Jump to content

Rapp

Members
  • Posts

    391
  • Joined

  • Last visited

Posts posted by Rapp

  1. Apropos batterilevetid på disse kameraene- jeg har hatt ett Dovrefjell 2MP kamera hengende ved en saltstein i hele sommer. God trafikk med hjort og elg hele sesongen. Jeg satte inn 4 nye helt standard AA VARTA-batteri i kameraet i slutten av mars, og etter det har kameraet til nå- på dette ene settet med batterier tatt 5520 stk 2MP bilder, en god andel av de med bruk av IR-blitz. Dessuten hadde jeg det ei kort periode innstilt på å ta filmsnutter, så 157 stk mer batterikrevende AVI-snutter har det også tatt på dette settet med batterier. Fortsatt ingen varsel om lav batterikapasitet, og kameraet fungerer og tar bilder akkurat som det skal. Det synes jeg er rimelig bra!

     

    Også meget godt fornøyd med kameraet på andre måter- fine og skarpe bilder, med riktig lyshet- og gode farger. Ingen bilder uten dyr på ved saltsteinen, men vet det har misset noen få dyr, som ble fanget opp av ett kamera som hang nærmere saltsteinen, og fra en annen vinkel.

     

    Fra reveåta vinterstid merkes lavere temperaturer godt på batterilevetida, som blir betraktelig kortere.

  2. Interessant diskusjon- men jeg føler ikke at jeg har lært mye foreløpig. Mange meninger og tolkninger, men det er vanskelig å vite hva som er gjeldende.

     

    Jeg tar meg friheten å klippe og lime inn ett spørsmål med tilhørende svar fra en jurist på http://www.jakthunder.no

     

    Spørsmål: I følge den nye hundeloven skal du fortsatt ha grunneiers samtykke for å drive jakthundtrening. Men har du ikke slik tillatelse, tyder den nye loven på at de ikke er straffbart å likevel trene.

    Straffepragrafen § 28 sier: "Med bøter eller fengsel inntil seks måneder og bot straffes en hundeholder som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 4-7 jf. § 9 eller forskrifter eller enkeltvedtak etter §§ 6, 7, 11, 12 eller 13 annet ledd bokstav a til b...."

    Det er § 8 som regulerer jakthundtrening, og straffebestemmelsen viser altså i det hele tatt ikke til § 8.

    Når det ikke er straffbart å trene må det vel i alle fall bety at en grunniere ikke har rett til å bringe om eller skyte en løs hund utenom båndtvangtiden. Dersom det er ren lufting (ikke trening) som foregår er jo det helt ok. Dersom det er gtrening som foregår, så er jo heller ikke det straffbart - og følgelig må vel retten til å gripe inn være sterkt begrenset ?

     

    Svar: Hei

    For lufting av hund, d.v.s. ikke jakthundtrening, trenger man ikke samtykke fra grunneier eller bruksberettiget.

    Ulovlig jakthundtrening utenfor båndtvangstid er ikke straffbart etter hundeloven (må sannsynligvis være en glipp av lovgiver), men vil være straffbart etter § 4 -løshund som ikke blir fulgt og kontrollert på aktsom måte.Dersom du ikke har kontroll over din hund under jakthundtrening, vil det være straffbart.Men det er riktig at selve den ulovlige jakthundtrening ikke er straffbar etter § 28.

    Dette innebærer ikke at den anses lovlig. Selv om forholdet ikke er straffbart, vil man kunne ilegges andre sanksjoner. Eksempelvis kan man bortvises eller komme i erstatningsansvar overfor grunneier dersom den ulovlige trening fører til økonomisk tap for ham (verdiforringelse av jaktterrenget)

    Retten til å gripe inn overfor en hund gjelder derfor uavhengig av om det er straffbart eller ikke.Utenfor båndtvangstid vil dette bl.a innebære:

    - rett til inngrep på stedet mot hund som jager eller

    angriper mennesker og dyr (også straffbart)

    - rett til avliving av hund som skader person, tamrein,

    husdyr, hunder eller hjortevilt(også straffbart)

     

    God sommer

  3. Denne tråden frisker litt opp i gamle minner om en gang jeg var med og kjøpte hjortejakt på ett vald på Møre. Ei trivelig dame tilbød oss på Villmarksmessa (den gang på Sjølyst) ett terreng med 12 hjort og 12 rådyr på kvota. Vi reiste over og såg på terrenget, gikk gjennom avtaler og formaliteter, og slo til. Undringen var stor da vi kom over andre helga i jakta, og fikk vite at det var bare 4 hjorter igjen på kvota, for dama kunne fortelle hun hadde hatt en annen jeger der de første dagene i jakta også..... Riktignok uten at han hadde skutt noe...men. Okei? Spørsmålet var da- hva kan vi skyte? Svaret var ikke så lett å tyde....bukkene ville de helst skulle få gå. Og de voksne kollene var jo avlsdyra. Egentlig så hun helst at vi lot de yngre dyrene gå også, det var behov for tilvekst....og kalv var det nå ikke kjøtt på. Det nesten krydde med rådyr i terrenget- og jeg var glad i rådyrjakt og hadde drever den tida, det passet jo bra. Helt til vi skjøt ett rådyr, og dama stod med gråten i halsen da rådyret ble slaktet. Ingen tvil om at dama var glad i både dyrene og penger. Det ble med ett par rådyre rådyr- til tross for at vi etter mye om og men fikk redusert prisen noe. Jeg undres litt når det fra samme områder klages over hjorten som skadedyr, med bestander ute av kontroll.

     

    Tilbake på sporet- jeg er i utgangspunktet 100% enig med mork i at en skal etterstrebe å skyte dyr slik at kjøttet som ressurs kan nyttes i best mulig grad, og som den desidert viktigste ressursen i fra hjorten som vilt. Men- å utelukke verdien mange har av trofeet, jaktopplevelsen etter brølende bukk i full brunst senhøstes- av den grunn at kjøttet er av noe dårligere kvalitet, det blir for enkelt. Mange ofrer gladelig litt kjøttkvalitet for å få en stor jaktopplevelse etter slike bukker nå og da- og slik er det bare. Men kjøttet skal selvfølgelig nyttes, uansett.

  4. Ideell innskytningsavstand er generelt så nær opptil den avstanden du feller ditt vilt på, skyt heller inn etter forventet bruk av våpenet enn teoretiske kulebaner.

     

    Men- med min 22-250 til generell riflejakt (postering ved jorder, skogsflater osv) endte jeg opp med å ha den innskutt på 180m (ca 4 cm overslag på 100m) og holdt da stort sett rett på ut til 250m. Tror ikke jeg brukte den på lengre hold enn det så veldig ofte.

  5. Både rådyr og andre dyr har litt forskjellige vaner og rutiner gjennom året, og denne tida når de har kalver og killinger liggende i skogen, gjør de også gjerne lite av seg. Har du en saltstein bruker de jo på å komme innom med jevne mellomrom- det er i alle fall ett tips.

     

    Her er en videosnutt fra mitt viltkamera, om denne skogens konge er klønete eller uheldig skal ikke jeg si noe om, men litt komisk er han i alle fall :)

  6. Dette er de to modellene (dvs, jeg har 2 stk Dovrefjell 2MP modellen, eldre utgave men lik- samt ett Moultrie D55IR) som jeg bruker, og jeg er godt fornøyd. Begge kameraene gjør det de er tiltenkt. Moultrie D55IR har styrken at det kan stilles inn til å ta både ett bilde og en videosnutt hver gang det utløses- og kan kjøres fra 12V eksternt batteri. Ulempen med dette kameraet er at det er noe større og klumpete enn mange av dagens modeller, og så har filmsnuttene en tendens til å bli litt lysere enn jeg liker. Ellers ett godt kamera, det høye batteriforbruket kameraet litt ufortjent fikk rykte på seg å ha etter ett par tester gjelder bare blitsmodellen, ikke denne IR-modellen.

     

    Dovrefjellkameraet er lite og hendig, enkelt i bruk- og tar gode dagbilder, og ok nattbilder. IR-blitzen er her litt for konsentrert og sentrert til en hvit sirkel som ikke lyser helt ut bildeflata- og den er også litt kraftig om en setter kameraet opp for å fotografere mindre dyr på kortere avstand. Da har jeg satt en bit av halvtransparant plast foran IR-blitzen for å dempe og spre den litt, det har funket greit. Ellers svært pålitelig kamera, lang drifttid på de 4 AA batteriene det bruker, spesielt om du setter kameraet til å ta bilder, ikke film. Nattfilmer med IR-blitz spiser batteriene noe fortere.

     

    Jeg har bilder fra begge disse kameraene i tråden som heter "Viltkamera", s 21 og 22 i tråden- kan hende flere tidligere også.

    http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=46&t=9399&start=840

  7. Feil v-max, sauenæringa er ikke med i den lista- og det skal søkes kommunen for å ta ut rødrev som gjør skade på sau/lam. Har selv hatt ei runde med dette her i vår- og trodde som deg at det var bare å ta ut rev når den tok lam- men nei.

     

    Det du ramser opp er punkt A, du burde også tatt med punkt B og tilleggsteksten under.

     

    Her er det:

    B. Kommunen kan gi tillatelse til felling av følgende viltarter når disse gjør skade: Storskarv, toppskarv, gråhegre, grågås, kanadagås, ærfugl, siland, laksand, tjeld, krykkje, grønnspett, svartspett, flaggspett, kjøttmeis, kaie, kornkråke, stær, pilfink, bokfink, bjørkefink, grønnfink, dompap, gulspurv, viltlevende kanin og ekorn.

     

    Kommunen kan også gi tillatelse til felling av arter nevnt under pkt. A, ved andre skadetilfeller enn de som framgår av bestemmelsen.

     

    Kommunen kan tillate hijakt på rødrev dersom denne forårsaker vesentlig skade på beitende bufe.

     

    Hele forskriften her:

    http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-19970901-1000.html

  8. Jeg har brukt en ca 40 cm lengde av en luftslange fra ett gammelt tilhengerhjul, tettet i endene og fylt med fin sand- denne er perfekt til banebruk. Tyngden, og friksjonen i gummioverflaten på slangen gir fin stødighet. For en lettere løsning er tørkede erter helt fine som fyll.

  9. Noen fler bilder fra Dovrefjell 2MP viltkamera ved ganske nyoppsatt saltstein.

    HUNT0282.JPG

    HUNT0432.JPG

    HUNT0492.JPG

     

    Nattbilder med dette kameraet- IR-blitzen oppfører seg litt forskjellig ved skumring, og stummende mørke.

    HUNT0369.JPG

    HUNT0489.JPG

  10. Her er bilen som i de siste 6-7 årene har fylt rollen som både familiebil og jaktbil for meg- en -94 Toyota 4Runner 3.0TD, med 310.000 km på skrittelleren så langt. Bilen er utstyrt med Pioneer Avic F700BT 2DIN radio/CD spiller med navigasjon/USB/bluetooth handsfree og 4 nye høytalere. Kartlampe og koppholder også ettermontert fra Amerikansk utgave, her på berget kom bilen uten slik luksus :) Ellers har bilen fått masse nye slitedeler det siste året- nye støtdempere, nye drivakselmansjetter, samt nye bremser og bremseskiver. Ny hjelpesnekke, ny clutch, svinghjulslager og utløserlager, nytt eksosanlegg. Pluss litt annet stell som ny viftemotor i varmeappratet foran, og ny motor til vindusheisen på bakdøra (denne bakdørsløsninga er eneste minuset med bilen). En kjempebil som jeg har blitt veldig glad i, og som jeg planlegger å kjøre på minst 300.000 km til :)

     

    SB2_4797.JPG

     

    SB2_4788.JPG

×
×
  • Create New...