Wæhre

http://www.regjeringen.no/pages/3689070 ... egion6.pdf

kvota reduseres til totalt 44 dyr.

så vidt jeg kan forstå blir kvotene som i sekretariatets innstilling bortsett fra kvotejaktområde 9 som reduseres fra 5 til 3 dyr.

MErkelig nok ville ingen av elgene stå for hundene, de tok ut som de hadde fanden i hæla og rett til fjells.

Sørli er bjørneland, er vel ikke helt utenkelig at det er vanskelig å få elgen til å stå for bikkja når den er vant til å ha bjørn etterseg!

Har sett et par dyr i år som jeg er 99% sikker er kviger, men som jeg har anslått til å være over 170 kg, bl.a ei som har gått og beita på samme åker hele andreperioden. På kne hver bidige kveld, et bittelite kalvehode, resten av kvigetrekkene stemmer, men en monsterplugg av en kropp... Hadde vi vært feilfrie fram til den kvelden jeg sneik fram for å se nærmere, hadde jeg skutt...

 

I og med at kalvvektene varierer fra 50-100 kg på seinhøsten er det ingen grunn til å tro at kvigevektene kan variere med like mye. Kviger under 100 kg skytes stort sett hvert år, likeledes kviger over 170. Så det store spørsmålet... skal en spare store kalver for å få fine avlsdyr, eller små kalver for å få en lettere jobb med å plukke kviger året etter...

Vil nok gå for det første alternativet. å spare små kalver for å få et enkelt kvigeuttak vil vel ettervert føre til en dårligere elgstamme, med mange små dyr. og det er vel ikke spesielt ønskelig.

Rent forvaltningsmessig sett vil vel det å spare ei kvige på 170kg være særdeles gunstig. Vil jo bli ei diger ku som blir svert vanskelig å skyte i den tro det er ei kvige. I tillegg satser jeg ei god flaske coqnac på at den kviga kommer med minst en kalv til neste år. (viss du ikke skyter den selvsagt) (å da begynner du å ha dårlig tid!! )

Har blitt utført tannsnitting av alle dyr 1.5 år eller eldre i min kommune de siste åra, og det er skutt mange kviger opp mot den vekta. I 2005 ble det skutt ei på 180 og ei på 187, de siste to årene har de største ligget rett i underkant av 170.

 

De aller største kvigene er nok underrepresentert i fellingsmaterialet, det er nok verre å stole på sikre kvigetrekk når dyret er såpass ruvende...

Den ene av de to over 180 ble felt på valdet vårt. ble faktisk skutt i den tro at det var ei ku!

Trodde det var ei ku også helt til vi fikk sett kjeven.

Kan nevne at vi har skutt et par i år også, men de har ikke vært så store "bare" 150!

Å felle en spak elg som går å beiter er etter min mening langt fra en så stor jaktmessig prestasjon som å felle den i skogen.

Hvem har sagt at elgen er spak om den går og beiter. Elg som biter på åker er faktisk ganske var, og det er ikke nødvendigvis lett å smyge seg inn på skuddhold.

Ser ikke forskjellen på den jaktmessige prestasjonen om elgen blir skutt i skogen eller på innmark.

I skogen sitter man gjerne på et dertil egnet sted og venter på at elgen skal komme tuslende fra driverne. Og jeg synes ikke dette er vanskeligere enn å sitte i en åkerkant og vente på at elgen skal komme fram å beite.

Om elgen står på åkeren fra før må man jo smyge seg innpå og dette kan vel sammenlignes med å skyte elg i stålos. (har ikke prøvd å skyte elg i stålos men kan ikke se at denne smygingen er vanskeligere enn om den står på en åker).

tror det ble en liten feiltolkning: når jeg sa raigras var det ment som den grasarten de likte som du ikke kunne huske navnet på.

Vis forrapsen hadde fått vokst seg ordentlig stor før den ble høstet (rundball??) så er det nok mulig at det var trommesyke siden den da vil få en ganske tykk stengel som antagelig kan fororsake trommesyke ved at spiserøret blokkeres.

det er konstant gassproduksjon i vomma hos drøvtyggere som storfe, elg og rådyr. denne gassen slippes i all hovedsak ut i form av raping, enkelte forslag fører nok til at det produseres mer gass enn andre, men er ganske sikker på at trommesyke kommer av at noe blokkerer for rapinga

Frese? Skålhorv? Kalke? Pløye? Gjødsle?

Bønder kom igjen:!:

Dette avhenger jo enormt av hva slags utstyr du har tilgjengelig.

tror nok det er enklest å frese opp det aktuele området (med mindre du gjør som en jeg vet av og sår 20 mål ) eventuelt kan du konakte en lokal bonde eller lignende og få han til å kjøre foreksempel skålhorv. det viktigste er tross alt at frøene blir liggende i jorda og ikke oppå.

kalking kan være smart, spesielt om det er inne i skogen da sur skogsjord ikke nødvendig vis er spesielt gunstig.

Skal du få noe til "avling" bør du nok gjødsle. bergn ca 20 kg nitrogen per mål per år (nb ikke alt på en gang)

vis du da foreksempel bruker fullgjødsel 25-2-6 vil hundre kg per mål gi 25 kg nitrogen per mål. dette må fordeles over flere ganger i løpet av sommeren.

flere tips i denne tråden:http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=21&t=8069&p=77215#p77215

Forraps er vel litt risikalbelt sånn i forhold til tromme syke eller? har sett flere okser som har fått dette etter å ha frotset o forraps åker,de døde...Men vet det er snadder med timontei og kløver.Det finnes også en annen type gress som de r er glad i som jeg ikke husker navnet på.

Det har jeg aldri vert borti og aldri hørt om, men det kan godt hende det er mulig.

Men såvidt jeg husker får drøvtyggere trommesyke fordi at det er noe som blokkerer spiserøret slik at de ikke kan rape! Foreksempel en potet, deler av kålrot, nepe eller lignende. Har vanskelig for å se for meg at forraps kan gjøre dette, men men man vet aldri

Den andre gressarten du tenker på er nok raigras, "raigraselg" er ikke uvanlig.

redigerg for å unngå misforståelser.

rund omkring hos oss er det flere som sår forraps som elg/rådyrmat. (funker sikkert på hjort også)

i tillegg er jo havre og raigras populære arter så ei grønnforblanding med tidligere nevnte arter kan nok værre tingen! i tilleg kan det være smart med kløver i blandinga, siden dette også er snadder for viltet.

Plant den et eller annet sted hvor dyra har naturlig sjul i umidddelbar nærhet.

må vel skyte kalven først ja men det regner jeg med at du har full kontroll på jibrag.

syns ikke kua så så veldig radmager ut men er vel ikke spesielt feit heller for å si det sånn. Syns egentlig ikke det virket som om foten plaget henne spesielt mye heller, men det er vanskelig å si, er nok vesentlig enklere i dagslys.

kan foresten nevne at vi hadde ei halt ku gående på nabovaldet i mange år, hu kom med en kalv hvert eneste år før hu tilslutt ble skutt på kvota. Var ikke en kjøttbit utenpå den ene bogplata og tydelig en gammel skade av noe slag.

har ikke dere sånn flerårskvote?? brukt opp ku kvoten?

Rent forvaltningsmessig er det nok best å skyte den med tanke på at 2/3 2,5 åringer kommer med kalv (ifølge livmorundersøkelse gjort av hint)

Viss dette resultatet stemmer så vil vel egentelig høyt uttak av kviger være et diskusjonstema, eller hva????

Norma rekrutt ammo fra ca 1991-> idag, har en 100 grs HPBT kule, som har like liten hullspiss som RA sin andre variant.quote]

 

Den er det jeg bruker i alle fall!

bruker selv rekruttammo på småvilt, hovedsaklig gås og den har funket kjempebra på de gåsene jeg har skutt med dem. Den ekspanderer faktisk litt ved treff. (blir iallefall et bra utgangshull på gåsa)

har en slik selv (kjøpt før elgjakta i fjor) og kan ikke si annet enn at jeg er fornøyd, har ingenting negativt å komme med!

Så jeg tror nok IKKE du har "kjøp katta i sekken"

Vi prøvde forøvrig samme hund samt en østlaika i mellomperioden samme år, og tok en grevling for de to en senkveld.

hehe

bilder?

Siden søkefunksjonen ikke fungere til meg må jeg nesten poste et innlegg.

Fikk Peewee fløyta i dag, så tenkte jeg skulle øve litt nå.

Hvor skal ringen være for å etterligne hareskrik? Rådyrunge?

 

Bør jeg bruke hareskrik på rev? ellr funker også nødskrik av rådyrunge på reven?

Hvor ringen skal være er nok et vanskelig spørsmål siden det kan være vanskelig å få den plasert nøyaktig på millimeteren, selv har jeg rotet bort/kasta ringen for lenge siden grunnet akkurat det problemet med å få den plasert rett. Når jeg i tilleg ikke gadd å kjøpe instruksjonscd`n ble den bare i veien for meg.

Når jeg blåser bruker jeg tennene isteden for ringen for å få sånn nogenlunde rett tone. Er vel det hareskriket som jeg prøver å etterligne tror jeg, (fikk litt instruksjon og forklaring av en kompis en gang)

Dette er nok ikke så effektivt som å lytte til cd`n eller lignende og så trene slik at lyden blir mest mulig optimal. men det lokker inn rev alike vell.

Vil tro at begge deler funker og kan garantere at hareskriket funker.

Vil anbefale deg å kjøpe cd`n eller finne en fil ett sted på nettet å høre på slik at lokkingen blir mest mulig optimal. Mener det lå en slik en gang på en tråd på SL, er litt usikker.

lykke til!

det var kanada gås

Ja riktig!!

Må vel komme litt nærmere den 20 på kalenderen før det virkelig drar seg til med stuttnebben tenker jeg!!

jeg gleder meg mildt sagt til jeg skal hjem på elgjakt, har store planer om å jakte litt gås å da

Det begynner å komme noen gjess på steinkjer nå. har sett flere flokker, så en i mårrest på ca 60 stk

Helt sikker på at det er kortnebbgås???

er vel godt mulig at det kommer noen litt tidlig men vær bombesikker før det skytes!

Mener at det var i fjor at det var en flokk med sædgås som var der noen dager før det store trekket starta og den er totalfredet og har ofte ornitologer ol. i hælene.

Mener jeg husker rett i dette, jibrag kan vel kansje bekrefte/avkrefte meg????

For enklete troll holder det med blod fra styremedlemer i NFPS eller SWS, moderatorblod fra Kammeret eller Sluttstykke kan også virke.

Å nei du, det holder nok ikke. Det er i så fall kun på troll med ekstrem mangel på kristenmansblod. Kansje en mulighet på slike internett troll i mer urbane strøk

Med tanke på tilstanden i norge på den tiden det faktisk var en del troll i norge. (mellom 1030 (slaget på stiklestad) og ca 1814 da trollene begynte å få en kraftig nedgang)

Bør du nok skaffe litt ordentelig kristenmansblod fra foreksempel en prest, biskop eller lignende. Etter som at kristendommen står svakere og svakere blant det norske folk.

Det beste åtet er selvfølgelig fra paven, men det er med likhet som slakteavfall fra husdyr ikke lov å bruke i norge uten veterinærgodkjenning siden det er risiko for smitte av ulike sykdommer.

Etter litt ettertanke er nok grunnen til nedgangen i trollbestanden i norge mangelen på kristenmannsblod. etter at ulike skeptikere og andre teorier har gjort sitt inntog.

dette er jo et kjent fenomen fra annen forskning på andre dyrearter; ingen mat fører til særdeles liten bestand!

er det foresten noen som vet noe om va trollene leve av før kristningen av norge tok til??

Hedningsblod??

eller kansje de kom vandrende etter som kristendommen bredte seg utover???

ser fram til svar

Ingen som vet noe om bruk av grågåsbulvan på kortnebbgås??

tror det skal funke greit, men det er mye som spiller inn om gåsa vil sette seg så det er nok enklest å bare prøve og så se hvordan det går. Så vidt jeg vet er det vel nesten umulig å få tak i "kortnebbgåsbulvaner", Mulig cabelas har noe men er usikker (rett meg vis jeg har feil)!

Har gåsa begynt å komme til innherred?????

er etter min erfaring litt tidlig ennå?