Celcius

Selvmoderert.

Selvmoderert.

Har ingenting mot Ulv, har aldri hatt problemer med Ulv.

Jeg har egentlig ikke sansen for Gaupejakt heller.

Men når jeg tenker meg om så er det en grunn for att Ulven har blitt lagt for hat og bestanden nedskutt, fanget og forgiftet tidligere den tid man hadde bedre kjenskap til ulven i Norsk fauna.

Jeg kan da ikke forlange at deler av vår befolkning videre skal ha problemer med ulv, selv om ulv ikke forvolder meg selv noen problemer.

Jeg kan ikke sitte her og be saueeiere om å skaffe seg gjeter ( dette lar seg ikke gjøre økonomisk ), jeg kan heller ikke be saueeiere om å gjerde inn sine utmarksområder ( dette blir også dyrt, og gjerder kan skade/hindre andre dyr og ett gjerde lar seg alltid komme over ).

Syns også det blir for lettvint av meg - det å be disse som enda bor i disse grisgrendte? strøk om å flytte på Aker Brygge.

Hvorfor skal man legge ned ett arbeide, ett arbeide som har blitt holdt i hevd av flere generasjoner innad i familien bare fordi noen vil ha ulv ett eller annet sted i Norge?

Derfor tror jeg på de som sier ulven er ett problem for dem, og har svart nei på spørsmålet.

Og sist - bland ikke sauebønder med storbønder på Jæren som driver med gris, korn og/eller storfe.

Dette er vidt forskjellige driftsformer basert på landbruks og utmarksområder en har til disposisjon.

Dette gir en himmelvid forskjell i inntekt også.

Dette blir nesten som å sammenligne en husmann med en godseier, selv i våre dager.

Har såvidt vært innom denne tråden tidligere, og mener det var bra at trådstarter ble frifunnet i nevnte anklager.

Desverre så er jeg redd for at det er vidt forskjellige måter det lokale politi ville ha reagert på en slik episode, dvs politioppringningen som utløste det hele.

Fint også at du fikk dit våpenkort igjen, burde bare mangle.

Når jeg tenker etter så vet jeg om en episode der ei katt ble tatt av ørn på ett jorda 3 mil unna for noen år siden.

Katta kom seg løs ca 10 - 20m oppi lufta, landet på jordet og flyktet i dekning.

Hvorvidt om dette var havørn eller kongeørn husker jeg ikke.

Her i området er det forsvunnet ett stort antall katter de siste årene.

I utkantstrøk kan Gaupa være synderen i noe av de bortkomne katter, men dette med bortkomne katter samsvarer med mere nærgående havørn.

Også en valp forsvant for ett par år siden på lyse dagen, dette var i ett åpent område.

Har ofte observert havørn sirklende over tettbebygd strøk, og noen ganger hvor den har gått ned i angrep i en vanvittig fart, ett stup på 500 - 1000m ble unnagjort på ett øyeblikk.

Noe av disse katteforsvinninger kan også forklares med trafikk ( ihjelkjørte av biler ) og kanskje litt grunnet rev, men det vil jeg tro gjelder for yngre katter.

Har også mistanke om at havørna angriper rådyr her i området, har sett den sirkle over skogsområder der det ikke finnes hare, men derimot rev, streifende katter og en god del rådyr.

Så i områder med tett bestand av havørn så tror jeg faktisk at dette kan gå utover harebestanden særlig på åpne og glisne steder.

Harebestanden her fikk en knekk på begynnelse av 70-tallet og haren har vært fraværende siden da, ett og annet streifdyr kan forekomme år om annet.

Da er det om vinteren jeg ser spor, dette i område hvor det sent på 60-tallet var 100-vis av harer.

Dette har ikke havørnen skyld i, den var ikke nærgående den tid, mere ett sjeldent syn, der man kunne se den krysse området i stor høyde, enten på vei ut til til de ytterste øyer, eller på vei inn til fjellene.

Desverre har jeg ikke fått bekreftet dette ved funn av rester av drepte husdyr osv.

På vårparten og forsommeren tenker jeg havørna tar byttet til rede, i hvertfall når det gjelder voksen fugl.

Men på nabo holmen til denne tidligere nevnte heirekoloni, ligger det stadig vekk om sommeren rester etter drepte heireunger, for det meste fjær og de lengste beina, har kommet over helt ferske rester.

Jakt er ikke grunnen til at disse harer forsvant, etter det jeg vet så ble ikke en eneste hare skutt av disse mengder.

Her ble det ikke jaktet på hare og dette var privat eiendom.

i min ungdom var her så tett med harer at vi kunne fange voksne harer hvis vi var 5 - 6 stk som gikk i bredd.

Haren hadde da muligheten for å prøve å komme gjennom rekka vår, eller å legge på svøm, noe den også gjorde til tider.

Hareunger ble sett hver eneste sommer, har ikke sett hareunge siden begynnelsen av 70-tallet her.

Reven økte voldsomt i antall utover 70-tallet, jeg skjøt en god del rev både vinter og sommer i siste halvdel av 70-tallet uten at dette ga mere hare, den var da borte.

Etterhvert kom jo også revskabben.

Men på øyene, særlig de største, også mindre har der vært harer, dette tyder på at den har svømt dit, og jeg er ganske sikker på at grunnen var reven.

Ble vitne til en rev som jaktet på en hvit hare for noen år siden på vårparten.

Dette skjedde på ett åpent jorde, hvor reven prøvde å komme innpå haren.

Haren hoppet bare bedagelig unna, i sånn passelig fart og reven kom ikke noe nærmere.

Ved ett par ganger økte reven hastigheten mot haren, haren la da ut i en hastighet som reven ikke hadde nubbetjanse til å følge, etter ett øyeblikk var haren langt unna reven.

Men reven trasket etter sporet, så jeg vil tro det er overraskelsesangrep som gjelder når reven tar voksen hare.

Men haren forsvant også på disse øyer etterhvert, ikke på grunn av rev når det gjaldt de fleste øyer.

Men jeg har observert rev på større øyer lengre ute, den har måttet krysse flere større og mindre sund ved svømming.

Jeg tror haren blir for rask for Havørna som oftest, men havørna kan også være rask har jeg observert.

Til mere vind desto bedre liker den seg, og den kommer med overraskelsesangrep, enten med solen bak seg, eller den kommer med en tett regnværsbyge.

Regnværsdager med dårlig sikt liker den, den kommer da seg nærmere uten å bli oppdaget.

De siste åra har den blitt meget nærgående, dette gjelder både voksen fugl og ungfugl.

På 70-tallet var den betydelig mye mere forsiktig, fløy den over her, så var det høyt.

Grunnen til denne nærgåendehet tror jeg er at gåsa har begynt å hekke i nærområdet siden begynnelse av 90-tallet.

I flere somre krydde det av gås med unger i området, helt åpenlyst på holmer og skjær.

Siden disse havørneangrep satte inn har det blitt adskillig mindre gås med unger å se, de fleste gåser hekker her fremdeles, men de trekker unna når de har fått ungene klekket.

Vet ikke helt hvor det da blir av gåsa, enten trekker de med unger lengre ut i øyene, eller så gjemmer de seg i tettvokste skogområder både på fastland, holmer og øyer.

Har en mistanke om det siste, siden jeg kan enda se gås med noe større unger tid om annet dukke opp.

Helt klart solskinnsvær og blikkstille er dårlig jaktvær for Havørna.Har også observert havørner som samarbeider, gjerne par, hvor den første kommer i fart, skremmer opp eventuelle hekkende fugler, og den andre havørna kommer like etter.

Havørna slår hvor det skal være, har observert den nå i en heirekoloni ca 150 - 200m unna huset i trær.

Der er den ofte gjest under hekkinga, og forsyner seg grovt, særlig før heireungene blir så store at de greier å stikke unna i grantrærne.

Det som gjelder da er hvem som er tøffest, eldre voksne heirer blir sittende, og havørna kvier seg i det lengste for ett angrep, og muligens er det oftest ubeskyttede heirereir som blir angrepet.

Hvis voksenheiren er tilstede kvier havørna seg for å angripe, har observert havørn sittende rett ved heirereir mens den voksne heiren i redet prøvde å dolke havørna.

Min bror stoppet ett ørneangrep på sin da 4 år gamle bordiercollie for ca 3 år siden, ørna var bare 30m unna og i angrep, men da han dukket frem rundt hushjørnet tvervendte ørna og stakk av.

Hunden lå ute og sov sommerstid på plenen og var ikke klar over hva som skjedde.

Etter denne senansen har min bror observert ørn ca 25m fra boligen i en tretopp, den stakk med det samme den så min bror.

Dette "kan" være kongeørn, men jeg tror det var havørn.

Siden dette har han ikke latt hunden være ute alene.

Så ja jeg tror nok at havørna kan ta hare i åpent terreng hvis den greier å overraske haren, men tror nok også at haren ofte/oftes slipper unna.

Sent i fjor sommer da jeg satt på verandaen ble jeg vitne til ett havørnangrep i heirekolonien igjen.

Det var ett par måneder etter at de første heireunger var blitt flyvedyktige, ørna sirkulerte tett over grantoppene som vanlig, og plutselig slo den ned.

Så ikke så mye av det som skjedde i grantoppene, annet enn slående vinger, etter ett par minutter lettet havørna med noe stort i klørne.

Dette var tilsynelatende så tungt at havørna landet ca 20-30m unna på bakken i tett gress.

Jeg for inn etter kikkerten, og da jeg kom ut igjen kunne jeg ikke se ørna, men det var noe som beveget seg i gresset etter en stund.

En stor heire ( kunne godt være voksen ) reiste seg, og sjanglet noen meter avsted i det dype gresset, den brekte seg og så ganske skadet ut.

Hvorvidt om den greide seg eller ikke har jeg ingen anelse om.

Har også sett ørneangrep på heirer i Mars i fjor/forfjor.

Etter hva jeg forstod hadde angrepet vært satt inn på hvilende heirer rett utenfor mitt vindu, ørna hadde mistet den voksne? heiren i sjøen og arbeidet med å få fatt i den.

Det var skikkelig ruskevær - sørvestlig vind.

Heiren kom seg opp av sjøen, muligens fordi andre heirer forstyrret ørna, ørna fløy etter den angrepne heiren i sirkler, stadig høyere og høyere mens vinden førte dem nordøstover.

På slutten så jeg bare 2 små flekker i lufta.

Dette angrepet mener jeg en yngre havørn stod for, den var mørkere og hadde ikke hvite halefjær.

Havørna jakter i hvertfall på nattens tid i den lyse årstida her i området.

Når det da gjelder hare, så tror jeg ikke havørn alene kan beskatte en harebestand så sterkt at den knekkes, da utfra at haren har noenlunde med skjul i nærheten.

Men i åpne områder om vinteren, mens haren er hvit, og på bar mark, kan det vel hende det ryker en hare tid om annet.

Mink og røyskatt og som nevnt rev, tror jeg kan være ett mye større problem, her er observert røyskatt på øyer ganske langt ute på kysten.

Så har vi Kråke, Ravn, Hønshauk og Hubro, hvor særlig kråkefugl kan være en belastning for hareunger.

Skal prøve å få tatt bilder under disse ørneangrepene i denne heirekolonien til sommeren, er 100% sikker på at ørna kommer hvis heirene hekker der fortsatt.

Ørna sitter også noe lengre unna og observerer hva som skjer i området, og når den kommer skjer det raskt, det blir ett større leven med skrikende heirer, måker og kråker.

hekker både kråke og skjære i denne heirekolonien, og jeg har observert at kråka er den beste vaktpost mot ørneangrep.

I all hovedsak er det kråka som varsler at noe galt er på ferde.

Skal ikke legge meg borti Ulvedebatten, har ikke det "problemet" i nærområdet.

Men når det hevdes at "utmarksområder ikke gror igjen" uten Sau er dette feil.

Utmarksområder har grodd igjen alle steder der utmarksbeite har vært nedlagt.

Forutsetningen er at områdene ligger så lavt at busker og kratt vokser der.

Det enten være seg storfe, sau eller geit.

Her i området er det svært synlig, og enkelte steder der det heller ikke har vært tynning har det blitt en ugjennomtrengelig krattskog siden 60-tallet.

Dette er også veldokumentert.

Når det gjelder bjørn, har den blitt observert her i området mens den jaget voksen elg.

Ja da er det snart tid for en ny runde med minkfellene før fuglene begynner å hekke.

Har blitt en del mindre mink kanskje, syns det var mere på 70-tallet her, men jeg var også mye mere ute og fartet dengang.

Når det gjelder Mink er det fisk, fisk og fisk som gjelder som åte.

ikke dumt å henge noe opp på en pinne slik at lukten sprer seg, ulempen kan være at mennesker ser dette og fellene blir stjålet.

Personlig fisker jeg alltid fersk fisk like før jeg går og sjekker fellene, fisken jeg får bløgger jeg, legger dette i ei bøtte med sjøvann slik at fisken blør ut i vannet.

Legger så fersk fisk i fella og tømmer dette fiskeblod vannet over fella, av og til hender det at jeg drypper blodvann på bakken og på denne måte lager ett blodspor som ender i fella.

Viktigste er at det har vært mink før i fella, helst ei tispe.

Plukker hårdotter av fellefangede minker, disse hårdotter legger jeg i feller som ikke har fanget mink, jeg gnir også feller inn med disse hårdotter.

Fisk som frossen feit sild, Laks og slaktavfall gjør susen, men det meste funker.

Selv har jeg observert rev som forsøkte seg på å forsyne seg av meiseboller - kan ikke tro annet enn at det var fettet den var ute etter.

Har ikke erfaring med alu eller titandempere.

Har hatt ståldemper i flere 10-år på min BRNO 452 type Parker Hale.

Det jeg liker med denne er at jeg kan demontere den, plukke ut innmaten og gjøre demperen ren innvendig.

Følger med ei stålstang for å få ut innmaten i dempere.

For en ting er sikkert, etter mye skyting virker demperen dårligere, utrolig mye gruff som legger seg i demperen.

Vekt? Har ikke tenkt over vekta på demperen, men har lett kikkertsikte, så totalvekta er ikke allverden, og når jeg ikke har tenkt vekt, tyder det på at det ikke har vært noe problem.

Styrke?

Tja, går jeg over demperen med lupe finner jeg kanskje en ripe eller to i blåneringen, men kan ikke se noe med det blotte øye.

Utover dette vil jeg tro at jeg bøyer løpet før jeg knekker demperen for å si det slik, hvis jeg skulle bruke salongen som spett.

Ja har scannet det for å få lagret dette i rett format.

Har også lastet opp en utgave med bedre oppløsning.

Der står det svart på hvit at dette Argyl viste til ble opphevet for flere år siden med øyeblikkelig virkning.

Regner med dette lar seg skrive ut i noenlunde kvalitet, jeg kunne ha forstørret skriften før jeg kopierte det, man da ville det ha gått over 2 ark.

Jeg har ikke hørt at det er kommet andre regler enda, men de vil sikkert komme før eller siden.

Selv venter jeg på ett Slavia 634 i cal .22 fra Nederland.

Hvorfor ikke over cal .22? Er da ikke noen lov i Norge som sier det. Eller er det en for innport?

 

Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon

 

§ 2-15. Luft- og fjærvåpen

 

Det er forbudt uten politimesterens tillatelse å eie eller inneha luft- og fjærvåpen (herunder luftvåpen drevet med gass) som har grovere kaliber enn 4,5 mm. ... Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på luft- og fjærvåpen som er ervervet før 1. januar 2001.

Dette er gammelt nytt, disse regler ble hevet i 2005 grunnet av at de ikke ble godkjent via EU/EØS.

Opphevet grunnet manglende notifikasjon til EU/EØS, som det så fint står skrevet i rundskrivet som her er kopiert og lagt inn..

Har kjøpt flere cal .22 luftvåpen, nær sagt i bøtter og spann både her hjemme og i fra utlandet uten at det har vært problemer.

Har bare en gang måttet vist til rundskriv for 2004/2005

Nemlig dette:

Det er ikke kommet noe nytt etter dette!

Dette rundskriv ligger også på min hjemmeside, og der blir det liggende så lenge rundskrivet gjelder.

For de som er i tvil kan de også kontakte Rodan og andre aktører innen luftvåpen eventuelt søke på Norske luftvåpenforum.

Så Argyl tar feil, han har bare gravd frem noen gamle regler som ikke gjelder.

Her som alt annet gjelder det å holde seg oppdatert, og ikke komme med direkte feilinformasjon.

Selvmoderert.

En annen ting utenom det å fo`re alskens åtselsetere er at Ulven vil kjenne menneskelukt sammens med lukten av kadaverne.

Dette vil den fort knytte opp mot at der det lukter mennesker der finnes det også mat, særlig når det kniper med annet.

Noe som høyst sannsynlig vil gjøre den enda mere nærgående til bebyggelse.

Hvis trådstarter ser seg tjent med en søknad eller forespørsel til Direktoratet for naturforvaltning, så hjelper det kanskje hvis du kan dokumentere din innteresse for viltstell og tiltak.

Muligens har du ikke egen eiendom? som er stor nok, men jeg regner med at du har jakttilattelse hos grunneiere.

En innterresse for viltstelltiltak kan, og jeg mener bør virke positivt på en søknad/forespørsel.

Hvis du får fatt i hareunger fra ett oppdrett, ikke håndter disse for mye, og la de bli ganske så store før du slipper dem.

Da slipper de unna kråkefugl.

For all del ikke fo`r dem på vegitabilske matrester fra mennesker, gi dem det de ville spist i vill tilstand, da slipper en denne overgang og tilvenning i matveien etter at de er sluppet fri.

Innhegning bør også være ganske stor, med "ville" tilstander, hvor gress, småvier og annet vokser fritt, med andre ord forholdene er kjent fra før når harene er sluppet.

Summa summarium, du må / bør ha grunneiers tillattelse eller egen eiendom av en viss størrelse, gode forhold for ungdyra som skal settes ut, muligheter for oppfølgning, dvs. viltstells tiltak, være sikker på at det du gjør er lovlig ( tilattelse hvis nødvendig) og en oppdretter som leverer friske dyr med god helse, ett blikk inn i en hareinnhegning sier mye, går de tett, er det mye dritt? Gamle fo`rrester så styr unna.

Du må også regne med oppfølging, dvs. flere utsettinger år om annet.

Men ingen kan vel forhåndsprosedere en mulig søknad?

Når det gjelder matloven og dyrevernsloven så er undertegndede velkjent med denne, da jeg er utdannet Agronom og har studert disse regler da i hovedsak for husdyr i lengre perioder, også regler for økologisk drift der man har større krav angående areal.

Haren er en god svømmer, tror ikke trådstarter egenlig mente å sette ut på ei øy.

Den siste eller rettere sagt den nest siste hare jeg så levende var på ei øy i nærheten og jeg vil anta at den hadde svømt dit grunnet stor revebestand i området.

Jeg vil også tro at man ville oppnå best resultat med fangede ville harer for flytting, da etter en innvilget søknad.

Hareunger fra ett oppdrett ville kanskje bli litt for mye domestiserte, men de blir snart ville, og nye generasjoner kommer raskt.

En annen ting for om mulig å beholde og om mulig øke en lav tetthet av hare er viltstell.

Bruk åkerkanter til isåing av diverse planter, også rotvekster som man lar bli liggende vinteren over.

Husker fra 60-tallet da flokker med hvit hare i Mars satt i potetåkre og spiste småpoteter på barmark her i området.

Det beste er Kunepe, Kålrabi, gulrot og potet.

Dette holder seg bra utover vinteren, kålrabi ble før lagret ute selv i sterk frost, de ble stablet i pyramideformede hauger.

Ved mye snø, kutt ned med sag noen kvister og greiner av Selje, Orr og Rogn, der finner haren mye bark.

Kan fo`res med epler etc, men hvis Rådyr trekker til stedet bør fo`ringen starte lenge før vinteren setter inn.

Rådyret har en fin fordøyelse, de spiser for det meste urter og lettfordøyelig gress.

Tørket høy og kraftfo`r som legges sent ut, kan i værste fall bety døden for dem, en gradvis overgang er å foretrekke ikke minst i snerike områder.

Sist men ikke minst, hold predatornivået nede, dvs, kråkefugl, Rødrev, Mink og røyskatt.

Kongeørn og Hønsehauk er fredet.

Her i området har det vært oppdrett på Storfugl, Orrfugl og Stokkand, så ja oppdrett på normalt viltlevende arter er lovlig såfremt en har tillattelse.

Ber dere lese overskriften på innlegget!

Hareoppdrett var overskriften, og det har ingenting med fangst av VILLE harer å gjøre.

Og jeg regner med det finnes seriøse og lovlige hareoppdrett i landet?

Vil tro at der ikke finnes lover mot at en oppdretter kan håndtere sine dyr.

Utsetting av hare betyr nødvendigvis ikke fo`ring av rev, det er noe som heter øyer og holmer med naturlige bestander av harer.

Her i området var det store mengder hare på 60-tallet og de første 2-3 åra av 70-tallet, etter dette har jeg vel sett spor av hare ca hver 6 år vinterstid.

Hva som har skjedd vet jeg ikke, det er 100% garantert ikke jakt, da hare ikke ble jaktet på i nevnte område.

Derimot har det vært til tider stor bestand av rev, endel hønsehauk og mink.

Så bare prøv å få kontakt med oppdretter, det er det ingen som kan hindre deg.

Legger ut noen bilder, noen er fra begynnelse av 90-tallet og er scannede papirbilder.

Harangsfjorden Bindal kommune i Nord-Trøndelag en sommernatt ca 1994

Ett revhi, dette er minst 40 år gammelt, og sikkert mye eldre.

Har observert dette hiet fra begynnelse av 70-tallet.

Reven har ynglinger her år om annet.

Bildet er tatt for 2-3 år siden.

For å se om reven har vært i hiet bruker jeg ei fin rive og "raker opp" foran inngangen, legger på fin kalksand, da ser jeg fort spor etter reven i sanden hvis reven har vært der om natta.

Dette funker fint også andre steder, ta med fin sand i en pose, strø foran inngangen, da ser en fort spor hvis reven har vært der.

En skikkelig regnbyge kan ødelegge litt eldre spor.

Utløp elv, på flo sjø der fjorden går opp bilde er fra Nordland.

Skjærgård Nordland, fin ankringsplass og oversikt, masse sel, gås, skarv, mink, oter, og havørn i området.

Bilde tatt mot øst ( fastlandet ), dvs det meste vi ser er større/mindre øyer og holmer.

Bilde fra samme holme som ovenfor, men da tatt mot vest.

Her er det snø ennå og har den siste tiden vært mere snø enn det har vært på lenge.

Men solen tiner noe opp om dagene, og dagene blir lengre.

Har siden begynnelse av 90-tallet notert ned når jeg ser de første trekkfugler.

Dette kan variere, alt etter vær, ser ut som mildvær med tilhørende sør-vest vind fører fuglene nordover.

Men som regel varierer ankomsttid ikke så mye.

Om ikke lenge er de første kjell,ene å se, muligens holder noen av dem til uti havgapet hele året.

Gåsa kommer også tidlig, og her har vært 3 stk Svarttroster på fuglebrettet en tid nå, en voksen og to brunlige ungfugl.

Stæren eller noen av dem har oppholdt seg her hele vinteren, er en bra stor flokk her nå.

Dette er ikke tull

Min favorittjakt er på og etter husfluer

Ikke noe er så irriterende som bitende husfluer, de blir etter angrep på undertegnede jaktet nådeløst på.

Bruk av slagredskaper som sammenrullede aviser, elektriske racketer, ja nær sagt alt blir brukt for å få bukt med uvesenet.

Nr.2 og kanskje på en delt førsteplass kommer ekle feite markfluer, de kommer seg inn igjenom den minste sprekk.

Så snart sola varmer ute, så er de der i solveggen og vil inn til kattens matfat.

Summende markfluer som deiser i taket sene kveldstimer når en skal sove får jaktinstinktet på til å våkne og jeg gir meg aldri før byttet er nedlagt.

Etter dette kommer alt det andre, alt til sin tid.

kråkejakt kan være spennende, men akk så kjedelig når kråka flykter på lange avstander.

S/S er penest å se på, har smekrere linjer som oftest.

Har aldri eid ei S/S så hvordan de er å bruke aktivt under jakt i forhold til O/U vet jeg ikke.

Angrer ennå på at jeg ikke kjøpte meg ei BRNO sideligger med Engelsk skjefte hos Aaserud på 80-tallet.

Med 10.000,- kr til disposisjon ville jeg ha kjøpt 2 stk hagler, ei rimelig hagle til sjøfugljakt og rev, hvor en rustflekk eller to kunne tolereres hvis uhellet var ute.

Til skogsfugl og rype ville jeg ha kjøpt ei dobbeltløpet , lett og smidig hagle, gjerne ett penere våpen.

Men selvfølgelig vil antall våpen en kan ha i sitt eie spille inn.

Har ingen tro på dette, dessuten fører dette til like stor fo`ring av kråkefugl, rev og andre atseletere vi helst? vil minke bestanden av.

Har nå bestilt ett Slavia 634 cal .22 fra Nederland.

Siden hverken butikker eller importører har dette merke i sitt vareutvalg så er egenhendig import nødvendig.

Det har i stor grad lønt seg å importere selv, særlig den tid EURO og $ lå så lavt.

Våpenet kom på ca 1.200,- kr og det med Nederlandsk MVA som de forlangte.

Når det gjelder MVA så skal dette bare taes når det gjelder nasjonalt salg.

Her er det forskjeller, har fått trukket fra MVA i Tyskland uten problemer på nye varer.

I tillegg kommer Norsk MVA, og kr 200,- for bankoverføring da selger ikke tar kort.

Slavia 634 er en kraftigere utgave av 630/631 serien og ganske lik 631

Fikk sendt med ei knippe fjærer til Slavia 630/631 og stempelpakning også.

Legger ved noen linker angående Slavia 634

http://www.reviewcentre.com/reviews102025.html

http://bron.iweb.pl/viewtopic.php?t=14319

Jeg bruker lyddemper på min .22 fordi det sjenerer omgivelsene mindre, selv om øvelsesskyting skjer på privat holme med forholdsvis god utsikt over omgivelser..

Lyddemper "demper" ikke sansene heller, jeg hører hva som skjer omkring meg, hvis det skulle dukke opp mennesker uforvarende så blir jeg mye raskere klar over dette enn hva jeg ville ha blitt med øreklokker, dvs, sikkerheten blir større.

Dette gjelder også andre riflekalibre.