Dr.Hjort

Det er godt å se det blir aktivt støttet opp under vikingteorien min Selv er jeg på vei til å flytte til et lite tettsted en dagsreise fra Oslo, ikke fordi jeg har ambisjoner om å bli høvdingen, men fordi jeg har blitt glad i stedet og bygdafolket Det hører selvfølgelig med til historien at det er hjort der, og at jeg lenge har vært med i et lokalt jaktlag, som møtte en uverdig obsternasen besserwisser søring som meg med humor og åpenhet. Noe jeg også liker med stedet og folket der - de ser etter muligheter og løsninger, istedenfor problemer eller åpninger for å kritisere andre sine forsøk på å delta i debatt. Man trenger ikke være høvding eller lokalkjent en gang! Tenk på det!

Takk for noen nyanserte tilsvar. Jeg registrerer samtidig det er mange andre her inne som vet mye mer enn meg om hjort. Artig dette med Norge og kulturarven i fra vikingtida: "Bygda er mi! Bare jeg vet hvordan den skal styres! Kommer de i fra nabofjorden, så hugger jeg først, og spør hva det gjelder etterpå!" Legg også merke til at jeg skriver: "så tror jeg han er inne på deler av hvor "skoen trykker."" Jeg skriver "inne på" og "deler," det er langt i fra et forsøk på å legge frem fasit "á la vikinghøvding." Om denne rekrutteringsproblematikken blir nasjonalt samlet og lokalt tatt tak i, og da noe mer enn litt sarkastisk mumling i fra vikingskjegget, det vet jeg ikke.

Han har tvilsomt den fulle og hele løsningen denne "Oslo-karen," men som omreisende hjortejeger selv, så tror jeg han er inne på deler av hvor "skoen trykker." Etter siste istida har vel mennesker vært en naturlig bestandregulerende del av økosystemene, og med rundt 110.000 (?) felte hjortevilt i året, så er vi vel fortsatt det? Etter hva jeg har skjønt, så har undersøkelser publisert i Jakt & Fiske bl.a. frembrakt dette med nedadgående rekruttering av unge jegere med forgubbing som resultat? Selv har jeg møtt på proteksjonisme, dvs. redsel for at utenbygdsboende jegere skal bli trofaste, ansvarlige og lokalpatriotiske jegere, selv om jaktlaget jeg var med var så giktbruddent at det knapt kom seg opp hjortelia. Hvem tar over når disse må på gamlehjemmet? Den lokale ungdommen var mest opptatt av å kjøre rånebil og henge på den lokale Mix-kiosken i grilldress, så der var det lite mulighet for å innhente arvtagere. Tilslutt har jeg vært så heldig og funnet meg jaktlag på Vestlandet og i Trøndelag hvor jeg har møtt "gammal-jegere" som ikke bedømte meg ut i fra dialekt, men ut i fra genuin jaktinteresse og høflig lærevillighet.

Fra nettdebatten under artikkelen: "Som jeger fra Oslo-området får jeg dette ut av saken: 1. Forgubbingen og proteksjonismen som råder i svært mange “viltkommuner” rundt om i landet har her fått frem et svært godt eksempel på hva som oftere og oftere blir resultatet. 2. De lokale jegerne, inkl. den lokale viltforvaltningen, har som vanlig mange synspunkt og svar på hva løsningen bør innebære, men svært få som innebærer virkemidler innhentet utenfor sin egen bygd. 3. Langsiktige løsninger som f.eks. bl.a. kan inkludere rekruttering av yngre utenbygdsboende jegere virker å ikke være med i tankerekkene deres. Østlandsbeboer"