Jump to content

jonen

Members
  • Posts

    103
  • Joined

  • Last visited

Posts posted by jonen

  1. Hei, kanskje har du en kolbe som er for kort. Eller/også kan du ha en for nedover- og foroverbøyd utgangsstilling. Begge deler kan gjøre dette, og du vil før eller senere rett og slett bli redd kolben. Been there, done that..... (Sjekk kolbelengden og rett deg "litt" mer opp.) :wink:

  2. Neida, ingen spørsmål er dumme. Spørringen er jo litt av vitsen med dette forumet :idea:

    Jeg kjøpte oljen i fjor hos xxl.no men det ser ut til at de ikke lenger har den.

    Det er slik den ser ut:

    http://www.deepbluedive.com/department/gun-care-and-cleaning-kits/ccl/product/ccl-gunstock-condition-oil/429585

    Det følger med en grundig bruksanvisning. Polering er å gni med håndflaten. Gni, gni, gni og gni. Regn med at oljing og gniing må gjøres kanskje 20 ganger, kanskje enda flere. Bare vær tålmodig så skal du se hvor fin stokken din blir. Unngå å søle på metalldelene, og følg bruksanvisningen.

  3. Gratulerer med et godt valg av sportinghagle :D Jeg har selv en 686E 30" og er kjempefornøyd.

    Din 682 har enda bedre ballanse.

    Hvilken type våpenolje er nok ikke så viktig.

    Når det gjelder stokkolje sverger jeg til CCL Stockoil.

    Dette er nevnt av "macchiato" i en tråd her på kammeret:http://forum.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=38&t=9285&st=0&sk=t&sd=a

    Stokken skal oljes en gang i timen i en dag, en gang om dagen i en uke, en gang i uka i en måned, og en gang i måneden i et år. Da er den klar til å vedlikeholdsoljes en gang eller to i året resten av livet. Husk å polere den mellom hvert strøk.

  4. Chokene kan bli litt slitte etter noen tusen skudd, og skuddbildene tror jeg ikke blir veldig bra, uten å være helt sikker på det siste. meddet sagt, så er det jo ikke noe galt med å bruke den korte pipa til stålhagl og gjenge opp til løse choker når den blir utslitt.

     

    Nei Sigurd, du har misforstått!

    Stålhaglene ødelegger ikke chokene. Husk at stålhaglene blir liggende inne i forladningen (plastkoppen) hele veien gjennom løpet, de forlater ikke plastkoppen før choken er passert.

    Derimot kan resten av våpenet ødelegges på grunn av høyt trykk. Husk at stål ikke vil deformeres på sin tur gjennom den innsnevrede choken slik som bly, tinn og vismut vil gjøre.

    Den generelle advarselen mot å skyte stålhagl gjennom trangere enn 1/2 choke er ikke laget for å beskytte våpenet, men for å beskytte deg og de som står i nærheten av deg.

  5. Ja, som tittelen sier, Lanber mot Beretta.

     

    1) Holder Berettaen x antall tusen skudd lengre enn Lanberen?

    2) Har Berettaen noen bruks egenskaper som ikke Lanberen har?

     

    1) Ja, mange mange tusen antall skudd lengre DERSOM du skal skyte mye på leirduer!

    2) Nei.

  6. Stokkender kan ikke engang dykke, haha :P

    Joda, stokkender kan dykke. De dykker gjerne ned til et par meter for å skaffe mat :!:

     

    Tviler derfor på at de kan bite seg fast på bunnen, men jeg har og hørt

    den myten før, men avkreftet den fra første stund :mrgreen:

    Jo, stokkendene kan også bite seg fast i vegetasjon på bunnen, men de er ikke så dumme at de venter til drukningsdøden inntreffer. Anda vil selvsagt kjempe for sitt liv :idea:
  7. Skal man begynne å å bale med å ta imot tompatroner som kommer flyvende igjennom lufta i en jaktsituasjon også?

    Tiurjegern må lese nøyere hva som ble skrevet 8) Slik jeg gjør det kommer ikke tomhylsene flyvende gjennom lufta, de havner i hånda mi, og kan slippes rett ned. Og de kan plukkes opp fra bakken (svært nær meg) ETTER at jaktsituasjonen er over :D

  8. Er det mulig å slå av ejektoren, eller må den tas av? Har en Star Baikal o/u m. enkelt avtrekker. Jeg syns IKKE ejektor er no smart :x

    Nei, du kan ikke "slå den av" men du kan fjerne fjærene som sørger for at ejektorne spretter bak.

    Ejector er da litt smart. Jeg knekker hagla, og vips, så ligger begge tomhylsene inne i høyrehånda. Jeg slipper å knipe fast og trekke ut hylsene som man må gjøre på våpen med ekstraktor.

     

    Mitt tips er at du øver deg på å ta imot tomhylsene med høyrehånda når du brekker hagla. Dette kan du gjøre hjemme med klikkpatroner. Venstrehånda på forskjeftet og høyrehånds tommelfinger på topplever, pekefinger og langfinger oppå løpet og kolben mellom høyre albue og hofte. Knekk. Omvendt for linksskyttere selvsagt. Når du etter noen ganger har fått det til vil du gjøre dette både på skytebanen og på jakt :) Og når tomhylsene noen ganger smetter forbi fingrene plukker vi dem selvsagt opp, uansett om det er på banen eller på jakt :idea:

  9. Hvorfor har amerikansk skeetchoke 0.05 trangboring, mens Berettas "europeiske" skeetchoke har negativ trangboring?

    Ja, dette er et godt spørsmål. Jeg har lurt på det samme selv.

    Ta for eksempel Beretta sine utvendige Optima choker:

    Cylinder er farget blå, og Europa skeet er rød, og denne er enda åpnere enn Cylinder.

    Ser vi på Berettas utvendige Victory choker så er Cylinder fortsatt blå, mens USA Skeet er farget fiolett, og den er litt trangere enn Cylinder. Det finnes mao. to forskjellige skeet-choker der altså USA er trangere enn Cylinder og Europa er åpnere enn Cylinder.

    Så når noen sier at Cylinder er det aller åpneste som finnes, så er det ikke nødvendigvis en sannhet. Det er bare det at de aller fleste tror det er slik.

    Jeg har forresten aldri sett en rød Victory choke, og heller ikke en fiolett Optima choke.

  10. Hei, det er ikke godt å si. 17,2 og 17,9 er innerdiameteren på de fremste par

    centimetrene av løpene. Men hvilke trangboringer dette tilsvarer varierer fra produsent

    til produsent og fra modell til modell. 17,2 er altså trangere enn 17,9. Det finnes altså dessverre ingen standardforhold mellom diameter og chokestørrelse.

    Du finner det ut ved å skyte på papp som forklart nedenfor:

    -klippe-

    Ta en stor papplate (ca 1 x 1 meter) som du skyter et skudd på fra ca. 36 meter (40 yard). Prøv å få skuddet i midten av plata. Hold flat sikteskinne, og kornet midt i plata. Ved å tolke plata etter skuddet kan du finne ut to ting: treffprosent og treffbilde. Treffbildet sier noe om hvordan haglene fordeler seg i svermen. Et godt treffbilde har hagl som er jevnt fordelt innenfor trefflaten.

    Treffprosenten regnes ut på følgende måte: Trekk opp en sirkel med 75 centimeters (30 tommer) diameter slik at hagleladningens sentrum blir liggende midt i sirkelen. Antall treff innenfor sirkelen sammenholdes med antall hagl som var i patronen. Bruker du vismut i størrelse US5, 36 gram med 3mm hagl, inneholder denne ca 260 hagl, bruker du samme størrelse i bly (noe som forøvrig ikke er tillatt) skal denne inneholde ca 210 hagl. Skyter du testskuddet på 36 meter kan treffprosenten gi deg en indikasjon på hva slags trangboring hagla di har:

    Full trangboring: 70-75 % treff innenfor sirkelen.

    3/4 trangboring: 65 % treff innenfor sirkelen.

    1/2 trangboring: 60 % treff innenfor sirkelen.

    1/4 trangboring: 55 % treff innenfor sirkelen.

    Sylinderboring: 40 % treff innenfor sirkelen.

    Sylinderboring: 40 % treff innenfor sirkelen.

    -klippe-

  11. Dette er noe jeg har lurt på lenge:

    Hvilke trekkruter har stokkanda?

    Og hvor er den om natta?

    Når jeg sitter nede ved et sted med noen dammer, opplever jeg at anda flyver høyt over meg og ned på åkeren, men etter en stund så kommer den å lander på noen småpytter. Blir den der over hele natta? Eller flyver den ned i fjæra om natta? Eller flyver den opp på åkeren og overnatter der?

    Stokkendene "mine" beiter tang, tare og gress på fjorden så lenge det er lyst. Når skumringen kommer starter trekket. Da letter de i større eller mindre flokker og flyr mest mulig over eller nær elva mot en innsjø noen kilometer unna. Her beiter de gress om natta. Det omvendte andetrekket skjer om morgenen ved lysets frembrudd. Da reiser de tilbake til sjøen.

    Ruskevær, regn og vind er best ved posteringsjakt langs elva fordi slikt vær gjør at de flyr lavere over bakken. At det er flo sjø når skumringa kommer gir best trekk, stokkendene dykker nemlig ikke og maten ligger da under vann. Ved fjære sjø under skumringa er det ikke alltid de trekker i det hele tatt, siden de allerede ligger midt i matfatet. Flo sjø kombinert med mye vind og bølger kan også gjøre at endene trekker allerede i fullt dagslys siden bølgene gjør det vanskerligere å spise. Dersom det er vanndammer på markene lander gjerne noen av endene i disse også. Jeg tror ikke stokkendene overnatter på åkeren, de må ha vann under føttene

  12. Hvordan 100 hagl med diameter på 4mm får plass inn i en liten haglpatron i størrelse 12/70, det fatter jeg ikke :) 4mm er jo ganske store hagl. Er tungsten matrix det er snakk om.

    Det spiller ingen rolle om patronen er 70, 76 eller 89mm. Ett hundre runde kuler av bly (eller tungsten matrix) med en diameter på 4mm veier ca 36 gram, og akkurat dette er en fysisk lov vi ikke får gjort noe med :wink: Jeg tror du skal skjære over noen patroner og tømme ut haglene og telle dem :idea:

    Visste du forresten at en 24 grams stål leirduepatron i US7 inneholder 376 hagl med en diameter på 2,5mm?

    Norsk B har jeg aldri hørt om , skal ikke si at det ikke finnes, men har samlet haglepatroner noen år og mellom norsk 2 og BB har hverken Nitedal eller Raufoss noen nr. Da må du svært langt tilbakei så fall. Bak på en pakke Nitedals Spesial står det haggel nr 2 - 3,5mm , haggelnr BB- 4mm , haggel nr A -4,5mm

    Men til saken: i en US 1 er det ca 100 haggel i en 12/70 35 gram -bly vel å merke

    Her er dokumentasjon både på haglstørrelser, nummerering og antall hagl til noen forskjellige materialer:

    NJFFs Testjegerprosjekt fra 2006.

    LAST NED, SKRIV UT og HENG OPP :D

    Tabellen jeg refererer til ser dere på side 16 i pdf-fila. Norsk B er også med.

    http://www.njff.no/portal/pls/portal/docs/1/98503.PDF

  13. Har aldri helt forstått meg på forskjellen på US og Norsk, noen som vill forklare meg det?

    Sist jeg kjøpte BB så var det Eley vismut 12/70 og den sto det 4,1 mm på.. Er detta norsk BB eller US BB?

    Hei Rolfi.

    Jeg mener bestemt at Eley bruker engelsk (UK) nummerering på sine patroner, og disse avviker bittelitt fra norsk og US nummerering. 4,10 mm ligger nærmest 4,00 mm, og det tilsvarer US 1, altså norsk B.

    Når det gjelder BB, altså 4,50mm Ø, så har norsk og US lik nummerering. Ellers, fra B og nedover i diameter kan du se av tabellen nedenfor at det er ett nummer i forskjell på like haglstørrelser:

    US 1 Norsk B 4,00 mm Ø

    US 2 Norsk 1 3,75 mm Ø

    US 3 Norsk 2 3,50 mm Ø

    US 4 Norsk 3 3,25 mm Ø

    US 5 Norsk 4 3,00 mm Ø

    US 6 Norsk 5 2,75 mm Ø

    US 7 Norsk 6 2,50 mm Ø

    US 8 Norsk 7 2,25 mm Ø

    US 9 Norsk 8 2,00 mm Ø

  14. Noen som vet hvor mange hagl det er i en tungsten matrix 12/70 patron med 36g (1 1/4 oz) ladning i US1? Og hvor store haglene er? Evt link til tabell hvor det står.

    US1 er lik Norsk B og hvert hagl har en diameter på 4mm. Tungsten matrix har ganske nøyaktig samme egenvekt som bly (10,6)

    Med 36 gram av dette materialet i patronen fordelt på hagl med 4mm Ø vil patrona inneholde 101 hagl. Går vi ned en millimeter i diameter til US5 som er lik Norsk 4 med 3mm Ø, så øker antallet hagl til 240 stk :roll: Og dersom du velger stål istedet for tungsten matrix i din 36 grams US1 patron vil antallet 4mm stålhagl vere 138, og med US5 3mm stålhagl blir antallet 326 :wink:

  15. -Jeg er helt enig med "bharsvik"

    Dersom man treffer og ikke strekker holdene, så er det ingen norske jaktbare småviltarter (i hvertfall ingen fugler) som kan overleve og fly videre etter å ha blitt blitt angrepet av en ladning med 36 gram blyhagl i Sverige eller 36 gram vismuthagl i Norge med haglnummer US6 = norsk 5 = 2,75mmØ.

    Altså: Dersom man treffer og ikke strekker holdene!

    Bonus blir det også: Flere fugler på sekken, og penere slakt :D

  16. Hvor mye vegvesenet eier ut fra veien vil jeg ikke tro har noe å si

    Enig med deg pow :D Vegvesenet eller hvem det måtte være kan eie så mye de vil.

    Veien er pr. definisjon veibanen og veiskuldrene på begge sider, og that's it.

  17. Har kjøpt den nye Fedreal Blackcloud.

    Noen som har en formening om slitasje på løp ved bruk av denne ammoen?

    Harde haglmaterialer skal ikke slite noe mer på løpene enn myke materialer.

    Det er forladningens oppgave å beskytte løpene. Stålhaglene forlater forladningen først ETTER at munningen er passert

×
×
  • Create New...