Etter andre verdenskrig forstod også amerikanerne, som tyskerne og russerne, at 7,62x63 (.30 M1 eller .30-06) var langt for kraftig for de hold som moderne krig ble kjempet på. En trengte ikke en så kraftig patron for strid på hold 10-300m. En fokuserte derfor på å gjøre den vanlige fotsoldats våpen mer mobilt, lett håndterbart, mildere i rekyl og enklere å skyte med. De tidligere standardpatroner (7,62x63, 7,92x57, 7,62x54R) ble forbeholdt maskingeværer, skarpskyttervåpen, og tunge automatgevær. Nå skulle lettere patroner overta.
7,62x51mm ble utviklet med utgangspunkt i den sivile .300 Savage, som var ment til å holde trott med den lengre 7,62x63, men i en mye kortere hylse for enklere veksling i bøylerifler. Dette var altså en fullstendig sivil patron i begynnelsen.
Det ble laget svært mange forskjellige patrontyper- ettersom det var en lang og tidkrevende testfase.
Her er en oversikt over de forskjellige hovedtyper:
Type Hylsetype Beskrivelse Produsent Metriske dim.
T-65 T-65 (47mm) Stålmantlet blykjerneprosjektil (150gr flat base) Frankford Arsenal 7,62x47mm
T-65E1 FAT1 (49mm) Stålmantlet blykjerneprosjektil Frankford Arsenal 7,62x49mm
T-65E2 FAT1E1 (49mm – 30* skulder) Stålmantlet blykjerneprosjektil Frankford Arsenal 7,62x49mm
T-65E3 FAT1E3 (51mm – 20* skulder) Stålmantlet blykjerneprosjektil Frankford Arsenal 7,62x51mm
T-65E4 FAT1E3 (51mm – 20* skulder) Stålmantlet blykjerneprosjektil (145gr boat tailmed #10-ogivalspiss) Frankford Arsenal 7,62x51mm
T-65E5 FAT1E3 (51mm – 20* skulder) Stålmantlet blykjerneprosjektil med boat tail Frankford Arsenal 7,62x51mm
I 1952 så Winchester et marked for en sivil type, og slapp samme år den sivile utgaven .308 Winchester. Denne er en ren sivil versjon av T-65E3,-E4,-E5.
Det opprinnelige våpensystemet bygget for kaliberet var T-44, et testvåpen som senere ble til det vi i dag kjenner til som M14. Den ble approbert i 1957. Rundt samme tider approberte England og Kanada halvautomatiske varianter av belgiske FN FAL, bygget med tommedimensjoner (originalt metriske), i kaliberet. Det samme gjorde Vesttyskland, som "G1", men svært raskt ble den byttet ut med H&Ks G3. Norge produserte G3A3 på lisens i Norge som AG-3, da med noen små forskjeller fra den tyske G3A3 (bl.a. utsparing på sluttstykkebæreren, ladehendel i metall og en lengre kolbe). Kongsberg Våpenfabrikk produserte 100.000 stk AG3 til tyske Bundeswehr som en del av kontrakten, mest sannsynlig fordi tyske H&K og Rheinmetall ikke hadde kapasitet til å produsere nok våpen alene. Disse riflene blir fortsatt brukt av enkelte tyske avdelinger, oftest som skarpskyttervåpen. I Norge er nå AG3, og dens to moderniserte utgaver, F1 og F2, erstattet med HK416 og HK417 i hhv. 5,56x45 og 7,62x51mm NATO. AG3 brukes likevel av enkelte HV-avdelinger såvel som HVU.
Die Militärpatronen Kaliber 7,62x51 mm NATO – Tar for seg alt fra vanlig helmantel til forsøkspatroner fra forskjellige land. Denne boken er svært verdifull for min del, da denne er til stor hjelp for å identifisere enkelte patroner man ikke finner så mye informasjon om. Det er sterkt begrenset hvor mye hjelp en kan få på internett, med tanke på at informasjonen ofte ikke er verifiserbar og det finnes få dekkende kilder. Boken ble produsert en gang på -70 tallet, men det er fortsatt mulig å få tak i både ny og brukt.
Bookcollector:
Opprinnelig et program for katalogisering av bøker, men hjemmemekket slik at jeg kan føre inn patroner i forskjellige relevante kategorier, se bildene bookcollector 1 og 2. Her har jeg ikke fått lagt inn alle patronene enda, det er en tidkrevende prosess.
Jeg syns det funker bedre enn Excel - mye enklere å lage skikkelige kategorier en kan sortere etter, og en kan se enkle oversikter/statistikk over innført data. Det er også lett å integrere bilder. På skjermbildene under ser du hvordan en får opp "datablad" til høyre for patronen en har valgt i lista til venstre.
Her kan du f.eks. se hvor mange patroner som kommer fra hvilke land, antallet helmantel/sporlys/korthold/rødplast, sortere etter produksjonsår, m.m.
- Read more...
- 7 comments
- 914 views