maral

Den beste løsningen vil jeg tro er å bruke et magasin for 9,3x62, korte ned tilbringeren i bakkant og sette inn en blokkering bakerst i magasinet. Jeg har ikke prøvd akkurat denne kombinasjonen, men skulle vel ikke være noen heksekunst.

Søndag 2/9 lastet Per Kristian og undertegnede bilen full av bagasje og satte kursen sørover mot Gardermoen. Underveis skulle vi møte Donner og Oddbjørn på Åndalsnes. Vi hadde blitt enige om å kjøre 2 biler nedover, for å få med oss alt utstyret.

 

Vi ankom Gardermoen Bed & Breakfast utpå kveldinga, og overnattet der til mandag, da vi skulle møte Sveinung på flyplassen.

Etter en kort hilserunde var det bare å stille seg i kø for å bli kvitt noe bagasje. Det blei litt fram og tilbake mellom ymse skranker, siden vi hadde våpen i bagasjen, men etter hvert falt da bitene på plass.

 

Sveinung skulle fly med Swiss Air sørover, mens vi andre ble tatt hånd om av South African Airways.

SAA har nok kapret meg som en trofast kunde, med sitt utmerkede servicenivå. Vel om bord ba vi om en brandy/cola. Dette førte til at den smilende flyvertinnen plasserte 2 nye flasker Klipdrift på bordet vårt hver gang hun passerte oss. Når frøkna i tillegg rundhåndet delte ut Amarula til kaffen, ble stemningen akkurat passe før vi fikk oss en blund. Flymat pleier sjelden å være noen ”höydare” men SAA overasket positivt også der.

 

Vel framme i Johannesburg ble vi møtt av Andrè og kona hans, som skulle kjøre oss ca 600km opp til Messina. Etter en runde på politikontoret for sjekk av våpen etc, rullet vi i godt driv nordover.

 

Vi var på plass i Mopanie Camp rundt kl 17, og ble møtt av Jaco og de andre PH-ene , samt campstaben. Vi rakk akkurat å prøveskyte riflene før mørket ble sluppet ut av sekken.

 

Kvelden ble brukt til å bli kjent med våre PH-er, samtidig som vi ble traktert med en bedre middag som kokken Thomas tryllet fram. Thomas er virkelig et unikum. En trollmann på kjøkkenet, alltid smilende, og står på for å oppfylle kundenes ønsker. Vi hadde med en ny kokkejakke til Thomas, og smilet blei enda større enn før.

 

 

Første jaktdag.

 

Vi ble purret kl 05.00 av Thomas sitt klingende ”wakie, wakie” og banking på døren.

Etter en kjapp frokost ble vi fordelt på safaribilene eller ”bakkie” som afrikanerne kaller dem.

Vi skulle jakte på en farm ca 30 minutter unna Jaco’s farm, så vi fikk oss en luftig transportetappe bakpå den åpne landcruiseren.

Oddbjørn og jeg skulle jakte 2:1 de første dagene, sammen med Bradley, som skulle være vår PH.

Vi hadde blitt enige om at jeg skulle skyte først, så Oddbjørn ruslet hovedsakelig etter som kameramann denne dagen.

 

Litt morsomt var det jo at Bradley og jeg brukte våpen i samme kaliber. Jeg hadde ikke akkurat regnet med å finne våpen i 8x68S, men sannelig hadde ikke Bradley fått en aldrende magnummauser i 8x68S av sin far til 30-årsdagen sin. Ammo var derimot ikke enkelt å få tak i, så gliset var bredt når jeg overlot resten av patronene mine til han når vi reiste hjem.

 

Ingen av oss skulle egentlig jakte kudu, så hva var vel mer naturlig enn at vi gikk oss på denne karen etter 15-20 minutters vandring bort fra bilen.

 

 

Oryx eller ”Gemsbok” var prioritert for oss begge, så når vi kom over ferske spor, var det bare å følge sporet. Vi var innstilt på å jakte til fots, så det blei ”noen” kilometer på sporet etter gemsbokene. Vi var i kontakt med dyrene flere ganger i løpet av dagen, men det klaffet aldri. Etter lunsj forsøkte vi oss enda en gang, uten hell..

Vi hadde egentlig gitt oss for dagen og gått bort til bilen, da jeg hørte sporeren Willie utbryte” look, gemsebok!”

Sannelig sto det ikke en gemsbok i skogen et stykke unna. Bradley og jeg la iveg etter den, og etter et par hundre meters smyging, sto den foran oss på 80-90m hold. Skytestavene kom opp, jeg fant dyret i siktet og lot skuddet gå.

Klasket av kula hørtes tydelig, og gemsboken gikk noen meter framover mens jeg ladet om. Skudd nr 2 gikk, og dyret gikk ned i smellen.

Det begynte allerede å mørkne, så det var absolutt i siste liten at Willie oppdaget dyret.

 

 

 

Det må innrømmes at det var med litt vemod, og en aldri så liten klump i halsen jeg gikk fram mot mitt første afrikanske vilt. Drømmen hadde blitt virkelighet!

 

Gemsboken viste seg å være en virkelig staselig herremann, med horn mellom 39 og 40 tommer. Dette skal visstnok være uvanlig stort til hanndyr å være. 7 timers gange i welden hadde gitt resultater!

 

 

Vel tilbake i campen ble dagen oppsummert, og vi fikk høre hva de andre hadde sett, opplevd og skutt i løpet av dagen. Klipdrift/cola rundt leirbålet satte punktum for en storslagen dag.

 

Andre jaktdag.

 

Siden Oddbjørn hadde spilt annenfiolin den første dagen, var det nå hans tur.

 

Når vi kjørte ut fra farmen til Riaan, hvor vi skulle jakte også denne dagen, oppdaget vi slepespor over veien. Sporene ble undersøkt, og det ble klart at en leopard hadde tatt et dyr, og slept det over veien.

Vi fulgte sporene ca 100m fra veien, og fant en død steenbok. Steenboken var enda varm, og leoparden hadde ikke rukket å spise av fallet enda. Leoparden var nok like i nærheten!

Vi trakk oss klokelig tilbake til bilen og dro videre. Jeg kjente nok en smuule usikkerhet når jeg snudde ryggen til krattet og gikk min veg. Pus lå nok og fulgte med oss..

 

 

Sporene tydet på at det var en hunnleopard som hadde vært på ferde.

Det er tydeligvis mye leopard i området, for vi så spor av ikke mindre enn 3 forskjellige leoparder denne dagen.

 

Vi forsatte jakten på gemsbok, men lykken sto oss ikke bi. Like før lunsj nærmet vi oss et vannhull, og Bradley oppdaget et fint vortesvin. Det var ei sugge, men med usedvanlig fine tenner til hunndyr å være. Oddbjørn og Bradley smøg seg nærmere mens jeg avventet litt i bakgrunnen. Skuddet smalt, og jeg fant en smilende Oddbjørn sammen med sugga når jeg ruslet fram til vannhullet.

 

 

Etter lunsj fortsatte vi å se etter gemsbok, og også denne gangen viste den seg i det vi begynte å avslutte dagens jakt. Vi smøyg etter bukken, og etter hvert kom vi innpå den. Oddbjørn fikk en sjangse og skjøt. Bukken datt imidlertid ikke, men forsvant i krattet. Vi fant lite blod, så sporerne ble satt på jobben. Imidlertid ble det fort mørkt, så det ble besluttet å fortsette ettersøket dagen etter.

 

Tredje jaktdag.

 

Siden Oddbjørn og Bradley skulle følge opp den påskutte gemsboken, ble det til at jeg skulle jakte etter Eland og Impala sammen med Jaco denne dagen. Donner hang seg også på som kameramann.

 

Det regnet om morgenen, noe som ikke var ideelt for gutta som skulle på søk etter gemsboken. For oss var det derimot fordelaktig, siden alle spor vi så , ville være helt ferske.

Vi fant elandspor, og begynte å følge disse. Sporene var av et enslig hunndyr, men vi håpet at det skulle slutte seg til en flokk, så vi kunne finne en fin ”blackbull”.

 

Dyret holdt seg derimot for seg selv, så vi forlot sporet og fant veien tilbake til bilen.

Vel tilbake til bilen fikk vi melding over radioen at Oddbjørns Gemsbok var på veg mot oss. Vi forposterte på en vei, i håp om at gemsboken skulle dukke opp. Like før lunsjtid smalt det 3 kjappe skudd et stykke unna. Nok en gemsbok hadde stupt for en 8x68S, denne gangen Bradleys mauser.

 

 

Oddbjørn, Riaan, Bradley og sporerne med gemsboken.

 

Etter lunsj sporet Jaco og jeg på en impala-flokk. Før jeg reiste nedover trodde jeg at impala var et lettjaktet dyr, men den oppfatningen skulle jeg snart få endra på..

Vi var innpå flokken flere ganger i løpet av ettermiddagen, men kom aldri til skudd på en brukbar bukk. Det hadde uansett vært en utmerket dag, med mange fine opplevelser i welden.

 

Fjerde jaktdag.

 

Denne dagen skulle jeg jakte bare på formiddagen, da jeg hadde ”kjøkkentjeneste” sammen med Thomas på ettermiddagen. Vi hadde ca 10kg renskåret klippfisk i bagasjen, og Jaco hadde invitert venner og naboer til bacalaofest på lørdagskvelden. Jaco og 2 bekjente hadde vært i Norge og fått servert bacalao for 2 år siden, og dette fristet visst til gjentagelse.

 

Men først til formiddagens jakt.

 

Jeg hadde lyst å få has på en blesbuck. Jaco hadde noen få igjen av dem på farmen, blant annet en fin bukk. Denne bukken skulle vi prøve å overliste. Blesbuckene gikk i en del av terrenget som også var tilholdsted for en flokk sable-antiloper. Dette er i mine øyne den peneste skapningen i Afrika, så bare det å få smygjakte gjennom en flokk av disse nesten mytiske skapningene var en stor opplevelse.

 

 

Møtet med sablene var derimot bare begynnelsen på eventyret. Mens vi smøg oss fram mot blesbuckene, oppdaget jeg plutselig noe lavt og mørkt som raste fram gjennom krattet..

Jeg ble stående som frosset fast.. var ikke det der en….

”Buffalo”, hvisket Jaco, og i samme sekund snudde den mørke massen borte i krattet og kikket på oss.

Jeg listet opp kameraet, men skyhøy puls gjorde det ikke akkurat enkelt å få tatt bilde!

 

 

Bøffelen sto 20m unna oss, med det omtalte ”du skylder meg penger”-blikket!

Jaco hvisket: ”If i say run, you must run!” Jeg svelget tungt, og savnet plutselig min 416 Taylor som sto hjemme i våpenskapet..

Vi trakk oss skyndsomt tilbake, og etter å ha fått roet pulsen litt, smøg vi oss videre mot blesbucken.

 

Omsider fikk jeg en skuddsjanse. Vi huket oss ned og fikk bogen på bukken klar under greinene. 8x68Sn smalt, og blesbucken stupte med et høyt bogskudd, som også klippet ryggraden på den. Afrikadyr nr 2 var blitt min!

 

 

Blesbucken hadde horn på knappe 16 tommer, noe som skal være et presentabelt stykke hodepryd.

 

Bacalaofesten

 

Etter lunsj tok Thomas og jeg fatt på bacalaoen. Thomas har god greie på matlaging, men dette var noe nytt og spennende også for han.

 

 

Etter hvert begynte folk å strømme på, og stemningen ble riktig bra

 

 

Femte dag.

 

Siden vi regnet med noe redusert dagsform etter bacalaofesten, hadde vi avsatt søndagen til fotosafari. Vi hadde fått lov til å komme inn på Ekland, en gedigen jaktfarm i nærheten. Denne farmen har normalt et noe annet klientell enn oss, da farmen har en 5-stjerners jaktlodge. Kongelige og andre prominente jegere pleier å jakte både big-5 og andre eksklusive trofeer på Ekland.

 

Siden vi verken er fulle av penger eller fine titler, måtte vi lite på gode kontakter for å få komme inn og ta bilder. Dette ordnet seg, og vi fikk sett masse flott, sørafrikansk natur, og mange eksklusive skapninger.

 

Roan

 

Sable

 

Høydepunktet for min del var nok allikevel når vi kjørte fram mot et høyt gjerde, og hørte den umiskjennelige tikkende lyden av et strømgjerde.. på den andre siden av gjerdet hørtes en lavfrekvent buldring..

2 svartmankede løver lå på den andre siden av gjerdet. Løvene, som var brødre, var alt annet enn fornøyd med å bli forstyrret av nærgående turister like før foringstid. Et mer mektig skue enn disse 2 herremennene har jeg nok ikke sett før.

 

 

Etter lunsj hadde vi ingen spesielle planer, så jeg tilbrakte ettermiddagen i campen. Vi hadde en bueblink stående på plenen, så jeg brukte tiden på å trene med Jaco sin 70-punds Hoyt-bue. Jeg har ikke bue selv, men har benyttet sjansen til å tjuvtrene litt med Donners bue innimellom. Tanken har hele tiden vært å prøve meg på buejakt, om jeg følte meg komfortabel med egne skyteferdigheter.

 

Ettermiddagen skred fram, og jeg fikk skutt meg inn med buen.

Plutselig kommer Jaco ruslende og lurer på om vi ikke skal ta en runde å se etter noe jeg kan skyte med buen.

Jeg var nok litt usikker, men om Jaco mente jeg var klar, så fikk det stå til..

 

Jaco hadde nok en baktanke med dette, for ikke langt fra leiren kom vi på en gammel kudu-bukk. Bukken var mager, og ville neppe klart seg så veldig lenge om det ikke hadde kommet regn snart. (Det har kommet 20 mm nedbør på Jacos farm siden februar!)

 

Vi smøg oss innpå kuduen, og på 25m hold spente jeg buen.. smack.. pilen sto i bogen på kuduen, og den gikk noen sjanglende skritt framover.. Jeg fulgte på, og satte nok en pil i dyret, denne gangen like bak bogen.. Pilen gikk rett igjennom kuduen, og dyret seig overende.. Jaggu hadde jeg felt mitt første dyr med pil og bue, også attpåtil en kudu! En gammel kriger av en kudu!

 

En litt skjelven buejeger

 

Med litt høy puls, ble nok ikke grepet om buen heelt som det skulle, og det blei man da også straffet for. Buestrengen ga meg et rapp i forbifarten.

 

Sjette jaktdag.

Sveinung og jeg skulle jakte sammen med Jaco denne dagen. Vi hadde lyst å prøve oss på lokkejakt. Vi kjørte til et egnet sted og rigget oss til, før Jaco begynte å lokke.. Tanken var å få sjakaler og muligens en duiker til å stikke snuten bortom oss.

 

Det gikk ikke lenge før den første sjakalen dukket opp, og måtte bite i gresset for en 220gr woodleigh-kule fra 8x68n.

 

 

Vi byttet plass, og fortsatte å lokke.. lokkingen minner veldig mye om lokking på rev, og heller ikke nå tok det lang tid før en sjakal kom snikende. Sveinung fikk satt ei kule fra sin 358 Norma Magnum i tassen, som datt som en sekk.

 

 

Jeg hadde litt lyst å få meg en duiker, så vi flyttet plass enda en gang. Vi klatret opp i et jakt-tårn på et høydedrag og spilte opp med schlagerparaden for duikere..

Etter 5 minutter oppdaget vi en bevegelse i krattet, og sannelig var det ikke en duiker-hann som kom snikende. Jaco studerte den i kikkerten, og fant ut at det var en gammel hann. Imidlertid var det ene hornet knekt i tuppen, så han var usikker på om jeg ville skyte. For meg er et gammelt dyr alltid mer verdt enn et yngre, uansett hornlengde osv..

Det knekte hornet gir i mine øyne karakter til dyret. Etter litt hviskende diskusjon, løftet jeg rugeren og ødela morgenstillheten for andre gang denne morgenen.. Duikeren kastet seg rundt og blei liggende på stedet.

 

En gammel duiker, og en fornøyd jeger.

 

Etter lunsj tok vi en runde for å se etter en impala. Vi fant ikke noe av interesse, men hadde allikevel en underholdende dag. Vi hadde tatt med Jacos BRNO i 22lr, for å plukke noen perlehøns som Thomas kunne lage litt snacks av til kvelds.

I løpet av dagen fikk vi has på 3 perlehøner.

 

Mens vi sporet impala, ruslet Sveinung bakerst med 22-en på skuldra. Jaco stoppet plutselig, pekte på store klauspor og hvisket: ”buffalo”..

Jeg stoppet, så Sveinung kom fram til meg og jeg fortalte hva vi hadde foran oss. Jeg pekte så på 22en han hadde på skuldra og ymtet frampå om at det var alt han hadde å forsvare seg med, før jeg ruslet videre.. Det kom noen velvalgte gloser bak ryggen min mens vi smøyg videre i det tette krattet…

 

Sjuende jaktdag.

 

Jeg jaktet med Bennie, en av våre utmerkede PH-er denne dagen. Bennie er en humoristisk kar, og vi fant øyeblikkelig en god tone, mens smått spydige kommentarer satt løst fra oss begge. Vi var på utkikk etter en grei impalabukk, og eventuelt et vortesvin.

Jakten foregikk hos Dani, som hadde sin lille ”jakthytte” med 8500 Hektar uberørt bushweld til disposisjon. Vi var på skuddhold av flere impalaer i løpet av formiddagen, blant annet en gammel bukk med en oppsats i rekordklasse. Problemet var at det lange hornet sto mutters alene på hodet av den. Det andre hornet var knekket like over roten. Bennie mente at dette ikke var et skytbart dyr, så vi måtte fint snike oss videre.

 

Solen begynte å få skikkelig tak utover formiddagen, så vi var bortom bilen for å få oss noe kaldt å drikke før vi prøvde på en ny ansmygning. Det var virkelig bra med Impala på eiendommen, så vi hadde god tro..

Tro kan som kjent flytte fjell, og omsider kom vi innpå en fin impalabukk. Bukken var ingen kjempe, men allikevel et representativt dyr, så vi krøyp fram til vi hadde bukken fri. Jeg måtte skyte under krattbeltet, så jeg kom meg opp i knestående, og bruke Bennies skulder som anlegg. Et skrått bogskudd på 70-80m hold, og impalaen klappet sammen i smellen.

 

Endelig fikk jeg min impala.

 

Vi avsluttet jakta tidlig denne dagen, da vi skulle flytte til en annen camp de siste dagene av oppholdet. Jaco skulle dra til Mosambique for å guide Big-5 kunder, og hadde arrangert det slik at vi skulle bo hos hans søster, Madelein og samboeren Hannes. Hannes driver Maroi Conservancy, og har en 3-stjerners jaktlodge like ved grensen til Zimbabwe. Her ble vi virkelig skjemt bort med fantastisk oppdekning og et veldig hyggelig vertskap.

 

Noen bilder fra Maroi.

 

 

 

Vi delte lodgen med noen av Hannes sine spanske jaktklienter. Noen språkproblemer ble det, siden spanjolenes engelsk- ferdigheter var noe begrensede, men jegere finner gjerne tonen uansett språk og bakgrunn.

 

Dag åtte.

 

Hannes hadde sin private fiskedam, og hadde invitert oss med på fisketur. Vi hadde sett for oss å rusle langs bredden med hver vår stang, men oppdaget fort at så enkelt var det ikke.

 

2 båter på hver sin tilhenger, samt en motorisert flåte var nødvendig for å fiske. Med fulle kjølebager og felles interesser, ble det en riktig så hyggelig dag. Vi kunne kanskje fått litt mer fisk, men du og du hvor kjekt vi hadde det Drøye historier, kaldt drikke og bortimot 40graders varme gjorde alle døsige, så det var rett som det var vi kunne høre dempet snorking over fiskestengene, når solnedgangen nærmet seg.

 

 

Dag ni.

 

De fleste av oss hadde fått tak i det vi ville ha av vilt, så formiddagen ble brukt til en omvisning på Hannes sin plantasje, der de i hovedsak dyrket paprika, tomater og appelsiner.

 

Det var midt i innhøstningen av appelsiner, og det yrte med farmarbeidere overalt blant appelsintrærne. Hannes hadde 450personer i arbeid under innhøstningen, så det er ikke akkurat snakk om en husmannsplass..

 

 

Vi fikk også en omvisning på pakkeanlegget, der appelsinene ble sortert etter størrelse og kvalitet, før de ble vasket, vokset og pakket for eksport.

 

 

Det var virkelig interessant å få med seg andre aspekter av livet på plantasjen enn bare jakten, selv om det var jakten som hadde lokket oss sørover.

 

Om kvelden satte jeg og Oddbjørn oss ut i en blind, eller jaktskjul, like ved en foringsplass. Vi hadde planer om å få has på noen bavianer, samt at jeg gjerne skulle fått skutt meg en pourcupine. Dessverre fikk vi ikke sjangsen på noen av disse, men hadde gleden av å studere andre dyr og fugler på nært hold fra blinden.

 

Dag 10.

 

Siste dag i campen hadde dessverre kommet, og vi måtte begynne å forberede oss på å snu nesa hjemover igjen. Vi hadde satt av dagen til en tur inn til Messina, for å ordne med det økonomiske. Vi måtte jo gjøre opp for oppholdet i paradis. I tillegg skulle vi rusle litt rundt og få kjøpt litt suvenirer og anna småtterier vi hadde lyst på.

 

Bankbesøket ble en heller langvarig tildragelse, men etter litt om og men blei alt i orden.

Vi kom oss tilbake til lodgen, og rakk akkurat en liten svømmetur i poolen før sola gikk ned.

Om kvelden arrangerte Hannes og Madelein en storartet grilling, med mye godt å bite i.

Litt pomp og prakt måtte til, siden det var siste kvelden i Sørafrika.

 

 

Hjemreise.

 

Etter frokost ble all bagasje stablet opp i hallen, i påvente av at transporten skulle dukke opp.

Vi rakk en aldri så liten tur ut for å beskue Madeleins øyensten, en 6md gammel bøffelkalv som hadde blitt flasket opp, da den hadde blitt morløs. En riktig så hyggelig krabat, selv om det allerede nå kunne anes at det bodde uante krefter i bøffelkalven.

 

Vi fikk også hilst på resten av bøffelflokken.. et virkelig imponerende skue!

 

 

Etter hvert satte vi kursen mot Johannesburg igjen, og det begynte vel så smått å gå opp for oss at eventyret var over for denne gang. Stemningen i bilen var betraktelig lavere nå, enn da vi ankom campen 12 dager tidligere..

 

Vi kom oss om bord på flyet, uten de store viderverdighetene.. Vemodet kom sigende når det afrikanske kontinentet forsvant under oss, men der og da lovet jeg meg selv at dette ikke blei siste turen til Sørafrika!

 

Jeg sitter igjen med en masse inntrykk, som det helt sikkert vil ta lang tid å fordøye. I tillegg har jeg møtt mange trivelige mennesker, som jeg forhåpentligvis vil treffe igjen ved senere anledninger. Tusen takk til mine reisekammerater, som har bidratt til å gjøre dette til en opplevelse for livet. Bedre reisefølge finnes neppe!

Drømmen om afrika.

 

Jakthornet gjallet tidlig for meg. Jeg var knapt i stand til å gå for egen maskin før faderen tok meg med på kortere jaktturer. Pappa var småviltjeger på sin hals, og gikk vanligvis søndagstur gjennom bygda med hagla i armkroken og leiende på en 3-4 årig guttepjokk som ofte gikk og studerte en nyskutt 12 –kaliber Winchester Super X. Sansen for duften av krutt satte seg altså tidlig. (Mon tro hva denslags hadde avstedkommet av reaksjoner fra offentligheten i disse dager? Man hadde sikkert havnet i barnevernets varetekt…)

 

Jeg har alltid vært en lesehest, og har trålet alle bokhyller hos familie og bekjente etter lødig litteratur. I 10-12 årsalderen kom jeg over Gyldendals Reisebibliotek, en bokserie med fortellinger om reiser i eksotiske deler av verden. Blant bøkene fant jeg tittelen ”Storvilt på kornet”, skrevet av en herre ved navn Robert C. Ruark. At jeg hadde snublet over en av de store klassikerne innen safarilitteratur, "Horn of the Hunter", ante jo ikke jeg. Dette var spennende lesning for en guttehvalp med sterkt framtreden jakt- og våpeninteresse. Bilder av nedlagte løver og bøfler satte sine spor i sinnet.. Jeg måtte til Afrika, jakte, kjenne luktene, se løver og annet storvilt! Boka ble lest fra perm til perm utallige ganger, og har fortsatt hedersplassen i en stadig voksende samling jaktlitteratur.

 

Lysten på Afrika slapp aldri taket, men det skulle gå mange år før dørstokkmila ble overvunnet. Tid og penger strakk ikke til, så det blei med drømmen.(i ettertid har jeg oppdaget at disse argumentene bare var selvbedrag. En afrikatur er nok fullt oppnåelig for de aller fleste, om viljen er tilstede)

 

Langt om lenge blei det etter hvert tatt en bestemmelse. En søndag i desember 2010 satt Donner og jeg på toget hjem fra Hamar, etter et fuktig Kammer-jugebord. Formen var så som så, og ute var det kaldt og surt. Donner har jo noen turer til Sørafrika bak seg, og har flere ganger lurt på om jeg ikke skulle bli med. Der og da ble det tatt en avgjørelse, og tidspunkt blei satt.. September 2012 drar vi!

 

Planlegging.

 

Etter at reisetidspunkt var satt, begynte den lange ventetiden til vi skulle dra. Ventetiden har vært både pine- og frydefull. Det var mangt som skulle falle på plass.

Etter hvert ble det også til at 2 kompiser til skulle bli med, så reisetidspunkt ble tilpasset slik at det klaffet best mulig inn. Vi drar fra Norge 3.september, og returnerer den 16.september.

 

For noen uker siden ble det klart at vi blir enda en jeger på turen. Kammersmellvinneren fra Morgedal skal være med oss. Han måtte ta en annen reiserute sørover, men havnet på samme fly som oss på hjemturen. Vi flyr med South African Airlines med mellomlanding i Frankfurt på utreisen, og blir fraktet av Swiss Air, med mellomlanding i Zurich på hjemveien.

 

12 dagers opphold med 10 jaktdager hos Jaco Hurst/ Matswane Safaris i Limpopo-provinsen i Sørafrika. Jaco disponerer flere jakt- terreng ved Messina, som ligger nesten på grensen til Zimbabwe.

http://www.matswanesafaris.com/

Jaco og 2 naboer var i Norge og jaktet med Donner og meg høsten 2010, så det blir virkelig hyggelig å treffe gutta igjen.

 

Endelig skulle jeg oppleve jakt i Afrika! Selvsagt kan ikke 2 uker med farmjakt i RSA sammenlignes med en måned lang safari i Tanganyika på 50-tallet, men jeg har allikevel kommet et steg i riktig retning

 

For en våpenfantast med klare preferanser til klassiske jaktvåpen ble våpenvalget en hel prosess. Jeg har "noen" jaktrifler å velge i, men her måtte man jo ha en børse som både var tilpasset det aktuelle viltet, og som stilmessig passet inn..

Valget falt til slutt på min velbrukte Ruger no1 i kaliber 8x68S. Børsa er en customjobb som Ola Gujord bygde for 15 år siden. Jeg vingla lenge mellom den og min 416 Taylor, men siden det kun skal jaktes plainsgame på turen, var det liksom litt unødvendig å dra med seg Taylorn, selv om det er afrikasjuken som er skyld i at jeg har en 416..

 

(Beverskinnet har lite med afrika å gjøre, men måtte ha noe i bakgrunnen)

 

Ammunisjonen er selvsagt ladd etter mine egne spesifikasjoner. Nye RWS-hylser blei bestilt, og kulevalget endte på 220gr Woodleigh PP, drevet av en passe dose MRP. I og med at temperaturene i Limpopo forhåpentligvis er en del høyere enn hjemme, ble det tatt høyde for det når ladningen ble prøvd ut.

For å sjekke trykket i høy temperatur ble noen patroner lagt i vinduet, sammen med en tomhylse fylt med sand, og et termometer oppi. Patronene ble så varme at de var ubehagelige å håndtere. Termometeret viste 42grader når patronene ble skutt. Ingen tegn på høyt trykk,så jeg regner patronene for trygge i varmen.

 

Stilriktige ammobokser må til..

 

Hva skal man så jakte på?

Det er selvsagt mange interessante dyrearter å finne i området. Jeg har satt opp en ”tentativ handleliste” bestående av Impala, blesbuck, vortesvin, oryx og zebra. I tillegg er det vel en viss fare for at en og annen uforsiktig bavian må bite i bushweldtens stive gress. Jeg har også litt lyst på en pourcupine. Får jeg tak i en slik, skal den helmonteres og havner på peishyllen hjemme. Min faste taxidermist, Lars Kofoed , hørtes ikke akkurat overentusiastisk ut over den planen, men det ordner seg nok..

Imidlertid er det jo slett ikke sikkert at det er disse artene jeg ender opp med.. man får se hvilke muligheter som byr seg underveis.

 

Jeg ser virkelig fram til denne turen, etter snart 30 år med afrikafeber.. Med under 2 mnd igjen til avreise, kjenner jeg at guttungen med afrikasjuke begynner å komme mer og mer opp i dagen igjen

Gratulerer, Poacher!

Så lenge kniven oppfyller enkelte krav, dvs ikke er av forbudt karakter type springkniv, triksekniv etc.

 

Litt OT, men hva er en triksekniv? Det var en ny betegnelse for meg..

Dette begynner å se rett så bra ut!

Som nevnt, skal jeg se hva som slenger av kuler i skuffen her.

Tror jeg har en del 185gr PBP og noen 200gr Rhino SS. De kommer i posten når jeg har fått rota litt rundt her..

Jeg har fått stoppet ut noen dyr hos Lars Kofoed, og er meget fornøyd med resultatene!

http://www.jakt-utstopping.no/

 

 

 

Noen eksempler på arbeidet til Lars.

Da er endelig dåhjorten og rugda fra danmarksturen kommet i hus..

Merkelig hvordan minnene fra turen plutselig er mer levende igjen.

 

Rugdas siste flukt.

 

 

Dåbukken.

 

Det er vel en viss fare for at en kan rote seg til Danmark på jakt igjen..

Har du fått noen konkrete krav på hvordan dette skal praktiseres etter gjeldende lovverk ?

 

Jeg har drevet å sjekka litt rundt hos ymse flyselskaper, bl.a Lufthansa og Swiss, og i følge deres bagasje-direktiver kan jeg ikke finne noe som helst om at vital del må fjernes. Imidlertid er det ikke sikkert liv og lære stemmer overens..

 

Jeg har kommet fram til at jeg fjerner slagmekanismen, inkl hane og fjær-enhet fra Rugeren før transport. Dette er langt enklere enn å måtte fjerne hele fallblokken med alle lenkestykker etc. Riktig nok må jeg ta med en skrutrekker av høvelig størrelse, men det får så være..

For å komme til fjær-enheten må forskjeftet tas av, så dette kommer jeg til å transportere adskilt fra våpenet.

 

Våpenet vil da være uten slagmekanisme og forskjefte, og oppfyller da eventuelle krav til vital del, samt at "det ser demontert ut".

Denne kan brukes:

http://www.kenfarrell.com/CZ-550-SAFARI-1-30.html

 

Den finnes med både 20 og 30 MOA-tilt

Ser riktig så lekkert ut!

Men..den tofoten,hvilet fabrikat er det? Roedale?

Buster, var det ikke det jeg tenkte.. du er støttemedlem hos Hval-Watson..

Det er dejligt å være norsk i Danmark!

 

Ser ut som en grei dag i kulturlandskapet. Hyggelig med litt annerledes "jakt" enn hjemme. Danskene kan virkelig å arrangere en god klappjakt

Takker for atter en trivelig helg på Hedmarken.Som vanlig like kjekt å se igjen gamle kjente, og å hilse på noen nye. Mer hyggelig lag skal man vel lete lenge etter.

Jeg var hjemme kl 01.00 etter mildt sagt såpeglatte veier fra Molde og hjem, men man berga denne gangen å..

Vi skal holde av en stol i kroken til deg, Buster..

Er det noe nytt vedr opplegg,meny, pris etc?

Og så regner vi med at humøret fortsetter å stige utover da, Arild.

Cluet er å nå humørtoppen en times tid før synet blir uklart..

Skulle tro at du finner litt om emnet her..

http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=14&t=3992&hilit=358+win

Jeg er av den oppfatning at så lenge man er mindreårig, bør man ha med ''verge'' på et arrangement som dette. Er man under 18, må gjerne noen andre ta på seg de ansvarsfulle buksene...

Donner og jeg jakter vanligvis hjort i bratte lier og dalsider i Romsdalen. Jakta er anstrengende, og det ligger vanligvis mange timer med innsats i skauen mellom hvert dyr som blir felt. Siden vi i tillegg hadde en någet anstrengende tur på reinsjakt i august hadde vi planer om en avslappende og forhåpentligvis utbytterik tur til broderfolket i sør. Planen var å jakte hjort, dåhjort og sikahjort, samt muligens en skikkelig selskapsjakt etter fasaner og annet mindre vilt.

 

Vi ble totalt 5 stk som skulle ta turen til Danmark. Onsdag 26/10 satte Donner og jeg kursen mot Asker, der Donners bror Lars holder til. I bagasjen hadde vi noen pene kronhjorthoder som vi skulle frakte ned til Lars for utstopping.

 

Torsdag.

Vi var oppe grytidlig for å plukke opp Einar og Ove og komme oss til Larvik før kl 7 for å ta båten til Danmark. Etter en behagelig overfart rullet vi i land i Hirtshals litt før kl 12, og satte kursen sørover mot Bjerringbro, hvor vi skulle gjøre dagene utrygge for et utvalg av guds skaperverk. Rundt kl 14 var vi framme og hoppet i jakttøyet.

 

 

Planen var å ta ut noen hjort i et hegn denne dagen. Det var noen få krondyr igjen, samt muflon og dåhjort. Terrenget hegnet lå i var uventet kupert til Danmark å være, så det lå godt til rette for å kunne smyge seg innpå dyra og komme til skudd på riktig dyr. Jeg skulle ikke skyte noe der, så jeg hang meg på Donner som kameramann. Det tok ikke lang tid før det smalt i andre enden av hegnet, og Lars meldte over radioen at han hadde skutt en hjortekalv.

 

 

Lars og hjortekalven

 

Donner og jeg smøg oss opp et par dalsøkk, og fant et greit sted å postere. Vi mente at dyrene etter hvert ville trekke mot oss, og dette viste seg å stemme. Plutselig sto 2 koller i en glenne 70-80m unna, og Donner fikk satt ei kule bak bogen på den ene før dyrene oppdaget oss

 

 

Kolla var i godt hold

 

 

Den største av disse gutta skulle jeg gjerne fått has på, men de var dessverre ikke på lista over hva som kunne skytes.

 

Mens vi satt ved kollefallet og rekapitulerte skuddet og jakten, smalt det først ett, og litt senere enda et skudd. Denne gangen var det Einar som hadde skutt på en hjortekalv. Kalven måtte få et ”Coup de Grace” før den la seg for godt.

 

Vi skulle bo hos Kim , en taxidermist-kolega av Lars denne dagen, og ble mottatt av Kim og hans bedre halvdel, Tove. Dansk gjestfrihet er det sannelig ikke noe å utsette på! Bevertning og bespisning var av høy standard.

 

Fredag.

 

Vi var igjen tidlig oppe, og kjørte i retning Silkeborg. Vi skulle jakte Då- og Sikahjort i et par terrenger i området. I tillegg skulle vi være med på noen drev etter småvilt på samme stedet lørdagen.

Jeg og donner hadde planer om å finne hver vår fullskovel dåbukk, samt at Donner ville prøve seg på en Sikahjort.

 

Vi ankom terrenget og jeg og Lars satte oss i et tårn for å kikke etter dåbukkene. Det er bra med dyr i terrenget, og det tok ikke lang tid før vi hørte gryntingen av brunstige dåbukker. Det var 4 skovelbukker i flokken, 2 skikkelig fine, samt et par litt mindre. Flokken beveget seg rundt på engene ved tårnet, men det er ikke bare bare å få til et rent skudd på et dyr i en flokk. Dyrenes oppførsel kunne minne mye om en reinsflokk. De største av bukkene herjet med de yngre bukkene, samtidig som de var opptatt med hindene. Dyrene var i stadig bevegelse, så her måtte jeg bare smøre meg med tolmodighet. Det virket som om dyrene etter hvert falt mer til ro, og en av de store bukkene ble stående fri fra flokken. Bukken sto littegrann skrått, så jeg la siktekorset litt i framkant av bogen og klemte av skuddet. Bukken gikk rett ned i smellen, etter et diagonalt skudd på 90-100m hold. Den 160gr tunge Nosler Accubond kula traff bukken med om lag 930m/s, men slaktet viste seg senere å bli riktig så bra.

Jeg hadde med min rifle i kaliber 7x68 Maral. Muligens har denne riflen litt mer ”smack” enn hva som strengt tatt et nødvendig på et dyr av dåhjortens størrelse, men siden et av hovedpoengene med turen var å få ”døpt” børsa, måtte den jo brukes.

 

 

Like etter at min bukk hadde vandret til de evige gressganger, smalt det fra Donner. Den største av dåbukkene hadde måtte bite i gresset.

 

 

Vi tuslet stille ut av terrenget for å ikke forstyrre jakta for de andre. Lars, Ove og Einar skulle skyte noen mindre ”matdyr”

 

Jeg ble sittende og beundre dåbukken min en stund.. Det var sannelig en flott skapning. Og når den attpåtil var felt med en customrifle bygget etter mitt hode, kamret for min egen patron, ble det en skikkelig høytidsstund. Håndbajer og bitterdram er aldri langt unna i Danmark, så man fikk seg en skikkelig dotsup.

 

Donner dro sammen med grunneieren for å kikke etter Sikahjort på et annet terreng. Dyrene var ganske sky, så det tok litt tid å komme til skudd på den bukken som var mest interessant. Tolmodighet lønte seg, og Donner fikk tilslutt skutt en fin sika på 180-190m hold.

 

 

Mens vi ventet på at Donner skulle komme tilbake fra sikaterrenget, benyttet Lars sjangsen til å ”hilse” på noen ender som landet i andedammen i terrenget.

 

 

 

 

Dette må da vel sies å være en grei fangst på en dag..

 

Vi ble innlosjert hos grunneieren for natten, og ble traktert med dansk tradisjonsmat, hakkebøf med kartoffler og brun saus. Kvelden var hyggelig, men vi var alle mettet av en lang og innholdsrik dag, og gikk tidlig til sengs. Vi måtte jo være uthvilte til lørdagens drivjakt..

 

Lørdag.

Vi møtte opp på naboeiendommen til frokost kl 8. Dansk frokost er ikke akkurat en brødskive på kjøkkenbenken. Vi ble servert et bugnende bord med lun leverpostei og andre godbiter. Selvsagt fikk man også en lille en til morgenkaffen, og det ble skålt for dagens jakt.

Jakt er seriøse saker i danmark, og en viss etikette måtte holdes. Etter frokost ble det holdt parole for dagen, og jaktlederen la føringer for hva som kunne skytes, sikkerhetsforanstaltninger etc. Alle jegere deltok så på ”ben-get” . Hver dyreart/kjønn ga et visst antall ”ben” eller poeng. I tillegg ble det gjettet på antall avfyrte skudd i løpet av dagen.

 

 

Vi ble kjørt ut til våre poster, og etter hvert økte stabelen med felt vilt.

 

Vi rakk 4 drev før lunsj, bare avbrutt av en håndbajer.

Lunsjen var det heller ingen som klaget på.. Ribbesteik med sprø svor, rødkål og de alltid tilstedeværende danske sandkartoffler.

 

 

Etter lunsj ble det 4 nye drev, med svært god uttelling.

 

 

Samlet fangst på dagen ble:

8 rådyr

3 fasaner

1 hare

1 rugde

 

 

Dagen ble avsluttet med viltparade, kaffe og kaker og den sedvanlige ”lille en”

Jeg var så heldig å nedlegge en rugde, eller "skovsneppe" i siste drev, og denne ble lagt igjen hos Lars for utstopping.

 

Dette var mitt første møte med mer kontinentale jakttradisjoner, og jeg kan vel bare si at det absolutt ga mersmak.

Spørs om man må ta en tur i år å da.. har jo blitt tradisjon å ta kverken på en hjernecelle eller flere på Hedmarken ijnnpuijnn jul.

Dette var virkelig trist å høre.

 

Mine dypeste kondolanser.

Trapperman, jeg har stilt samme spørsmål på accuratereloading.com, men ingen der kunne gi et fornuftig svar. Var en helt fremmed problemstilling, da amerikanske flyselskaper ikke hadde noen regler om fjerning av vital del.

 

Jeg får spekulere og undersøke litt til.. er jo et år til avreise enda.

Flyselskapene krever at vital del skal fjernes fra våpenet ved flyfrakt.

Jeg skal jakte i Sørafrika neste år, og har lyst å bruke min Ruger no.1 på turen.

 

Om man skal fjerne fallblokken, som vel er å betrakte som sluttstykke, ender man opp med et utvalg løse smådeler i tillegg. Jeg ser for meg at det vil være en kilde til problemer om disse tildels ørsmå delene skulle forsvinne under transporten.

Å fjerne slagfjær og hane er en langt enklere sak enn å ta ut hele fallblokken. Våpenet er jo ubrukelig uten disse delene, men er det å regne som vital del etter lovens, eller flyselskapenes oppfatning?

 

Har noen faktisk erfaring med flyfrakt av Ruger no.1?

I sommer fikk jeg en telefon fra Donner. Han hadde fått tildelt reinskort i Lordalen, fritt bukkekort til og med. Spørsmålet var om jeg ville være med på turen?

 

Jeg har jaktet litt av hvert, men reinsjakta har jeg aldri rotet meg borti.. Jeg har jo hørt historier fra kreti og pleti om reinsjaktas gleder, så betenkningstiden på om jeg skulle hive meg med ble heller kort. JA, jeg skal være med!

 

Vi hadde begge jobbmessige forpliktelser på formiddan den 20.august, så vi blei enige om å reise inn i Lordalen lørdag ettermiddag og sette opp campen på en egnet sted. Mens vi satte opp telt og rigga oss til begynte de første jegerne å komme ned fra åpningsdagens jakt. Noen slitne og fornøyde med sekker bugnende av reinskjøtt, andre slukøret over forspilte sjangser, ømme bein og Mr.Murphys konstante tilstedeværelse.

 

Vinden hadde stått riktig veg så flere flokker på et par hundre dyr var observert like over tregrensa. I tillegg var det visst en kjempeflokk på bortimot 1000 dyr i området. De siste som kom ned kunne fortelle at storflokken var like oppi lia i 19.30-tida. Jakt etter kl 19 er vel som kjent ikke lov i området.

Med så mye gledelig informasjon så vi fram til neste dag.

Et par trivelige karer fra Kvinherrad slo seg til ved campen vår for natta, og vi ble enige om å rusle til fjells i samlet flokk. Vi satte klokka på vekking kl 03.30 og krøyp i soveposen.

 

Klokka klang og trøtte tryner myste ut over kanten på soveposen.

 

Da vi kom opp på snaua, kunne vi dessverre konstatere at vinden var snudd, og at reinen hadde trukket bort. Donner og jeg ble enige om å trekke oss opp mot Gråhøi, og speide litt. Ettersom jeg ikke hadde rifle å dra på, kunne jeg ta med meg en håndkikkert med litt monn i, så valget falt på min Optolyth Royal 9x63. En i mine øyne formidabel kikkert, dog någet stor og tung.

 

-Dei gamle fjell i syningom-

 

Alle fortetninger i terrenget ble nøye gransket, før jeg etter 4t plutselig oppdaga en mørk masse som kom trekkende inn fra Skjåk-sida ved Trihøene.

Utstyret ble pakket i en fart og vi satte i hurtig marsj mot flokken. Etter et par djupe elvedaler, steig puls og arbeidstemperaturen raskt. Jeg mente at blodsmaken begynte å komme i kjeften, men lite visste jeg om hva skikkelig blodsmak er. Seinere kom den for fullt!

 

Etter hvert som vi nærmet oss flyene opp mot Trihøene, sakket jeg av for å observere, mens Donner fortsatte mot den den siste elvedalen for å kunne smyge seg innpå. Han så nok for seg at han ville sveve fra en stein til stein over elva. Donners ballettferdigheter var nok noe overvurdert, for i det jeg stakk hodet over kanten forsvant han i et skikkelig c-moment.. bare huet og børsepipa var klar av elvevannet. Vannet var ikke direkte varmt, og med kraftig vind ble det en kjølig annsmygning for den bolde jeger.

 

I ettertid viste det seg at både en pekefinger og et kne hadde fått seg en skikkelig smell i fallet, men slikt kan man ikke bry seg om når jaktlysten koker.

 

Det var flere jegere som smøyg på flokken, men samtlige var svært disiplinerte. Jegere som hadde fått skutt ble liggende i ro, så flere fikk sjangsen. Det ramlet 7-8 dyr i flokken, før den trakk vekk.

 

-Reinsflokken-

 

Vi var ute etter en storbukk, og det var mange flotte bukker i flokken. Et par virkelig noble herremenn småfektet litt i utkanten av flokken, men trakk inn i fellesskapet før Donner kom til skudd. En av bukkene kunne sannelig vært Jo Gjende verdig. En virkelig gedigen skapning!

 

Til slutt kom en pen bukk fri av flokken og Donners ”lett kamuflerte” 300 Wby smalt.

Jeg lå et stykke unna, og så ikke hvilket dyr han skjøt på, men når flokken trakk unna lå det igjen en massiv grå klump med respektable horn. Jeg plukka med meg begge ryggsekkene og rusla oppover mot fallet, der en fornøyd Donner ventet.

 

Donner og bukken.

 

Bukken var i godt hold.

 

Bukken falt kl 15.30, og vi hadde allerede vært på beina i 12t.

 

Bukken var i usedvanlig godt hold, med 2" spekklag over ryggen og bakparten, og ble vurdert til mellom 80-90kg. Vi fikk gjort opp og partert bukken og begynte å luske nedover i retning av campen. Begge sekkene ble godt stappa, og siden Donner i tillegg hadde rifla å dra på, balanserte jeg reinshodet på toppen av sekken.

 

"Litt" nedlesset...

 

Vi hadde ikke regnet med at dagen ble så lang, så det gikk trått nedover bakkene. Vi mente vi hadde god tid, men det blei mørkt før 2 utrente lavlandsboere omsider kunne henge av seg sekkene. Den før nevnte blodsmaken i kjeften var absolutt tilstede, og bein, rygg og skuldre skrek alle på oppmerksomhet. Vi var ved teltet kl 22, og hadde vært på beina i 18t.

Det var 2 slitne kailler som stupte i posene. Jeg tror knapt glidelåsen på soveposen var dratt igjen før det svartnet…