knutis

syning er ok, er vel nesten den eneste som er helt klar til bruk for bakkesett. Aasbø mink duger også. Og conibear, gjerne str 60.

Erafringen min er at sjansen for fangst er størstb de første ukene. Går det en måned uten tegn til mår flytter jeg fellene. Ikke fordi muligheten for mår er borte om den ikke går i første mnd, men tror sjansen er større ved å flytte dem.

Når været er så dårlig vil det også være en fordel å bruke kasser slik at fella ikke blir våt. Samme når været skifter mye mellom vått mildvær og kulde, da er det stor sjanse for at ting fryser. Jula er forørvig ei fin tid for fellevedlikehold. Fikk dya en del feller. Og prøvde ut trikset med stekeovnen for å friske opp gamle fjærer. Det fungerte faktisk meget bra. Satte ut ei conibear 60 med oppfriska 160 fjærer i dag. Det ble nesten skummelt mye futt i ei såpass lita felle. Har satt den slik at slaget skal treffe bakhodet på måren.

Spente opp igjen 4 feller igjen i dag. Alt av åte borte i 3 av dem. Mye ekornspor ved ei stokkfelle, så der mistenker jeg ekornet. De to andre var herja såpass med at jeg tipper mår. I tillegg satte jeg opp ei ny felle på en overgang jeg ofte har sett spor på før. Var helt ferske spor der nå og fant at måren hadde kryssa bekken der på en stokk. Fella ble plassert like ved. Bør være en bra plass! Blir spennende å gå runden neste gang!

Skal du ha kasser til større conibearfeller kan det lønne seg å se etter plater i stedet for planker. Enig i at 160 egner seg bedre enn 120 til pålesett, men det er da lett å unngå at måren hopper over. y-formet pinne opp ned over fella fikser den saken. Northwood 155 ligger midt i mellom, bør fungere bra til begge deler.

Du bør i alle fall fjerne den oljeaktige guffa fellene er satt inn med. En runde i oppvaskmaskinen ordner det. Helst bør fellene ruste litt før dying. Da sitter dyen bedre på. Du fjerner rusten før dying med kaustisk soda.

Den fella der kan du uten problemer bruke i Norge. Kravet i Norge er slag mot bakhode/nakke og kraftig nok til å drepe øyeblikkelig. Kravene i Sverige er strengere, der må hver enkelt felletype godkjennes. Skal du bruke den på bakken må du montere inngangstunell. 30cm med 9 cm åpning.

Interresant. Ga du den en dusj vann innimellom også for å etterligne ei regnskur? Slik vinteren ser ut til å bli med særs skiftende vær hadde det vært ok å ha et lite knep i bakhånd.

Voksing kan kanskje hjelpe litt? Ellers tror jeg dette er omtrent umulig å unngå når fellene står åpent og været er skiftende. Når det gjelder luktestoff er en bomullsdott i kinderegg egg fin å bruke. Jeg har forøvrig tatt like mye uten luktestoff som med. Synes det er unødvendig når fella står slik at måren naturlig passerer like ved. F.eks. i en smal skogstripe. Annerledes når fella står på steder hvor måren like gjerne kommer 50 som 5 meter fra fella. Her kan luktestoffet være det som gjør måren oppmerksom. Northwoodfellene skal ut rett over nyttår. Muligens med tramputløser. Hmm er redd for at fangsten er i ferd med å ta for mye tid i vinter også..

Jeg pleier å ha utløsertråden fram. Da er det mindre sjanse for slag litt for langt bak i nakken, noe som kan være ugunstig. Bra at du justerer dødgangen, hadde alle gjort det hadde vi unngått mange unødvendige feilslag! Minst mulig dødgang! Jeg pleier å spre utløser ut til en v.

Til mink vil det nok fungere fint, til mår er jeg mer skeptisk. Tror åpninge blir litt for liten slik at måren kan utøse før den tramper på og dermed kun få et slag som treffer for langt bak i nakken til å drepe med en gang. Det vannflaske trikset høres lovende ut. Ser for meg et lite problem, spesielt med fella plassert loddret. Måren vil ikke få tak med klørne på flaska og dermed blir det større sjanse for at den legger labben på fella og klatrer på den. Da kan du fort få et dårlig slag.

Fikk to northwood 155 feller i posten i dag. De ser meget bra ut. Ingen dødgang, sterke fjærer. Str er som en litt forstørra 120, fjærene mer som på 160 feller. Noen burde ta inn disse til Norge også!

Artige observasjoner! Er nok ikke det vanligste synet!

Så på revespor da jeg var ute i dag og er enda mer sikker på at spora du har tatt bilde av er rev. (evnt hund) Mår er det ikke. Oppsummering: Sporstilling tyder på rev (uregelmessig mønster er atypisk mår, tendens til sikksakk er typisk rev) Skrittlengde tyder på rev. (Litt over en skolengde, passer med rev, alt for kort til å være mår) Oppførsel tyder på rev (reven følger skogsveier, måren krysser dem) Poteavtrykk tyder på rev. Eneste grunnen til at det ikke rev er at den visstnok ikke finnes der, men klarer måren å komme dit kan jeg garantere at reven også klarer det. Her er et revespor av samme type, som du ser passer både skrittlengde og sporstilling. Sikksakktendensen er tydeligere i dette, men du ser det samme i litt mindre rgad på ditt også. Edit:bytta bildet med redigert versjon da det første var alt for mørkt.

Julegave til meg selv: Nesten helt ferdig. Mangler bare utløser og sperre på støttestokken under utløser. Står i den beste mårbiotopen jeg har sett her i området. I ei li med gammelskog, vindfall og masse stor stein. Skikkelig drømmeterreng for en mår. Vet riktignok ikke om måren ferdes der ettersom jeg oppdaget området nylig, men har tatt mår 500m unna lengre ned i lia.

Følg sporet litt i skogen også. Da får du et mer helhetlig inntrykk av det.

Synes det høres veldig veldig rart ut med mår et sted hvor det ikke finnes rev, men det kan selvsagt forekomme. Reven er adskillig bedre til å etablere seg på øyer enn det måren er. Avstanden mellom sporpara ser ut til å være en drøy skolengde. Måren har vanligvis 50-60cm. Selve avtrykke ser også veldig " rene" ut. Avtrykka etter mårpoter pleier å være mye mer utydelig.

Fikk assosiasjoner til rev jeg. Den kan også sette slike spor. På bildet ser det og ut til at noen av spora er litt oppi hverandre, i tillegg er mønsteret litt uregelmassig. Avtrykker er også mer rev enn mår synes jeg. Men det kanskje klareste tegnet på rev er at den har fulgt vegen. Typisk rev, veldig atypisk mår.

Spenn de opp hjemme så er det bare å henge dem rett opp når de skal plasseres. Ellers bytter jeg gjerne 3 belisle 160 med 3 Aasebø!

Men de fungerer fint som foringsautomater og finner måren snadder et sted så kommer den igjen!

Rart at den ikke tok kvelden ganske fort. Det kan virke som det er et område hvor slag har dårlig effekt. Bak nakken, men foran hjerte/lunge regionen. Er muligens en svakhet ved 160 og 220 her hvis måren utløser med hodet på vei inn? Å montere fella for suitcase er kanskje sikrere med de større fellene? Har opplevd noe av det samme selv med Aasebøfella hvor agnet var for langt inne. Slaget traff rett bak nakkeregionen. Var noe skrapemerker ved fella til tross for at disse fellene også er rimelig kraftige. Samme med en mink tatt i haugen mår. Slaget litt for langt bak og minken var levende. Uansett kjedelig når slikt skjer.

Pussig at ingen (som jeg har sett) fører 60 fella i Norge. Til mink er den etter min mening klart bedre enn 120 ettersom utløseren dekker åpningen mye bedre. Små mink smetter ofte lett forbi utløseren på 120 fella. 60 er vel 3,5 tommer, mens 120 er 4,5 tommer bred. Høyden er 4,5 på begge. Mulig noen ser for seg ei felle som er halbvparten av en 120 når de hører 60?

Forhørte meg angående Victor conibear 60. Det er samme fjærer på disse som på 120, så slagstyrken bør bli identisk. Etter å ha prøvd litt med avis på 60 fella tror jeg nok den bør plasseres motsatt vei av det vanlige slik at måren kommer litt lengre inn, eller bøye utløseren litt innover. Mulig tom spylervæskekanne kan være en ide. Lukter sikkert litt i utgangspunktet, men det bør kunne være mulig å få bort. Og har en mistanke om at 60 fella passer greit inn.

Det høres ut som om du har flere mår i vente. Hadde vært kult med nysnø på den fanga måren og mårspor over denne inn i fella! Når måren ligger slik som på øverste bildet er det et godt tegn på at fella fungerer slik den skal. Den hadde ikke rørt mye på seg!

KBee og Gordonsetter; jeg lå talle i tråden om syningfella, håper det er ok. Problemet med setta på filmen er at fella hopper opp når den utløses. Dermed blir det fort slag for langt bak.