, og her er det hundeeieren som har brutt loven først ved å la hunden gå fri. Bonden kan ikke nekte ferdsel i utmark, men det er hundeeieren sitt ansvar å sette seg inn i reglene og overholde båndtvangen i området, og når dette ikke følges så er det etter min mening uvesentlig hvordan hundeeier opplever dette, han har brutt regelverket, han oppholder seg på bondens eiendom, og må nå ta konsekvensen av det. På den andre siden har man fått en kultur i Norge hvor vern av kosedyr er viktigere enn vern av bondens dyr, og hvor folk flest, inkludert politiet, er livredd for all våpenbruk, så hvem vet hva det ender med ? Hva i alle dager er eynophobia, sikker på at du ikke mente cynofobi ?

Det er vel ikke nødvendigvis noen sikkerhetsvinkel, men krav til sikker bakgrunn, og ettersom ingen andre enn hunden ble skadet, så ville jeg tro det ikke er noe problem. At hunden først ble truffet i foten trenger ikke nødvendigvis å bety noe annet enn at den var i bevegelse når den ble skutt, og den ble umiddelbart avlivet med neste skudd, så det er vel heller ikke noe problem. Det er nettopp derfor man har båndtvang. Ikke alle er komfortable med at andres hunder løper fritt, og på trafikkerte veier og stier er det vanlig folkeskikk å ha med pose og rydde opp etter hunden, samt overholde båndtvangsregelene. Dessverre er det mange hundeiere som bryr seg mer om hundens rett til utfoldelse enn andre menneskers rett til å bruke turområdet og å følge gjeldende regler.

Saken er så vidt omtalt på NRK http://www.nrk.no/rogaland/hund-skutt-a ... 1.11865250" target="_blank TV2 http://www.tv2.no/2014/08/06/nyheter/dy ... ng/5877572" target="_blank Rogaland Avis http://rogalandsavis.no/index.php?page= ... etID=95063" target="_blank Ett lite utdrag av hva bonden mener

Fugler som skytes når de ligger på eller flyr over sjøvann går inn under den frie jakten på sjøen, selv om du står på en øy med grunneiers tillatelse. Jaktsesongen er fra 9. september til lille juleaften.

Her er det bare for vedkommende å skaffe en god advokat, ettersom det er muligheter for å vinne frem, selv om de er små. For det første dreier det seg sannsynligvis om en ulovlig ransakelse. Man ransaker på feil sted, og dette er vel også innrømmet av politiet, og for det andre fordi det knyttes et alvorlighetskrav til uanmeldte ransakelser slik som denne. For hemmelig ransakelse vil normalt alvorlighetskravet være mistanke om straffbar handling som fører til minst 10 års fengsel, og for andre ransakelser vil det normalt være et krav at det er mistanke om straffbar handling som kan føre til minst 6 måneders fengsel. Her vil det vel være mistanker som har en strafferamme på over 6 måneders fengsel når det kommer til den personen man opprinnelig skulle ransake, men politiet kan ikke bare overføre den mistanken til andre parter som ikke er involvert i den opprinnelige saken. Man har jo da i utgangspunktet ikke hatt mistanke om noe når det gjelder denne personen, man har rett og slett tatt feil person ved en ren tilfeldighet, og kan således neppe påstå at de hadde noen mistanker, og det er heller ikke i etterkant funnet forhold som vil oppfylle alvorlighetskravet når det kommer til denne personen. En god advokat bør ha en relativ god mulighet til å få dette ansett som en ulovlig ransakelse, selv om nåløyet er trangt når det gjelder å vinne frem mot politiet, og politiet har nærmest en blankorett til ransakelser i Norge ettersom det ikke er slik man ser på film, politiet trenger ingen "ransakelsesordre" fra en domstol eller noe slikt, så lenge en betjent har en mistanke om noe, og det kan være nær sagt hva som helst, kan betjenten over telefonen få tillatelse til ransakelse fra politijuristen på samme politikammer uten at det er noe stress eller forbundet med særlige krav utover at man må dikte opp en mistanke som potensielt kan føre til en viss fengselsstraff. Her har vel politiet innrømmet feil, slik at det blir vanskelig for politiet å komme unna den feilen uansett hva de dikter opp. Så er dette som andre har påpekt selvfølgelig to forskjellige saker, selv om ransakelsen er ulovlig så er det hovedregelen at beviset fortsatt kan føres. I forarbeidene til straffeprosessloven ble det uttalt følgende, som har blitt stående som rettpraksis siden Det er altså slik at selv om vi har "fri bevisførsel" i Norge, og man står fritt til å føre de bevisene man ønsker, relevante eller ikke, så er dette kun et ulovfestet prinsipp som kan avskjæres i enkelte tilfeller. Dessverre har man som vanlig i Norge latt prinsippet om at det er viktigere at forbryteren blir tatt gå foran det at politiet og påtalemyndigheten faktisk gjør en riktig jobb. Det er altså slik at man legger veldig liten vekt på hvorvidt politiet gjorde noe ulovlig eller ikke, og hvorvidt bevisene i det hele tatt er riktige, og i stedet legger man stor vekt på at alle bevis kan føres uavhengig av hvordan de ble innhentet. Det er selvfølgelig et paradoks at man legger stor vekt på at rikets borgere skal straffes for ulovligheter, mens man nærmest rett ut sier at man ikke legger noen vekt på hvorvidt de som skal håndheve lovene selv følger disse under håndhevelsen. Det åpnes fortsatt for en mulighet, blant annet dersom politiet har skaffet beviset til veie ved "grove brudd", og det har de vel egentlig gjort her dersom man kan vinne frem med en ulovlig ransakelse først. Det er altså en aldri så liten mulighet for at man kan vinne frem i en slik sak, men Norge er ingen rettstat selv om mange tror det, slik at sannsynligvis vil man tape, men det er verdt et forsøk. Hadde det vært meg ville jeg kjempet med nebb og klør, brukt mediene og begynt med å snarest anmelde politiet, da dette er drøyt og langt over grensen for hva som bør tillates selv i en moderne kommuniststat som Norge. (Nå vil det aldri bli meg, ettersom jeg oppbevarer mine våpen lovlig, og alltid har låst våpenskapet og har med meg nøkkel. Ingen andre har tilgang til mine våpen)

Kommer vel an på hva våpenet skal brukes til, Springfield PC9111 brukes mye av politi, FBI osv. men er nok ikke mitt førstevalg, en Wilson eller Brazo's kunne jeg dog gjerne tatt, og for konkurranse, en Limcat Razorcat. Wilson Combat, Brazo's, Limcat, Infinity Firearms, STI, Les Bear, Ed Brown, Nighthawk ?

For alle andre som har handlet fra Danmark så har det gjerne forløpt seg slik at man søker på vanlig vis, åpen søknad går fint. Så kontakter man HH i Danmark og gjør en avtale, sender en kopi av søknaden, og jeg hadde ikke kopimaskin tilgjengelig, slik at jeg tok et bilde av søknaden med min iPhone og sendte på mail til HH, og det var nok til å få eksporttillatelse. Når våpenet ankommer Gardermoen får man brev i posten om at tollvesenet trenger papirer, og da sendes godkjent søknad til tollstedet, som ordner resten og våpenet dukker opp på postkontoret. Du må være den eneste jeg har hørt om som har fått beskjed om å søke spesielt for innførsel med to søknader, og som tidligere nevnt, det er flere gjennomslagskopier i søknadskjemaene man får hos politiet, og det er disse kopiene som brukes.

Jeg har også kjøpt fra Danmark uten to eksemplarer av søknaden. Leverte kun åpen søknad uten å skrive noe om import, og valgte senere å importere uten at det var noe problem. Når det kommer til loven, så står det altså I neste paragraf står det Når man fyller ut standardskjemaet for kjøp av våpen får man jo flere eksemplarer automatisk ettersom det er blåkopi innebygget. Det er de "eksemplarene" (kopiene) som benyttes, man trenger ikke fylle ut og få godkjent to separate søknadskjemaer for å importere.