Jump to content

knutis

Members
  • Posts

    1,350
  • Joined

  • Last visited

Posts posted by knutis

  1. Hadde årets siste tur til fellene i dag. Ingen fangst i dag heller. Men det er mår i området! Ser spor i området omtrent hver gang. Håper de finner veien til fellene og smaker på godsakene i løpet av jula.

     

    Ja oss håpe det, og at fellene er sikkret siden det er romjul :D

     

    Selvsagt!

     

    Men har de først fått smaken på godsakene kommer de tilbake...

  2. Hadde årets siste tur til fellene i dag. Ingen fangst i dag heller. Men det er mår i området! Ser spor i området omtrent hver gang. Håper de finner veien til fellene og smaker på godsakene i løpet av jula.

     

     

    edit:

    Fellene ble selvsagt ufarligjort i anledning julefredning.

  3. Støtter det som står her. Har også erfaring med at måren kan være vanslig å få i syningfella. Fordelen med syningfella er at den er meget enkel i bruk.

    Skal du først svi av såpass mye per felle bør du kanskje heller vurdere kaniafella. Vet det er mange som har gode erfaringer med den.http://www.jaktogvillmark.no/slagfeller.htm

     

    Det er litt jobb med klargjøring av conibearfellene, men ikke verre enn at det ikke burde være noe problem. Kassesnekring er faktisk ikke nødvendig. Se f.eks. på den tomflaskepatenten troll har avbildet ovenfor.

     

    Lykke til!

  4. Den flaskepatenten der likte jeg. Tror den må testes ut etter jul. Du bruker strømpe med honning? Hvordan festes fella under? Spiker?

    Gratulerer med fangst forøvrig.

     

    Til young hunter:

    Flott med bilder av firetallsfella! Bruker du å bygge den mer inn eller står den slik som på bildet? Smart med planker på sidene, de jeg har sett før har vært mye mer åpne og dermed farligere for f.eks. hunder.

  5. Ettersom det ser ut til å være en god del misforståelser og manglende kunnskap om dette temaet lager jeg denne tråden med en oversikt over de viktigste reglene. Lovverket og forskriftene kan for mange virke uovesiktlige og vansklige å finne ut av. Hele forskriften, med kommentarer og vedlegg finnes her :http://www.dirnat.no/jaktogfangst/

     

    Er det noen feil her så si i fra! Da skal jeg rette det opp! Det samme hvis noe mangler.

     

    All fangst skal drives slik at viltet ikke utsettes for unødig lidelse. Fangsten skal drives selektivt slik at andre dyr ikke blir fanget /skadet. Og selvsagt slik at mennesker ikke står i fare for å bli skadet. Drepende feller i/nært tettbygd strøk bør derfor ikke brukes. Grunneiers tillatelse må foreligge. F.eks i form av jaktkort eller annen avtale. Fella skal merkes med navn og adresse (gjelder også grunneier). Drepende feller skal etterses hver uke. Feller for levendefangst hver dag, for mink morgen og kveld.

     

     

    Mår:

    Til mår er det bare tillatt med feller som dreper øyeblikkelig. Enten med slag ovenfra og ned mot hode/nakke eller med sakseslag mot hode/nakke. Eksempler på feller er conibear, syningfella, kaniafella, haugenfella, aasbøfella, åtesaks, fallem og fallstokk. De to siste er gamle typer fangstmannen bygger selv, gjerne med materialer som finnes på fangststedet.

    Mår som fanges i levendefangstfeller beregnet på andre dyr skal slippes ut.

     

    Fella skal plasseres minst 1,5m opp i et tre, eller bygges inn slik at andre dyr ikke slipper til. Inngangshullet skal da være maks 9 cm.

     

    Sesongen er 1 november til 15 mars.

     

     

    Mink:

    Kravene til feller er de samme som for mår. I tillegg kan det brukes feller som fanger minken levende. Disse skal ha tilsyn morgen og kveld. Inngangstunnel på drepende minkfeller skal være 30 cm lang og maks 7 cm i diameter.

     

    Sesongen er hele året. (minus jul og påskefredning)

     

     

    Rev

    Reven kan fanges i bås og i revesaks (ikke fotsaks)

    Kravene til revefangst er mye strengere enn til mink/mår fangst. Båsen skal være av godkjent type. Kommunen skal varsles minst 10 dager i forveien. Båsen skal være heldekkende innvendig, altså ikke av netting.

    For revesaks må det søkes spesielt om godkjenning. Fella skal plasseres i oppkomme som ikke fryser og merkes med plakat.

     

    Sesong

    15/7 - 15/4

     

     

    Grevling

    Reglene er stort sett de samme som for rev, men det er i tillegg tillatt med fangstbur.

    21/8-31/1

     

     

    Bever

    Til bever er det bare tillatt med conibear 330 eller northwood 300, eller feller med tilsvarende slagkraft. Fella skal plasseres under vann.

     

    1/10 - 31/4. Der det er åpnet for jakt/fangst av bever.

  6. Åtesaks må brukes med den største forsiktighet ja. Slike feller i terreng hvor det jaktes med hund bør ikke forekomme. For ikke å snakke om i områder hvor barn leker..

     

    Åtesaks er også tillatt på mår men da må de være mindre enn de som brukes til rev ettersom slaget skal treffe kraniet/nakke.

    De skal dessuten plasseres minst 1,5m opp i et tre, eller bygges inn slik at andre dyr ikke kommer til. Inngangshullet skal være maks 90mm i diameter. (disse reglene gjelder også for andre mårfeller)

     

    (retta skrivefeil)

  7. Saks er tillatt til rev, men bare når kommunen har gitt tillatelse, og saksa tilfredstiller krava som settes. Det er vel umulig å gardere seg 100% mot at mår går i revesaksa. Men plasseringa som skal være i et oppkomme e.l. som ikke fryser til kan sikkert virke forebyggende.

     

    Fra forskriften:

     

    Åtesaks godkjent til fangst av rødrev og grevling

    Åtesaksa skal være konstruert med en liten åteskål for feste av åtet i sentrum av

    saksa. Avtrekket skal være slik at saksa bare kan utløses når viltet griper eller drar

    i åtet. Avtrekket må være fast (anbefalt minimum 0,5 kg i dragkraft). Bøylehøyden

    for saks til rev og grevling skal være 24 27 cm fra saksas sentrum til slagbøylens

    topp for å drepe disse artene øyeblikkelig. Saksa bør ha sikring(er) som låser

    slagfjæren(e).

     

    Vilkår

    Kommunen skal i tillatelsen sette som vilkår at åtesaks til fangst av rødrev og

    grevling

    må plasseres helt nedsenket i et oppkomme/ kilde som ikke fryser til. Bare

    selve åtet kan stikke opp over vannspeilet. Man skal ikke utlegge åtesaks i maurtue,

    gjødselhaug og lignende.

  8. Hvordan kan forskerne være i stand til å komme ut med det riktige tallet hvis de ikke er i stand til å tyde spor?

     

    Helt enig i at de bør operere med riktige nåværende tall i stedet for å oppgi det antallet som var for 1-2år siden. Men å påstå at ulveforskerne ikke kan tyde spor er vel en litt dristig påstand?

     

    (retta skrivefeil)

  9. Bestilte fra nwtrappers ja. Lukter sterkt for å si det slik. Pleier å tre krukka inn på en kvist slik at det blir sittende igjen litt på kvisten. Lukter fortsatt sterkt flere uker etterpå, til tross for en god del regn. Det gjelder å velge en kvist som man ikke kommer i berøring med senere...

  10. Brukte sableoil for mange år siden. Fanga mår da også. Har generellt trua på at luktestoff gjør det lettere for måren å finne fella. Jeg kunne godt brukt sable oil fortsatt, men det blir mye billigere å bestille luktestoff fra usa når jeg alikevel skal ha noen feller etc. De to siste åra har jeg brukt et som heter magnum marten.

  11. Det står her: (Fra forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst fra april 2008. kap 9 paragraf 31)

    Levendefangst av mår er forbudt! Det kan være greit å sjekke lovverket før man begynner å komme med påstander!

     

    http://www.dirnat.no/jaktogfangst/

     

    Tillatte fangstredskaper

    a) Følgende typer fangstredskaper er tillatt til levendefangst av vilt:

    - bås til grevling, rødrev og mårhund av typene Värmlandsk tunnelfelle,

    Smålandsk revefelle, Nyåkersfellen og Øster-Malmafellen, eller som er

    konstruert og virker på tilsvarende måte. Slike båser skal innvendig i

    fellens

    fangstrom inklusiv fallemmer være dekt av et heldekkende solid

    materiale.

    - bås til jerv og gaupe når fylkesmannen har gitt tillatelse for den enkelte

    bås. Båsens konstruksjon, plassering og tilsynshyppighet skal fremgå av

    søknaden.

    - fangstbur til grevling, villmink, røyskatt, mårhund, ravn, kråke, skjære,

    svartbak, gråmåke og fiskemåke.

    b) Følgende typer fangstredskaper som avliver viltet er tillatt:

    - slagfelle til mårhund, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og

    røyskatt.

    Kommunen kan på nærmere fastsatte vilkår gi tillatelse til bruk

    av slagfelle til fangst av rødrev og grevling. Slik tillatelse skal være

    personlig.

    - snare til lirype og fjellrype.

    Slagfelle, fallem, flak og fallstokk skal virke slik og ha slik slagkraft at det vilt

    som fanges blir drept øyeblikkelig

    Slagfelle til fangst av mår og villmink skal ha en slagmekanisme som slår

    ovenfra

    og ned mot dyrets kranium/nakke, eller som med et sakseslag slår mot

    dyrets kranium/nakke.

  12. Å skyte mår i revebås er faktisk ulovlig. Skal ikke legge meg opp i hva andre driver med, men det er nok best å ikke skrive det på et åpent forum.

    Mårene blir selvsagt sletta fra lista ettersom de er tatt på ulovlig vis.

  13. Hadde en litt annerledes felletur i dag. Byttet ut den vanlige sekken med bæremeis og en 4-åring. Hadde god tro på fangst i dag. Ei uke siden sist runde og flere feller på steder hvor det har vært spor. Desverre ble det ingen fangst. Synd, for det hadde vært utrolig gøy med fangst når guttungen var med. For prøve igjen senere!

    Så spor 3 steder. Ikke ved noen av fellene. Ingen vet hvor måren hopper ser ut til å være melodien i dette området i år. Finner spor hver gang, men på nye steder. Med ett unntak, der har den vært to ganger nå, så der skal det komme opp ei felle på neste tur!

  14. Her er vedlegg 5 fra forskrift om utøvelse av jakt og fangst. Kortversjonen er: glem conibear 330 til rev og grevling.

     

    5. Instruks for godkjenning av slagfelle til rødrev og grevling

    Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning (DN) april 2006.

    Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av slagfelle til fangst av rødrev og

    grevling, jf. forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst § 31.

    Kommunen kan gi fangsttillatelse som ledd i planlagte forvaltningstiltak, for høsting

    av rødreven som skinnressurs eller for desimering av bestanden i områder smittet

    med f.eks reveskabb.

    Både rødrev og grevling har yngletidsfredning, men begge artene kan felles i yngletid

    hvis de gjør skade, jf. forskrift 1. september 1997 om felling av viltarter som

    gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon, punkt A. Etter

    forskriftens punkt B har også kommunen adgang til å tillate felling av rødrev ved

    andre skadetilfeller enn de som fremgår av bestemmelsen i punkt A. Særlig aktuelt

    her er å bevare muligheten til å desimere bestanden av rødrev der reven er en alvorlig

    skadevolder på lam og småfe, og der fangst er overlegen jakt med skytevåpen.

    Åtesaks godkjent til fangst av rødrev og grevling

    Åtesaksa skal være konstruert med en liten åteskål for feste av åtet i sentrum av

    saksa. Avtrekket skal være slik at saksa bare kan utløses når viltet griper eller drar

    i åtet. Avtrekket må være fast (anbefalt minimum 0,5 kg i dragkraft). Bøylehøyden

    for saks til rev og grevling skal være 24 27 cm fra saksas sentrum til slagbøylens

    topp for å drepe disse artene øyeblikkelig. Saksa bør ha sikring(er) som låser

    slagfjæren(e).

    Conibear nr. 330/2 er ikke tilstrekkelig kraftig for øyeblikkelig avliving av grevling

    og den er helt uegnet for fangst av rødrev.

    Utplassering

    Utplassering av åtesaks skal kartfestes med UTM- koordinater, slik at fangstredskapet

    kan gjenfinnes. Fangstredskapet skal ikke tillates utplassert i områder hvor

    alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker eller husdyr, jf.

    forskriftens § 32. Utplasseringen skal være slik at man unngår utilsiktet fangst

    av f.eks hunder, ørn, jerv og fjellrev. Jerv er i henhold til nasjonal rødliste 1998

    gjenstand

    for særlige vernetiltak, mens fjellreven er listet opp som direkte truet i

    nasjonal rødliste 1998.

  15. Størrelsen varierer mye mellom kjønna også. I følge boka "i mårskogen" (rabben og vorraa) veier hannmåren i snitt 1,6kg, mens hunnen i snitt veier 1,1kg. Boka kan forøvrig anbefales på det varmeste for den som har lyst til å lære mer om måren. praktfulle bilder også! Mulig den er vanskelig å få tak i nå, men biblioteket bør kunne greie det!

×
×
  • Create New...