Kwakzalver

Du kan jo lese gjennom denne. Er skrevet om 5,56x45 men er relevant for 9x19mm også

Ekserserpatroner er egentlig et ganske interessant tema. Brukes til sikker undervisning og funksjoneringsmetode i våpen og til øvelse i forsvarssammenheng, hvor det er essensielt at det ikke brukes skarpe eller kortholdspatroner. Har typiske kjennetegn som riller eller dype spor langs hylsekroppen for å lett skille fra skarp ammunisjon. Her finner man mange forskjellige produksjonsteknikker og patenter fra mange land. Her til lands brukte man NM42 i AG3, en hylse av kadimert messing og kule som er limt fast. Er ikke så tydelig på bilde men nederst til venstre kan en se en ekserserpatron fra "Des Moines Ordnance Plant, Des Moines, Iowa" med hylse fra 1942!

Nå er det vel ikke vanlige alu-stanag-magasiner som kommer med HK/MR, men HK sine stålmagasiner. Disse er litt lengre, mer solide, og har tilbringer i stål (alu har enten GI-plast eller Magpul-plast). Sterkere fjører også.

Da ruller vi i gang med quizen for den enogtyvende desember! Her er jeg streng; vil ha hele navnet på patronene, SAMT designasjon og hvilket våpen det hører til, hvis mulig. "9mm sporlys" er ikke godt nok På grunn av manglende tilbakemelding legges fasit ut: 6,5x55 fra FFV, redusert ladning med sporlys, produsert som eksport til England for bruk i treningssystemer til britiske Carl Gustav M3. Tilsvarer det norske systemet men i 6,5x55. 6,5x55 fra DAG, redusert ladning med sporlys, produsert for bruk i treningssystemer til Carl Gustav. Tilsvarer det norske systemet men i 6,5x55. Tyskland har SVJV ikke M3, kun noen gamle M2, så sikkert eksportproduksjon. 9x51 Mk 217 spotter-sporlys for britiske LAW-80 og amerikanske/israelske SMAW-panservernsystemer. Består av en 7,62x51-hylse åpnet opp til 9 mm og har en .22 Hornet-løspatron innvendig for å drive kula ut. 7,62x51 FFV553B redusert ladning med sporlys, for treningssystem til Carl Gustav 84 mm RFK 7,62x51 FFV553B redusert ladning med sporlys, for treningssystem til Carl Gustav 84 mm RFK - hvit maling, siden dette er for svensk bruk. Sverige bruker ikke NATO-koder. 10 mm XM75 / .405 XM75 spotter-sporlys, amerikansk forsøk på å få til 12,7x76 BAT-50 i en mindre patron 7,62x33 CETME, spansk innskytingspatron, forsøk 7,92x24,5, portugisisk sporlyspatron, test for innskytingspatron for RFK 7,62x24, portugisisk sporlyspatron, test for innskytingspatron for RFK 7,62 spp sporlyspatron for øvelsessystem for finsk 66 KES 88 - 7,65x21 Browning-patron med lang sporlyskule for finsk M72 LAW 9x19 svensk m/68 sporlys red.ladning for øvelsessystem for Pansarskott m/68 9x19 NM125 sporlys red.ladning for øvelsessystem for NM72 9x19 amerikansk Speer/CCI-militærkontrakt - spotter-sporlys red. ladning for AT-4/M136

Takker for positive tilbakemeldinger Alt er tatt av bilder. For all del, ikke hold pusten @høggern presiserte dette litt bedre.

Jeg begynner her kort med utviklingen bak patronen. Etter andre verdenskrig forstod også amerikanerne, som tyskerne og russerne, at 7,62x63 (.30 M1 eller .30-06) var langt for kraftig for de hold som moderne krig ble kjempet på. En trengte ikke en så kraftig patron for strid på hold 10-300m. En fokuserte derfor på å gjøre den vanlige fotsoldats våpen mer mobilt, lett håndterbart, mildere i rekyl og enklere å skyte med. De tidligere standardpatroner (7,62x63, 7,92x57, 7,62x54R) ble forbeholdt maskingeværer, skarpskyttervåpen, og tunge automatgevær. Nå skulle lettere patroner overta. 7,62x51mm ble utviklet med utgangspunkt i den sivile .300 Savage, som var ment til å holde trott med den lengre 7,62x63, men i en mye kortere hylse for enklere veksling i bøylerifler. Dette var altså en fullstendig sivil patron i begynnelsen. Det ble laget svært mange forskjellige patrontyper- ettersom det var en lang og tidkrevende testfase. Her er en oversikt over de forskjellige hovedtyper: Type Hylsetype Beskrivelse Produsent Metriske dim. T-65 T-65 (47mm) Stålmantlet blykjerneprosjektil (150gr flat base) Frankford Arsenal 7,62x47mm T-65E1 FAT1 (49mm) Stålmantlet blykjerneprosjektil Frankford Arsenal 7,62x49mm T-65E2 FAT1E1 (49mm – 30* skulder) Stålmantlet blykjerneprosjektil Frankford Arsenal 7,62x49mm T-65E3 FAT1E3 (51mm – 20* skulder) Stålmantlet blykjerneprosjektil Frankford Arsenal 7,62x51mm T-65E4 FAT1E3 (51mm – 20* skulder) Stålmantlet blykjerneprosjektil (145gr boat tailmed #10-ogivalspiss) Frankford Arsenal 7,62x51mm T-65E5 FAT1E3 (51mm – 20* skulder) Stålmantlet blykjerneprosjektil med boat tail Frankford Arsenal 7,62x51mm I 1952 så Winchester et marked for en sivil type, og slapp samme år den sivile utgaven .308 Winchester. Denne er en ren sivil versjon av T-65E3,-E4,-E5. Det opprinnelige våpensystemet bygget for kaliberet var T-44, et testvåpen som senere ble til det vi i dag kjenner til som M14. Den ble approbert i 1957. Rundt samme tider approberte England og Kanada halvautomatiske varianter av belgiske FN FAL, bygget med tommedimensjoner (originalt metriske), i kaliberet. Det samme gjorde Vesttyskland, som "G1", men svært raskt ble den byttet ut med H&Ks G3. Norge produserte G3A3 på lisens i Norge som AG-3, da med noen små forskjeller fra den tyske G3A3 (bl.a. utsparing på sluttstykkebæreren, ladehendel i metall og en lengre kolbe). Kongsberg Våpenfabrikk produserte 100.000 stk AG3 til tyske Bundeswehr som en del av kontrakten, mest sannsynlig fordi tyske H&K og Rheinmetall ikke hadde kapasitet til å produsere nok våpen alene. Disse riflene blir fortsatt brukt av enkelte tyske avdelinger, oftest som skarpskyttervåpen. I Norge er nå AG3, og dens to moderniserte utgaver, F1 og F2, erstattet med HK416 og HK417 i hhv. 5,56x45 og 7,62x51mm NATO. AG3 brukes likevel av enkelte HV-avdelinger såvel som HVU. Die Militärpatronen Kaliber 7,62x51 mm NATO – Tar for seg alt fra vanlig helmantel til forsøkspatroner fra forskjellige land. Denne boken er svært verdifull for min del, da denne er til stor hjelp for å identifisere enkelte patroner man ikke finner så mye informasjon om. Det er sterkt begrenset hvor mye hjelp en kan få på internett, med tanke på at informasjonen ofte ikke er verifiserbar og det finnes få dekkende kilder. Boken ble produsert en gang på -70 tallet, men det er fortsatt mulig å få tak i både ny og brukt. Bookcollector: Opprinnelig et program for katalogisering av bøker, men hjemmemekket slik at jeg kan føre inn patroner i forskjellige relevante kategorier, se bildene bookcollector 1 og 2. Her har jeg ikke fått lagt inn alle patronene enda, det er en tidkrevende prosess. Jeg syns det funker bedre enn Excel - mye enklere å lage skikkelige kategorier en kan sortere etter, og en kan se enkle oversikter/statistikk over innført data. Det er også lett å integrere bilder. På skjermbildene under ser du hvordan en får opp "datablad" til høyre for patronen en har valgt i lista til venstre. Her kan du f.eks. se hvor mange patroner som kommer fra hvilke land, antallet helmantel/sporlys/korthold/rødplast, sortere etter produksjonsår, m.m.

Det er helt korrekt! Nr 4 er altså 9x23mm Bergman-Bayard. 1. 7,63x25mm Mauser 2. 7,65x21mm Parabellum(.30 Luger) 3. 9x25mm Mauser Export 4. 9x23mm Bergman-Bayard 5. 9x23mm Steyr 6. 9x19mm Parabellum 7. 7,62x25mm Tokarev Bilde lagt til av moderator

Ser de fleste gikk ganske lett, men noe stemmer ikke helt. Disse stemmer til nå: 1. 7,63x25mm Mauser 2. 7,65x21mm Parabellum(.30 Luger) 3. 9x25mm Mauser Export 4. 5. 9x23mm Steyr 6. 9x19mm Parabellum 7. 7,62x25mm Tokarev

Dagens patronquiz - 07.12

Det rykket litt i øyelokket da jeg så .38 Spesialen. Kan det være at den er svensk og har kode 070 i bunn?

For en stund tilbake skrev jeg om Forsvaret og deres problemer med NM229 og NM225. Det er vel ikke så relevant for patronsamling, men håper noen kanskje kan finne det interessant. Fagskoleutdanning i HMS-fagskolen Figur : Torgeir Haugaard / Forsvaret Tema: Miljøammunisjon Problemformulering: Hvordan det norske forsvar løste problematikken med helseplager med nytt personlig våpen og ammunisjon Denne oppgaven er gjennomført som en del av fagskoleutdanningen i HMS-Fagskolen ved... 1. Innledning 1.1 Tema og problemformulering Temaet for denne oppgaven er hvordan Forsvaret gikk systematisk til verks når det ble oppdaget problemer med ny rifle og ammunisjon, når soldatene lå slips etter endt skyting. Med problemformuleringen; Hvordan det norske forsvar løste problematikken med helseplager med nytt personlig våpen og ammunisjon 1.2 Begrunnelse for valg av problemformulering Begrunnelsen for valget av problemformuleringen er på grunn av min interesse for skytevåpen og ammunisjon. Samtidig så er det interessant å se hvordan Forsvaret løste disse problemene relativt fort og effektivt. 1.3 Begrensning av oppgaven Jeg kommer til å forholde meg til rapportene fra Forsvaret, og arbeidet som ble gjort rundt problematikken med nyinnkjøp av våpen og ammunisjon. Jeg prøver å se dette opp imot systematisk HMS-arbeid. Begrepsforklaring: Norsk modell, navn og indeksering fra forsvaret, forkortet NM Forsvarets forskningsinstitutt, forkortet FFI Forsvarets logistikkorganisasjon, forkortet FLO Heckler & Koch - Tysk våpenprodusent, forkortet HK Heckler & Koch 416 – Den nye angrepsriflen til det norske Forsvaret, modell 416, forkortet HK416 C – reaktivt protein – verdi som sier noe om betennelsesnivå i kroppen, forkortet CRP SS109 - Belgiskutviklet patron antatt som standardammunisjon i NATO i 1979 som en felles standard. SS109-kulen har en kjerne av bly, en halvpanserbrytende stålspiss over blykjerne, og er kledd i en mantel av messing. NM229 - Norsk-/svenskutviklet patron antatt som erstatter for SS109 ved innførelse av HK416 som erstatter for AG-3. Kulen i NM229 har ingen blykjerne, men heller en todelt kjerne av stål. NM255 - Norsk-/svenskutviklet patron antatt som erstatter for NM229. Kulen har samme oppbygning som NM229 (todelt stålkjerne med mantel i messing), men er dimensjonert ned for å minske friksjonen. 2. Teoridel 2.1 Bakgrunn «Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har gitt Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i oppdrag å finne årsakene til de helseplager som er rapportert i forbindelse med bruk av automatrifle HK416, samt å vurdere helserisiko og anbefale tiltak som minimaliserer risikoen for helseskadelig eksponering.» (E. Strømseng, A. Voie, Johnsen, Bergsrud, P. Parmer, T. Røen, Ljønes, Johannessen og S. Longva, 2009) Forsvaret har i løpet av sine år hatt flere ulike håndvåpen. Det har tidligere ikke vært innrapportert noe som går på skader eller ubehag som følge av bruken av disse håndvåpnene. Som vi vet, så blir det avgitt kruttgass og avgasser når det skytes med kruttdrevne våpen. Disse gassene inneholder stoffer som kan være helseskadelige ved feil og varig eksponering. Helseplager med symptomer som svimmelhet, irriterte luftveier, hodepine, feber, hoste, kvalme og leddsmerter er heller ikke uvanlig. I 2008 tok Forsvaret i bruk det nye personlige våpenet, HK416. Dette våpenet er fortsatt i bruk i dag. Dette er et nytt kaliber, 5,56x45 mm, som skiller seg fra det større kaliberet 7,62x51 mm, i forgjengeren AG3. Løpet i det tyskproduserte våpenet fra HK har mindre toleranser enn andre våpen i samme kaliber. Dette medfører da en høyere friksjon når prosjektilet presser seg gjennom løpet og dets rifling. Da Forsvaret valgte nytt håndvåpen, ble det nødvendigvis også nødt å finne en ny type ammunisjon til våpnene. Valget falt på NM229, en norsk- og svenskutviklet blyfri "miljøammunisjon". Denne skulle produseres i Sverige for Forsvaret. I såkalt "miljøammunisjon" inneholder ikke prosjektilet bly, til forskjell fra tradisjonell ammunisjon. Prosjektilet til NM229 består av en indre todelt kjerne av herdet og uherdet stål, med en dekkende mantel ("kappe" i metall) i tambak (kobber-sinklegering). Frem til 2008 ble det ikke rapportert om helseskader eller akutt sykdom som følge av skyting med våpen i kaliber 5,56x45 mm, som ble brukt i mindre antall av spesialstyrkene. Disse våpnene ble brukt med NATO-standardisert ammunisjon av type SS109, som inneholder bly. Da HK416 ble antatt som nytt standardvåpen i Forsvaret sammen med den nye patronen NM229 ble det imidlertid fort meldt om sykdom blant soldater etter skyteøvelser. Flere fikk symptomene som tidligere nevnt, men noen fikk også influensalignende symptomer. Tilstanden kalles gjerne metallfeber, da det kommer av eksponering av metallpartikler eller svevestøv. Det fører til et større ubehag, men er ikke farlig for videre helseplager. Forsvarets forskningsinstitutt(FFI) kom på banen etter disse innmeldte rapportene og startet sine undersøkelser av utslippene fra det nye våpenet med den nye ammunisjonen. Konklusjonen fra FFI var at når NM229 ble brukt i HK416 ble det påvist høyere utslipp av kobber -og sinkpartikler enn i andre våpen og annen ammunisjon. Forsvaret gikk dermed inn i en utbedringsfase, og ville se hvordan de kunne løse disse problemene. I 2009 startet Forsvaret en rekke tiltak for å hindre helseplager for soldatene ved bruk av det personlige våpenet HK416 i kombinasjon med den nye miljøammunisjonen. (Forsvarets forskningsinstitutt, Fakta nr. 1, Ny ammunisjon reduserer helseplager, 2012.) 2.2 Rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt FFI har utarbeidet en rapport (Voie, Borander, B. Sikkeland, Grahnstedt, Johnsen, Kongerund, Danielsen og Longva, 2013) fra undersøkelsene deres av helseeffekter ved bruk av blyholdig og blyfri ammunisjon i kombinasjon med HK416. I studien ble det testet tre ammunisjonstyper: SS109, NM229 og NM255 i våpenet HK416. Lungefunksjon og CRP ble målt før og etter skyting. Skytterne ble undersøkt for symptomer som lignet på metallfeber eller andre luftveisreaksjoner. Forsvaret ønsket også å vite om det var forskjeller mellom de tre ulike ammunisjonstypene. Det ble valgt ut 55 friske, ikke-røykende menn ansatt i Forsvaret til å gjennomføre testene. De ble tilfeldig inndelt i tre grupper, en til hver ammunisjonstype. Det ble gjort undersøkelser av hvert enkelt forsøksindivid flere dager før skyting, hvor lungefunksjon ble målt og blod- og spyttprøver ble samlet inn. Testene ble utført i et noenlunde lufttett telt, hvor det ble skutt ut fra teltet i 60 minutter med de tre ulike ammunisjonstypene. Rett etter skytingen ble symptomer rapportert og utåndingsluft ble målt. Det ble også tatt blodprøver. En dag etter skyting ble lungefunksjon igjen målt, nye blodprøver tatt og symptomer over det siste døgnet ble rapportert. To dager etter skyting ble også oppspytt samlet inn. Etter alle data var samlet inn, starter arbeidet med å gjennomføre et resultat utfra målingene. Det viste seg at 54 av 55 av forsøkskandidatene rapporterte om symptomer etter at de hadde skutt. 42 av 55 rapporterte om feber og at de «følte» seg syke. Hos noen få av disse kom derimot symptomene noe senere, fra 3-12 timer. Alle forsøkskandidater var symptomfrie i løpet av litt under tre døgn. Hos 45 av 55 ble det innrapportert om luftveissymptomer som gikk på hoste, ubehag i luftveiene og tungpusthet. Det var ulik grad av varighet på disse luftveissymptomene hos de enkelte. Det ble påvist signifikant redusert lungefunksjon. Det ble ikke påvist at de ulike ammunisjonstypene ga ulik reduksjon på lungefunksjon. Det tok hele 13 dager før lungefunksjonen var normalisert. Hos 52 av 55 forsøkspersoner ble det påvist en forhøyelse av CRP-nivå. De ulike ammunisjonstypene gav alle liknende resultater. Det viser seg fra resultatene at siden det var såpass stor andel av forsøkspersonene (nesten alle), som følte seg syke og fikk symptomer på pust og lungefunksjon. Dette ga FFI mulighet til å konkludere med å si at skytingen kunne være forenlig med å utvikle metallfeber. Flere hadde også irritasjon i luftveiene allerede under skyting. Metallfeber og luftveisirritasjon oppstår som regel av fint støv eller damp som inneholder metallpartikler. Forsøkspanelet ville heller ikke utelukke at gjentatt eksponering fra nivåer som gir symptomer vil kunne medføre langtidseffekter. Forsvarets utdanningsdirektiv(UD) «UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser» gir følgende føringer til militært personell for skyting: «Helseforebyggende tiltak relatert til skyting med blyfri ammunisjon 5,56mm NM255/256: - Skyting tillates kun på utendørsbaner eller på innebygde/overbygde standplasser med bruk av godkjent ventilasjon - Ved indikasjoner på helseplager skal skyting umiddelbart stanse. Skyteleder vurderer situasjonen og bestemmer om skyting kan fortsette. Personell som har fått påvist plager, skal alltid framstilles for helsepersonell - Den totale skytetiden pr normal arbeidsdag (8-timers dag) skal ikke overskride 4 timer» (Forsvaret (UD 2-1), 2016-17, 6. Rev.) Det ble også gitt anbefalinger fra rapporten (FFI-rapport 2009/00820) om hvordan en kunne minimalisere helseplagene: «Mulige tiltak knyttet til gjennomføring av skyteøvelser ⦁ Bevisstgjøre skyttere og skyteledere om viktigheten av å hindre unødvendig eksponering av tett kruttrøyk ⦁ Redusere skytefrekvens ⦁ Øke avstanden mellom skyttere når ikke alle standplasser er fylt opp ⦁ Utrede muligheten for å overvåke gasskonsentrasjonen under skyting ⦁ Vurdering av bygningsmessige tiltak for å øke utlufting Mulige tiltak knyttet til ammunisjon ⦁ Finne årsaken til at det blir mer kobberstøv fra blyfri ammunisjon enn blyholdig, og mer fra kaliber 5,56mm enn fra kaliber 7,62mm, og foreta endringer som reduserer dette ⦁ Vurdere muligheten for å få bedre omsetting av krutt for å redusere mengden med partikler og uforbrent krutt i kaliber 5,56 mm» (Forsvarets forskningsinstitutt, Fakta nr. 1, Ny ammunisjon reduserer helseplager, 2012.) 3. Drøfting Som vi kan se fra rapportene og skrivene fra Forsvaret og FFI, har det vært gjort store undersøkelser og prøver. Dette opp mot problemene de har opplevd med faseovergangen til det nye våpenet HK416 og den nyinnkjøpte ammunisjonen som skulle brukes i dette. Første steget i utviklingen var at det kom inn rapporter fra soldater som følte ubehag og fikk symptomer på sykdom etter skyting med det nyinnkjøpte materiellet. Dette gikk så videre til forsvarsledelse og endte opp i FLO. Her ble det satt i gang møter for hvordan man skulle løse dette. FLO gav så ut oppgaven til FFI om å finne ut av årsakene til helseplagene og utrede tiltak som minimaliserer risiko for helseskade. Vi ser her hvordan saksgangen har vært, og kan utfra dette vurdere om det har blitt løst på en god måte. Forsvaret kunne ha valgt og stanse all form for skyting med denne ammunisjonen i dette våpenet, eller kjøpt inn noe helt annet. Dette ble ikke gjort, men de valgte heller å gå grundig til verks og studere effekten av de helsemessige problemene som var rapportert. De valgte å fortsette å bruke dette utstyret, gjerne da det hadde en såpass solid og kvalitetsmessig konstruksjon. FLO iverksatte en plan som skulle utføres av FFI. Dette er en ryddig måte å gå frem på, da det ble brukt særdeles kyndig personell både fra forsvaret, men også fra Universitetssykehuset i Oslo. Dette er fagpersonell som har kompetanse til å utføre oppgavene de ble valgt til. De satte videre opp en plan på hvordan de skulle kunne løse oppgaven gitt fra FLO. Målet var i første omgang å utrede, men også å få frem resultater som kunne gi svar på hvordan problemet kunne minimaliseres eller hindres. Utvalget bestemte seg for å danne en forsøksbase på 55 personer. Det ble også satt fram krav til hvilke personer som skulle kunne delta. Dette måtte være friske og ikke-røykende personer. De måtte også skaffe personer i et stort aldersspenn, for å kunne teste forskjeller i effekt over ulike aldre. Kandidatene hadde en gjennomsnittsalder på 40 år. Testene ble tilsynelatende kun utført på menn. Det ble i hovedsak målt pust og lungekapasitet, da det nok er dette som påvirkes mest. Men det ble også tatt blodprøver, oppspyttsprøver og CRP målinger. Forsøkskandidatene ble satt til å skyte ut fra teltet i 60 minutter, som virker å være veldig lenge, og kan vel regnes å overeksponeres ut fra hvordan skyting foregår på åpen bane i fri luft. Det ble skutt med alle tre ammunisjonstypene, slik at det skulle kunne være mulig å finne ut om det var en spesiell ammunisjon som skilte seg ut på de helsemessige effektene. Utvalget har skaffet seg en solid forsøksbase, når hele 55 personer er testet. Det virker som det har vært satt opp en grundig hypotese, og hvordan de ønsker å fremskaffe målingene sine. Alt tyder på at det skal kunne være mulig å hente ut mulige årsaker og løsninger fra målingene, som kan føre frem til svar. Det kunne kanskje vært forsket på en større andel mennesker, også gjerne kvinner. Men med tanke på at forsøkspersonene nettopp blir utsatt for disse testene. Som faktisk gjør at de får sykdomssymptomer og ubehag, er det nok gjerne unødvendig å utsette flere enn nødvendig for dette. Det kan tenkes at i 2008 var det en mye mindre andel kvinner i forsvaret, som gjorde at testutvalget var godt nok med bare menn. Det var nok også lurt og teste personell i ulike aldre, da det ikke bare er folk i førstegangstjeneste som skulle skyte med dette våpenet fremover, men også personell i Heimevernet. På denne måten fikk de avdekket om det hadde større virkning og medførte høyere fare for eldre enn yngre. Det virker for å ha vært skutt med alle ammunisjonstypene i løpet av de 60 minuttene. Testene kunne kanskje ha vært utført i ulike telt, ett for hver ammunisjonstype. Si 20 minutter med hver, da avgassene gjerne blandes og en får motstridende målinger. Det virker allikevel ut for at alle testene ga utslag og førte frem. FFI kunne dermed danne seg en konklusjon på at lengre eksponering og skyting ville føre til symptomer og plager som kunne videreutvikles til den langt styggere metallfeberen. Dette er da skader som opptrer senere, gjerne 3 timer etter eksponering. Men også flere fikk luftveisirritasjoner allerede under skyting. De ville fra resultatene dermed ikke utelukke at det kunne oppstå langtidseffekter. Fra HMS-perspektiv virker det å ha vært tatt på alvor svært tidlig i prosessen, og en har gått frem på en svært god måte. Forsvaret har vist god evne til å ta riktige beslutninger, og gjøre justeringer fort og effektivt. Her vises det at Forsvaret har gode rutiner innen systematisk HMS-arbeid. Resultatene ble fremlagt, og justeringer og krav til videre skyting ble fremsatt. Føringer for å minimalisere helserisiko ved skyting finner vi i forsvarets UD 2-1. Det ble altså satt opp noen føringer på hvordan skyting skulle utøves. Dette gjelder i stor grad ventilasjon og utlufting rundt skyteplass. Det skal kun skytes utendørs eller der det er godkjent ventilasjon. Får personell plager eller sykdomssymptomer skal skyting stanses, og det er skyteleder som bestemmer om skytingen skal fortsette eller stanses. Det ble også stilt en generell tidsbegrensning på 4 timer skyting per dag. Utvalget som utformet rapporten (FFI-rapport 2009/00820) kom også med sine anbefalinger på hvordan en skulle unngå helseplager. Dette er svært fornuftig, og det er bra at kyndig personell kommer med føringer. De la frem at blant annet skytefrekvens måtte reduseres og avstand mellom skyttere på bane måtte økes så langt det går. Dette for å hindre unødvendig eksponering av avgassene og kruttrøyk. De ønsket også å se på muligheter for måling av gasskonsentrasjon under skyting og vurdere tiltak for å øke utlufting. Anbefalingene er relevante og gjennomtenkte, men vi kan allikevel tenke oss at særlig noen av dem er lettere sagt enn gjort. Dette med å øke avstand mellom skytterne på standplass er mulig å gjennomføre, da banene kan utvides, eller en kan ta i bruk flere baner, slik at skytterne får større avstand mellom seg. Det går også an å legge inn flere pauser i skyting, som gjør at eksponeringen blir mindre over tid, da kruttrøyk vil få tid til å trekke seg ut, spesielt om det er snakk om skyting innendørs. Dette med å måle gasskonsentrasjon og tiltak for utlufting er nærmest kun mulig og aktuelt om det er snakk om innendørs skyteplass. Utvendig er det svært vanskelig å få målt gasskonsentrasjon da det er lokalt, rundt våpen og skytter en vil få avgasser og målinger. Dette vil fort forsvinne i fri luft, noe som igjen er positivt, men vanskeliggjør overvåking av gasskonsentrasjon. Den nye ammunisjonen, NM255, ble utviklet av ammunisjonsprodusenten Nammo. Dette var et prosjektil som var bygget på en litt annen måte, for å imøtekomme problematikken en hadde med den tidligere ammunisjonen. Prosjektilet hadde en annen geometri, som førte til mindre trykk inne i løpet, noe som ga mindre avgasser og partikler. NM255 hadde også tilnærmet likt utslipp av kobber og sink sammenlignet med blyholdig ammunisjon, men forbedret, lavere utslipp av CO, HCN og NH3. Resultatet med å bruke denne ammunisjonen var at helseplagene for norske soldater ble redusert. Samtidig som NM229 ble også en sporlyspatron utviklet parallelt, betegnet NM230. Prosjektilet i en sporlyspatron har i bakkant en liten sats materiale (kjemiske/metalliske) som brenner ved høye temperaturer og er tilsatt kjemikalier som brenner i visse farger. Skytteren og andre rundt vil se prosjektilets bane i form av en lysende strek utover skuddretningen. Dette hjelper skytter å korrigere siktingen. NM230 slet også med samme problem som NM229. Prosjektilets konstruksjon er for det meste likt NM229, men med lengre kontaktflate mot våpenets løp. Dette er fordi prosjektilet må være lengre for å holde sporlyssatsen. Ved innføring av NM255 som erstatter for NM229 kom samtidig NM256 som erstattet NM230 og på samme måte eliminerte problemene. Det forekommer også fra rapporten (Voie, Borander, B. Sikkeland, Grahnstedt, Johnsen, Kongerund, Danielsen og Longva, 2013) at de har sett på Arbeidstilsynets bestemmelser for forurensning i arbeidsatmosfære (Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer, Vedlegg 1: Liste over grenseverdier for forurensinger i arbeidsatmosfæren, 2011), ved normal arbeidsdag, 5 dager i uken. Denne setter en øvre grense på 0,1 mg/m3 for kobberrøyk, 5 mg/m3 for sinkoksid, 29 mg/m3 karbonmonoksid, 0,05 mg/m3 for blystøv. Dette er altså det maksimale en kan utsettes for på 8 timer, 5 dager i uken før det får konsekvenser for helsen. Testene viste at kobberrøyk overskred grensen med hele 54 ganger. Sinkverdien ble aldri overskredet på noen av ammunisjonene. Karbonmonoksidverdien ble oversteget nesten 10 ganger. Blystøv verdien fra den blyholdige ammunisjonen ble oversteget hele 14 ganger. Det ble også målt verdier for svevestøv, altså det generelle støvet som kommer i luften og en inhalerer. Det viste seg at testkandidatene inhalerte 3 ganger så mye som normen til arbeidstilsynet bestemmer. Som en ser så ble altså normalverdiene overskredet flere titalls-ganger på noen av stoffene. Dette har selvfølgelig ikke vært bra for testkandidatene, som vi igjen så fikk utslag i de rapporterte sykdomssymptomene og plagene de fikk. Nå var riktignok dette for å faktisk finne ut hva som er grunnen til plagene, og en måtte dermed utsette testkandidater for dette, uavhengig om det strider med arbeidstilsynets bestemmelser. Dette virker kanskje noe rart ifra et HMS-ståsted, da arbeidstilsynets bestemmelser står svært sterkt i yrkesutøvelse og helserisiko. Det hadde kanskje vært mulig og hatt forsøk uten personell i testteltet, hvor en laget seg en rigg hvor våpen kunne avfyres fra fastlåst posisjon. På denne måten ville ingen personer blitt utsatt for disse avgassene, men en kunne fortsatt fått målt hvor mye avgasser som kom ut fra våpenet. Dog er det kanskje vanskelig å få noe målt tall på hvor mye av dette som vil bli absorbert eller inhalert i kroppen. En kan også tenke seg til forberedelse til faseovergangen med nytt våpen og påfølgende ny ammunisjon. At det kanskje allerede her burde vært testet, før det i det hele tatt ble bestilt inn og tatt i bruk. Det virker som om det først var kunde, Forsvaret, som fant ut av problematikken med helseplager og ikke leverandør. Det ville nok vært fornuftig, og bedre HMS-systematikk, om utstyret hadde vært testet av et kyndig utvalg, og tatt gassmålinger samt helsetester lignende de beskrevet i rapporten. Dette burde gitt svar på om utstyret ville være greit å ta i bruk, eller om eventuelle endringer måtte gjøres før det ble tatt i bruk/ikke i bruk. At dette skulle bli et problem var det nok ingen som tenkte den gang det ble bestilt inn. En kan se fra rapporten at det ikke har vært rapportert om lignende effekter eller helseproblemer tidligere. Det er derfor forståelig at problemene ikke først ble funnet før de havnet og ble brukt hos kunde, Forsvaret. Videre tanker bringer oss over på HMS-hjulet, som gir en god fremgangsmåte på hvordan en bedrift bør handle. En ser at i denne saken med HK416 og de tre ammunisjonstypene så har de fulgt dette hjulet noenlunde. Med at de har planlagt innkjøp, de har utført, altså anskaffet utstyret. Deretter fant de mangler eller feil, som de forbedret. Til slutt har de fulgt opp med å iverksette tiltak og føringer fremover for hvordan skyting skal gjennomføres, som tidligere beskrevet utfra UD 2-1. Til ettertanke så bør Forsvaret sjekke opp grundig med utstyret de kjøper inn, før det tas i bruk. Slik at det ikke oppstår helserisiko ved bruk eller at personell utsettes for fare. Dette kan gjøres ved at Forsvaret oppretter et testpanel med utvalgt personell til å teste på forhånd, før et storstilt innkjøp og bruk iverksettes. Det skal også nevnes at arbeidet til FFI ikke bare var til nytte for norske soldater. Dette arbeidet fikk nemlig ringvirkninger over til andre land, gjennom blant annet Nato. Helserisikoen ved skyting som ble avdekket i Norge ble til ettertanke også for andre land sitt forsvar. Flere andre land startet sine egne studier og undersøkelser på helseplager som følge av skyting og kruttgasser. Dermed har Forsvarets systematiske arbeid bragt andre lands soldater en hjelpende hånd. 4. Konklusjon Arbeidet som har blitt gjort av Forsvaret er svært omfattende og grundig gjennomført. Det har vært tatt inn svært kyndig personell og det er blitt gått i dybden med resultater som har gitt mer informasjon enn de i utgangspunktet var ment til å finne ut av. Rapportene gir en klar pekepinn på at ammunisjonen brukt i HK416 skapte avgasser som gjorde at skytterne fikk i seg for høye verdier av metallpartikler og avgasser. Arbeidet med å få avdekket dette og gi føringer til forbedring har ført frem til en forbedret situasjon for både Forsvaret men også for skytterne. Det er blitt fremsatt krav til nye ordninger som skal hindre overeksponering i tiden fremover. Dette går både på bygningsordninger og ventilering, men også den nyutviklede og dagens brukte ammunisjon har hatt en forbedret effekt, som gir mindre helseplager. Som en ser så har også arbeidet ført frem til at også andre land har hatt goder av forskningen, og har startet egen forskning og avdekking på området. Det er noen elementer og utførelse av testene som kanskje kunne vært gjort på en annen måte. Allikevel må det konkluderes med at helhetlig, så kan dette sees på som et riktig og systematisk gjennomført HMS–arbeid. Fikset noen avsnitt

En gang i våren 2001.

Jeg synes at det ikke skal være nødvendig å måtte bytte deler på nye våpen. Kvaliteten på Remington har jo dalt kraftig de siste 10 årene, så det nytter vel ikke å være sjokkert. Vil ikke ta i disse med selv en ildtang.. Har skutt over 10 000 skudd med min Ruger 10/22 og var storfornøyd med den. Men at du er fornøyd med din 597 er vel bare bra? Etter tre forsøk med samme type rifle så ville det jo vært snodig om jeg skulle prøvd en fjerde...

Nja, vet nå ikke helt hvor jeg skal begynne egentlig.. Jeg har prøvd tre stykker og alle led av matefeil og dobbelmating uavhengig av ammoprodusent. Når riflen klarer kun å fyre av 2-3 skudd per magasin(originalt som følger med riflen) så er det ikke noe som gir et godt inntrykk akkurat. Remingtons 25-skudds er vel også et kapittel for seg selv.. de magasinene er jo ypperlige til å deformere kulene til 25 patroner raskt om en ønsker det.

Remington 597

At han hadde downs betyr vel ikke så mye? Eller kan ikke han starte en truende situasjon? Uansett.. dette nytter det ikke å diskutere.

Hvis det skulle blitt slik du sier her så måtte det betydd at politiet ikke skulle hatt våpen i det hele tatt. Hadde dette vært i Norge ville operasjonslederen gitt ordre om bevæpning. Du kan ikke rykke ut på et oppdrag der du får beskjed om at en voksen mann vifter rundt med skytevåpen i en storby uten bevæpning(heller ikke på landsbygda forden saks skyld)? Hvis man tenker på maktpyramiden med skytevåpen innvolvert må man svare tilbake med det samme, enkelt og greit. Det nytter ikke med batong og pepperspray i slike tilfeller. Jeg tenker da på dette med nødvergerett på andres og dine vegne. I dette tilfelle ble det vel heller ikke viderformidlet til den aktuelle patruljen om at det var snakk om et lekevåpen. Noe som heller ikke kan være lett å se når det er mørkt ute?

Ta ut tennstempelet i din egen rifle og sammenlign med bilder av AR15-tennstempler online. Ev mål og legg ut dimensjonene.

Jeg vet ikke om jeg interessert i å løpe og kjøpe en Blaser.... (Beklager, men jeg bare måtte...)

Tar du også mot politiet med åpne armer når de kommer uanmeldt på døren din?

Den samler ikke så bra med CCI Standard, skal prøve en annen lot ved testen.

Vel.. Top Shit er ikke noe særlig velkommen her i hus, dessverre Har fått en del forskjellig som skal testes, bla. Eley, SK, RWS og Lapua. Får ta turen til banen snart. Skal legge ut bilder av hvordan det gikk Så det er du som bedriver hærverk på banen, Mosjonsskytteren?

Våpensmia VSM004 - Rekruttrifla - overhalingsprosjekt Da mitt salongrifleprosjekt endelig ble noenlunde ferdigstilt syns jeg det var på tide å dele litt om fremgangen og resultatet. I 2014 fant jeg ut at jeg ville ha noe mer fra en salongrifle en hva min Ruger 10/22 kunne gi meg. Jeg iverksatte søket etter en ny rifle som kunne passe. Jeg vurderte som de fleste en CZ (452 eller 455), men syns det ble for streit.. ville ha noe annet enn en standard CZ med 3-9 og middelmådig stokk. En dag på Finn snublet jeg over en Våpensmia-rekruttrifle. VSM004, altså modellen kalt enkelt og greit "Rekruttrifla". Denne ble solgt ut av et skytterlag, og så egentlig direkte j...lig ut. Pipa var nesten blankpussa og oppskrapa, men da prisen var til å leve med - 1500 kroner - slo jeg til. Det var stor glede i hjemmet da den ankom etter rask behandling av søknaden. Kolben var overraskende pen, uten skraper, hakk, og bulen. Siden tanken fra første sekund var en passende kikkert og demper måtte dioptersiktet av. Bakre siktet var grei skuring, fremsiktet måtte av hos børsemaker. Den ble imidlertid prøvd med diopteret ved et par anledning - og imponerte stort presisjonsmessig. Våpensmia ble kontaktet, som uten større om og men kunne levere en ny bit med 11mm-skinne. Dette var en kloss allerede tilpasset kassens fremre topp. Børsemaker fikk rifla i neven, fremsiktet ble skjært av, pipa ble gjenget i 1/2"x20 (med en eller annen håpløs personlig vri), og den nye 11mm-klossen ble skrudd på. Rifla hadde nå to baser for 11mm-ringer, og så slik ut: En Versapod-pinne med gjenger fikk også innpass. De første centimetrene av kolben ble skjært rett av, og frihåndsborring av den nå loddrette fronten gikk greit. Noe brunfarge og lett svidd lukt bredde seg i snekkerbua, så ble pinnen limt fast. Versapoden passer perfekt under pipa, og også under forskjeftet. Etter en tid ble den endelig med på banen. Gleden var ikke like stor da rifla oppførte seg som ei .410-hagle på femtimeteren. Siktet ble justert opp, ned, bak og frem uten at noe forandret seg. Det var vel plutselig litt åpenbart at også kikkerten måtte byttes ut - en gammel spansk dorull, adoptert fra Kina, som tidligere hadde tjenestegjort på 10/22en. Prosjektet gikk litt i stå - hvilken kikkert skulle jeg ha, skulle den stå i 11mm-ringer, eller ville jeg ha Picatinny-skinne? Baser..? En venn hadde også en M/67 med like pissegul kolbe. Vi fant ut at for å få noe til å skje med prosjektet ville vi sikle ned lakken på riflene, beise dem om, og få en litt mer "skikkelig" utførelse. Det gikk noen timer med skraping, hakking, og pussing før all lakk var borte. Endelig kunne den beises. Sikkert noen som syns det er idiotisk å beise en laminatkolbe, men, det gikk jo tydeligvis greit... Etter dette stod rifla lenge og ventet på bedre tider. Jeg fant til slutt ut at jeg skulle ha Picatinny-skinne i ett stykke, og Leupold QRW. Rifla ble sendt til børsemaker. Den skulle samtidig få et nytt strøk på pipe og kasse, for å dekke over tidligere mishandling med rødsprit og 40-sandpapir.. hva som skjedde på skytebanen der den kom fra vil jeg ikke tenke på. Rifla var noen uker på ferie. Samtidig som den var borte var jeg innom en lokal dealer - og fant et kikkertsikte som jeg kjøpte der og da. Vortex Crossfire 2 3-12x56, Hog Hunter etellerannet, med opplyst retikkel, parallaksejustering og all inclusive.. spenningen var stor, gleden større, når rifla endelig kom tilbake. Følgende var blitt gjort: Profilfrest og montert Hansen-Picatinnyskinne Cerakote H-serie-lakkering på pipe, kasse, og deler av sluttstykket Rifla var nå virkelig ny. Jeg kan vel legge til at alt som er blitt gjort med, montert på, og satt på rifla har kostet ganske mange ganger prisen til rifla. Verdt det? Tror det.. Her følger noen bilder fra første gang på banen siden remaken: Følgende har blitt gjort med rifla: Rapport om ammunisjonstesting og presisjonstesting kommer senere..

Takker for du prøvde! Tanken var vel egentligt et magasin som tok 10 patroner. Jeg slipte tilbringeren på det originale magasinet fra Våpensmia, og da passer det for 9, noe som funksjonerer helt problemfritt egentlig.

Trådtittel sier egentlig det meste. Ser ut som at profilen er ganske lik. Er det noen som har prøvd dette? https://riflemags.co.uk/anschutz-fit-10-round-22lr-magazine/