maral

Trolldom og fattigmannsbøffel.

Jeg var innstilt på å få has på en blue wildebeest, eller "poor mans buffalo" på denne turen. På de foregående afrikaturene kikka vi etter wildebeest i forbifarten, mens vi jakta etter andre arter, men nå var det på tide å legge inn litt innsats for å få tak i en.

Vi jakta i åsene ned mot Sand River, krøyp over kopjer, smøyg i ankeldyp, løs elvesand i flere dager, uten at Diana gav oss sin gunst. Vi var innpå både enkeltdyr og en flokk med wildebeest flere ganger, men enten sto ikke dyret riktig, eller det var feil dyr som stilte seg opp. Et par ganger ble dyrene støkket ut av oryx eller waterbuck, som også trivdes godt ved Sand River.

Det hele begynte å virke håpløst.

Det er jo slik at man lett gjør seg noen tanker om jaktlykke og overtro i slike situasjoner. Jeg har alltid båret en amulett formet som en løveklo rundt halsen under jakt, og har alltid hatt trua på at uten denne, vil ikke jakta gå "rette veien".

Under en pust i bakken satt jeg og fingret med amuletten, da Maxwell, den infødte trackeren spurte hva det var jeg knuget i handa. Jeg viste fram amuletten og lot Maxwell ta på den, da han fort dro til seg handa og mumlet om "bad magic". Dagen blei resultatløs.

Morgenen etter lot jeg amuletten bli igjen hjemme. Vi starta dagens jakt, og etter 15minutters smyging ned mot elveleiet, oppdaga vi plutselig at hele wildebeest-flokken kom ruslende på rad og rekke midt i elveleiet. Skytestikkene kom opp, og Jaco ga hviskende beskjed om at den første wildebeesten var den jeg skulle ha. Dyrene kom i jevn gange, på ca 150-160m hold.. Sidene de ikke så ut til å stoppe, la jeg siktepunktet ca 20cm foran bogen på oksen og fulgte den i siktet.. Jeg var ikke bevisst selve skuddet. Alt jeg så var at wildebeesten gikk rett ned, samtidig som jeg hørte ekkoet av skuddsmellet i bakgrunnen. Siden dyret gikk ned i smellen, ble jeg stående med 9,3n på stikkene og sikre en stund, i tilfelle den skulle sprette opp igjen. Det viste seg å være unødvendig. Oksen skulle aldri reise seg igjen. Den hadde stoppet opp akkurat i det skuddet gikk, og en 300gr Swift A-frame hadde skutt av nakken på den.

Bildet er ikke arrangert, wildebeest-oksen foldet beina under seg og klappet rett sammen.

Når vi kom fram til fallet, grep Maxwell meg i begge armer og danset rundt meg, mens han leende påpekte at jeg skulle kasta amuletten før.

2 afrikarifler. Til venstre min gamle Brno i 358 Winchester, som nå er i Griffons eie. Til høyre min Winchester M70 i 9,3x64 Brenneke. Den grå flekken i berget er merket av Swift-kula etter at den gikk gjennom nakken på wildebeesten.

Amuletten ligger nå begravd under en okerrød stein, i de karrige åsene ned mot Sand River.

Røde dverger i tett kratt.

Jeg er svært fasinert av de små dvergantilopene, og har vært heldig nok til å få skyte Klipspringer, Steenbuck og Grey(common) duiker. Dessverre er disse de tre av "The tiny ten" som er lettest tilgjengelige. De resterende er Oribi, Suni, Damara dikdik, Sharpe's grysbuck, Cape grysbuck, Blue duiker og Red duiker.

Det var Red duiker jeg skulle prøve meg på denne gangen. For å jakte på disse måtte vi kjøre halvannen time sørover fra hovedcampen til Mananga Safaris, ned i fjellene Southpansberg rundt byen Luis Trichard.

Terrenget vi jaktet i var kupert, med dype kløfter, sypresskog og et alldeles ufordragelig tett kratt. Duikerne benyttet oftest lave tuneller i krattet, som hadde blitt til av gjentatt ferdsel fra duikere og andre dyr, som bushpig og bushbuck. Å smyge seg innpå en red duiker i dette terrenget var bare å glemme!

Se for deg det tetteste hasselkjerr, men med 3 forskjellige typer torner.

Jaktmetoden ble å følge stiene så stille vi kunne, til vi fant ferske spor eller møkk. Når vi fant et passende sted, hang vi opp et camonett og ladet Jacos gamle Bajkal-hagle med et par AAA-patroner. Jaco lokket på duikerne på en måte som minnet mye om vår hjemlige revelokking.

Etter flere forsøk, hørte vi endelig den karakteristiske raslingen og lyden ev et dyr som kom løpende. Jeg så bare skinka på dyret i krattet, ca 25m borte. Nå var det viktig å stå stille! Jeg kunne ikke se vitale deler av dyret, og heller ikke om det var en skytbar hann. Jaco prøvde med et forsiktig fløyt til, og duikeren snudde seg rundt. Men den snudde seg feil vei! Dyret forsvant som olja lyn i krattet!

Her var det ikke bare enkelt å komme fram!

Vi måtte gi oss for dagen, men kom tilbake til området et par dager senere. Også denne gangen hørte vi dyr i krattet rundt oss, uten at vi fikk sett dem. Jeg ble uten Red duiker, men har allerede gitt Jaco beskjed om at vi skal sette av 3 hele dager til jakta på denne sky skapningen når jeg kommer tilbake!

Jakta i det tette krattet, lokkinga og spenningen er noe av den mest intense jakta jeg har opplevd, så dette må absolutt gjentas!

Siden jeg ikke fikk has på en red duiker denne gang, har jeg tjuvlånt et bilde av eksemplaret Donner skøyt i begynnelsen av turen.

Pumba bites the dust

Jeg har vært på utkikk etter et skikkelig vortesvin hver gang jeg har jakta i Sørafrika, men har ikke funnet noe skytbart før nå.

En ettermiddag ble jeg plassert i et jakttårn langs adkomsten til et vannhull. Med meg i tårnet hadde jeg trackeren Maxwell. Maxwell og jeg har en fin tone oss imellom, så vi underholdt hverandre med hviskende røverhistorier og en kald boks cola mens vi venta på at noe spennende skulle komme forbi.

På forhånd hadde Jaco innprentet meg til det kjedsommelige at jeg måtte være yyderst forsiktig om jeg fikk en skuddsjangse. Det ville sannsynligvis dukke opp både sable, roan og andre høyt verdsatte avlsdyr, og disse måtte for all del ikke stå i skuddlinja..

En virkelig flott impala dukka opp, men på dette terrenget var den no no..

Etterhvert som ettermiddagen skred fram, og sola falt lavere og lavere, dukka det opp noen vortesvin mellom sablene ved vannhullet. Ingen av disse var noe trofedyr, så vi underholdt oss med å studere hvor "frampå" svinene var, selv mot bøffler etc.

Plutselig oppdaga jeg at det glimta i hvite tenner.. Pumba var kommet!

Imidlertid var det ikke bare bare å få skudd på den, siden den herja rundt mellom sablene og bøfler. Gikk sablene til side, tumla plutselig grisen seg foran en bøffel osv. Lyset begynte å svinne henn, og det kunne se svart ut for å få has på grisen, men plutselig fikk en ung sable nok av den frekke grisen og jagde den unna.

Trådkorset fant vortesvinet, og Pumba måtte bokstavelig talt bite i gresset. Grisen tok en "æresrunde" rundt tårnet, mens den slo kollbøtte, snubla og spant, før den omsider ble liggende rolig. Kula gikk inn høyt bak bogen, og ut midt i ribba på andre siden. Grisen var adskillig mer hardskutt enn forventet.

Endelig ble det vortesvin på meg. Tennene ble målt til 12 og 13"

Impala med stor I

En formiddag jaktet Griffon og jeg med Leonard, en ung PH. Leonard viste seg å være både dyktig og trivelig. Han er en av de få PH-ene jeg har møtt som var nesten like interessert i våpen, kuletyper etc som meg selv. Normalt har gutta der nede et mer praktisk forhold til våpen.

Vi kikka rundt litt etter en god impala, da det ryktes at det skulle finnes noen skikkelige impalaherrer i området. Maxwell sitt haukeblikk sviktet oss ikke denne gangen heller, han oppdaga en særdeles fin impala som stod i en lysning sammen med noen hunndyr.

Vi var raskt oppe med skytestikkene, 9,3n ble sikta inn og skuddet smalt. Holdet var litt drøyt, men skuddet kjentes godt ut.

Eeeh, you shot over, kom det fra Maxwell. Han hadde sett nedslaget av kule i bakken bakom impalaen. Vi ble stående og følge med litt, men impalaen viste seg ikke når resten av flokken kom fram i neste lysning.

Vi gikk fram for å undersøke litt nærmere. Maxwell fant stedet der kula hadde slått i bakken, og begynte å snuse rundt. Plutselig oppdaga han at Leonard sto midt blant noen blodflekker i sanden...

30m inne i krattet lå impalaen. Og hvilken impala! Hornene ble senere målt til hårfint under 25".

Det viste seg at kula ikke hadde gått over impalen, men gjennom dyret i bakkant av bogene. Leonard erklærte prompte: "There is no need for you to get another rifle for hunting buffalo, the 9,3x64 and Swifts will do the trick!"

Selv om Brennekes genistrek gjør jobben, har jeg allikevel planer om å bygge nytt. Jeg har gitt beskjed om at jeg skal jakte bøffel når jeg fyller 50. Det er fortsatt 7 år fram i tid, men planene for bygging av en 404 Jeffery er allerede lagt. Det ramla en gammel Brno 602 i fanget på meg her i sommer, og den må man jo gjøre noe vettugt med

Desverre går tiden alt for fort når man er på tur. 2 uker i paradis er atter over, og det er bare å starte planlegginga for neste jakttur. Det blir vel en stund til jeg kan stable en afrikatur på beina igjen, men man får drøye tiden med litt hjortejakt her hjemme, eller i et naboland..

Jeg har begynt å få rykninger i "afrikafoten" igjen.. Om drøye 2 uker setter man igjen turen sørover.

Som vanlig går turen til Limpopo i Sørafrika..

12 dagers opphold hos Mananga Safaris, der Outfitter/PH Jaco Hurst og staben hans tar svært godt vare på oss.

http://www.manangasafaris.com/

Dessverre blir vi bare 3 som reiser denne gangen. I utgangspunktet skulle flere være med, men av ymse årsaker har det dessverre kommet et par avbud. Synd, for jeg veit at ihvertfall en av de opprinnelige reisekammeratene virkelig hadde sett fram til turen.

Donner, Griffon og undertegnede er derimot klare, og de siste dagene før avreise kan ikke gå fort nok..

Griffon og jeg skal jakte 2:1 som sist. Også i år skal vi ha Jaco som PH, og forhåpentligvis Lucas som tracker.

Våpenvalg.

Det blir min trofaste Winchester M70 i 9,3x64 Brenneke som blir våpenet i år å. Sist brukte jeg 320gr Woodleigh RN-kuler i 745ms, men disse viste seg å være litt i blauteste laget når jeg havna i klammeri med en stor, og seigliva,eland. Derfor har valget falt på 300gr Swift A-frame/770ms i år. Denne kula er en del hardere enn Woodleigh, så vi får se om den gjør jobben.

Nå er vel ikke de dyrene jeg har planer om å jakte i år av de største, men erfaringen har lært meg at det er greit med litt ekstra marginer. Siden vi skal på et terreng som brukes som avlsområde for bøffel, og Jaco har en egen evne til å lede meg inn i trangsteg med store, olme dyr, kan det nok være greit å ha med 9,3n

Forrige tur fikk Kahles-kikkertsiktet mitt en skikkelig smell, og en stund så det svart ut.. Imidlertid fikk jeg skikk på siktet igjen, så turen blei berga. Kahlesen har fått seg en tur hjem til Østerrike, og er tilbake i toppform. I tilfelle rottefelle har jeg med et ekstra kikkertsikte i år, ferdig innskutt i en hurtigmontasje.

Så oppsettet blir som følger:

Primærsikte: Kahles CT 3-9x42

Reservesikte: Zeiss 1,5-6x42

Som en siste "nødutgang" er ekspress-siktene på 9,3n innskutt på 50 og 100m.

Hva skal jaktes?

I år står følgende arter på "ønskelista": Bushbuck, warthog, civet cat, blue wildebeest eller red hartebeest.

Imidlertid kan jo dette fort snu seg, alt etter hva som dukker opp av muligheter. Muligens kan både red duiker og waterbuck leve farlig..

Selv om jakta er hovedmålet for turen, har vi fått lagt inn litt andre aktiviteter å..

En dag eller 2 blir nok brukt til fisking, samt at vi skal ha oss en dagstur inn i Krügerparken.

Noe av det gjeveste med å komme nedover igjen, er jo å møte gamle kjente. Etterhvert har vi opparbeidet oss en ganske omfattende omgangskrets i Musina-området, så en av kveldene blir det innvitert til festlig lag.

Da er det bare å dra på seg kokkelua og trylle fram en gedigen kjel med bacalao. Dette har blitt en tradisjon, som både vi og de lokale setter stor pris på.

Et par bilder fra "oven"

Løpet på "plass"

Løpet delvis utskrudd.

Takk, takk, Flashman.

Muffa er Rafdal sin variant, men prinsippet er vel stort sett det samme.

Innlegg 2 oppdatert med ferdig børse..

Kula til venstre er en 140gr Accubond i 6,5mm, skutt i våte telefonkataloger på 900m hold. Utgangshastighet 860m/s. At denne kula vil ekspandere nok på 5-600m hold er vel rimelig sikkert. På 900m blei den derimot litt for solid.

Siden 142gr ABLR ikke finnes tilgjengelig enda, må det noen antagelser til her.

Gitt at kula kan lades til 860m/s( hvilket ikke er noen heksekunst med dagens krutt og en skikkelig pipelengde. Jeg har brukt 26" løp og N570-krutt i mitt regnestykke)

Om oppgitt BC på 142gr ABLR stemmer, vil kula holde 400ms når den passerer 1300m hold. Selv om det skulle være "litt blårøyk" i disse beregningene, skulle kula helt sikkert fungere ut til 1000m..

OlavM

Kragladninga di holder 2697 Joule på 100m hold.. altså godt over "kravet" på 2200 Joule.

Etter å ha lest igjennom hele tråden i all dens elendighet, sitter jeg jo igjen med et lite blaff av humor..

Jeg finner det underholdende at opptil flere vektlegger sine standpunkter med å fortelle hvor lenge de har jaktet, så man skal ikke komme her og komme her. Den eldste har tydeligvis alltid rett...

Første innlegg oppdatert med bilder av framdrift..

243Win er så vidt jeg vet rimelig utbredt til mindre antiloper i SA, så det er nok et godt valg. 6,5mm er lite utbredt i forhold til 243 der nede. Imidlertid forskjellen mellom 6,5x55 og 243 veldig liten, med tanke på rekyl selv om 6,5en vil være mer fleksibel om det skulle bli aktuelt å skyte noe litt større. Kapp løpet litt og sett på en liten lyddemper, så blir 6,5en riktig så snill. Bruk gjerne kuler som ekspanderer kjapt, men som også har god dybdevirkning. 125gr Nosler partition eller 100gr Barnes TTSX i litt redusert hastighet.. ca 800m/s ville vært mitt valg. En moderat patron som fungerer på det meste.

100gr TTSX/800m/s vil vel ligne mye på en rekruttpatroner i DFS, så det ville være ypperlige treningspatroner fram mot turen.

Jeg syns det er fantastisk at du tar med jentungen på en tur til Afrika. Den turen vil hun garantert huske i all framtid. Problemet er vel bare å gi afrikafeber i så ung alder

Nosler Accubond 140gr, Nosler Partition 140gr og 140gr Rhino SS har jeg alle gode erfaringer med.

Til hjort og reinsdyr skulle jeg gjerne brukt 125gr Partition og 129gr Hornady Interbond/130gr Accubond, men de er jo litt for lette til "hjemmebruk"..

Det finnes en patron ved navn 358 Gremlin som er mye av det samme. Finnes en del info om den rundt omkring.

Fury, du bør kanskje ta en telefon til Brownells. På standen deres på Camp Villmark hadde de en stabel med Woodleigh-esker i uvanlige kalibre stående. De ble solgt ut til latterlige priser, og jeg mener at det lå noen esker av 480gr .483" igjen på disken der når messa stengte på søndag. Kanskje du kan gjøre deg et kupp...

Denne her er meeget beskrivende for alle oss som spinker og sparer på det meste, bare for å kunne vandre i den afrikanske bushen igjen.

Afrikafeber er fæle greier, og desverre finnes det ingen kur, bare korttidsvirkende behandling i form av å bestille flybilletter, og telle ned til avreise. Problemet er jo at når man sitter på flyet hjem igjen, herjer feberen aller verst..

137 dager igjen til neste "behandling"...

Njaa... et Paradoxvåpen har ikke rifling i hele løpets lengde, men derimot rifling i "choken"

Om hele løpets lengde var riflet, ville det nok være bortimot håpløst å få til noe som ligner på brukbar dekning med haglesvermen. Et paradoxvåpen skal etter sigende gi hagldekning tilsvarende halv trangboring.

Jeg har 2 Plano AW( All Weather) våpenkofferter, en dobbel på 53" og en på på 42".

Disse har fått kjørt seg på 4-5 utenlandsturer med fly, og de har aldri gitt meg noen problemer.

http://www.planomolding.com/hunting/hard-gun-cases/all-weathertm-gun-cases

Norma fører vel disse her til lands.

http://nettbutikk.norma.as/Rekvisita/V%C3%A5penkoffert/futteral

Med å necke opp en 338 Norma til 9,3, kommer man nok svært nærme en svensk villkattpatron ved navn 9,3 IH Express. Denne er basert på en nedkorta 416 Rigby, nedpressa til 9,3mm.

Info om denne patronen finnes på ammoguide.com

Heen-muffa har M20x1 gjengeparti, mens Rafdal sin har M22x1, så det er nok gods til "magnumhylser" i Rafdal-muffa.

Jeg har en Winchester M70 med Rafdal-muffe i 30-06, som Ola Gujord lager nytt skjefte på for tida.

Muffe-løsningen har jeg intet vondt å si om, heller ikke Rafdal sin oppfølging/kommunikasjon underveis i bygginga. Treffpunkt har vært stabilt om pipa er skrudd ut og satt inn igjen. Hovedformålet mitt med å montere muffe i rifla er å dele rifla for blant annet flytransport. Fullengde våpenkofferter er både tunge, uhåndterlig i folkevrimmeln på flyplasser, samt at de tiltrekker seg litt for mye oppmerksomhet fra selvoppnevnte "portører" med dollartegn i øya.

Jeg er inne på tanken om å få laget et lignende oppsett på en annen M70-kasse, med et par løp i f.eks 300H&H og 375H&H..

Gratulerer med flott børse!

Du har en mengde kuler til alle tenkelige formål, og du kan glede deg til å laborere frem ladninger med Norma 275 grs Solid og Norma 325 grs Oryx som holder bøffelskallen på 50 meter!

Jeg tror jeg ville latt være å bruke 325gr Oryx på bøffel. Husker en kuletest i Vapentidningen, der den kula ble testet i 9,3x57, med mye ekspansjon i hastighet på rundt 600m/s. Siden kula ekspanderte "mer enn nok" i ekspansjonsmedia som skulle tilsvare elg, vil jeg tro at denne kula vil ha litt for lite dybdevirkning på en bøffel.

320gr Woodleigh RN ekspanderte helt flott i 640m/s når jeg skøyt den i is, men syns kanskje den også vil være i blauteste laget for de største dyrene. Muligens vil 320gr Woodleigh PP eller 300gr Swift A-frame være veien å gå..

Beklager at jeg dro fokus over på 9,3-kuler på bøffel, men forhåpentligvis kom vi ikke alt for "off topic"..

Her om dagen kom det en etterlengtet telefon fra Ola Gujord. Reisebørsa mi var klar til avhenting.

Resultatet ser særdeles tilfredstillende ut, men det er jo som vanlig når Ola har vært innvolvert i en skjeftejobb. Valnøttemnet som ble brukt er forholdsvis ensartet i veden, uten dramatiske tegninger, men er tettvokst og hardt. Finishen på skjeftet begynner å nærme seg ferdig, men noen omganger til med olje, for å få "det siste lille" er nok på sin plass.

Skjeftet er bygget etter mitt hode, med cast off og en viss vridning ved tåen. Ved kjappe anlegg "sitter" rifla som støpt i skuldra.

Åpent pistolgrep med avslutning i ibenholt og nyreformet kinnstykke med skyggelinje.

Nettskjæring med 23 linjer/tomme og hulkil-border.

Pipa kan akkurat snikes ut av muffa.

Det hele blei en kompakt løsning. Nå mangler det bare å tilpasse en koffert for å huse rifle, et par løp,2 sikter,samt lyddemper, så er man klar for eventyr..

Forresten fikk jeg innvilga et par ekstra piper til Winchesteren her om dagen, så det er vel en viss fare for at jeg ender opp med piper i 7x64 og 240 Wby i tillegg til 30-06..

Etter noen jaktturer utenlands har jeg skapt meg et behov for en delbar rifle, slik at den kan oppbevares og sendes i en kortere våpenkoffert. Å ferdes på overfylte flyplasser med en våpenkoffert på halvannen meter i tillegg til all annen bagasje er tidvis litt kavsomt.

Tankene om en reisebørse har altså kvernet rundt i bakhuet en stund, men nå har jeg omsider kommet igang med et prosjekt.. Jeg er en tilhenger av rifler med kontrollert mating, fast magasin og klassiske treskjefter, så det måtte bli noe slikt. Selvsagt hadde det vært enklere, og sikkert billigere, å kjøpe et nytt våpen, som f.eks Blaser R8 eller Mauser M03, men jeg finner alltid noe å utsette på fabrikkvåpen.

Jeg har en Winchester M70 Classic, som begynte sin tilværelse som en Featherweight-modell.

Denne rifla trengte etterhvert en ny pipe, så jeg kontaktet Albert Rafdal for å forhøre meg om mulighetene til å montere den nye pipa i en muffeløsning. Rafdalen var lutter øre, så for et års tid siden ble rifla sendt iveg.

Det gamle løpet var i 30-06, og jeg så ikke noen grunn til å gå bort fra dette kaliberet. Tanken var at rifla skal kunne brukes på det aller meste av vilt rundt omkring på kloden, og jeg mener man skal lete en stund for å finne et mer allsidig kaliber. Det er nok bare et titalls store og sinte dyrearter på kloden som en 30-06 med riktig kule ikke skal makte å håndtere.

Spesifikasjonene på pipa ble som følger:

23" lengde, riflestigning 1:10"

Munningen ble utstyrt med M14x1,5-gjenger for å ha mulighet for lyddemper.

Løp og låskasse kom i retur fra Rafdal på vårparten i år, og resultatet så riktig så bra ut..

Pipa innskrudd i muffa.Skjøten er ikke lett å se..

Delt i 2.. På grunn av at enden på ekstraktoren går inn i et spor i pipa på Winchester M70, fungerer dette som en låsing av pipa når sluttstykket er lukket.

Utførelsen på dempergjenger og gjengebeskytter er det heller ikke noe å si på.

Utover året har jeg fått skutt en del med våpenet. Jeg ville forvisse meg om at presisjon i våpenet var som forventet, og at treffpunktet holdt seg konstant ved demontering/montering, før jeg gikk videre med prosjektet.

Presisjonen er riktig bra i rifla. Flere typer fabrikkammo og hjemmeladninger har satt 5-skuddsgrupper under den "magiske" tommen på 100m.

Jeg har ved flere annledninger skrudd ut pipa mellom hvert skudd i seriene, uten at treffpunktet har forflytta seg. Dette lover jo godt for en reisebørse, selv om man vanligvis prøveskyter våpenet ved annkomst rundt omkring lell.

I og med at funksjonen i børsa virker lovende, har man gått videre med byggeprosjektet, og så smått tatt fatt på et nytt skjefte til rifla.

Ola gujord hadde et grovfrest skjefteemne til Winchester M70 Classic liggende, så dette har jeg fått lagt mine klamme hender på.

Skjeftet skal lages så nært britisk stilføring som det grovfreste emnet, og bruksområde tillater. I og med at våpenet skal brukes utelukkende med kikkertsikte blir selvsagt høyde på kolbekam etc tilpasset dette.

Forskjeftet får en litt modifisert utforming i forhold til en vanlig klassisk customstokk.

I og med at pipa skal kunne skrus ut av muffa, uten at jeg må ta av skjeftet, må naturlignok løpskanalen bli litt utvidet. Ola skal prøve seg fram her, og ta av treverk slik at pipa akkurat kan "lures" ut.

Ellers får stokken doble gjennomgående rekylbolter, foran og bak magasinboksen, nettskjæring i britisk stil, nyreformet kinnstykke med skyggelinje og en rød Pachmayr kolbekappe.

Oppdatering 25/6

Da har børsemakeren fått gjort en del på stokken, og jeg var bortom han i gårkveld for å gi siste godkjenning av utforming av skjeftet. Vi fikk diskutert oss fram til plassering av reimbøyler, utforming av nettskjæring, samt endelig finish på treverket. Bildene yter ikke treverket rettferdighet, så det ser ganske slett og kjedelig ut enda, men vi aner tilløp til litt "fiddleback" i bakstokken. Jeg har troa på at dette er en helt grei trebit når Ola har fått lagt på litt rødlig olje og stelt litt til med den.

Noen kjappe bilder fra arbeidsbenken.

Jeg vet ikke om det er riktig, men føler at når dette kaliberet kom, var det veldig populært og mange skulle ha det. De i min omgangskrets som hadde det, bruker vell mest 6,5x55 idag, men vet om en eller to som har det

Du må ha en noe alderstegen omgangskrets, siden mange ville ha 270Win når den kom. Så vidt jeg husker ble 270 Winchester lansert i 1925..

Uansett , et fint kaliber, som jeg vurderer opp mot 7x57 og 6,5x55 når jeg skal ha nytt løp i en Ruger No1 jeg har stående.

Ser ut som en kjempetur!

Hjortebrøling er sannelig noe som får håret til å reise seg.

Gratulerer med flotte hjorter!

Lapua Forex...

Flott reiseskildring!

Gratulerer med fin bøffel!