Jump to content

jfhojem

Members
  • Posts

    44
  • Joined

  • Last visited

Posts posted by jfhojem

  1. Jeg så du sleit litt med den åra, ja. Vi bruker også mye en langkrok, men vi har også laget oss en hov som er ca 50 cm i diameter. Har brukt fotballnett og en gammel alufelg fra en sykkel. Denne har et skaft som er 2,5 meter og kan skøtes til det dobbelte. Dette er greit hvis det er mye sjø og dyrene ligger tett på et skjær eller et sted du ikke kommer til med båten eller hvis de har sunket. Har også harpun, men min erfaring er at den skal være utolig skarp for å komme gjennom selskinnet. Små dyr er det for lite motstand i (de ligger for lett i vannet) til at du klare å sette harpunen i de. Du bare skyver de under vann. Da er det like greit med langkroken.

  2. Jeg skal hjelpe en kompis å finne ei billig (rundt 3000) nybegynnerbørse i 6,5x55. Mauser er da dessverre ikke noe alternativ, men jeg registrere at det er en del brukte husqvarna i 6,5 til salgs der ute til en hyggelig pris. Har ikke så mye erfaring med det merket selv, men regener med det er mange her inne som har meninger om gammel Husqvarna eventuelt andre bra bruktkjøp i 6,5x55. Eventuelt kan henvise meg til en tråd der dette har blitt diskutert. Jeg har søkt, men klarte ikke å finne noe.

     

    Er det noen spesielle feil/svakheter man bør se etter på Husqvarna? Noen spesielle modeller/årstall som er å foretrekke?

     

    johs.

  3. Samtidig som vi er inne på tema så var jeg i Finnland for noen år siden og merket meg også at de der solgte en ammunisjon under navnet 7,62x53R altså ikke 7,62x54R som det står på de eskene jeg kjøpte sammen med min finske Mosin Nagant (M39). Ser på Wikipedia at det faktisk er litt forskjell på de to og at det er litt motstridende informasjon om de bør benyttes om hverandre da det også er litt forskjell på kulediameter (som Vaquero også nevner). http://en.wikipedia.org/wiki/7.62%C3%9753mmR" target="_blank

     

    Uansett så opplevde jeg at S&B patronene, som var merket med 54R, gikk veldig høyt. Nesten en halvmeter over på hundre meter (når siktet sto på laveste instilling). I den grad det var mulig å kontrollere det så virket det som samlingen var OK. Jeg har ikke testet våpenet med annen ammunisjon av den enkle grunn at jeg ikke har vært i stand til å få tak i noe annet i Norge. Noen andre som har hatt lignende erfaringer 54R i finsk Mosin Nagant?

     

    JFH

  4. Har kjøpt S&B blinkammo i 7,62x54R av en fyr som driver en slags våpenbutikk i Trondheim. Samme sted som jeg kjøpte min Mosin Nagant, men er litt usikker på om han fortsatt er i bransjen. Worsø mener jeg han het. Butikken lå i en kjeller i nærheten av Dora (hvis du er kjent).

  5. Så vidt jeg vet tar Roars pesl ikke selskinn.

     

    Jeg er heller ikke helt fornøyd med Granberg. Fikk tre selskinn i høst som alle var helt ødelagt. Det ene var surna og hadde fått hårslipp. Dette var min egen feil pga dårlig spekking og salting, men det burde vært kassert av Granberg. Jeg fikk det til sterkt redusert pris, men skinnet var uansett helt ubrukelig så det spilte liten rolle. De andre to skinnen var helt opprevet og ugjenkjennelige. Det ene hadde til og med maskinmerker på hårsiden.

     

    Jeg ringte til Olav Granberg (daglig leder) og spurte først om dette var slik det skulle være. Han forklarte da at de hadde vært uheldig med noen skinn og at hvis jeg var misfornødy så skulle jeg få garvet ett selskinn gratis neste gang.

     

    Jeg har hørt om andre som har opplevd rare ting med skinn (ikke bare sel) fra Granberg. Når man klager legger de seg som oftest flat med en gang. Men det burde jo ikke være slik. Hvis Granberg er enig i at det de sender fra seg ikke holde mål burde dette vært pukket opp i kvalitetskontrollen før skinne ble returnert til kunden.

     

    Uansett så er Granberg det eneste alternativet vi har for selkinn. Det med at de må kutte opp luffehullene er ikke så mye å gjøre med. Det samme med gulning av skinn, det er som oftest enns egen feil. Men jeg vil oppfordre folk til å klage hvis skinnen har blitt helt fillete. Jeg vet at de kan få det rett også. En kompis av meg fikk beredt et havertskinn som ble veldig bra.

  6. Mins svigermor preparerer alle mine selskinn. De blir strekt og hengt, ogsaa bruker hun tanngarden for aa faa det mykt naar skinnet skal settes sammen igjen til bekledning. Genialt med votter og sko av selskinn! Fint og varmt er det ogsaa!

     

    Det er dessverre ikke alle av oss som er så heldige å ha en slik svigermor:) Vet du noe mer om hvordan hun bereder skinnene. Benytter hun noen form for kjemikalier eller er det kun tørking og tygging?

  7. Skinnene fra granberg er ganske tykke og stive og eger seg derfor dårlig til feks klær. Gikk du å drømte om en selskinnsvest eller bukse, er Granberg sine skinn ikke greia. Hvis det var planen burde du uansett kanskje tenke deg om en gang til (av rent motemessige hensyn). Men som prydskinn eller gulvteppe funker det fint. Selskinn røyter ikke (hvis ting er gjort rett) og kan rengjøres med teppebanker eller støvsuger. De er også godt egnet til å sy vesker o.l. av.

     

    Her er en dameveske jeg har laget av kobbeskinn. Det er kun fronten som er i selskinn, resten er storfelær.

     

    20130201164627.jpg

    20130201164605.jpg

  8. Skinnet bør ligge en tre til fire uker i salt (avhengig av tykkelse). Hvis det er veldig kaldt er min erfaring at det må ligge lengere. Er du i tvil om det er godt nok salta kan du bytte salt og la det ligge et par uker til. Når det er ferdigsaltet er det greit å henge det opp et par dager så det får rent skikkelig av seg.

     

    Innsending:

    Brett skinnet kjøttside mot kjøttside og hår mot hår. Pakk det først godt inn i kraftig plast og tape så i kraftig gråpapir. Legg ved returadresse og send det til Granberg Garveri. Les denne linken http://www.granberggarveri.no/default.aspx?mod=4&m1=25" target="_blank" target="_blank" target="_blank

     

    Det koster mellom 60 og 70 kroner pr kvadratfot (30x30 cm) pluss frakt for beredning.

     

    Desverre er Granberg de eneste i Norge som bereder selskinn. De har ikke det rette utstyret for beredning av selskinn og må derfor kutte opp luffehullene. Dette gjør at skinnene ikke får den runde fine formen som de skal ha, men dette er det beste alternativet vi har for øyeblikket. Med mindre du ønsker å berede de selv, men det er et annet tema.

     

    Lykke til!

  9. Ser det er en del spørsmål om behandling av selskinn på forumet her. Tenkte jeg skulle dele noen av mine erfaringer.

     

    Flåing:

    Legg dyret på rygg. Snitt opp fra hale til underkjeven. Du skal skjære deg gjennom hele spekklaget inn til kjøttet. Ikke åpne inn til innvollene enda. Det gjøres til slutt. Snitt rundt hode og rundt bakparten. Hvor mye skinn du velger å ta med er opp til deg. Noen tar med haletippen og noen snitter rett i overkant av lårene. På små dyr er det siste det enkleste. Husk at du betaler for beredning pr kvadratfot skinn ikke pr stk. Derfor ikke noe poeng i å ta med for mye. Snitt så rundt framluffene/sveivne. Dette gjøres ved at du trekker luffen ut med en hånd og snitter med den andre. Ikke så nøye hvilken rekkefølge du gjør dette i.

     

    Nå alle snitten er gjort skjærer du skinnet løst fra dyret. La spekket sitte på skinnet. Det har ingenting å si om det også blir med et tynt lag med kjøtt. Bedre med kjøtt på skinnet enn spekk på kjøttet. Skjær først løs hele skrotten. Sveivene kan sitte på skinnet til slutt. Når skrotten er løs parterer du dyret på skinnet.

     

    Når du er ferdig skal skinnet se omtrent slik ut:

    20120512134826.jpg

     

    Spekking:

    Da er du kommet til den morsomste delen av jobben, spekking. (nok litt delte meninger om akkurat det) Dette bør du få gjort så raskt som mulig, men er det kaldt i været kan det godt vente til dagen etter jakta.

     

    Spekket må av skinnet for at det skal kunne ta til seg salt. Hvis det ikke tar til seg salt vil det surne.

     

    Lagg skinnet på et flatt underlag eller allerhelst over en flat skråstilt plate. Start omtrent midt på og skjær deg forsiktig ned gjennom spekket til du komme på skinnet. Der legger du kniven skrått og skjærer ned mellom spekket og skinnet. Slik som vist på bildet.

    spekking.gif

     

    Jeg foretrekker å bruke en tardisjonell inuittkniv, også kjent som en ulu, laget av et gammelt sagblad. Men det funker også relativt greit med en vanlig kniv.

     

    Du må få av så mye spekk som mulig, men du treger ikke ta absolutt alt. 1 cm her og der med spekk på skinnet går relativt greit.

     

    Denne jobben er ganske grisete. Derfor greit med et plastforkle (søppelsekk funker) og gode sløyehansker som gir godt grep (kan kjøpes på butikker som selger utstyr til yrkesfiskere).

     

    Vasking:

    Når skinnet er ferdig spekket må det vaskes. Dette er ganske viktig da det ligger et spekklag i hårene som vil få skinnet til å gulne i løpet av saltinga. Hiv skinnet i en stamp med lunket vann og zalo. Vaskepulver, salmiakk, oppvaskpulver, you name it, funker også utmerket. Hva som helst så lenge det er fettløsende. Min favoritt er whitesprit, men da må man passe på å samle den opp etter bruk og få den levert som spesialavfall. IKKE tøm den i fjæra. La skinnet ligge i vaksevannet i en halvtimes tid. Skyll det godt i vann etterpå. Saltvann funker greit.

     

    Salting:

    Legg skinnet på et svakt skrånende underlag med hårsiden ned. Tøm på rikelig med grovsalt (like mange kilo som skinnet veier) og fordel det jevnt.

     

    (Fortsetter i neste posting)

  10. I trosm sto det vitterlig 250 kroner for alle kjever. Jeg vet at en av havertkjevene kun var en neve med tenner (tror det var ei hjørnetann der også), men de andre kjevene var helt feilfrie. Skjønner derfor ikke hva som har skjedd her. Også litt underlig at ingen av de andre seljegerne som jeg kjenner har fått penger. Skulle godt gjøres at alle 10 kjever mangler hjørnetenner.

  11. Har fått en del spørsmål om slakting og kjøtt. Legger ut min fremgangsmåte etter felling. (sakkset fra et av mine tidligere innlegg)

     

    Du trenger:

     

    1 Tynn tråd (kjøttrulltråd)

    2 God kniv

    3 liten baufil (juniorbue)

    4 noe å ha kjøttet i.

    5 Sprittusj.

    6 Engangshansker.

     

    Tråden bruker du til å måle dyret med. Trekk ut tråd fra snute og til hale, kapp av og slå en knute i enden. Ta samme tråden og legg den rundt selen over brystet. Slå en knute til der hvor enden møter tråden. Du har nå totallenged på selen og mellom knutene har du omkrets.

    Merk en pose (eller det du har kjøttet i). Jeg merker etter antall felte dyr. legg tråden oppi.

     

    Lag et snitt ved brystbenet og mål spekktykkelse. Skriv dette opp før du begynner med selve slaktingen.

     

    Skjær et snitt fra nakken og ned til halen. Lag et lite snitt ut til sidene framme og bake slik at du kan "brette" spekket til siden.

    normal_Kobbjakta_2007_140.jpg

     

    Skjær deg ut til begge sidene og husk at jo mindre spekk som ligger igjen mot kjøttet jo bedre. Dette MÅ du skjære bort alikevell.

    normal_Kobbjakta_2007_143.jpg

     

    Får å ta ut kjøttet begynner du å skjære fremst på dyret. Du kjenner ryggraden med fingrene. Skjær på begge sider av ryggraden. Du finner den største biffen bak på dyret, men her må du være forsiktig så du ikke skjærer inn i vomma.

     

    Det er mere på dyret som kan spises slik som framluffene, men personlig har jeg ikke den helt store sansen for disse. Indrefilet har jeg ikke funnet på Steinkobbe som er verdt å ta ut. På Havert kan den nok være større, men har desverre ikke fått skutt Havert enda.

     

    Ønsker du å ta ut framluffene så er dette også en grei sak. Skjær et dypt kutt rundt "handleddet" på luffen og brekke denne løs, så følger du den naturlige hinnen som er mellom luffen og brystet på dyret. Skjær deg ned til benkulen og brekk denne ut. Da kan du løsne luffen og snitte løs skinnet.

     

    Skal du partere hele dyret så blir dette en noe gisete jobb.

    normal_Kobbjakta_2007_144.jpg

     

    Til slutt det viktigste av alt. Du MÅ fjerne alt av spekk som henger igjen på kjøttet. Skjer heller bort mye kjøtt en at det henger igjen noe. Dette vil sette transmak på kjøttet.

     

    Engangshansker bør brukes da det er noe som heter "spekkfinger". Skal visst nok være en form for betennelse som det ikke er noe botemiddel mot og kan føre til amputering. Jeg har slaktet et utall uten hansker :roll:

     

    Baufila bruker jeg til å skjære ut underkjeven med.

     

    Før logg i en liten blokk som du har med ut på jakt. Blodige og stygge fangstskjema er ikke noe pent og sende fra seg 8) Fyll disse ut hjemme mens du mimrer over fine turer :mrgreen:

     

    Takker for godt illustrert slakteinstruksjon!

     

    Hvis du kun skal ha kjøtt og ikke skinn er det greit å flå på den måten. Skal du ha skinnet bør du gjøre snittet på buksiden, ikke langs ryggen. Ellers er operasjonen relativt lik. Spekket skal sitte på skinnet når du flår. Spekking må du uansett gjøre etter at dyret er flådd. Det er ikke noe mer jobb å speke et skinn med 2 cm spekk enn et med 4.

     

    Johs.

  12. Ang betaling for kjever fra i fjor.

     

    I følge de papirene som ble sendt ut i Troms var det 250 kroner pr kjeve (ingen spesifisering av art). Jeg sendte inn 2 havertkjver og 4 steinkobber. Har nå fått kun fått 500 kroner utbetalt. Alle andre jeg kjenner som har sendt inn kjever har ikke fått penger. De har kun sendt inn kjever av steinkobbe. Forsøker nå å få fatt på noe i HI eller fiskeridirektoratet som kan svare på hva som har skjedd her. Noen andre som har fått penger?

     

    Johs.

×
×
  • Create New...